1 / 41

MENA 1000; Materialer, energi og nanoteknologi - Kap. 10 Energikilder

MENA 1000; Materialer, energi og nanoteknologi - Kap. 10 Energikilder. Energikilder Forbruk, reserver Sol Direkte; sollys Indirekte; vind, vann Fossile Miljø, klima H 2 , CO 2 Tidevann Geotermiske Nukleære. Truls Norby Kjemisk institutt/

corentine-jackson
Télécharger la présentation

MENA 1000; Materialer, energi og nanoteknologi - Kap. 10 Energikilder

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. MENA 1000; Materialer, energi og nanoteknologi - Kap. 10Energikilder Energikilder Forbruk, reserver Sol Direkte; sollys Indirekte; vind, vann Fossile Miljø, klima H2, CO2 Tidevann Geotermiske Nukleære • Truls Norby • Kjemisk institutt/ • Senter for Materialvitenskap og nanoteknologi (SMN) • Universitetet i Oslo • FERMiO, Forskningsparken • Gaustadalleen 21 • N-0349 Oslo • truls.norby@kjemi.uio.no MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi

  2. Energikilder og –bruk med hydrogenlagring Kjerne- kraft Geo- varme Tide- vann Fornybar solenergi direkte indirekte Kilder Fordeling Lagring Transport Bruk Fossile brensel (ikke- fornybar energi) Sol- varme Foto- voltaisk Bio Vind, bølge Vann- kraft Elektrolyse Hydrogen Brenselcelle Motor Varme Elektrisitet MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi

  3. Solenergi, energireserver og forbruk MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi Figur: Bellona

  4. Verdens energiforbruk MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi Figur: Statoil

  5. Verdens landområder MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi

  6. Verdens befolkning (2002) MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi

  7. Verdens personbiler (2002) MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi

  8. Verdens forbruk av brensel (2001) Brensel: gass, kull, olje, bio og kjernekraft MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi

  9. Verdens økte forbruk av brensel (1980 – 2001) MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi

  10. Energy flow diagram for USA 1999 Dresselhaus & Thomas, "Alternative energy technologies", Nature Insight: Materials for clean energy, Nature414 (2001) 332. MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi

  11. Energiforbruk i NorgeEnheter: Effekt: W = J/s = VA = VC/s; typisk mange MWEnergi: Wh, TWh; TWh/år MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi Figur: http://www.nve.no

  12. Solen • Solen • Hydrogenbrenning Totalreaksjon: 4 protoner blir til en heliumkjerne + tre typer stråling: 411p = 42He + 2e+ + 2 + 3 Solen gir fra seg energi som stråling og mister litt masse i hht. Einstein: E = mc2 Total effekt: 3,86*1026 W Temperaturen i kjernen: T = 15 600 000 K Temperaturen på overflaten: T = 5800 K max = 0.1 – 1 m MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi

  13. Stråling til Jorden • (Repetisjon fra Kap. 2) 1,496*1011 m (150 millioner km) fra Solen Effekten pr m2 (solarkonstanten S) avtar med kvadratet av avstanden. S (på jordens solside) = 1370 W/m2 30% reflekteres direkte (albedoen), 70% absorberes (på solsiden) Stråling fra Jorden skjer fra hele overflaten på alle sider. Derfor kan Jorden avgi all stråling den mottar, selv om temperaturen er lav. I følge Stefan-Boltzmann (kap. 2) burde temperaturen på jordoverflaten være omtrent -20°C; max = ca 15 m (infrarødt) Imidlertid sørger CO2 og H2O for mer absorbsjon i dette området enn for sollyset (synlig og ultrafiolett område; O3 og H2O), slik at temperaturen på overflaten er høyere for å oppnå energibalanse. MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi Figur: Ekern, Isnes, Nilsen: Univers 3FY.

