1 / 48

Strategisk utviklingsanalyse Skj k kommune

Side 2. Innhald . F

diandra
Télécharger la présentation

Strategisk utviklingsanalyse Skj k kommune

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


    1. Strategisk utviklingsanalyse Skjk kommune Juni 2010

    2. Side 2 Innhald Freml og gjennomfring Freml Kjelder og forankring Organisering Skjk kommune i eit regionalt perspektiv Innleiing Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling Utdanningsniv Nringsstruktur Arbeidslyse Pendlingsstraumar Senterstruktur og kommunikasjonar Vurdering av tendensar Komparative fortrinn for nringsutvikling Innleiing Rstoff / naturressursar Arbeidskraft Nringskompetanse / teknologi Lokal kapitaltilgang Nrleik til marknad Vurdering

    3. Side 3 1. Freml og gjennomfring a Freml Fremlet med denne strategiske utviklings-analysen er gje ein brei oversikt over arbeidsplassbehov, nringsmessige konkurransefortrinn og utviklingspotensiale i Skjk kommune. Analysen er knytt opp mot arbeidet med kommuneplanen som er under revidering i 2010, og er meint skulle komplettere og fylle ut arbeidet som er gjort, blir gjort. Basert p denne analysen vert rapporten avslutta med eit kapittel der ein har utforma visjon, mlsettingar og satsingsomrde for utviklingsarbeidet i Skjk kommune. Ved utforming av denne rapporten har det vore tett dialog mellom kommunen og nringslivet i kommunen. Med nringsliv meiner vi her bde primrnring, som er viktig i Skjk kommune, og andre nringar. Ein hpar at arbeidet med denne rapporten sleis har frt til at kommunen og nringslivet kan samarbeide tett om gjennomfringa av utviklingsarbeidet i planperioden.

    4. Side 4 1. Freml og gjennomfring b Kjelder og forankring I samband med utarbeiding av denne strategiske utviklingsanalysen har ein brukt ei rekkje skriftlege kjelder, mellom anna; Skjk kommune: Nringsplan for Skjk, 2007 Skjk kommune: Kommuneplan 2006-2016 Skjk kommune: rsmelding 2009 Skjk kommune: Hyringsutkast til planprogram, 2009-2020 Skjk kommune: Utviklingstrekk for landbruket i Skjk 1995-2010 Skjk kommune sine nettsider SSB sine nettsider for uttrekk av statistikk SNF-rapport 01/09: Kritiske suksessfaktorer for utviklingsarbeid stlandsforskning rapport 16/09: Bulyst, kjnn og entreprenrskap Telemarksforskning: NringsNM og Attraktivitetsbarometeret I samband med utarbeidinga av den strategiske utviklingsanalysen har det blitt gjennomfrt 32 bedriftsintervju med utviklingsmoglegheitene i kommunen som hovudtema. Ei oversikt over kva for type bedrifter som har vorte intervjua kjem p neste side. I tillegg har det vorte arrangert eit ope mte for nringslivet, der arbeidet med strategisk utviklingsanalyse vart presentert. I dette mtet fekk verksemdene hve til kome med konkrete innspel til utviklingsanalysen, blant anne gjennom eit gruppearbeid og oppsummerande felles diskusjonar. Innspel fr intervjua og fr det opne mtet er innarbeidd i rapporten.

    5. 1. Freml og gjennomfring b Kjelder og forankring 32 intervju

    6. Side 6 1. Freml og gjennomfring c Organisering

    7. Side 7 2. Skjk kommune i eit regionalt perspektiv a Innleiing Mlet med dette kapittelet er gje ei kortfatta analyse av befolkningsutvikling, nringsstruktur, arbeidslyse, utdanningsniv, pendlingsmoglegheiter, senterstruktur og kommunikasjonar. Denne analysen dannar delar av grunnlaget for dei konklusjonane som blir trekte seinare i rapporten. Skjk er eit samfunn med ein tettstad, Bismo med 500 innbyggjarar. Elles finst bustadfelt i Aurmo og i Uppnosi. Rundt 80% av Skjk kommune er kategorisert som verna omrde enten som nasjonalpark, landskapsvern, reservat eller verna vassdrag. Dette har sjlvsagt innverknad p korleis ein utviklar nringslivet i bygda. Skjk har ei utfordrande plassering reint geografisk med tanke p nringsutvikling, d kommunen ligg langt fr vekstsentra. Likevel finst det mange moglegheiter gripe fatt i, noko som p sikt kan bidra positivt i hve sysselsetjing og innbyggartal. Ikkje minst vil den nye hovudvegen fr Sunnmre og austover via riksveg 15, Kvivsvegen som opnar i 2012, gje nye moglegheiter. Flgjande skildring er finne p kommunen sine eigne nettsider: Lengst vest i Ottadalen, mellom Breheimen og Nord-Ottadalsomrdet ligg fjellbygda Skjk. Bismo er i dag eit moderne bygdesenter der dei fleste har sitt arbeid innan industri, handel og tenesteyting. Kultur og milj vert teke vare p og ein set si re i kunne tilby tradisjonsrike produkt. Bygda ligg langs ei av dei viktigaste ferdselsrene mellom aust- og vestland, mellom Stryn og Nordfjord, Geiranger og Sunnmre og dei andre ottadalskommunane i aust, Vg og Lom.

