1 / 35

Bare barnemat?

Bare barnemat? . En forkortet utgave av foredrag holdt av ernæringsfysiolog Henriette Santi Haukeland universitetssykehus. Barns kosthold er viktig. Trenger energi og næringsstoffer til vekst og utvikling Tar med seg matvanene de har som barn inn i det voksne liv

dea
Télécharger la présentation

Bare barnemat?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Bare barnemat? En forkortet utgave av foredrag holdt av ernæringsfysiolog Henriette Santi Haukeland universitetssykehus

  2. Barns kosthold er viktig • Trenger energi og næringsstoffer til vekst og utvikling • Tar med seg matvanene de har som barn inn i det voksne liv • Sunt kosthold viktig for å forebygge sykdommer på kort og lang sikt

  3. Næringsstoffer • Karbohydrater • Fett • Proteiner • Vitaminer • Mineraler/spostoffer • Vann • + luft og masse kjærlighet

  4. Barn har høyt behov Energibehov småbarn: 85 kcal/kg/dag Energibehov voksne: 30 kcal/kg/dag

  5. Vitaminer, mineraler og sporstoffer • Barn i vekst har generelt et høyere behov enn voksne • - relativt høyt behov for jern, kalsium og vitamin D Barn er ikke små voksne! Økte behov setter større krav til kostens sammensetning!

  6. Kilder til sukker • 31% - drikkevarer (saft og brus) • 27% - Godteri, kaker og søte produkter • 11% - sukkerhonning • 10% - nektar og syltetøy • 11% - yoghurt • 3% - frokostkorn • 7% - annet

  7. Inntak hver dag • søtsaker saft/brus • 1-åringer: 1 g 80/55 ml • 2-åringer: 4 g 150 ml • 4-åringer: 20 g 200 ml • 9-åringer: 30 g 300 ml • 13-åringer: 40 g 500 ml

  8. Gode vaner i hverdagen gir rom for litt kos! Noen søte valg er OK • Yoghurt – 1 yoghurt daglig er OK - Obs! ikke i stedet for frukt! - Ikke et fullverdig måltid • Prim / brunost - Litago er jernberiket • Syltetøy – med bær, gjerne lettsukret • Litt sukker/syltetøy/rosin på usøtet kornblanding/grøt Sukker brukt som krydder i mat har ingen betydning!

  9. Konklusjon sukker • Skille mellom det som gir næringsstoffer og det som gir tomme kalorier

  10. Inntak: Totalt fett: 32% av energiinntaket Mettet fett: 14% av energiintaket Abefalt: 25-35% ( 30-35% 1-2 år ) Maks 10% FETT

  11. Kilder til mettet fett • Smør/margarin: 17% • Melk: 16% • Kjøtt: 15% • Ost: 11% • Velg rett matfett, mager melk og ost og renere kjøtt!

  12. Velg rett fett • Tran daglig • Myke plantemargariner på brødmat – Vita hjertgo`/Soft/Soft oliven • Matoljer/flytende margarin i matlaging (rapsolje til steking) • Skummet melk/ekstra lettmelk/lettmelk • Mer fet fisk - pålegg: makrell i tomat,kaviar, svolværpostei - varm mat: laks/ørret, fiskekarbonader med laks|

  13. 5 om dagen= 5 enheter av frukt, grønnsaker og poteter hver dag. • Enhet = 100-150 g for voksne Enheter for barn Det barnet får plass til i hånden kan grovt regnes som 1 enhet

  14. 5 om dagen til barn • Frokost – skive med leverpostei og rødbeter • Lunsj – 3-4 stk av f.eks. cherrytomater, paprikaringer,gulrotstaver eller minimais ved siden av brødmaten • Fruktmåltid – til sammen en liten frukt (100 g) • Middag – 1potet+1 porsjon grønnsaker (eks 1 gulrot) • Kvelds – kornblanding med yoghurt og frukt/bær + 1 dl juice • Noe frukt og grønt til hvert måltid!

  15. Grønnsakstips • Grønnsaksbiter i foliepakker/små skåler - eks. cherrytomater, paprika, agurk, minimais, sukkererter og gulrot/kålrot-staver • Tomater (gjerne fra boks) og revne grønnsaker i gryteretter, lasagne, spaghettisauser etc. • Frosne grønnsaker er lettvint og bra • Maiskolber med mykt margarin • Grønnsaker og dip

  16. Frukt-tips • Fruktsalat med yoghurt eller vaniljekesam • Smoothies • Små frukt-spyd • Frukt eller bær på kornblanding/grøt • Bruk frukt som dessert til flere måltider • Bruk bærsesongen flittig • Frysebær er også bra • Oppskåret frukt spiser barna mer av

  17. Vitaminer og mineraler • Obs på vitamin D, vitamin A, jern og kalsium • Vitamin D: - fet fisk og tran + tilsatt i ekstra lettmelk og margarin • Vitamin E: - grove kornprodukter, matoljer (solsikke, raps, mais og soya), tran • Jern: - grovt brød, havregryn, leverpostei, rødt kjøtt, jernberiket brunost/prim (Litago), jernberiket barnegrøt, erter og grønne grønnsaker, rødbeter • Kalsium: - ikke problem for barn som drikker melk, tilskudd nødvendig hvis ikke melk/yoghurt/ost daglig

  18. Kalsium • Anbefalt inntak: • - barn 1-5 år 600 mg • - barn 6 – 9 år 700 mg • - 10 – 20 år 900 mg • - voksne 800 mg • - gravide 900 mg • - ammende 900 mg

  19. Kalsiuminnhold i melkeprodukter • 100 g melk (1 dl) 100 mg • 1 beger yoghurt 140 mg • 20 g hvitost (dekker 1 brødskive) 160 mg • 15 g brunost (dekker 1 brødskive) 55 mg

  20. Kalsium Følgende porsjoner gir ca. 500 mg kalsium: • ½ l melk • 2 glass melk + 1 skive med hvitost • 2 glass melk + 1 yoghurt + 1 skive med brunost • 3 skiver med hvitost + 1 ”snei” i hånden • 1 kg brokkoli! De resterende 100-200 mg får barna fra annen mat.