  14. Direkte solenergi - termisk • Absorbsjon av sort legeme • Fra lys til varme • Termisk solkraftverk • Lagring av varme mulig MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi Figurer: Bellona, Høgskolen i Volda

  15. Direkte solenergi - fotovoltaisk • Absorbsjon i en p-n halvlederovergang • Fra lys til elektrisitet • Fotovoltaisk (PV) • Krever oftest lagring av energien • Kombinasjon med termisk absorbsjon gir økt utbytte av sollyset Figur: http://acre.murdoch.edu.au/refiles/pv/text.html MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi

  16. Indirekte solenergi - vind • Moden teknologi • Trenger lagring av produsert strøm • Ikke bedriftsøkonomisk lønnsom ennå • Trenger offentlig støtte • Kostnader synker stadig • (2/3 reduksjon 1981-1995) • ”Fullt” utnyttet i enkelte land • eks. Danmark • Norge langt etter • Har gode vindressurser • Stort inngrep i landskap (?) • Kostbar installasjon • Velegnet offshore • mål: 10 TWh (1000 MW) i 2010 Vinge for 4 MW mølle: 60 m, 14 tonn, glassfiber Fotos: http://www.windmillworld.com/, http://www.ing.dk, Norsk Hydro MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi

  17. Vindatlas for Norge på internetthttp://www.nve.no/vindatlas/ Fra http://www.nve.no/vindatlas/ MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi

  18. Indirekte solenergi - bølger • To hovedtyper • Turbin basert på flottør eller annen bevegelse opp-ned • Åpent hav eller i kystformasjoner • Samling og fukusering av bølger; løftes inn i reservoar i basseng eller fjordarm • Turbin i utløp • Lagring innebygget MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi Figurer: Kværner, Norsk Hydro

  19. Indirekte solenergi - vannkraft • Innebygget lagring i sjøer og demninger • Økende interesse for mindre vannkraftverk < 10 MW: Småkraftverk < 1 MW: Minikraftverk < 100 kW: Mikrokraftverk MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi Figur: NVE, Energi teknikk AS, Mikrokraft AS

  20. Osmosekraft • Solen konsentrerer saltvannet ved fordampningen • I elvemunninger returneres energien (entropi!) når saltvannet fortynnes • Osmose: Membran (biologisk/polymer) med høyere permeabilitet for vann enn for saltioner • Vann strømmer inntil trykket på saltsiden oppveier gevinsten ved fortynning • Kan utnyttes til kraftgenerering • Mange praktiske problemer (eks. algevekst og korrosjon) Figurer: http://exergy.se/goran/cng/alten/proj/98/osmotic/#intro. MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi

  21. Bioenergi • Biomasse • Trevirke, kompost, avfall • Termokjemisk prosessering • Pyrolyse • Produkt: Trekull, oljer • Gassifisering • Oksidasjon med damp, luft, O2 • Produkt: CH4, C3H8, CO, H2 • Forbrenning MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi Figurer: Bellona, Høgskolen i Volda

  22. Deponigass • Avfallsdeponier utvikler gass ved forråtnelse og gassifisering • Kan brukes til elektrisitet og fjernvarme • Oslo: • 1000 GWh/år bioenergi • Mest fjernvarme • 50 GWh elektrisk via dampturbin MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi Figurer: http://www.mikrokraft.no/gasskraft.htm

  23. Varmepumper • Varm luft (T > 0 K) kan deles i en varmere del og en kaldere del, med konstant totalenergi. • Det koster litt energi (typisk 25%) å kjøre prosessen i endelig hastighet. • Dvs: 1 kW elektrisitet inn kan typisk gi 3 kW varme ut. • Vi varmer huset og kjøler uteluften (eller hav/sjø). Solen varmer omgivelsene opp igjen over tid, dvs. dette er i lengden solenergi. MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi Figurer: SINTEF

  24. Fossile energikilder • Kull • Komplekst • organisk • C,H,O,S,N • mineralsk • Hydrokarboner • Alkaner; mettede • CnH2n+2 • Metan, etan, propan, butan… • Alkener og alkyner (umettede) • eks. eten C2H4 og etyn (C2H2) • Uforgrenede/forgrenede • Uaromatiske/aromatiske (ringformede) • Gass: n = 1..3 • Råolje: n = 2…. • Forbrenner til CO2 og H2O, eks.: CH4 + 2O2 = CO2 + 2H2O MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi Figurer: Bellona, Wade: Organic Chemistry