    8. Side 8 2. Skjk kommune i eit regionalt perspektiv b Befolkningsstruktur, befolkningsutvikling Skjk kommune hadde pr 1. januar 2010 2.265 innbyggarar. SSB sin prognose for r 2020 er 2.191 innbyggarar (mellomalternativ). Folketalet har gtt attende dei fleste ra sidan 1990. Fr 1990 til 2010 har folketalet i Skjk gtt ned med 347 personar. I den siste tirsperioden sokk folketalet med 121 personar, som tilsvarar cirka 5% fr starten til slutten p perioden. I tirsperioden fr var nedgangen mykje sterkare, p 226 personar. Den same tendensen for folketalet ser ein i dei andre kommunane i Nord-Gudbrandsdalen. Tabellen til venstre viser at sidan 2000 har det vore negativt fdselsoverskot dei fleste ra, medan nettoflytting til kommunen har variert meir mellom netto tilflytting og netto frflytting. Folkeveksten har stort sett vore negativ.

    9. Side 9 2. Skjk kommune i eit regionalt perspektiv b Befolkningsstruktur, befolkningsutvikling Ser ein p aldersfordelinga til befolkninga i kommunen har Skjk dei siste ti ra hatt ein nedgang blant vaksne i alderen 20-29 r, bde nr det gjeld menn og kvinner. Talet p kvinner har gtt ned med 42 personar (28%) i perioden, over dobbelt s mange som menn (12%). Blant unge vaksne i alderen 30-39 r har det og vore ein viss tilbakegang, fr 277 til 236 personar. I denne aldersgruppa er nedgangen strst for menn, med 19% mot 9% for kvinner. Denne utviklinga kan verke negativt inn p nringsutviklinga i kommunen, d personar i dette alderssegmentet vanlegvis vil vere i arbeidsfr alder. Samanlikna med kommunane i Nord-Gudbrandsdalen ligg Skjk omtrent midt p treet. Alle kommunane opplever nedgang i desse aldersgruppene p 15-24%.

    10. Side 10 2. Skjk kommune i eit regionalt perspektiv c Utdanningsniv Befolkninga i Skjk kommune har per 2008 noko lgare utdanning enn landsgjennomsnittet. 2 % av befolkninga har meir enn 3 rs universitets- eller hgskuleutdanning, medan 14 % har tre r eller mindre. Tilsvarande tal for heile landet er hvesvis 6 % og 19 %.

    11. Side 11 2. Skjk kommune i eit regionalt perspektiv c Utdanningsniv Det har vore ei auke i innbyggarar med kort (mindre enn tre r) universitets- og hgskoleutdanning i perioden 2000-2008 p nrare 80 personar. Skjk er, saman med Lesja, den kommunen i Nord-Gudbrandsdalen med den strste auken i dette segmentet (44%). Nr det gjeld talet p innbyggarar med lang (meir enn tre r) universitets- og hgskoleutdanning, s har dette vore meir eller mindre stabilt p 30-talet sidan r 2000. I dette segmentet ligg Skjk eit stykke under nabokommunane i Nord-Gudbrandsdalen, som har ei auke p 30-40% medan Skjk ligg p 10% (3 innbyggarar).

    12. Side 12 2. Skjk kommune i eit regionalt perspektiv d Nringsstruktur 32 % av dei sysselsette finn ein i offentleg forvaltning. Dette er sleis den klart strste nringa i kommunen. Jordbruk er den nest strste nringa, med 17% av dei sysselsette.

    13. Side 13 2. Skjk kommune i eit regionalt perspektiv d Nringsstruktur Figuren viser utviklinga i talet p sysselsette innan ulike sektorar i perioden 2000-2008. Dei fleste nringane har ein stabil del av sysselsettinga. Sysselsette innan forsyning av kraft og vatn har svinga i periodar.

