1 / 46

Samtaler med barn Anne Kirsti Ruud juni 2009

Samtaler med barn Anne Kirsti Ruud juni 2009. MENING VERDIGHET ANERKJENNELSE. Sentrale prinsipper. ser vi samtalen som mulighet eller belastning  unnlater vi å kommunisere direkte med barn/ungdom  viktigere hva vi sier enn å få barnet til å snakke  er det alltid det beste å si fra

casta
Télécharger la présentation

Samtaler med barn Anne Kirsti Ruud juni 2009

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Samtaler med barn Anne Kirsti Ruud juni 2009

  2. MENING • VERDIGHET • ANERKJENNELSE

  3. Sentrale prinsipper • ser vi samtalen som mulighet eller belastning •  unnlater vi å kommunisere direkte med barn/ungdom •  viktigere hva vi sier enn å få barnet til å snakke •  er det alltid det beste å si fra •  flere hypoteser i hodet •  tåle usikkerhet uten å handle •  orke å dele smerte med barn •  ikke trøste for raskt •  hvordan liker vi selv å bli møtt •  støtte følelser før vi forklarer •  unngå å øke tabuisering • SYNLIGGJØRE BARNET

  4. BARRIERER • Er det vanskelig å snakke direkte med barn? • Hvilke barrierer hos oss • Hva er de problematiske temaene?

  5. HVORFOR FORTELLER IKKE BARN • blir mer virkelig når settes ord på • behov for gode objekter • trusler • ubehaget ved å minne seg selv på • tar vare på foreldre • ønske om å være vanlig

  6. HVORDAN BARN FORMIDLER SEG • direkte formidling • indirekte formidling • akutte traumesymptomer • kumulative stressymptomer (Frances Sink)

  7. Barns hukommelse • recognition memory • script memory • episodic memory • free – recall memory (Fundudis)

  8. FORHOLD KNYTTET TIL TENKNING • egosentrisk tenkning • barns oppfattelse av skyld • ønsketenkning, minimaliserer traumer • forhold mellom fantasi og virkelighet • magisk tenkning • blander sammen samtidighet med årsak – virkning • konkret og praktisk • begrenset begrepsapparat • dissosiasjon

  9. Hjelpemidler for samtale • Tegning – av livshistorien, ulike hendelser • Barnets egne tegninger • Eventyr • Metaforer • Historier om en selv • Historier om andre barn • STØTTE EVNEN TIL SYMBOLISERING

  10. Six-Piece Story

  11. SAMTALE MED BARN OG UNGDOM VURDERE HVORFOR SAMTALE •   når vi er bekymret •   støttende samtaler •   informasjon  HVOR SKAL DET BLI AV MEG NÅ HØR PÅ MEG HVA SOM ER VERST  HVA SKAL JEG SI TIL VENNENE

  12. FØRSKOLEBARN • Gi en forklaring • Ta hensyn til utviklingsnivå • Hvem har bestemt • Dele opp tiden • Konkret språk • Lek og atferd

  13. Allianse i utredning av skolebarn • Drømmen om å være vanlig • Beholde noe kontroll • Støtte mestring og sterke sider • Generalisering • Hvorfor utredning • Tilbakemelding om diagnoser

  14. ungdom • Tilhørighet • Jevnaldrenes betydning • Identitet – hvem er jeg • Løsrivelse • Konflikter med foreldre • ”HVORDAN KAN DU FINNE UT AV OM DU KAN BRUKE MEG?” • Positiv reformulering

  15. Allianse med foreldre • Ikke stresse enighet • Undring og nysgjerrighet • Anerkjenne løsningsforsøk • Foreldrerollen sårbar • Tydelighet

  16. Foreldre og barn • Samtaler med barn og foreldre sammen • Noe sammen, noe hver for seg • Kommunikasjonsregler • Foreldre gi tillatelse • Triangulering

  17. GENERELLE KOMMUNIKASJONSREGLER GI BARNET KOMPETANSE • gi samtalen mening • ikke presse barnet • ta ansvar for samtalen • spørrende, utforskende holdning • nøytralitet, ikke overinnvolvering • godta benekting og andre forsvarsmekanismer • håndtering av krav om taushet

  18. SAMTALETEKNIKKER • gjentakelse av det barnet sier • generalisering • ”nå må jeg tenke meg om” • ta utgangspunkt i det vi vet, det barnet viser oss • ”nå sa jeg visst noe dumt” • bruk av hypotetiske spørsmål • problematisere når vi ikke skjønner • METAKOMMUNIKASJON

  19. INFORMASJON TIL BARN • hva slags informasjon har barn bruk for • vurdere hva barnet får vite av andre • hva mener foreldrene UNNGÅ FØLELSE AV AVMAKT VISE AT DET ER TIL Å SNAKKE OM • STØTTE ØNSKET OM Å GLEMME • BRA FOR BARNET Å HA EN AKTIV ROLLE

  20. Samtale om vanskelige temaer utenfor • Seksuelle overgrep. Lommemannen • Omskjæring • Skrekkens kjeller • Skytedramaer

  21. Undersøkende samtaler • Hvem bør snakke med barnet • Hvor bør samtalen foregå • Bruk av hjelpemidler • Etablere kommunikasjonsregler • ALLTID POSITIV TILBAKEMELDING • Mulighet for flere samtaler

  22. Når foreldre skilles • Vanlige reaksjoner hos førskolebarn, skolebarn og ungdom • Skoleprestasjoner • Når barnet utvikler symptomer • Hva er viktig: • - forklaring • - anerkjenne barnets følelser • - slippe å stå mellom foreldre • - noen å snakke med • - utfordringer ved nye familiekonstellasjoner