  25. Kull • Største reserve av energi på jorden • Mange kvaliteter • Mange bruksområder • Forbrenning • Foredling som brensel • Råstoff • Karbotermisk reduksjon – fremstilling av metaller • Behandling som for biomasse: • Forbrenning • Pyrolyse • koks • Forgassing • Med damp til vanngass: C + H2O = CO + H2 • Høye innhold av svovel • SOx; sur nedbør • Sot MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi

  26. Olje • Råolje: • Gass, flytende, fast • Varierende svovelinnhold • Fraksjonert destillasjon, bl.a.: • Gass (n=1..2) • LPG (Liquefied Petroleum Gas) (n=3..4) • Bensin (n=5..8) • Flybensin og diesel (n=9..16) • Oljer (fyring, smøring) (n=16..30) • Paraffinvoks (n>25) • Asfalt (n>35) • Cracking • Deling i mindre komponenter • Øker andelen lettere råstoffer, for bensin og polymerer • Prosessering • Hydrogenering/dehydrogenering • Oksidasjon, aromatisering, polymerisering Destillasjonstårn og cracker Petroleumsindustri: olje og gass Petrokjemisk industri: avledede produkter MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi Figur: Wade: Organic Chemistry

  27. Naturgass • Sammensetning: 70% CH4 10% C2H6 15% C3H8 5% andre • LNG (Liquefied Natural Gas) • Lave svovelinnhold • Viktige reaksjoner: • Partiell oksidasjon til syntesegass CH4 + ½O2 = CO + 2H2 • Dampreformering til syntesegass CH4 + H2O = CO + 3H2 • Vann-skift CO + H2O = CO2 + H2 • Metanolsyntese CO + 2H2 = CH3OH • Dimerisering, eks. 2CH4 = C2H6 + H2 Snøhvitfeltets planlagte ilandførings- og LNG-anlegg på Melkøya ved Hammerfest Dagens LNG-skip, utviklet av Kværner MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi Figurer: Statoil

  28. Fra fossil til fornybar energi • Reservene av hydrokarboner varer ikke evig • CO2 endrer trolig klimaet dramatisk • Overgang til ikke-fossil, fornybar energi er derfor nødvendig • Dette vil måtte gjøres over tid, fordi • fornybar energi er dyrere enn fossil • hydrogen fra fossile kilder er billigere enn fra fornybare • fornybar energi er oftest ikke enkel å transportere og lagre, • overgangen krever mye ekstra energi (materialer, anlegg…) • Redskaper: • Bedre bruk av fossil energi • Utbygging av fornybar energi • Energieffektivisering • + kombinasjoner • Krever nye og bedre prosesser og materialer (derfor MEF1000!) MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi

  29. CO2-separasjon – ”CO2-fritt kraftverk” • C eller CO2 må mest mulig fjernes fra fossile brensel, og deponeres, slik at vi i praksis brenner bare hydrogenet • Separasjon av CO2 etter forbrenning (skille CO2 fra N2 og H2O) • Amin-absorbsjon • Alternative metoder • Separasjon av O2 og N2 i luft før forbrenning (skille CO2 fra H2O) • Luftdestillasjon • Membraner • Separasjon av CO2 før forbrenning (skille CO2 fra H2) Figur: Bellona.org MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi

  30. CO2-separasjon – ”CO2-fritt kraftverk” • C eller CO2 må mest mulig fjernes fra fossile brensel, og deponeres, slik at vi i praksis brenner bare hydrogenet • Separasjon av CO2 etter forbrenning (skille CO2 fra N2 og H2O) • Amin-absorbsjon • Alternative metoder • Separasjon av O2 og N2 i luft før forbrenning (skille CO2 fra H2O) • Luftdestillasjon • Membraner • Separasjon av CO2 før forbrenning (skille CO2 fra H2) Figur: Bellona.org MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi

  31. CO2-separasjon – ”CO2-fritt kraftverk” • C eller CO2 må mest mulig fjernes fra fossile brensel, og deponeres, slik at vi i praksis brenner bare hydrogenet • Separasjon av CO2 etter forbrenning (skille CO2 fra N2 og H2O) • Amin-absorbsjon • Alternative metoder • Separasjon av O2 og N2 i luft før forbrenning (skille CO2 fra H2O) • Luftdestillasjon • Membraner • Separasjon av CO2 før forbrenning (skille CO2 fra H2) Figur: Bellona.org MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi

  32. CO2-deponeringmer et spørsmål om pris enn teknologi og muligheter Figur: http://script3.ftech.net/~ieagreen/what_is_co2.htm MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi

  33. Carbon Black & Hydrogen (CB&H) Hydrogen fremstilles ved spaltning (plasma-cracking) av metan: CH4 = C(s) + 2H2 Karbon som finkornet sot Råstoff for gummi, farge etc. men for liten etterspørsel Deponering i gruver? Energi & råstoff for fremtiden? Hydrogenlagringsmateriale MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi

  34. CH4 O2+N2 O2- N2 2 e- CO + CO2 + H2 + H2O CO + CO2 + H2 + H2O H+ H2 e- CO + CO2+ H2+ H2O CO2- og H2-håndtering med blandede ledere for gasseparasjonsmembraner • Fra naturgass til syntesegass uten nitrogen • Ekstraksjon av hydrogen (med nitrogenet som sveipgass) • Deponering av CO2 • Eksempler på materialer: • La0.9Sr0.1FeO3-y • La2NiO4+y • Pd • SrCe0.95Yb0.05O3 MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi

  35. Kombinerte/integrerte systemer for å løse lokalistets- og transportproblemer. Eksempel: Fossil energi + solenergi H2O CO2 + H2O Fuel cell PV Gas turbine/generator and/or fuel cell Electrolyser CH3OH CO2 H2 Transport Transport Processing CO2 extraction Transport Gas, oil, coal MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi

  36. Tidevannskraft • Månens (og Solens) gravitasjon trekker på havvannet i regelmessige svingninger • To prinsipper: • Mølle som utnytter strømmen gjennom sund begge retninger • Oppfylling av åpnet basseng eller fjordarm – stengning – utløp gjennom turbin • Norges første anlegg i Kvalsundet ved Hammerfest MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi Figurer: Hammerfest Strøm

  37. Geotermisk varme og jordvarme • Kilder til geotermisk energi: • Varmestrøm fra jordens varme kjerne • Kjernereaksjoner i mantelen • Strømmer til jordoverflaten • Gjennomsnittlig 0,063 W/m2 • Totalt 32 TW for hele kloden • Virker sammen med oppvarming fra sola; jordvarme • Vi kan ta ut geotermisk varme fra store dyp eller der varme når opp gjennom sprekker i skorpen > 40°C: Oppvarming > 150°C: Dampturbin for elektrisitet MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi

  38. Kjernekraft - fisjon • Uran; flere isotoper; 238U (stabil) og 235U • Anriker uran på 235U ved filtrering av UF6(g) • 235U + n (”kaldt”) = 236U = 92Kr + 142Ba + 2n + energi • En fisjonsreaktor har • brenselsstaver med 235U • absorbatorstaver (eks. Cd) • moderatorstaver (eks. grafitt, H2O) • kjølemiddel (H2O, D2O) Figurer: The Uranium Institute, Shriver and Atkins: Inorganic Chemistry MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi

  39. Kjernekraft - fusjon 10 000 000 K: 2D + 3T = 4He + n + energi 6Li + n = 4He + 3T Brensel: For eksempel LiD Kunsten er å holde det stille lenge nok, uten kontakt til noen materialer, ved 108 K Figurer: Lawrence Livermore Natl. Labs., Shriver and Atkins: Inorganic Chemistry MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi

  40. Kjernefysiske bomber • Atom-bomben • Fisjon (U eller Pu) • Kritisk masse nås ved en konvensjonell eksplosjon • Hydrogen-bomben • Fusjon (D+T) • Kritisk masse nås ved en fisjons-eksplosjon • Nøytron-bomben • H-bombe i stor høyde • Nøytronstrømmen er den ødeleggende effekten MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi Figur: US DoE

  41. Oppsummering • Bærekraftig bruk av energi: • Bedre bruk av fossile reserver • Med reduserte CO2-ustlipp • Utbygge fornybare kilder • Ta i bruk hydrogenteknologi • med hydrogen fra både fossile og fornybare kilder • Effektivisere bruk av energi • Nøkkelen ligger i ny og bedre konvertering, lagring og transport av energi (neste kapittel). For dette trenger vi nye og forbedrede materialer. MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi Figur: Bellona

More Related