    14. Side 14 2. Skjk kommune i eit regionalt perspektiv e Arbeidslyse

    15. Side 15 2. Skjk kommune i eit regionalt perspektiv f Pendlingsstraumar

    16. Side 16 2. Skjk kommune i eit regionalt perspektiv g Senterstruktur og kommunikasjonar Skjk kommune omfattar den vste delen av Ottadalen med fjellviddene omkring. Kommunen har ein tettstad, Bismo, med 500 innbyggarar. Her ligg og kommunesenteret. I alt har kommunen 2 265 innbyggarar pr 1.1.2010. Kommunen er 73 km lang fr grensa mot Lom i aust til grensa mot Stryn i vest. Skjk har samanhengande busetnad langs dalbotnen fr grensa mot Lom i aust og til Dnfoss, ei strekning p 23 km. Avstanden fr Bismo til Otta med jernbanestasjon er 83 km, til Lillehammer 198 km, og til Oslo 394 km. Vestover er det 106 km til Stryn og 209 km ut til kysten og Mly. Til Frde er det 240 km. Desse fakta viser at Skjk har ei utfordring med si geografiske plassering i forhold til vekstsentra. Hovudfartsra rv15 mellom Aust- og Vestlandet gr gjennom Skjk kommune. Nr Kvivsvegen opnar, vil trafikken auke, noko som vil gje meir trafikk og hgare marknadsgrunnlag om ein ser auken som ein positiv faktor.

    17. Side 17 2. Skjk kommune i eit regionalt perspektiv h Vurdering av tendensar (1/2) Det mest markante utviklingstrekket for kommunen er reduksjonen i talet p innbyggarar, spesielt i aldersgruppene 20-29 og 30-39 r. Om nokre r vil kommunen ha ei stor utfordring dersom folketalet for ein stor del bestr av dei yngste og eldste delane av befolkninga. Gruppa med unge vaksne er viktig, d denne aldersgruppa fr born, samstundes som dette er ei gruppe i arbeidsfr alder. Utfordringa er og klart identifisert i Skjk sin kommuneplan og i rsmeldinga for 2009. Sjlv om folketalet har gtt ned, er det karakteristisk for kommunen at talet p sysselsette har halde seg relativt stabilt, og til og med har auka noko i perioden 2000-2008. Likevel ser ein at fleire av dei sysselsette finn seg arbeid utanfor kommunegrensa, i og med at talet p utpendlarar har auka sidan 2000. Det er relativt mange utpendlarar fr kommunen, srleg til nabokommunen Lom. Talet p pendlarar auka jamt i frste halvdel av 2000-talet, medan det har lege relativt stabilt p oppunder 300 personar sidan 2004. Kommunen har mange arbeidsplassar innan industri, og denne nringa har hatt ei svak nedgang i talet p tilsette personar sidan 2000. Samanlikna med kommunane i Nord-Gudbrandsdalen ligg Skjk midt p treet i forhold til prosentvis nedgang i industriarbeidsplassar. Landbruket er viktig for Skjk, og sidan dette ogs nasjonalt sett er ei nring under press, er det ei utfordring halde ei positiv utvikling. Likevel er det positivt for Skjk at nringa har hatt ein auke p 1% i talet p tilsette sidan 2000, medan alle dei fem nabokommunane i region Nord-Gudbrandsdalen har hatt ein nedgang p 13-30%. Arbeidslysa i kommunen ligg stort sett lgare enn for landet sett under eitt. I korte periodar har arbeidslysa auka til over landsgjennomsnittet, til dmes i starten p 2009 og i starten p 2010. Tendensen er likevel at arbeidslysa har gtt raskt ned att.

    18. Side 18 2. Skjk kommune i eit regionalt perspektiv h Vurdering av tendensar (2/2) Utdanningsnivet i kommunen er relativt lgt samanlikna med landsgjennomsnittet. Samanlikna med andre distriktskommunar skil kommunen seg ikkje nemneverdig ut. Dei siste ra har utviklinga vore til dels positiv med tanke p personar med kortare hg utdanning, medan det er ei utfordring at talet p personar med lang hgare utdanning har sttt nesten stille. Gjennom eit mlretta utviklingsarbeid i ra som kjem, som denne analysen legg grunnen for, er det viktig legge til rette for auke innbyggartalet gjennom f auka tilflytting av unge vaksne. For lykkast med dette br ein arbeide for skape fleire arbeidsplassar som er attraktive for denne gruppa.