  23. Samtale om funksjonshemninger, diagnoser • Gi mening til erfaringer • Urettferdig? • Vise bilde/modell av hjernen • Ulikt hva barnet trenger

  24. Dødsfall i nær familie • Ikke utesteng barnet fra fellesskapet • Hjelp til å oppfatte døden som endelig • ”Hva med meg hvis du dør?” Kan du dø? • Unngå bruk av metaforer • Hjelp til en aktiv rolle • Snakke om ”et helt liv” • Hjelpe til å leve videre med minner • Skille mellom traumer og sorg

  25. HJELP TIL BARN I OMSORGSSVIKTSITUASJONER • å redusere barnets indre kaos og dele dets smerte • å gjøre livet mer forståelig • å gjøre livet mer forutsigbart • å redusere opplevelse av ansvar og skyld • å hjelpe barnet til å sørge • å synliggjøre barnet • å skape en ny erfaring med kontaktforhold • å hjelpe barnet til å mestre (Kari Killen)

  26. Barn som vokser opp med rusmisbruk i familien • helt • syndebukk • glemt barn • maskot • (Wegscheiders teori) • Hvordan snakke om rus • Erfaringer fra en barnegruppe

  27. NÅR FORELDRE ER PSYKISK SYKE • - åpen kommunikasjon • - gi samtalen mening • - hvordan benevne diagnoser • - ikke presse barnet • - ikke for mye fokus på barnet med en gang • - noe materiale å samhandle omkring

  28. Når en nær person eller venn har tatt sitt eget liv • Integrasjon av ulike følelser som sorg, sinne, lettelse, savn, skyld……. • Intervju med etterlatte ungdom (Dyregrov2006) • Skolens rolle • Vis at du bryr deg • Hvordan snakke med små barn om suicid • - dette er vanskelig å forstå • - metaforer om syke tanker (Raundalen)

  29. Seksuelle overgrep • Def. ” seksuell mishandling er involvering av avhengige, utviklingsmessig umodne barn og andre i seksuell aktivitet de ikke fullt ut forstår, som de ikke er i stand til å gi eller holde tilbake informert samtykke i – og som kan øve vold på aksepterte roller i familien og ellers mellom voksne og barn” (Schechter og Roberge)

  30. Forekomst • Hvordan ser familiene ut • Særtrekk ved overgripere • S.O i barnehage/institusjon • SEKSUELLE OVERGREP ER EN HANDLING, INGEN DIAGNOSE • Avofre ofrene

  31. Skadevirkninger • traumatisk seksualisering • stigmatisering • forræderi • maktesløshet (Finkelhor)

  32. GRUPPETERAPI • GRUPPETERAPI MED 5ÅRINGER. • Bakgrunn for tilbudet • MÅLSETTING • hjelpe barna til å formidle opplevelser, realistisk og symbolsk • mulighet til å gi følelsesmessige uttrykk, bearbeide opplevelser • rydde opp i kaos • tydeliggjøre ansvar/skyld

  33. Post-Traumatic Stress Disorder (PTSD) • Gjenopplevelse av den traumatiske opplevelsen • Flashbacks • Mareritt • Gjentagelsesatferd • Intenst ubehag ved lignende stimuli • Økt beredskap • Søvnproblemer • Irritabilitet/sinneutbrudd • Konsentrasjonsvansker • Overdreven vaktsomhet • Økt reaksjonsberedskap

  34. Unngåelsesatferd/ nummenhet • Unngår tanker, følelser samtaler om traumet • Unngår aktiviteter, situasjoner eller mennesker som vekker minner om traumet • Husker ikke viktige deler av traumet • Nedsatt interesse for viktige aktiviteter • Fjernhet/fremmedhetsfølelse • Begrenset følelsesregister • Opplevelse av framtid uten muligheter

  35. PTSD hos barn • Generaliserte angstsymptomer • Unngåelse av situasjoner med eller uten tilknytning til den opprinnelige situasjonen • Posttraumatisk lek • Tap av allerede oppnådde utviklingsmessige ferdigheter • Sosial tilbaketrekning • Nye frykter og/eller sinne • Fysiske smerter

  36. RESILIENS • ”Resiliens er en gruppe fenomen som er karakterisert ved positive utfall på tross av alvorlige trusler mot tilpasning og utvikling” (Masten 2001) • Komplekse samspill mellom en person og situasjoner

  37. Kauai-undersøkelsen • Individuelle resiliens-faktorer: • medfødt robusthet • sosiale ferdigheter, lett temperament • selvstendighet • mestring, følelse av egenverd • kognitiv kapasitet • opplevelse av mening og sammenheng • kreativitet • hobbies, interesser

  38. Familiemessige resiliens-faktorer • bedre foreldre/barn-samspill, regler, ritualer, grenser • minst en resilient forelder • foreldre som tillater hjelp fra andre • felles verdioppfatninger i hjemmet • sterke slektsbånd • høyere sosio-økonomisk status

  39. Resiliens-faktorer i nettverket • minst EN betydningsfull person som har brydd seg reelt • prososiale venner/gruppetilhørighet • felles delte verdier individ/samfunn • samfunns-strukturer som støtter personens mestringsstrategier

  40. SENCE OF COHERENCE • Håndterbarhet • Mening • Forståelse • SALUTOGENESE • PATOGENESE

  41. RESILIENSPROSJEKT • 1996 TIL 2000 • WAAKTAAR OG CHRISTIE • MESTRING • KREATIVITET • FELLESSKAP • KONTINUITET • HUMOR • EGENVERD

  42. Enslige mindreårige asylsøkere

  43. MENING • AVSTAND • MESTRING • HÅP

More Related