1 / 49

Lønnsom medbestemmelse

Lønnsom medbestemmelse. Effekter av trepartsamarbeidet i Lunner kommune. En case-studie De Facto-rapport 2:2014 Paul Bjerke og Roar Eilertsen. Bakgrunn. Privatisering vs. satse på kommunalt ansatte Ingen dokumentasjon på at privatisering er lønnsomt

Télécharger la présentation

Lønnsom medbestemmelse

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Lønnsom medbestemmelse Effekter av trepartsamarbeidet i Lunner kommune. En case-studie De Facto-rapport 2:2014 Paul Bjerke og Roar Eilertsen

  2. Bakgrunn • Privatisering vs. satse på kommunalt ansatte • Ingen dokumentasjon på at privatisering er lønnsomt • Kan det dokumenteres at medbestemmelse lønner seg?

  3. Prosjektets mål • Målet er å finne ut om det kan påvises – og i tilfelle hvilke – økonomiske gevinster og kvalitetsgevinster som kan hentes ut av et tett partssamarbeid og garantier mot konkurranseutsettinger.

  4. Prosjektets data • Case-studie av Lunner kommune • Omfattende partssamarbeid i flere år med tverrpolitisk støtte • Kvalitetskommuneprosjektet • Saman om ein betre kommune • Garantier mot konkurranseutsetting og privatisering

  5. Forskningsdesign

  6. Prosjektets data • I studien har vi dels lokalisert, utviklet og deretter beregnet konkrete måleparametre for trepartssamarbeid på den ene siden og effektivitet/kvalitet på den andre siden. Dels har vi kartlagt hvordan ansatte og ledere i Lunner kommune opplever og beskriver sammenhengen mellom disse to sidene.

  7. Partssamarbeidets tre nivåer • Representativ (indirekte) medbestemmelse • Utvidet representativt partssamarbeid • Individuell (direkte) medvirkning

  8. Utvidet representativt partssamarbeid • Vi snakker her om en representativ form for medvirkning fordi den går gjennom valgte representanter, men samtidig går den «ut over alle mandater». Det betyr at man her samarbeider på mange flere områder – og til dels mer inngripende – enn det som framgår av sentralt lov og avtaleverk. Dette samarbeidet kan være formalisert i lokale avtaler, men ofte er det mer uformelt, utviklet som et system basert på «tause avtaler» om at «slik gjør vi det her». • SINTEF

  9. 1. Måling av medbestemmelse • Ideologi («festtalene») • Institusjonalisering (hva som faktisk gjøres, både formalisert og uformelt) • Oppfatninger (hva ansatte og ledere sier om reell medbestemmelse)

  10. Data for målingene • Lunner kommuners skriftlige informasjon om trepartssamarbeidet, • Kommunedelplanen for kommuneorganisasjonen • Avtalen om trepartssamarbeidet • Årlig arbeidsmiljøundersøkelse.

  11. Data for målingene • Tre spørreskjemaer • Ledergruppa i Lunner kommune • Styret i hver av de to største fagforeningene, Fagforbundet og Utdanningsforbundet. Fagforbundet har 335 medlemmer, Utdanningsforbundet 190. • Webbasertsurveyundersøkelse blant kommunens ansatte.

  12. Resultater: Ideologi • «Lea’npraktiserer myndiggjøring og medarbeider utøver medarbeiderskap og selvledelse». • «Ledere som deler sitt lederskap med medarbeidere får tilgang til et lederskap mye større enn det de selv makter. Kvalitet, effektivitet, arbeidsglede, læring og utvikling skapes gjennom medledelseog myndiggjøring». • «De ansattes medbestemmelse skal være noe mer enn minimumsbestemmelsene i lov- og avtaleverk om representasjon og tillitsvalgtordning.»

  13. Resultater: Ideologi • «De ansattes medbestemmelse ivaretas gjennom partssamarbeid, deltakelse i lovbestemte, administrative ad hoc utvalg, ukentlig kontaktforum og tillitsvalgtordningen.» • «Trepartssamarbeidet gjennomføres innenfor rammen av hovedavtalens bestemmelser og utfordrer ikke det lokale folkestyret»

  14. Resultater: Ideologi • For det første snakkes det om de ansattes medbestemmelse: • For det andre knytter dokumentene også medbestemmelsen til det representative systemet.

