1 / 25

Prososial utvikling

Prososial utvikling. Plan for undervisningen. Eisenbergs modell om prososial utvikling Hoffmans teori om utvikling av moral og empati Hvordan fremme prososial atferd hos barn. Først noen begrepsavklaringer. Hva er prososial atferd? Hva er antisosial atferd? Hva er moral?.

caspar
Télécharger la présentation

Prososial utvikling

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Prososial utvikling PSY2203 Schale Azak

  2. Plan for undervisningen • Eisenbergs modell om prososial utvikling • Hoffmans teori om utvikling av moral og empati • Hvordan fremme prososial atferd hos barn PSY2203 Schale Azak

  3. Først noen begrepsavklaringer • Hva er prososial atferd? • Hva er antisosial atferd? • Hva er moral? PSY2203 Schale Azak

  4. Eisenbergs modell (1) Relevante faktorer for barns prososiale atferd – utvikling og utføring: • Sosialkognitive evner • Sosialisering • Personlighet • Emosjoner • Situasjon PSY2203 Schale Azak

  5. Eisenbergs modell (2) • Alle faktorene henger sammen og påvirker hverandre • Deler opp modellen i følgende 3 deler: Første del som leder til en vurdering av en persons behov, motivasjonsdel, og sammenheng mellom intensjon og handling. PSY2203 Schale Azak

  6. Motivasjonsfaktorer (1) • Kilde til motivasjon – personlige faktorer • Identitet som hjelper • Selvtillit vs fokus på seg selv • Personlige mål PSY2203 Schale Azak

  7. Motivasjonsfaktorer (2) • Kilde til motivasjon – emosjonelle faktorer • Empati • Sympati • Personlig ubehag PSY2203 Schale Azak

  8. Motivasjonsfaktorer (3) • Kilde til motivasjon – kognitive faktorer • Forventning av effekt av prososial handling, kost-nytte analyse • Vurdering av årsak til en persons behov, selvforskyldt eller et offer • Vurdering av forventninger hos egen referansegruppe PSY2203 Schale Azak

  9. Intensjon og handling • Selv om man bestemmer seg for å hjelpe, er det ikke sikkert at man faktisk vil gjøre det Fordi • Motivasjonen kan reduseres over tid • Kan oppfatte seg ute av stand til å hjelpe • Har ikke utført handlingen tidligere eller bare få ganger PSY2203 Schale Azak

  10. Hoffmans teori (1) • Empatibasert teori om utviklingen av moral • Predisponert for empati, utvikles til moden prososial handling gjennom følgende faktorer • Biologisk fundament • Kognitiv utvikling • Sosialisering PSY2203 Schale Azak

  11. Hoffmans teori (2) • Moden empati: En affektiv respons som er passende for en annens situasjon istedenfor ens egen • Antar en biologisk disponering for altruistisk atferd som kan observeres ellers i dyreriket og på tvers av kulturer – Hoffmans begrep for denne disposisjonen er empati. PSY2203 Schale Azak

  12. Hoffmans teori (3) Ulike former for empatisk aktivering: Primitiv og moden • Primitive former: (krever lite kogn.resursser) • Mimicry: Motorisk imitasjon som trigger følelser f eks ansiktsuttrykk og stemme. Er i følge Hoffman både et prososialt motiv og handling. • Klassiskbetinging: F eks far holder barnet kjærlig og trygt i armene og smiler og barnet kjenner en trygg og god følelse. Etter noen slike erfaringer vil smilet alene kunne utløse den gode og trygge følelsen • Direkte assosiasjon: Utløsning av empati pga av assosiasjoner til egen erfaring. PSY2203 Schale Azak

  13. Hoffmans teori (4) • Modne former: (krever mer kogn.resursser) • Språklig assosiasjon: Vekking av empati gjennom språk f eks skrift som beskriver en annens affektive tilstand. • Sosial perspektivtaking: Selv-fokusert (hvordan man selv vil føle det) eller andre-fokusert (hvordan man tror personen føler det). • Metakognitiv bevissthet: Klarer å plassere egne følelsesreaksjoner som respons på at en annen person opplever noe PSY2203 Schale Azak

  14. Stadier i utviklingen av empati (1) • Stadie 0: Reaktiv gråt – Hoffman hevder at dette skyldes at spedbarnet ikke kan skille seg selv psykologisk fra andre. Se kritikk. • Stadie 1: Egosentrisk empati – utløser handlinger for å redusere eget ubehag • Stadie 2: Kvasiegosentrisk empati – forsøker å hjelpe, men hjelpen som gis ut fra hva barnet selv ville trenge i samme situasjon. F eks gi bamsen sin til den som trenger hjelp. PSY2203 Schale Azak