  21. Måltider gjennom dagen • Barn 1-6 år trenger mat ca hver 3. time – små mager krever hyppigere påfyll • Mange tilbringer 60% av sin ”våkentid” i barnehagen = 60% av næringsinntaket i barnehagen frokost lunsj ettermiddagsmåltid = 40% av næringsinntaket hjemme middag kvelds

  22. Sammensatt måltid • Tallerkenmodellen som utgangspunkt - 1/3 poteter/ris/pasta/brød - 1/3 kjøtt/fisk/egg/belgvekster - 1/3 grønnsaker

  23. Er suppe et måltid? • Tomatsuppe er lettvint og barna liker det... - OK en gang i blant. Med egg og makaroni blir det mer næring, men grønnsakene mangler • Jevnede supper laget på grønnsaker med biter av fisk/kjøtt servert med brød til • Grønnsakssuppe/-lapskaus i sesongen med f.eks. kjøttboller + flatbrød Variasjon!

  24. Brødmåltidet • Grovt brød med plantemargarin og variert pålegg er god vane • Varier gjerne med grove rundstykker, baguetter, polarbrød, wraps, knekkebrød • Det lille ekstra – små foliepakker/skåler med grønnsaker eller frukt i matboksen/på bordet

  25. Pålegg • Leverpostei • Skinke, servelat, løkrull, fårepølse • Makrell i tomat, kaviar, svolværpostei, fiskepudding... • Egg • Hvitost, smøreost • Brunost, prim (Litago) • Italiensk salat, majones Agurk, paprika, rødbeter, tomat.....

  26. Variasjon til brødmat • Havregrøt på melk • Kornblanding med melk elle yoghurt • Grove vafler med pålegg - med sammalt mel og havregryn - velg sunt fett

  27. Kornblandinger • Mange sukkerbomber! • Blandinger med helkorn metter godt, inneholder fiber og mange næringsstoffer • Havregryn, 4-korn, Go`dag, havrefras, havre-cheerios, weetabix, weetaflakes,All-bran • Frukt/bær, rosiner, syltetøy eller litt sukker på de som ikke er søtet

  28. Drikke • Barn trenger mer væske enn voksne! • Melk til kornmåltidene • Vann til varm mat og mellom måltidene - må aktivt tilby vann, mange barn sier ikke i fra når de trenger væskepåfyll

  29. Frokost 11/2 grovbrødskive med margarin, leverpostei, rødbete 1 glass ekstra lettmelk ½ kiwi 5 ml tran Mellom 1 glass vann Lunsj 2 skiver med margarin og skinke/ost 1 glass ekstra lettmelk 3 cherrytomater og 3 knaskegulrøtter Ettermiddagsmåltid ¼ banan, ½ eple, ¼ appelsin ½ skive med margarin og makrell 1 glass ekstra lettmelk Middag 1 mellomstor barneporsjon, eks. 1 potet, 1 karbonade, gulrot, brokkoli, saus 1 glass vann Kvelds 1 skål havregryn med melk og rosiner 1 lite glass juice Adrian 5 år (19 kg)

  30. Jeg liker ikke.... • Ingen liker alt – helt normalt • Ikke tving barnet til å spise noe de ikke liker • Ta litt på tallerkenen • Å smake på er en god regel, ofte liker barn mer enn de tror selv • Ikke tilby bolle/kjeks etter middag hvis barnet ikke vil spise, de tåler å hoppe over et måltid • La barna forsyne seg selv av f.eks. grønnsakene når de er store nok • La barnet oppleve at andre barn og voksne liker maten

  31. Gode måltidsrutiner • Voksne bestemmer menyen, barnet mengden det spiser • Server ”nye” matvarer med jevne mellomrom – barnets smak utvikler seg over tid • Spis sammen til faste tider • Passe lange måltider (20-30 min) • Sitte til bords hele måltidet • Ingen småspising mellom måltidene • Ikke la barnet drikke seg mett, server evt. drikke litt om litt

  32. Småspiste barn Ingen grunn til bekymring hvis barnet: • Er aktivt og tilfreds • Utvikler seg normalt • Har vekt og høyde innenfor normalområdet • Følger sine egne vekstkurver Appetittsvingninger er normalt. Spiser barnet lite til ett måltid, vil det som regel spise mer til neste. Fysisk aktivitet og frisk luft øker appetitten.

  33. Konklusjon • Det står ganske bra til med barna våre • Klar tendens til for mye sukker helt fra tidlig av og problemet øker med alderen • ”Kosemat” som hverdagsmat er et vanlig problem! • ”Kosemat” til kos – ikke problem! • Tran (D-vitamin) – året rundt • Gode hverdagsvaner tidlig er det beste vi kan gi barna våre!

More Related