Tilrettelegging for læring av ”grunnleggende ferdigheter”

1. Tilrettelegging for læring av ”grunnleggende ferdigheter” Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

2. Oversikt • Kompetanser og læring • Grunnleggende ferdigheter i praksis • Naturvitenskapelige sjangre • Sjangerbegrepet • ”Tidsklemmen”

3. Kompetansebegrepet – funksjonell kunnskap • Kultur for læring • Funksjonell kunnskap • Literacy-begrepet • Peker i retning av at kunnskapen skal inngå i brukssammenhenger • Hvilke sammenhenger? Hvordan? • Tradisjonelt (i naturfag?) • Vekt på å forstå • Nytt: Økt vekt på at elevene skal kunne delta?

4. Kompetansemål – faglige- vs. grunnleggende ferdigheter • Kvalitetsutvalget kap 8: • Slik basiskompetanse er beskrevet, vil den inneholde faglig innhold på mange områder. • Men siden basiskompetansen bare vil inkludere grunnleggende innhold, vil den faglige fordypningen være å finne som faglig kompetanse • Uklart? • Vi må tenke selv!

5. Grunnleggende ferdigheter • (= grunnleggende kompetanser!) • å kunne lese • å kunne uttrykke seg skriftlig • å kunne uttrykke seg muntlig • å kunne regne • å kunne bruke digitale verktøy … på fagenes premisser

6. Kompetanser og situasjoner • OECD-prosjektet DeSeCo • Kompetanse er knyttet til situasjoner • Vanskelig å skille teori og praksis • Vanskelig å undervise generelt først, så anvende • ”Grunnleggende kompetanser” en internasjonal trend • Ref. Knain 2005

7. Læring og bruk av kunnskap • Påstander fra sosio-kulturell læringsteori • Kunnskap er knyttet til konteksten hvor den ble lært • Overføring av kunnskap til bruk i nye situasjoner er krevende • Eks Skolekunnskap vs. hverdagsforestillinger, • Eks Klink og elektrokjemiske spenningsrekken • Læring er å bli sosialisert inn i måter å tenke på som er intimt knyttet til situasjoner for verbale og praktiske handlinger

8. Læringssyn og undervisning • Konklusjon • Dyktighet i å svare på prøver betyr ikke at elevene er blitt dyktiggjorte til å lese, skrive, samtale, regne og bruke IKT i naturfaglige emner • Vi må søke å trene elevene på nettopp det vi ønsker de skal bli gode på • Hva innebærer det å bli god å skrive faglig, samtale faglig, lese fag, regne i faget, bruke IKT i faget?

9. å kunne lese Hva skal elevene bli gode på? • … tilegne seg et meningsinnhold fra ulike typer tekster … • … hvordan aktuelle fagtekster bør leses. -> Kunne lese faglige tekster/sjangre Naturfag: forklaringer, rapporter, konsekvensutredninger?

13. å kunne uttrykke seg skriftlig Hva skal elevene bli gode på? • Fagenes skrivemåter gjenspeiler derfor deres egenart, indre logikk og arbeidsmåter. I noen fag er de tekniske beskrivelsene av apparatur og framgangsmåter viktig; i andre fag … -> Kunne uttrykke seg skriftlig i fagets sjangre Naturfag: Forklaring, rapport og utredning?

16. å kunne uttrykke seg muntlig Hva skal elevene bli gode på? • å uttrykke seg muntlig i talesituasjoner med ulike hensikter, … • …presentasjon, forklaring, demonstrasjon eller argumentasjon viktig, … -> Kunne delta med faglige forklaringer og argument i diskusjoner i aktuelle saker?

21. Grunnleggende ”ferdighetsverb” i høringsutkastet for naturfag • Muntlig • Samtale, fortelle, diskutere • Skriftlig • skrive logg • forstå og/eller delta (skrive, muntlig) • Fortelle,forklare, beskrive, gjøre rede for • Digital danning • Publisere, vurdere, finne informasjon, kritisk vurdere, drøfte

22. Ferdighetsverb om ”forsøk” i høringsutkastet for naturfag • Kunne eksperimentere_ • - Håndtere, formulere spørsmål,, bruke utstyr, planlegge og gjennomføre, teste, observere, gjenkjenne, utforske og måle, foreta analyser • En 6. grunnleggende ferdighet? • Tilsvarende kompetansemål om faglig metode i andre fag?

24. Min hovedpåstand • Grunnleggende ferdigheter i faget innebærer å kunne delta i kommunikasjon gjennom fagets sjangre • Autentiske tekster bør inn i fagundervisningen • -> • Vi trenger å bli mer bevisst hva som kjennetegner vårt fags sjangre • Elever må arbeide med flere faglige sjangre enn før? • Eksperiment, Rapport, Forklaring, Utredning, … • Vi trenger til dels nye arbeidsmetoder?