    19. Side 19 3. Komparative fortrinn for nringsutvikling a Innleiing I dette kapittelet vil ein sj nrare p kva for fortrinn Skjk kommune har for nringsutvikling i hve til andre kommunar. Nr ein skal vurdere slike komparative fortrinn tek ein utgangspunkt i viktige ressursar for nrings-utvikling (produksjonsfaktortilgang). Ein deler produksjonsfaktorane inn i: Rstoff / naturressursar Arbeidskraft Nringskompetanse / teknologi Lokal kapitaltilgang Nrleik til marknad I analysen av produksjonsfaktortilgangen vil ein legge hovudvekt p vurdere tilgangen i hve til nabokommunar og nrregionar slik at ein kan vurdere om kommunen har konkurransefortrinn i hve til desse. Ein vurderer vidare produksjonsfaktorane i perspektiv fr dei fire definerte nringane til hgre: Industri/handverk: Denne gruppa har sterkt fotfeste i Skjk og utgjer mange arbeidsplassar. Gruppa inneheld ei god blanding av vel etablerte bedrifter og relativt yngre bedrifter. Industrien har dels eit innovativt tilsnitt. Landbruk: Denne gruppa er mest basert p jordbruk, og strukturen er kjenneteikna av sm driftseiningar nr det gjeld areal og mjlkekvoter. I tillegg har gardbrukarane gjennomfrt ei markant omlegging til stordrift innan gris og samdrift i mjlkeproduksjon. Landbruket er ei grunnleggjande nring i Skjk. Reiseliv: Dette er ei nring i vekst og har utviklingspotensiale, blant anna fordi Skjk er ein del av Nasjonalparkriket. Inkludert i gruppa i tillegg til tradisjonelt reiseliv, er meir naturbaserte opplevingstilbod. Handel/tenester: Denne gruppa inneheld tradisjonelle bedrifter innan handel og tenesteyting, inkludert transport, finans, eigedom og anna

    20. Side 20 3. Komparative fortrinn for nringsutvikling b Rstoff og naturressursar Tradisjonelt har tilgangen p rstoff og naturressursar for industrien vore vurdert som god. Hovudrsaka til dette er den rike tilgangen p energi i form av vasskraft. Innan det tradisjonelle landbruket har ikkje kommunen spesielle fortrinn nr det gjeld naturressursar. Heller er det ei utfordring for landbruket at Skjk kommune har lite nedbr, noko som har frt til at skjkvrane i hundrevis av r har vore tvinga til finne andre lysingar for vatning (Noko dei har klart bra, enten via kunstig vatning med vatn leia fr fjellet, eller som i nyare tid med vatn fr elva). Det trre klimaet er samstundes eit fortrinn om ein ser fre seg starte med dyrking av nye produkt, som krev eit slikt klima. Kommunen har flott natur der han ligg i hjartet av Fjellnoreg, med Reinheimen og Breheimen og er ein del av det skalla Nasjonalparkriket. Rundt 80% av kommunen sitt areal er verna grunna dette. Naturen gjev sleis kommunen fortrinn innan reiseliv. Det er og eit fortrinn at det er s og seie berre ein grunneigar i kommunen (Skjk Almenning).

    21. Side 21 3. Komparative fortrinn for nringsutvikling c Arbeidskraft I frre avsnittet viste analysen at kommunen har hatt lg arbeidslyse dei siste ra, og at talet p sysselsette har halde seg relativt stabilt trass i noko nedbemanning i enkeltbedrifter grunna den skalla finanskrisa dei siste par ra. Arbeidstakarane som har blitt overtallige i desse verksemdene, ser i hovudsak ut til ha funne seg nytt arbeid enten i kommunen eller i nabokommunar. Arbeidskrafta i Skjk blir oppfatta som stabil, lojal og rimeleg. P den eine sida kan dette vera som eit fortrinn, medan p den andre sida kan det og vera ei ulempe; arbeidsstokken er s stabil at ein ikkje har mange ledige lokale personar ta av om ein treng nye folk. Arbeidsmarknaden er sleis liten og ikkje spesielt brei.

    22. Side 22 3. Komparative fortrinn for nringsutvikling d Nringskompetanse og teknologi Verksemdene som vi har hatt samtalar med gjev uttrykk for at dei har mange flinke medarbeidarar med hg realkompetanse. Fleire verksemder uttrykker likevel at det er vanskeleg rekruttere nye medarbeidarar; bde faglrte handverkarar og folk med hgskule- eller universitetsutdanning. Analysen i frre avsnittet viser at ein lgare del av innbyggarane i kommunen har hgskule- eller universitetsutdanning enn gjennomsnittet for landet sett under eitt, men at det er ei positiv utvikling. Kommunen har fleire verksemder med industrikompetanse. Det er ogs hg kompetanse knytt til primrnringa, til dmes innan foredling av svin, mjlkeproduksjon og lokal matproduksjon. Vidare har Skjk spesiell kompetanse innan gammal byggetradisjon og kulturhistorie. Dette er fordelar som ein br skje utnytte i utviklingsarbeidet framover.

    23. Side 23 3. Komparative fortrinn for nringsutvikling e Lokal kapitaltilgong Det er fleire kjelder til kapital for nringslivet. Ei naturleg inndeling kan vere: Bedriftene gr med overskot Bedriftene fr tilfrt eigenkapital gjennom innskot fr investorar Bedriftene fr tilfrt midlar gjennom kommunens sitt nringsfond og andre tilskotskjelder Bedriftene fr tilfrt framandkapital fr finansinstitusjonar Fleire verksemder gr med overskot og har god soliditet. Vi kan likevel ikkje seie at nringslivet i kommunen er meir lnsamt enn i andre kommunar / regionar. Samstundes er det og fleire bedrifter som slit p dette omrdet. Med omsyn til dette vil vi difor vurdere kapitaltilgangen som nytral. Kommunen har i si tid skote inn kapital i industriverksemdene i kommunen. I det siste er det derimot vedteke at kommunen ikkje skal inn i verksemder med aksjekapital i framtida, men heller bidra p andre mtar, som gjennom nringsfondet.

