E N D
1. Elin Karlsen
2. Disposisjon ASSS
Innledende sprsml
Administrasjonens utfordring
Kostras bidrag
Stadig nye utfordring
3. Bakgrunn for ASSS - nettverket Det opprinnelige samarbeidet ble etablert 1986
Hovedfokus: sammenstilling/analyse av styringsdata p aggregert niv
Fom 2004 har KS vrt sekretariat for arbeidet.
Det er etablert 8 nettverksgrupper som rapporterer til rdmannsgruppen/programkomiteen
4. Innledende sprsml
Hvorfor fokuserer vi stadig mer p kvalitetsindikatorer
Er ikke regnskapstall og produksjonstall s viktig lenger? Sprsml jeg skal forske besvare gjennom mine kommentarer til rapportenSprsml jeg skal forske besvare gjennom mine kommentarer til rapporten
5. Samfunnsutvikling vs politikk Samfunnsutvikling innbyggerne stadig strre krav til tjenestene (jfr forbrukerrettigheter i det private);
Servicerklringer
Mlstyring vs mloppnelse
Balansert Mlstyring (BMS)
Forvaltningsenheter Bestiller Utfrer modell
Ikke lenger nok vise til at man har brukere og at de mottar tjenester
Hvilke kvalitet har tjenestene kvalitetsindikatorer
Krav om effektivitet
Hvilke brukere mottar ikke tjenester hvem faller utenfor dilemma ifht brukerunderskelser
Kan vi mle kvalitet kan man si at vi standardiserer en kvalitet?
Effektivitet produktivitet begreper som man finner igjen i KOSTRA - m brukes med varsomhet man mler gjerne noe annet enn det den enkelte kommune har valgt fokusere p kommunen kan da vre svrt produktiv uten at det slr ut p produktivitetsindikatoren. Eks Kan vi mle kvalitet kan man si at vi standardiserer en kvalitet?
Effektivitet produktivitet begreper som man finner igjen i KOSTRA - m brukes med varsomhet man mler gjerne noe annet enn det den enkelte kommune har valgt fokusere p kommunen kan da vre svrt produktiv uten at det slr ut p produktivitetsindikatoren. Eks
6. Samfunnsutvikling vs politikk Administrasjonens oppgave omstille Kostra til folkelig beslutningsgrunnlag.
Kostra er tilgjengelig for alle aktive politikere kan hente ut tall selv uten g veien om administrasjonen stille sprsml
Forutsetter man god datakvalitet kt fokus p politikkens innhold og ikke bare faktadiskusjoner
Tilgang p data gir bedre muligheter for fordele / sammenligne p et treffsikkert niv
Mulighetene i KOSTRA betinger at politikerne kjenner demMulighetene i KOSTRA betinger at politikerne kjenner dem
7. Administrasjonens utfordring Like tjenester vs likeverdige tjenester eks skole - tilgang til undervisnig ikke nok skal vre tilpasset det enkelte barn.
Medfrer behov for andre mter mle p beslutningsgrunnlag
Er en bruker en bruker mht det motta en tjenesten eller m man legge inn sosiokonomiske kriterier i grunnlaget for vurdere tjenestetilbudet likeverdighet
IKT- kravspesifikasjon viktig vre i forkant, betinger god samhandling ulike faggrupper KOSTRA legger fringer p hva man br kunne hente ut av fagsystemene Staten stiller krav til og legger fringer p kommunene likebehandling av private og kommunale barnehager
Administrasjon tryggere p sammenligne seg selv over tid -
Staten stiller krav til og legger fringer p kommunene likebehandling av private og kommunale barnehager
Administrasjon tryggere p sammenligne seg selv over tid -
8. Kostras bidrag En oppfatning medias fokus p KOSTRA tall avtatt rsak alle tall forklares/bortforklares?
P den andre siden:
Hvor ville kommune Norge vrt uten KOSTRA?
Hvordan kan vi ta tak i dette dilemmaet?
9. Kostras bidrag Valg av rapporteringsniv kan vre med p kamuflere viktig styringsinformasjon eks pleie og omsorg
Det er viktig av at kommunen er bevisst p hvordan staten deler inn tjenestene f.eks i inntektssystemet rlig forstod ikke helt problemstillingen KOSTRA legger ingen standar slik jeg oppfatter det, men hjelper oss til mle den standard kommunen legger inn.
Dialog p tvers i kommunene er krevende p alle niv politisk toppledelse enhetsledere. Fokus p eget felt, forstr ikke andres, ser ikke omfanget av andres felt.
Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold og bosettingsmnster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet blir kommunene kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare skalte nasjonale velferdsoppgaver. I praksis vil det si grunnskolen og helse- og sosialsektoren. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon.
I og med at forskjeller i skatteinntektene kommunene imellom ikke utjevnes fullt ut i inntektssystemet, vil det ogs vre forskjeller kommunene imellom nr det gjelder hvilket utgiftsniv de kan ligge p. Det sier seg selv at kommuner med inntekter over gjennomsnittet ogs kan ha hyere utgifter enn gjennomsnittet og vice versa. Forskjeller i inntektsniv beskrives best gjennom skalte korrigerte inntekter
Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnkkelen er basert p skalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som de ikke skal kunne pvirkes direkte av kommunale prioriteringer.
Som ml for tjenesteproduksjonen bruker vi produksjonsindeksene som beregnes av Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal konomi. I og med at produksjonsindeksene ikke foreligger for 2005 enn, ser vi i dette kapitlet p data for 2004.
rlig forstod ikke helt problemstillingen KOSTRA legger ingen standar slik jeg oppfatter det, men hjelper oss til mle den standard kommunen legger inn.
Dialog p tvers i kommunene er krevende p alle niv politisk toppledelse enhetsledere. Fokus p eget felt, forstr ikke andres, ser ikke omfanget av andres felt.
Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold og bosettingsmnster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet blir kommunene kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare skalte nasjonale velferdsoppgaver. I praksis vil det si grunnskolen og helse- og sosialsektoren. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon.
I og med at forskjeller i skatteinntektene kommunene imellom ikke utjevnes fullt ut i inntektssystemet, vil det ogs vre forskjeller kommunene imellom nr det gjelder hvilket utgiftsniv de kan ligge p. Det sier seg selv at kommuner med inntekter over gjennomsnittet ogs kan ha hyere utgifter enn gjennomsnittet og vice versa. Forskjeller i inntektsniv beskrives best gjennom skalte korrigerte inntekter
Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnkkelen er basert p skalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som de ikke skal kunne pvirkes direkte av kommunale prioriteringer.
Som ml for tjenesteproduksjonen bruker vi produksjonsindeksene som beregnes av Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal konomi. I og med at produksjonsindeksene ikke foreligger for 2005 enn, ser vi i dette kapitlet p data for 2004.
12. Stadig nye utfordring
Er KOSTRA presist nok i forhold til det lokale behov
Personvern vs. sm kommuner dilemma
Kostra brukes til mye medfrer store krav til bevissthet rundt alle type fagdata
eks IPLOS 199 PU-brukere vs 1000 rapporterte PU brukere.
Bydelsreformen bydelene Oslo rapporterer pr bydelBydelsreformen bydelene Oslo rapporterer pr bydel