1. Fra ide til problemstilling

2. Fra ide til problemstilling • Ideen kan komme ”rekende på en fjøl” (vi leser noe f.eks), eller den kan springe ut av en opplevelse, den kan være erfaringsbasert. • Det siste er nok mest typisk for MM-studenter (jfr Balanced Scorecard problematikken)

3. Veien fra tema til problemstilling går via litteratur (men ikke alltid) Litteraturgjennomgangen (eng. literature review) tjener flere formål: • Den skal gi oss nye perspektiver • Den skal hjelpe oss med å oppdage nye sider ved det tema vi har valgt (nye variabler) • Den skal hjelpe oss med å avgrense temaet • For øvrig er en hovedhensikt med litteraturgjennomgangen at vi dokumenterer at vi behersker det feltet vi har valgt å gjøre studien innenfor

4. Problemstillingen Et minstekrav til enhver problemstilling er at det skal være mulig å gi svar på de spørsmål som reises, eller teste de hypoteser som er utledet. Det innebærer at vanlige krav til problemstillingen er at den skal være • Avgrenset • Klar • Enkel

5. Problemstillinger kan være teoridrevet, problemdrevet eller empiridrevet. Ideene kan komme fra å lese teori, være stilt overfor et praktisk problem, å stusse over noe vi har lest eller observert.

6. Problemstillinger i anvendt forskning/utredninger • Beslutningsproblem (ledelsens problem), dreier seg om handlingsalternativer. Hvordan skal vi nå de mål vi har satt oss • Undersøkelsesformål (ledelsens problem): hvorfor gjør vi denne undersøkelsen. • Undersøkelsesproblem (forskerens problem). Hvilken informasjon kan vi frembringe for å løse beslutningsproblemet • Undersøkelses/forskningsspørsmål. Hva må vi få svar på for å kunne oppnå formålet med denne undersøkelsen

7. Uansett form skal problemstillingen angi hva vi har til hensikt å undersøke (hvilke enheter og variabler det skal samles inn data om). Tre typer: • Tematisk: Beskrivelse av formål med undersøkelsen: Undersøkelsen tar sikte på å belyse forhold som har betydning for velgernes holdning til norsk u-hjelp • Spørrende: Spørsmål om hvordan noe faktisk forholder seg: Har utdanningsnivå betydning for holdningen til u-hjelp? • Hypoteserende: påstand om hvordan noe faktisk forholder seg: Personer med høy utdanning har oftere en positiv holdning til u-hjelp enn personer med lav utdanning.

8. Formen problemstillingen gis forteller også noe om grad av struktur: Hypoteseformen er mest strukturert, tematisk er minst strukturert.

9. Noen eksempler fra prosjektoppgaver • Hva er de viktigste drivkrefter og motkrefter i denne organisasjonsendringsprosessen, og hvordan ble de ledelsesmessige utfordringene håndtert? • Kadettenes kompetanse om det overordnete regelverket i væpnete konflikter, og sosialpsykologiske maktfaktorer basert på lydighet til autoriteter, roller og konformitet i en militær kontekst. Er det utvikling av kunnskap, holdninger og atferd rundt disse temaene gjennom utdanningsløpet på krigsskolen?