110 likes | 346 Vues
Demokratiet slår rot i Norge. Marius Vøllestad B ø vgs. Oversikt over undervisningen. Norge og Napoleonskrigene Karl Johan Kristian Fredrik Riksforsamlingen på Eidsvoll Grunnloven av 17 . mai
E N D
Demokratiet slår rot i Norge Marius Vøllestad Bøvgs
Oversikt over undervisningen • Norge og Napoleonskrigene • Karl Johan • Kristian Fredrik • Riksforsamlingen på Eidsvoll • Grunnloven av 17. mai • Union med Sverige • Etter 1814
Napoleonskrigene • Danmark-Norge var nøytrale under Napoleonskrigene frem til 1807 • Storbritannia tok da den dansk-norske flåten fordi Danmark-Norge ikke ønsket å gå imot Frankrike • Dette førte til at Danmark-Norge søkte beskyttelse fra Napoleon • Danmark-Norge måtte dermed støtte handelsblokaden mot Storbritannia, som ble en økonomisk katastrofe for Norge • Norske skip ble beslaglagt, og salget av varer opphørte • Import av dansk korn opphørte, og førte til matmangel i Norge • Dette førte til kraftig kritikk av dansk styre
Karl Johan • I 1809 ble den svenske kongen Gustav 4. avsatt og kronen ble overtatt av den barneløse Karl 13. • I 1810 ble Napoleons mektigste general Jean Baptiste Bernadotte valgt til konge med navnet Karl Johan • Karl Johan allierte seg med Napoleons motstandere og Sverige gikk i krig mot Frankrike • Et av hovedmotivene til Karl Johan var å overta makten over Norge • Han gikk samtidig til angrep mot Danmark, som uten særlig motstand gav seg raskt • Resultatet en fredsavtale januar 1814: Kiltraktaten • Danmark gir fra seg Norge til Sverige, men Norge skal være en selvstendig stat i unionen med felles konge • Motstanden i Norge var forholdsvis stor mot denne avtalen
Kristian Fredrik • Den danske prinsen, Kristian Fredrik, dro våren 1814 til Norge i et forsøk på å gjøre Norge til et selvstendig land der han kunne bli konge • Kristian Fredrik krevde å bli eneveldig konge av Norge • Han møtte stor motstand blant annet på grunn av opplysningstankene om folkesuverenitet • Mange krevde at en folkevalgt nasjonalforsamling skulle velge kongen • Men siden Norge manglet en nasjonalforsamling, måtte det velges en riksforsamling som skulle utarbeide grunnlov og velge konge • Kristian Fredrik aksepterte dette
Riksforsamlingen på Eidsvoll • Valg av representanter til riksforsamlingen foregikk i landets kirker • 10. april 1814 møttes 112 representanter på Carsten Ankers eiendom på Eidsvoll • Her kom det frem at noen likevel kunne tenke seg å gå i union med Sverige • Flertallet gikk inn for selvstendighet med Kristian Fredrik som konge • De som støttet kongen tok navnet Selvstendighetspartiet og ble ledet av Christian Magnus Falsen og Georg Sverdrup • Hovedmotstanderen til Selvstendighetspartiet var Herman Wedel Jarlsberg som var leder for Svenskepartiet (Unionspartiet)
Grunnloven av 17. mai • Etter 40 dager var arbeidet med grunnloven ferdig • 17. mai skulle Kristian Fredrik bli valgt til norsk konge • Hele forsamlingen godtok grunnloven og den nye kongen • Grunnloven preges av Montesquieus tredelte maktfordelingsprinsipp • Nasjonalforsamlingen fikk navnet Stortinget • Stemmeretten ble kraftig utvidet
Union med Sverige • Britene satte i gang handelsblokade og europeiske stormakter støttet Kiltraktaten • I juli brøt det ut krig mellom Sverige og Danmark som varte i to uker, og Kristian Fredrik gav seg • 10. august 1814 startet en forhandling mellom Sverige og Norge i Moss • 14. august ble Mossekonvensjonen lagt frem der Norge gikk i union med Sverige med felles konge og utenrikspolitikk • Svenskene godtok hovedsakelig grunnloven fra Eidsvoll • I november 1814 valgte Stortinget Karl 13. til konge av Unionen • I 1818 døde Karl 13. og Karl Johan ble konge
Ny administrasjon • Først etter 1814 fikk Norge mange nye sentrale organer • Nasjonalforsamling og regjering • Rettssystem og domstol • Nasjonalbank • Slott • Universitet
Etter 1814 • Embetsmennene og handelsborgerne hadde spilt en viktig rolle under hele prosessen, og kom til å spille en viktig rolle i årene som kom • De hadde utdanning, god økonomi og sterkt nettverk • Det nye politiske systemet førte likevel til at mange lokale bønder ble valgt til nasjonalforsamlingen i årene som kom • I 1836 ble formannskapslovenvedtatt, som skulle sikre et politisk system i alle kommuner • Selv om det da fikk lite å si, ble det et viktig prinsipp for senere folkestyre og demokrati
1848 brøt Februarrevolusjonen ut i Frankrike • Dette var gnisten som førte til at sosialisten Marcus Thrane i 1849 krevde at stemmeretten skulle gjelde alle menn • Marcus Thrane og hans bevegelse krevde også mange nye sosiale reformer • Han ble satt i fengsel 1851 og Thrane-bevegelsen gikk i oppløsning • Det ble aldri noe revolusjon i Norge