  15. Stadier i utviklingen av empati (2) • Stadie 3: Empati som respons på en annens situasjon – utvikler seg gradvis fra å forstå at en hendelse kan vekke ulike følelser hos andre enn seg selv, til å vurdere andres følelser på bakgrunn av situasjon. • Stadie 4: Empati som går ut over den umiddelbare situasjonen - f eks empati med en sosial gruppe PSY2203 Schale Azak

  16. Stadier i utviklingen av empati (3) • Lavere stadier kan fortsette å eksistere selv om man blir i stand til empati på et høyere stadie. Selv hos voksne kan man se egosentrisk empati (jf. Batesons ”personal distress”) PSY2203 Schale Azak

  17. Hindringer for prososial atferd • Kognitiv resonnering om årsak og om situasjonen er berettiget kan svekke empati eller fremme empati • Overaktivering av empati kan forhindre prososial atferd • Tendens til å vekke sterkere empati for personer som ligner oss eller kjenner + tendens til å vekke sterkere empati direkte i en situasjon kan forhindre vekking av empati for andre som ikke er her og nå PSY2203 Schale Azak

  18. Hvordan fremme prososialitet? (1) Hoffman: • Barn trenger hjelp fra voksne til å nøytralisere egne egoistiske og sinte følelser ved konflikt gj. forklaring av det andre barnets følelser • Foreldre-barn interaksjon v/ brudd på handlingsnorm er svært sentral I den moralske sosialiseringsprosessen PSY2203 Schale Azak

  19. Hvordan fremme prososialitet? (2) • Intervensjoner som fremmer desentrering og perspektivtaking gj. utløsing og kultivering av empati og skyld v/ brudd • Utheve den andres perspektiv • Peke på det andre barnets ubehag • Understreke at det var barnet handling som forårsaket det PSY2203 Schale Azak

  20. Hvordan fremme prososialitet? (3) Gi barnet optimalt nivå av press: - For lite press vil ikke få barnet til å stoppe og ta inn beskjedene fra foreldrene - For mye press i form av makt eller trussel om trekke tilbake kjærlighet vil gjøre barnet mer fokusert på seg selv jf forskjellen mellom skyld og skam PSY2203 Schale Azak

  21. Hvordan fremme prososialitet? (4) Med økende funksjonsnivå kognitivt og lingvistisk, barnet blir i stand til å konstruere følelsesladede skript som sier noe om konsekvensen av egne handlinger for andre – internalisering av moralske normer. PSY2203 Schale Azak

  22. Hvordan fremme prososialitet? (5) Internalisering av en moralsk norm: • Opplever at den normative informasjonen kommer fra en selv • Føler seg overbevist om en indre forpliktelse til å leve opp til den normen • Føler empatibasert skyld når man har brutt normen og/ eller forsøker å bøte på skaden eller annen type prososial handling mot offeret PSY2203 Schale Azak

  23. Hvordan fremme prososialitet? (6) Noen studier finner følgende: • Disiplin som fokuserer på foreldrenes makt gjør barnet fokusert på seg selv og ytre konsekvenser og som kan reduserer barnets prososiale atferd • Empati er linken mellom “inductive discipline” og prososial atferd • Uttrykke skuffelse over barnets atferd – fremme prososial atferd PSY2203 Schale Azak

  24. Sammenheng mellom prososial atferd og kjærlig oppdragelsesstil? Studie av Robarcheck & Robarcheck i 1992 av to kulturer som har kjærlig oppdragelsesstil (von Tetzchner, 2001): Waorani-folket – svært krigersk, ved angrep tar den enkelte ansvar for seg selv uten å tenke på familie og venner. Semai-folket i Malaysia som har en ekstrem vektlegging av samhold, særlig innen familien. Kjærlig oppdragelse fremmer fellesverdiene i kulturen uansett hva de er PSY2203 Schale Azak

  25. Svakheter ved Hoffmans teori • Overser betydningen av rettferdighet som motiv ved prososiale handlinger (jf hjelpe-alturisten vs reform-alturisten) • Fokuserer ikke på betydningen av ego-styrke i prososiale handlinger • Stern: Barnet har en gryende selv-opplevelse allerede ved 0-2 md. Først kommer dannelsen av et selv og andre, deretter er intersubjektivitet mulig. PSY2203 Schale Azak

More Related