  15. Resultater: Intervjuer • «Det er utenkelig for å meg å ha en lederstil som ikke involverer de tillitsvalgte.» • «Jeg ville ikke kommet langt hvis jeg bestemte hva som skulle gjøres i ensomhet og så tredde det ned over hodet på de ansatte.» • «Jeg ville uansett involvere de tillitsvalgte og medarbeiderne, men det er en styrke for meg at dette også er institusjonalisert i kommunen» • «Det er helt avgjørende for meg som leder å ha den backingen jeg kan få når de tillitsvalgte er involvert og har stilt seg bak forslagene. Jeg synes for øvrig at de tillitsvalgte kunne engasjert seg enda mer».

  16. Resultater: Intervjuer • Dette begrunnes langs to linjer. Dels oppfattes fagforeningers medbestemmelse som en demokratisk forpliktelse, dels oppfattes denne typen involvering som effektivitetsfremmende. Det er lettere å få til innsparing, kvalitet og omstillinger hvis man har de tillittvalgte med på forslagene

  17. Resultater: Institusjonalisering • Trepartssamarbeid på kommunenivå • Trepartsorgan • Ukentlig møte med htv • Møtet har ingen agenda, men gjennom å avstemme med hver enkelt trekkes det frem det som enhver ønsker å få på dagsorden. Dermed gis deltakerne en jevnlig mulighet til å observere "temperaturen" på organisasjonen, og få med seg både positive og negative avvik. • Kontorfellesskap • Medarbeiderskapskurs • Alle 700 har deltatt • Stillingsbank • Trepartssamarbeid på tjenestenivå • 2014: Prosess for tjenesteoptimalisering

  18. Resultater: Institusjonalisering • Topartssamarbeid • Månedlige heldags samlinger for alle ledere i kommunen der de hovedtillitsvalgte også deltar • Fire (?) faste møter i året møter for hvert område (f.eks. omsorg, skole, barnehage) for alle ledere i tjenesten. Også her deltar normalt de tillitsvalgte. • Jevnlige møter mellom lokale tjenesteledere og lokale tillitsvalgte. Varierende hyppighet • Samarbeid på tvers

  19. 2. Resultater: Spørreskjema/survey • Representativ medbestemmelse • «Praktisering av lov- og avtaleverk»: SVÆRT HØY • «Forhandlingsklima»: SVÆRT HØY • Utvidet partssamarbeid • «Samarbeidsklima»: RELATIV HØY • «Omfanget av partssamarbeidet» SVÆRT HØYT

  20. Omfanget av partssamarbeidet • Lønnsvilkår • Arbeidstidsbestemmelser (inkl. overtid/mertid/avspasering) • Permisjoner/attføring • Ferieordning/ferieavvikling • Problemer/klagemål på arbeidsplassen • Instrukser, reglement og rutiner • Bemanningsspørsmål • Likestillingsspørsmål • Orientering om omstillinger og reorganiseringer • Planlegging og endring av bemanning • Utdanning/kompetansebehov • Omlegginger i drift/tjenesteproduksjon • Endringer i arbeidsorganiseringen/oppgavedelingen/ansvarsstruktur • Roller/funksjoner og samarbeidsformer i trepartssamarbeidet

  21. Resultater: Spørreskjema/survey • Involvering og direkte medvirkning

  22. «Helt enig» eller «delvis enig» i at «medvirkning fra de ansattes side fører til at…»

  23. Andel som er «helt enig» eller «delvis enig» i følgende påstander .

  24. Andel som er «helt enig» eller «delvis enig» i følgende påstander.

  25. Andel som er «helt enig» eller «delvis enig» i følgende påstander

  26. Andel som er «helt enig» eller «delvis enig» i følgende påstander

  27. Andel som er «helt enig» eller «delvis enig» i følgende påstander

  28. Andel som er «helt enig» eller «delvis enig» i følgende påstander

  29. Måling av medbestemmelse

  30. 3. Måling av effektivitetsgevinster • Problemene med å måle effektivitet i offentlig sektor • Effektivitet og produktivitet henger sammen • Produktivitet måles med utgangspunkt i markedspriser; – mangler for mesteparten av offentlig tjenesteproduksjon • Økonomisk teori om effektivitet i offentlig sektor: • Opp mot hva som er fysisk mulig ved en gitt ressursbruk

  31. Sykefravær • Sykefraværet er gjennomgående lavere enn landsgjennomsnittet. • Egenmeldt sykefravær var 0,9 % i Lunner, var det 1,2 % på landsbasis i 2013. • Det legemeldte sykefraværet var på 6,4 % i Lunner, mot et landsgjennomsnitt på 8,4 % i 2013.