    24. Side 24 3. Komparative fortrinn for nringsutvikling f Nrleik til marknad Skjk kommune har ei stor utfordring i det at han ligg plassert relativt langt fr dei nraste vekstsentra i regionane rundt. Fr Bismo er det drygt 8 mil til Otta, som har jernbane, og ned til Lillehammer er det nesten 20 mil. Vestover er det over 10 mil til Stryn, og 24 mil til den strste byen i Sogn og Fjordane, Frde. Likevel kan ein sj p desse avstandane som ikkje lange. Om ein finn gode lysingar p logistikk og kundeservice, kan ei bedrift levere produkt og teneste til hovudstaden like raskt som ei lokal bedrift. Det er ein stor fordel for Skjk at hovudfartsra riksveg 15 mellom Aust- og Vestlandet gr tvers igjennom kommunen. Nr Kvivsvegen opnar i 2012, vil og trafikken gjennom kommunen auke, noko som ein kan nytte til ein fordel. Kvivsvegen, som blir kopla p riksveg 15 p vestsida av fjellet, vil bli den nye hovudfartsra fr Sunnmre og austover.

    25. Side 25 3. Komparative fortrinn for nringsutvikling g Vurdering

    26. Side 26 4. Nringsmilj med utviklingsmoglegheiter a Innleiing I denne delen vil ein sj nrare p lokale nringsmilj med utviklingsmoglegheiter. Nringane i dette kapittelet er grupperte p same mten som i frre kapittel: Industri/handverk Denne gruppa har sterkt fotfeste i Skjk og utgjer mange arbeidsplassar. Gruppa inneheld ei god blanding av vel etablert industri og relativt yngre bedrifter. Industrien har dels eit innovativt tilsnitt. Landbruk Landbruket er og har vore ryggrada i Skjk. Innanfor denne gruppa har ein ei rekke gardsbruksverksemder innan ulike delar av husdyr- og jordbruksnringa. Reiseliv I denne gruppa er tradisjonelle reiselivsbedrifter og nyare bedrifter innanfor opplevingsnring og matkultur med. Handel/tenester I denne gruppa inngr tradisjonelle bedrifter innan handel og tenesteyting, inkludert transport, finans, eigedom og anna I kapittelet er det og med ei vurdering av nringssamarbeid og nringsklynger. Kapittelet vert avslutta med ei oversikt over nringsutviklingsarbeidet i kommunen. Kapittelet baserer seg p tilbakemeldingar fr nringslivet i kommunen nr det gjeld utviklingsmoglegheiter og framtidsplanar og nske.

    27. Side 27 4. Nringsmilj med utviklingsmoglegheiter b Industri / handverk Blant dei strste industribedriftene i kommunen finn ein Interfil, Sebb, Bismo Maskinering og Bismo Industrier. I tillegg har ogs kommunen fleire spanande mindre industribedrifter, til dmes Skjk Hedda Hytter, Biteko og Glasitt. Gjennom intervjua har det kome fram at ein br satse p vidareutvikle den industrien som allereie finst i Skjk. Med rett fokus og utviklingstakt kan fleire av bedriftene utvide talet p arbeidsplassar, og dei har ogs planar liggande for dette. Det kan og vere store moglegheiter for knoppskyting ut ifr eksisterande bedrifter, dersom ein fr tilsett rett folk og fr til finansiering. Fleire bedrifter sit p idear dei ynskjer realisere, men som dei treng hjelp til. Det har kome fram i intervjua at fleire meiner det kan vere smart av Skjk satse p smindustri og kraftkrevjande industri. Eit konkret forslag som har kome opp, og som det har vore arbeidd med tidlegare, er starte et anlegg for biobrensel. Sjekk med styringsgruppa om vi skal nevne bedriftsnavn overhodet. Sjekk med styringsgruppa om vi skal nevne bedriftsnavn overhodet.

    28. Side 28 4. Nringsmilj med utviklingsmoglegheiter c Landbruk Landbruket er, og har alltid vore, ryggrada i Skjk. Som ein del av denne analysen har gardbrukarar innan ulik type gardsdrift vorte intervjua (mjlk- og kjttproduksjon, svin, samdrift, sauer og geiter, potetdyrking, grnsaker og kologisk jordbruk). Det er inga hemmelegheit at landbruket i Noreg generelt er inne i ei omstillingsfase som gardbrukarar i alle kommunar kjenner p kroppen. Dei fleste gardbrukarane har utfordringar knytt til lnsemd, og rammevilkr som blir lagt fr statleg hald. I Skjk har ein investert mykje for prve tilpasse seg strre krav til effektivitet. Det er likevel utfordrande utsikter for nringa. Ei hovudutfordring ligg i generasjonsskifteproblem. Det er for f yngre personar som ynskjer satse innan landbruket. Trass i dette viser intervjua at det finst ei rekkje unge og engasjerte jordbrukarar i bygda, som ein lyt satse p i ra som kjem - ikkje minst for f fram dei gode historiene som kan vere med p bygge eit godt omdmme rundt det vere bonde i Skjk. Ein br unng slakte gode bruk.

