180 likes | 380 Vues
Likestilling eller mangfold?. (Kj
E N D
1. Et utvidet likestillingsbegrep fruktbart eller forfrende? Noen teoretiske refleksjoner
Berit Gullikstad, dr.art
Inst. for tverrfaglige kulturstudier, NTNU
2. Likestilling eller mangfold? (Kjnns)likestilling som begrep: en kort historie
Er likestilling blitt pass?
Mangfold som erstatning?
Individet i sentrum, forbedring for alle, mer kreativitet
Mangfold i praksis minst like problematisk som likestilling
3. Politikkbegrepene Kjnnslikestillingspolitikk/gender mainstreaming
Mangfoldspolitikk/diversity politics/diversity management/multikulturalisme
Equality/diversity mainstreaming
4. Viktige sprsml Hvordan gjre likestilling nr det handler om mange former for diskriminering?
Er alle former for strukturell diskriminering likedan?
Kan samme strategi eller redskaper benyttes? One size fits all?
Vil utvidet likestilling bli en utvannet versjon av kjnnslikestilling?
5. Interseksjonalitet Hensikten med begrepet: teoretisere og problematisere mangfoldsbegrepet
Gender mainstreaming: Beijing 1995
Interseksjonalitet: FNs verdenskonferanse mot rasisme 2001
Stor debatt: vil mangfoldspolitikk bety mindre oppmerksomhet omkring kjnnslikestilling
6. Interseksjonalitet -begrepshistorien Kimberl Crenshaw (1989) regnes som opphavskvinne til begrepet
Analyse av hvordan fargede kvinner ble usynlige i det amerikanske rettssystemet
Crenshaws begrep: et politisk analytisk begrep
7. Begrepsreisen Begrepet benyttes i ulike disipliner, med ulikt fokus og p ulike tematiske omrder
Identitetspolitisk
Postkolonialisme og globale strukturer
Hybride kulturer
Poststrukturalistisk inngang
Teoretisk-analytisk begrep
Metodisk begrep
Et sensitiverende begrep
8. Additiv interseksjonalitet: veikrysset Interseksjonalitet er det som inntreffer nr en kvinne fra en minoritetsgruppe forsker ta seg over byens strste veikrysshovedgaten heter Rasismegaten, en tverrgate kan vre Kolonialismen, s har vi ogs Patriarkatvegen
Kvinnen m p den ene siden hanskes med en form for undertrykkelse, og p den andre siden alle slags former av undertrykkelse vi kan kalle dem veiskilt som sammenlenkes til dobbel, trippel, mangfoldig undertrykkelse (Kimberl Crenshaw, 2001)
9. Erfaringer, identitet og standpunkt Sort (black) standpunktfeminisme
Kimberl Crenshaw, Patricia Hill Collins
Syntese av klasse, rase, kjnn og seksualitet, sammenfyde undertrykkingsstrukturer
Matrix of domination (Collins 1998)
Kritikk: essensialiserte kategorier, statiske strukturer
10. Konstitutiv interseksjonalitet: Situert og kontekstualisert Dorthe Stauns og Dorte Marie Sndergaard
Subjektsnivet
Majoritetsinkluderende analyser
Privilegerte/ikke privilegerte posisjoner
Rotete tilblivelsesrom
Interseksjon som et produktivt sted
11. Ulike niver Individniv
Makronivet: Hvordan kjnnsrelasjoner, heteronormativ seksualitet, klasserelasjoner, konfigureringer av religion, etnisitet/rase er vevd inn i strukturelle og institusjonelle utforminger i et gitt samfunn
12. Er interseksjonalitet og gender mainstreaming forenlig? Kjnn som overordnet kategori?
Additiv interseksjonalitet mest anvendelig?
13. Er likestillingsbegrepet betinget av stabile og avgrensede kategorier? Bygger likestillingsbegrepet p en forestilling om et generelt kvinnebegrep og patriarkat som system?
Debatten om forholdet mellom kjnn og klasse og kjnn og rase har lange historiske linjer
Forskjellighet mellom kvinner og menn og forskjellighet mellom kvinner preger fem. teori og politikk
14. Identitetspolitikk Anerkjennelse vi er alle like forskjellige
Opphever ikke kategoriene
Fare for essensialisme
Ikke opptatt av maktforholdet
Mangler ml for rettferdighet og likhet
Hvem skal anerkjenne og hva skal anerkjennes?
15. Likestillingspolitikk i praksis Historiske underskelser: bde likhet og forskjellighetsargumenter
Ntidige underskelser: Likhet knyttes til problemdefinisjon, endringstiltak og framtidsvisjoner
Forskjellighet knyttes til beskrivelser av dagens situasjon
Dikotomi, mangfold og sosial konstruksjon
16. Mulige modeller for praktisk politikk Felles lovverk og redskaper One size fits all?
Utvikle spesifikke mainstream-politikker p alle omrder?
Kategoriene har en del felles, men ogs avvik
Behov for nye metoder og nye redskaper (Mieke Verloo)
17. Grunnleggende sprsml om gender mainstreaming og interseksjonalitet Er de teknikker eller politiske redskaper?
Er de ml i seg selv eller hjelpemiddel til oppn andre politiske ml?
Er de additive eller transformative?
Er de integrert i hegemoniske handlinger (agenda) eller desentraliserer de dem?
(Nira Yuval Davies)
18. Litteratur P. Hill Collins: Its all in the family: Intersections of gender, race, and nation. Hypatia, nr. 3, 1998
K. Crenshaw: Demarginalizing the Intersection of Race and Sex: A Black Feminist Critique of Antidiscrimination Doctrine, Feminist Theory and Antiracist Politics. University of Chigaco Legal Forum, 1989
N. Lykke: Nya perspektiv p intersektionalitet. Kvinnovetenskaplig tidskrift, nr.2-3, 2005
J.C. Nentwich:Changing Gender: The Discursive Construction of Equal Opportunities. Gender, Work and Organization, Vol 13, no 6, 2006
P. de los Reyes & D. Mulinari: Intersektionalitet. 2005
D. Stauns og D. M. Sndergaard: Intersektionalitet udsat for teoretisk justering. Kvinder, kn og forskning, nr.2-3, 2006
N. Yuval-Davies: Gender mainstreaming och intersektionalitet. Kvinnovetenskaplig tidskrift, nr.2-3, 2005
M. Verloo: Multiple Inequalities, Intersectionality and the European Union. European Journal of Womens Studies, nr.3, 2006