  32. Sykefravær • Lunner kommune mister tjenesteproduksjon til en verdi lik ca 3,2 mill kr hvis sykefraværet øker med 1 %-poeng. • 1 %-poeng lavere sykefravær i Lunner kommune betyr ca840 000 kr for KLP-forsikrede og ca 730 000 kr pr år for SPK-forsikrede. • Tallene er gjennomsnittlige tilnærminger, og vil påvirkes ganske mye av om fraværet går ned i arbeidsgiverperioden eller etter 16 dager. • Lunner får økt tjenesteproduksjon til en verdi av ca3,2 mill kr og reduserte sykelønnskostnader på ca0,8 mill kr pr år, dersom de reduserer sykefraværet med ett prosentpoeng

  33. AFP-kostnader • «Å legge til rette for en livfasetilpasset personalpolitikk hvor alle medarbeidere kan ha en meningsfull jobb helt frem til ordinær pensjonsalder, dvs når sin aldersgrense ved fylte 65/70 år. Hovedmålet med seniorpolitikken er å få seniorene til å stå lengre i arbeid». Fra kommunens seniorpolitiske retningslinjer, 2010

  34. AFP-kostnader • Andelen AFP-pensjonister i aldersgruppen 62-66 år er klart lavere i Lunner enn for landsgjennomsnittet. • I 2012 var snittet i KLP på 40 %, mens den tilsvarende andelen i Lunner var 28 %. • I SPK var landsgjennomsnittet 50 %, mens det i Lunner lå på 23 % i 2012 • Tallene for 2013 viste en viss økning i antall AFP-pensjonister, fortsatt godt under landsgjennomsnittet.

  35. AFP-kostnader • En AFP-er koster kommunen ca 280 000 kr (inkl arbeidsgiveravgift) pr årsverk. • Lunner kommune hadde i 2012 ifølge egne tall 86 ansatte i aldersgruppen 62-66 år. Av disse var det 17 AFP-ere. Det er om lag 20 %, halvparten landsgjennomsnittet • AFP-kostnader er (kr. 280 000 x 20) 5,6 mill kr pr år lavere enn om man hadde hatt AFP-bruk lik landsgjennomsnittet

  36. AFP-kostnader • 34 personer benyttet seg av tilbudet om 10 % redusert stilling med full lønnskompensasjon. Dette kostet kommunen ca 1,2 mill kr i 2012. • Utgifter til delvis AFP: 140 000 kr pr AFP-er, gir dette kostnader på ca 420 000 kr pr år • Samlede kostnadene til seniortiltak i Lunner kommune er under 2 mill kr pr år (anslaget er sannsynligvis noe for høyt), og at man dermed har en nettogevinst fra lav AFP-bruk på om lag 3,5-4 mill kr pr år i Lunner kommune.

  37. Seniorpolitiske tiltak • «Utviklingen i sykefraværet for aldersgruppen (62-66) år indikerer at seniortiltakene bidrar til å senke sykefraværet for denne gruppen vesentlig mer enn den generelle utviklingen skulle tilsi» (Evalueringsnotat) • «Redusert sykefravær i aldersgruppen (62-66) år har ikke resultert i økt uførandel pr årsverk. Tvert imot har uførandelen sunket i hele perioden 2007 tom 2012 også etter at seniortiltakene ble iverksatt.»

  38. Seniorpolitiske tiltak • Sykefravær for seniorer redusert 2 prosent mer enn gjennomsnittet i kommunen, tilsvarer ca2 årsverk i Lunner kommune. Sparte sykepengekostnader 300 000 kr pr år.   • Trepart-samarbeid om god seniorpolitikk reduserer kostnadene i Lunner med om lag 4 mill kr pr år • I tillegg får kommunene mer tjenesteproduksjon fra mer fornøyde seniorer.

  39. Lav turnover • Turnover på 5,2 % i 2013, en gradvis nedgang. Raten var 6,5 % fem år tidligere. • Gjennomsnittet for KS-området: Varierer mellom 12 - 20 % i de ulike tjenestested-gruppene (fra 11,6 % innen skole/undervisning til 20,8 % innen kirke/kultur-sektoren).