    29. Side 29 4. Nringsmilj med utviklingsmoglegheiter d Reiseliv

    30. Side 30 4. Nringsmilj med utviklingsmoglegheiter e Handel / tenester

    31. Side 31 4. Nringsmilj med utviklingsmoglegheiter f Nringssamarbeid og nringsklynger I Skjk kommune ligg det nringsklynger i Bismo, som har industriomrde og kjpesenter. Kommunen har ikkje noko formalisert nringssamarbeid via ei foreining eller eit nringsselskap. Det kjem fram i intervjua at mange saknar ein profesjonell og velfungerande mteplass for erfaringsutveksling mellom folk i nringslivet enten det skulle dreie seg om fagleg erfaringsutveksling eller meir generelle tema som bedriftsleiing eller sal og marknadsfring. Blant gardbrukarane er det fleire som er med i organiserte lag og foreiningar, til dmes Bondelaget eller Smbrukarlaget, men mange synest ikkje at desse fungerer tilfredsstillande med tanke p fagleg input og erfaringsutveksling. Gjennom intervjua er det kome fram at det ikkje er noko srleg samarbeid p tvers mellom bedriftene i kommunen. Det er noko uformalisert samarbeid mellom nokre av reiselivsbedriftene, men elles er det lite.

    32. Side 32 4. Nringsmilj med utviklingsmoglegheiter g Tiltak under arbeid og under planlegging (1/3) Skjk kommune sin nringsplan fr 2007 og kommuneplanen 2006-2016, har flgjande ambisjon for nringsutviklingsarbeidet: 1. Skjk kommune skal arbeide for sikre breidda og den langsiktige lnsemda til nringslivet i kommunen. 2. Landbruk, industri og reiseliv inkludert naturbaserte opplevingar skal vere prioriterte nringar i det kommunale tiltaksarbeidet. 3. Skjk kommune skal halde folketalet oppe p lang sikt. For n desse mla er det i nringsplanen satt opp ei rekke strategiar, sj kapittel 6b for detaljar.

    33. Side 33

    34. Side 34

    35. Side 35 4. Nringsmilj med utviklingsmoglegheiter h Vurdering Vurderinga er at det er fleire nringsmilj med utviklingsmoglegheiter i Skjk kommune: Fleire av dei tradisjonelle industriverksemdene i Skjk har hatt utfordringar dei siste ra. Dei har likevel planar som gjer at det kan vere potensial for fleire arbeidsplassar ikkje minst om ein satsar p knoppskyting fr desse verksemdene. Det ligg uforlyste forretningsidear i fleire verksemder, og utfordringa vert sette dei ut i livet ved hjelp av tilgang p kompetente folk og finansiering. Spesielt m kraftkrevjande industri nemnast. Her br det ligge moglegheiter. Landbruksnringa i Skjk har lange og gode tradisjonar. Det er likevel mykje som tyder p at ein m frebu seg p tenkje heilt annleis og utradisjonelt nr ein skal vidareutvikle landbruket. Nye vekstar og andre produkt kan vere nykkelen til ei spanande framtid for bonden i Skjk. Ein er og avhengig av f dei unge med p laget slik at ikkje for mange gardsbruk vert nedlagde.

    36. Side 36 5. Kommunen si rolle som offensiv tilretteleggar a Det kommunale tenestetilbodet overfor innbyggarane Skjk kommune har to barneskular (Marlo og Nordberg) og ein ungdomsskule (Bismo). Barneskulane har og skulefritidsordning (SFO). Nraste vidaregande skule ligg i Lom, men mange ungdommar vel og ta vidaregande utdanning p Otta, Vinstra, Lillehammer eller andre plassar. Kommunen har 3 offentlige barnehagar for barn 0-6 r (Bismo, Holemork, Dnfoss) med til saman 97 plassar. Per i dag fr alle som nskjer det, plass i barnehagen. Det finst ogs 2 private familiebarnehagar i kommunen med plass til 5 barn kvar. Skjk har eit breitt kommunalt tilbod nr det gjeld kultur- og fritid, gjennom bde kulturskule, bibliotek, og ulike lag og organisasjonar (t.d. innan musikk, idrett, og underhaldning). Kommunen har eiga tilskotsordning for kulturarbeid, og deler ut kulturstipend. Helsetenestene i Skjk omfattar fysioterapi, helsesyster, lege, psykiatri, pleie og omsorg. Kommunen har to fast tilsette legar og ein turnuskandidat.