25. Hva med ”regning” og ”digitale ferdigheter”? • ”Regning” som verktøy i faglig komminikasjon • Beregninger, illustrasjoner, grafer, tabeller osv. • ”Digitale verktøy” også et verktøy i faglig kommunikasjon • Skaffe og lese digitale tekster, bearbeide digitalt, utvikle digitale multimodale tekster • Faglige tekster med bilder, animasjoner, lemker, …

26. å kunne regne Hva skal elevene bli gode på? • …kommunisere, representere, argumentere, modellere og behandle problemer innen et bredt spekter av utfordringer. -> Kunne tolke og presenter tall og grafer, beregne på grunnlag av matematisk formulerte modeller, samt selve modellbegrepet? Hvordan tilrettelegge for læring? • Kommer aldri alene, men inngår når naturvitenskapelige sjangre brukes

32. å kunne bruke digitale verktøy Hva skal elevene bli gode på? • …kunne velge, vurdere og bruke informasjon. • …kunne søke, lokalisere, behandle, produsere, gjenbruke, presentere og evaluere informasjon, samt kommunisere og samhandle med andre. • …søke, vurdere og kritisk velge blant et mangfold av informasjonskilder. -> Kunne bruke IKT i arbeid med faglige sjangre -> Kunne søke opp faglig informasjon og vurdere påliteligheten kritisk?

33. Kunne vurdere informasjon

38. Sjangerbegrepet Eller Tidsklemmen?

39. Sjangre og formål • Kommunikative sjangre • Har et fokus på en mottaker • Eks. fortelling, rapport, dikt, utredning • Eks Lære å skrive • Uformelle sjangre • Til ”invortes” bruk • Eks dagbok, disposisjoner, skrive for å lære • Eks Skrive for å lære

40. Sjangre og faglighet • Sjangre er utviklet i fagene gjennom lang tid • Sjangerkravene inneholder normer, verdier og tenkemåter i faget • Standardiserte OG fleksible!

41. Sjangre og utdanningsmål • Allmenndanning • Deltagelse i demokrati samt livslang læring • Da må fagets sjangre være tilgjenglige for eleven • Danningsmål • Arbeid med sjangre innebærer å møte fagets kultur, verdier og tenkemåter • Studieforberedende • Sjangre er den profesjonelle fagpersons verktøy

42. Læring og sjangre • ”I det barnet lærer å kontrollere sjangeren, tar sjangeren santidig kontroll over barnet.” • ”Det er sosio-kulturelle skillelinjer mellom hvilke elever som ’knekker’ kodene inn mot naturfagets skriftkultur” • ”det å la sjangre være implisitte og ’usynlige’ for elevene systematisk disfavoriserer underpriviligerte elever” • Eks. lab.rapport i naturfag • Ref. Knain 2005

43. Avsluttende kommentarer

44. Grunnleggende ferdigheter - som ”tillegg”? • Byggestensmodell • (kognitivt perspektiv) • Introdusere • Forstå • Anvende til å arbeide med sjangre som inkluderer grunnleggende ferdigheter • Praktiseringsmodell • (situert læringsperspektiv) • Introdusere • Lære gjennom å arbeide med sjangre

45. Skrive for å lære vs. Lære å skrive • En kunstig motsetning? • I vitenskapsfagene • Uformelle diskusjoner under arbeid med artikler • Underveisutkast for felles diskusjon • Skrive for å lære å skrive • Ref Erik Knain

46. Lære å lære • Utvikling av elevenes læringsstrategier må også bli en integrert del av opplæringen i grunnleggende ferdigheter og fag. • Læringsstrategier defineres som • evne til å organisere og regulere egen læring, kunne anvende tid effektivt, kunne løse problemer, planlegge, gjennomføre, evaluere, reflektere og er verve ny kunnskap og viten, og kunne tilpasse og anvende dette i nye situasjoner i utdanning, arbeid og fritid. [s36] • En 7. grunnleggende ferdighet? • Livslang læring gj. tilgang til sjangre?

47. Fiksjonsskriving: Dagbok Galileis dagbok 20. april 1583 Jeg satt en dag i Pisa domkirke og må med skam bekjenne at min oppmerksomhet ble avledet fra Guds hellige ord, da jeg med en nesten kildrende opplevelse av gru iaktok to lysekroner over hodet mitt. De hadde ganske ulik størrelse, men deres oppheng var like lange. De svingte i takt! Jeg følte at jorden åpnet seg under mine føtter da det gikk opp for meg hva dette måtte bety. ... (skriv videre i Galileis dagbok) Oversatt fra Dolin, J., & Ingerslev, G. (1994).

48. Fiksjonsskriving: Leserbrev Besvare nedenstående leserbrev Kjære leserbrevkasse Min kjæreste og jeg ble fryktelig uvenner i går. Det endte med at han gikk fra meg i sinne. Vi kom til å krangle om noe så åndsvakt som hva som ville falle fortest ned på plassen utenfor vinduet mitt - en vase jeg hadde stående der eller en bolle som lå i vinduskarmen. Min kjæreste var helt sikker på at vasen vill falle fortest, for den er tyngst. Men jeg er ganske sikker på at alle ting faller like fort. Kan ikke du hjelpe oss med å bli gode venner igjen, - og oppklare dette for oss? Vennlig hilsen Berit Oversatt fra Dolin, J., & Ingerslev, G. (1994).

49. Oppsummering • Fra hovedvekt på å forstå • Til å kommunisere gjennom bruk av fagets sjangre • ’Bruk’ betyr delta gjennom å lese, samtale, skrive • Og her bruke redskaper fra matematikk • Samt IKT gjennom • Kritisk vurdering • Nye digitale sangre • IKT som artefakt

50. Takk for oppmerksomheten! • Støtteark på http://www.uib.no/people/pprsk/Dankert/