Download
1 / 12
120 likes | 224 Vues
”Tilbakeholdelsesbestemmelsene i Lost som tilrettelegging for behandling”. Utgangspunktet her: - Lov om sosiale tjenester kap. 6: særskilte hjelpetiltak for rusmisbrukere og da med fokus på §§ 6-3 og 6-2. Bestemmelsenes innhold og muligheter. Hvorfor tenke tilbakehold og hva har vi erfart?
E N D
”Tilbakeholdelsesbestemmelsene i Lost som tilrettelegging for behandling”. • Utgangspunktet her: • - Lov om sosiale tjenester kap. 6: særskilte hjelpetiltak for rusmisbrukere og da med fokus på §§ 6-3 og 6-2. • Bestemmelsenes innhold og muligheter. • Hvorfor tenke tilbakehold og hva har vi erfart? • Utfordringer.
Bestemmelsenes innhold og muligheter. • Lost § 6-3: frivillig tilbakehold – institusjonsparagrafen. • Utdrag: ”Når en rusmiddelmisbruker på grunnlag av eget samtykke blir tatt inn i en institusjon utpekt av regionalt helseforetak, kan institusjonen sette som vilkår at misbrukeren kan holdes tilbake i opptil tre uker regnet fra inntaket”. • hovedregelen for tilbakehold • en frivillig innleggelse, man er i behandlingen som alle andre men har en ”sovende bestemmelse” på seg. • ved opphold ment å vare i mer enn 3 mndr: inntil 3 ganger 3 uker. • bistand av politiet ved tilbakebringelse.
hjemler ikke bistand fra politiet ved plassering. • avtalen inngåssenest ved inntaket. • må inngås ny avtale med ”sekundær institusjon” • er gjensidig forpliktende. • formålet er å unngå impulsstyrte avbrudd i behandlingen. • skriftlig avtale mellom vedkommende og institusjonen. • gjelder for hele behandlingstiden/oppholdet.
Lost § 6-2: Tilbakehold i institusjon uten eget samtykke. Utdrag: Dersom noen utsetter sin fysiske eller psykiske helse for fare ved omfattende og vedvarende misbruk, og dersom hjelpetiltak etter § 6-1 ikke er tilstrekkelig, kan det vedtas at vedkommende uten eget samtykke kan tas inn i en institusjon utpekt av regionalt helseforetak, for undersøkelse og tilrettelegging av behandling, og holdes tilbake der i opptil tre måneder. fremmes av sosialtjenesten. hjemler tilbakehold åpner for hastevedtak fremmes for fylkesnemnda bistand av politi ved plassering og tilbakebringelse.
helseforetaket har et sørge for ansvar for plasser- peker ut. • frivillige løsninger skal forsøkes ut først. • §6-3 kan/bør benyttes i etterkant av § 6-2. • fremmes av hensyn til misbrukeren selv. • primærmål å utrede, tilrettelegge og motivere for frivillig behandling. • 6 kriterier som samtidig skal være oppfylt: • vedvarende og omfattende rusmisbruk, • misbruket er både fysisk og psykisk skadelig, • hjelpetiltak etter sotjl. § 6-1 er ikke tilstrekkelig, • tilbakehold vurderes å kunne ha en motiverende effekt, tilbakehold anses å kunne bistå med å tilrettelegge for langsiktig og frivillig behandling, • institusjonen er faglig og materielt i stand til å ivareta formålet med plasseringen.
Hvorfor tenke tilbakehold og hva har vi erfart? • §6-3: • evner stort sett ikke å stå i behandlingen, venter en ”evighet” på plassen og reiser deretter ut etter 2 timer med påfølgende anger. • gir en tydelig ramme og en struktur ifht. noen som ikke er vant til dette men som også ofte viser god fungering innen for tilsvarende (fengsel). • gir bruker og system anledning for å kvalifisere seg ifht. hverandre, bla. gjennom å vise at en står for det som er avtalt når en slik situasjon inntreffer – vi tar deg faktisk på alvor. • Oppleves som en trygghet og en sikkerhetsventil.
oppleves å bli tatt på alvor, jeg vil jo egentlig, har jo bedt om dette selv. • avtalen i seg selv, og vite at den ligger der og vil bli praktisert er ofte tilstrekkelig. • demper impulsivitet og frustrasjon – man har en ”plan” for håndteringen som bruker har samtykket til. • er stabiliserende – spes. nyttig ifht. avrusingssituasjoner, ”innkjøringstid” i behandling og ifht medisinering: opptrapping frem mot rett dosering.
§6-2: • gir mulighet for gjennomføring av en grundig utredning før en planlegger tiltak. • gir rom og anledning for å stille diagnoser og å utarbeide funksjonskartlegginger og vurdering av bistandsbehov. • tiltak settes i verk fordi en dokumenterer behovene for dem. • en motiveres ifht. noe en kjenner på kroppen • realistiske målsettinger, • gir tydelige bestillinger og føringer; muligheter for en styrt, prosessorientert og individuell behandling. • individuelt fokus. • tidlig fundamentering av tverrfaglig samarbeid, forankring.
Kvalifiserende; • å ta en ting om gangen. • tilfører struktur. • en anledning til å bli kjent. • danner grunnlag for videre samarbeid. • - Åpner dører.
Utfordringer. • behandle tilbakeholdelsesbestemmelsene som de verktøy de egentlig er. • må gjøre noe med holdningene våre til dette med tilbakehold/tvang. • er det virkelig bedre å se folk gå til grunne foran øynene på en enn det er å tenke tilbakehold? • motivasjonsbegrepet en unnskyldning for systemets manglende tilpasningsmuligheter? • institusjonenes vegring mot § 6-3. • kommunenes vegring mot § 6-2. • egnede plasseringssteder?
Forankring følge opp 1. 2. og 3. linje tankegangen, • Tverrfaglig samarbeid. • Plasseringsmuligheter innen psykiatriske institusjoner? • Manglende hjemmel for å bruke tvang ut i egen bolig ifht. målgruppen, psykiatriens ”egenpålagte” begrensninger…. • Fokus på at behandling også foregår ute i kommunen. • Behov for mer individuell tilpasning av rammene rundt oppholdet i institusjon. • Økt behov for fokus på kvalifisering ut mot kommunale tiltak.