    37. Side 37 5. Kommunen si rolle som offensiv tilretteleggar b Det kommunale tenestetilbodet overfor nringslivet (1/2) Nringsavdelinga i kommunen: Nringsavdelinga i Skjk har i hovudsak landbruksfagleg og bedriftskonomisk kompetanse. I tillegg brukar dei nettverk utanom eigen organisasjon i sitt arbeid, til dmes Innovasjon Norge og Bygdeutvikling p fylkesniv, fylkeskommunen, fylkesmannens landbruksavdeling og nrt samarbeid med privat rdgjevingsfirma og konsulentar. Nringsfondet: Nringsfondet er eit svrt viktig verkty for legge til rette for vekst og utvikling av nringslivet i Skjk. rleg inntekt til fondet kjem fr konsesjonsavgifter i samband med sju ulike vasskraftreguleringar. I tillegg kjem rente av kapitalen som er plassert i bank. Dei siste ra har innkomst til fondet vore ca. 7 millionar kroner per r.

    38. Side 38 5. Kommunen si rolle som offensiv tilretteleggar b Det kommunale tenestetilbodet overfor nringslivet (2/2) Gjennom intervjua har det kome fram at dei fleste generelt sett er godt ngde med kommunen sine tenester overfor nringslivet. Srleg fr nringskontoret mykje positive tilbakemeldingar om at dei er flinke, det same gjeld teknisk etat. Nr det gjeld nringsavdelinga s fr ho stort sett mange positive tilbakemeldingar i forhold til at dei tilsette der er positive, imtekommande og velvillige. Samstundes fr ho kritikk for vere for passiv mange fler at ho berre er eit mottaksapparat og ikkje eit proaktivt organ for fremje nringslivet i kommunen. Nringsavdelinga kunne sleis vore meir aktivt ute hos (fleire av) bedriftene i kommunen. Vidare er det mange som ynskjer seg eit betre tilbod til etablerarar og grnderar. Behovet for opplring og rdgjeving er stort, og tilbakemeldinga er at kompetansen i nringsavdelinga i dag kan vere for mykje fokusert mot landbruk, slik at andre nringar ikkje fr same kompetente hjelp som dei kunne trenge.

    39. Side 39 5. Kommunen si rolle som offensiv tilretteleggar c NringsNM og Attraktivitetsbarometeret (1/2) Telemarksforsking har utarbeida NringsNM for NHO seks gonger, og publisert Attraktivitetsbarometeret tre gonger. I 2009 vart dei to rapportane samla. Attraktivitetsbarometeret viser kva for regionar og kommunar som har hgast attraktivitet som bustad, medan NringsNM mler og samanliknar nringsutviklinga i regionar og kommunar. Desse to parametra blir rekna som dei to viktigaste drivkreftene for regional utvikling. NringsNM er samansett av fire ml (lnsemd, vekst, nyetableringar og storleiken p nringslivet), som igjen er basert p til saman ti indikatorar. Attraktivitetsbarometeret tek utgangspunkt i netto innanlands flytting, og ikkje befolkningsutvikling. Fremlet med barometeret er mle nettoflytting til kommunar og regionar som ikkje skuldast vekst i talet p arbeidsplassar. Resultata fr rapporten kan studerast interaktivt p http://naringsnm.nho.no

    40. Side 40 5. Kommunen si rolle som offensiv tilretteleggar c NringsNM og Attraktivitetsbarometeret (2/2) Skjk kommune i NringsNM Nord-Gudbrandsdalregionen kom p 81. plass blant 83 regionar. P mlet nringskonsentrasjon kom regionen p ein 31. plass, medan mlet for lnsemd gjev ein siste (82.) plass blant regionar. Som einskild kommune kom Skjk klart best ut av kommunane i regionen, med ein 166. plass. Dei andre ligg p plassar mellom 212 og 374 (430 kommunar med). Skjk kommune p Attraktivitetsbarometeret Nord-Gudbrandsdalregionen kjem p ein 30. plass p Attraktivitetsbarometeret. P kommunelista kjem Skjk p ein 187. plass, sltt av Lom p ein 82. plass. Dei andre kommunane i regionen ligg p plassar mellom 192 og 325.