  40. Turnoverkostnader • Kostnader knyttet til at en person slutter • Rekrutteringskostnader: • Opplæringskostnader: • Kostnader fra tapt produktivitet og produksjon: • Kostnader med å få en ny medarbeider inn i bedriftens administrative system. • Anslag; Halve årslønnskostnaden i den aktuelle stillingen

  41. Turnoverkostnader • I Lunner kommune betyr en turnover på vel 5 % at det hvert år må rekrutteres 30 – 35 medarbeidere. • Gjennomsnittlig turnover i norske kommuner er ca8-9 % • Lunner kommune sparer kostnader til utskifting/rekruttering av 20 - 25 medarbeidere pr år • Kostnadene settes til 1/5 årsverkskostnad (brutto kr. 580 000 x 0,20 = kr 116 000), representerer dette en innsparing på ca2,5 – 3 mill kr pr år.

  42. Turnoverkostnader • «Medarbeiderne hos Lunner kommune er gjennomgående mer tilfredse enn snittet i kommunesektoren. Hovedtrenden synkende medarbeidertilfredshet ble brutt i 2009 ved at den nå igjen er markant økende». • Både i de mange intervjuer og de undersøkelser vi har gjort i arbeidet med denne rapporten blir det understreket at trepart-samarbeidet er en viktig kilde til trivsel og gode arbeidsforhold i Lunner kommune.

  43. Ingen transaksjonskostnader • Samlet for sektoren ca1,3 milliarder kroner pr år. • Dette er knapt halvparten av det man – på svært usikkert grunnlag – antar er innsparingen ved å konkurranseutsette tjenester (anslått til ca 3 milliarder kroner) • Disse innsparingene knyttes til at lønns- og pensjonskostnadene er lavere i private bedrifter enn i kommunene. • Rambøll/Inventura

  44. Ingen transaksjonskostnader • Kostnad per kontraktsinngåelse: 110000-165000 (Rambøll) • Besparingspotensiale på 4 % av kontraktsvolumet (Rambøll) • Hver enkelt kontrakt være på minst 3 - 4 mill kr. (4 % av 3 mill kr = 120 000 kr, av 4 mill kr = 160 000 kr). • Det finnes knapt nok enkeltområder egnet for konkurranseutsetting som har et slikt volum i Lunner kommune

  45. Oppsummering - innsparinger • 1 % lavere sykefravær: 0,8 mill kr • Halvparten av lavere AFP-bruk: 2,0 mill kr. • 1 % lavere turnover: 0,6 mill kr. • Sum 3,4 mill kr.

  46. 4. Årsakssammenheng • Er det slik at kommunens kostnadseffektive drift skyldes partssamarbeidet. • Johan Ravn hevder at tre trekk ved norske partssammensatte modellen bør kunne gi innsparinger. • Produktivitet, • Profesjonalisering • Innovasjon.

  47. Produktivitet • Ravn: Beslutningene tas kanskje ikke raskere med mye medvirkning, men de settes raskere ut i livet fordi de er godt forankret i hele organisasjonen. Mange foretak er involvert i mer eller mindre kontinuerlige omstillingsprosesser. En tradisjon for bred medvirkning gir en helt annen mulighet for å involvere hele organisasjonen. • Lunner: Det er ikke mulig med effektivisering og nedskalering uten et godt samarbeid der tiltak kan diskuteres og forankres. Gjennom dialog om muligheter og utfordringer blir det lettere å gjennomføre tiltak i etterkant, sier rådmann Tore Molstad Andresen.

  48. Profesjonalisering • Ravn: jo mer kunnskap som bygges inn i arbeidstakerrollene, jo færre ressurser trenger man å bruke på direkte kontroll eller styring for å få arbeidstakerne til å yte sitt ytterste. Det betyr altså at når arbeidstakerne har nødvendig faglig kompetanse og nødvendig helhetsforståelse, desto mindre (kostbar og enerverende) kontroll blir nødvendig og desto mer tilfredse blir arbeidstakerne. • Lunner: Uten samarbeid vil det bli utrygghet, mistenksomhet, ringvirkninger til elever og foreldre. Dette handler mer om kvalitet enn om sparte kroner. En lærer må brukes seg selv i undervisningen. Lærere som har en god følelse når de går inn i klasserommet, gir god undervisning.

  49. Innovasjon • Ravn: Det er liten tvil om at innovasjonsprosesser som starter i produksjonen, har et potensial både for å finne løsninger på problemer som ansatte opplever, og har effektiv implementeringsprosess nettopp fordi endringene allerede er implementert når de er utviklet. • Lunner: Lea’n er et partssammensatt prosjekt med stor vekt på nedenfraperspektiv. Det er de ansatte som har skoen på som skal skape innovasjon og fornuftig effektivisering for å skape bedre og mer kostnadseffektive tjenester

More Related