    41. Side 41 5. Kommunen si rolle som offensiv tilretteleggar d Ungdommen i Skjk I samband med dette prosjektet vart det gjennomfrt ei sprjeundersking blant ungdom i Skjk (ungdomsskulen og elevar p vidaregande skular i regionen). Det kom inn 59 svar fr ungdomsskuleelevar i 8. og 9. klasse (58% jenter, 42% gutar), og 19 svar fr elevar i vidaregande skule (76% jenter, 24% gutar). Underskinga er ikkje meint skulle vere vitskapleg, men eit bidrag til sj nokre tendensar i kva ungdommen meiner om det bu, leve og arbeide i Skjk og kva dei meiner m til for at dei skal busette seg her nr dei er vaksne og skal ut i arbeid. Det ungdommen trekkjer fram som positivt med bu i Skjk er natur og friluftsliv, kulturskulen, idrettsanlegget og eit godt og rusfritt milj. Samstundes kjem det fram at ein del tykkjer miljet er for lite og gjennomskinleg. Dei er heller ikkje ngde med at det ikkje finst ein ungdomsklubb eller annan felles mteplass.

    42. Side 42 5. Kommunen si rolle som offensiv tilretteleggar e Vurdering Skjk kommune har eit godt basistilbod til innbyggarane sine. Kommunen har vidare eit godt innarbeidd nringsapparat gjennom kommunen si nringsavdeling og nringsfondet. Nr ein samanliknar kommunen med andre kommunar i regionen er resultatet sterkt med omsyn til nringsutvikling (NringsNM), men svakare med omsyn til attraktivitet som bustadkommune (Attraktivitetsbarometeret). rsakene til at ein kjem svakare ut nr det gjeld attraktivitet som bustadkommune,er nok fleire. Eit viktig moment er kommunen si geografiske plassering langt fr vekstsentra og strre plassar med utvida servicetilbod. Det er ogs langt pendle fr kommunen til strre byar med eit breiare tilbod av jobbar.

    43. Side 43 6. Strategiske val og satsingsomrde a Innleiing Basert p analysen i denne rapporten vil ein i dette kapittelet g nrare inn p mlsettinga for det vidare nringsutviklingsarbeidet og kva satsingsomrde ein br ha for n mlet. Kapitelet vert avslutta med ei oppsummering av korleis utviklingsarbeidet eventuelt kan organiserast og kva metodar som kan nyttast for sikre god styring av utviklingsarbeidet. Dette kapittelet byggjer ogs p eksisterande kommuneplan og nringsplan, samt andre relevante dokument. Erfaringane fr andre omstillingsomrde viser at det srleg er viktig lykkast p to omrde. Nringslivet og kommunen samarbeider tett i utviklingsarbeidet. I tillegg m ein opprette fora der ein kan informere om pgande prosjekt. Slike fora vil ogs vere ein viktig arena for skape optimisme og motivere for innsats i utviklingsarbeidet.

    44. Side 44 6. Strategiske val og satsingsomrde b Visjon, ml og strategiar i gjeldande planar (1/2)

    45. Side 45 6. Strategiske val og satsingsomrde b Visjon, ml og strategiar i gjeldande planar (2/2)

    46. Side 46 6. Strategiske val og satsingsomrde c Visjon, ml og strategiar (1/2)

    47. Side 47 6. Strategiske val og satsingsomrde c Visjon, ml og strategiar (1/2)

    48. Side 48 6. Strategiske val og satsingsomrde c Organisering, verkty og metodar (1/2) Organisering - Erfaringar fr ulike prosjekt for nringslivsutvikling viser at ei klar ansvars- og rolledeling er avgjerande for at ein skal lykkast i arbeidet. Som vi var inne p i innleiinga til dette kapittelet er dette viktig for f eit godt samarbeid mellom kommunen, nringslivet og andre relevante aktrar. - Sjlve fremlet med utviklingsarbeidet er at ein kommune basert p ein definert situasjon, vert gjeve ein tidsavgrensa periode til gjennomfre tiltak for utvikle nye lnsame arbeidsplassar. - Skjk kommune er ansvarleg for utviklingsarbeidet i kommunen og er sleis eigar av denne strategiske utviklingsanalysen. Framdrift - Den strategiske utviklingsanalysen er godkjend av styringsgruppa og vegen framover mot setje i gong arbeidet mot mla og visjonen ser tentativt ut som nedanfor:

    49. Side 49 6. Strategiske val og satsingsomrde c Organisering, verkty og metodar (2/2) Verkty og metodar Utviklingsarbeidet vert organisert gjennom prosjektarbeid, og det er avgjerande for lukkast at ein har god styring og kontroll med arbeidet. For sikre ei god prosjektorganisering og styring br ein bruke Innovasjon Norge sitt prosjektstyringsverkty PLP. Verktyet skal brukast bde i det samla arbeidet, og i samband med gjennomfring av alle delprosjekt. PLP metodikken er ein gjennomprvd metode for prosjektarbeid og har vist seg nyttig og effektiv i samband med gjennomfringa av ulike tilsvarande prosjekt i andre kommunar. PLP klargjer og synliggjer ml, ansvar, roller, mynde og framdrift p ein god mte. Dette saman med fokusere p kritiske suksessfaktorar, aukar sjansane til n mla for utviklingsarbeidet.

More Related