1 / 29

Jan Mønnesland Utdanningsforbundet

Pensjonsreformen: - endret innretning av folketrygden - utfordringer for offentlig sektor Forsvar offentlig tjenestepensjon Oslo 5. mars 2009. Jan Mønnesland Utdanningsforbundet. Pensjon i prosent av lønn, dagens ordning Tall per 30.04.07. 421. 6.

diella
Télécharger la présentation

Jan Mønnesland Utdanningsforbundet

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Pensjonsreformen:- endret innretning av folketrygden- utfordringer for offentlig sektorForsvar offentlig tjenestepensjon Oslo 5. mars 2009 Jan Mønnesland Utdanningsforbundet

  2. Pensjon i prosent av lønn, dagens ordning Tall per 30.04.07 421 6

  3. FolketrygdenPensjonskommisjonens begrunnelse: • eldrebølgen gjør at dagens system krever sterk økning i statens utgifter • skatteøkninger er ikke aktuelt, gir et innsparingsbehov - følgelig: folketrygden må reduseres

  4. Alternativer til innstramming • Ole Myrvold: dette er et statlig ansvar. Kan takles via justering av skatteinngangen. • De Facto: innsparingsbehovet dekkes med 5 % skatteøkning. Realdisponibel inntekt økes med 85% istedenfor 100% fram til 2050. • Demografi: mer seriøse framskrivinger fjerner omlag 2/3 av innstrammingsbehovet • Er oljefondet et pensjonsfond? Hva da med en mindre strikt handlingsregel?

  5. LOs samfunnsøkonomiske avdeling (2004): finnes ingen økonomiske begrunnelser • Et politisk ønske om å øke sysselsettingen ved å redusere og endre innretning på pensjonssystemet

  6. Nye opptjeningsregler • fra besteårsregel til alleårsregel • bedre opptjening ved omsorgsfravær • opptjening ved verneplikt • opptjening ved ledighet • ingen opptjening under studier

  7. Oppsummering ny opptjeningsmodell:Vinnere: - inntekt mellom 6 og 11 G- mer enn 40 års jevn opptjening(- inntekt under 3,8 G)Tapere:- ujevn inntekt- deltid, studier

  8. Reduksjon i årlig ytelse pga. ny indeksering ved uttak 67 år, 1,5 % årlig reallønnsvekst

  9. Avkorting/økning i årlig ytelse sammenliknet med uttak 67 år* Tidligpensjonering og avkortning • Dagens aldersgrense 67 år • Ny folketrygd: Kan ta ut tidligpensjon fra 62 år mot avkorting i pensjon • Fordele pensjonskapitalen over flere år som pensjonist * Forutsatt reallønnsvekst 1,5 pst og inklusive effekt av regulering av løpende pensjon 0,75 pst. Kilde: St.meld. nr. 5 (s. 115)

  10. Levealdersjustering, reduksjon i årlig ytelse ved pensjonering 67 år Opplegget fra St.meld. nr. 5

  11. To effekter av forsinket registrering: - redusert opptjeningsprosent, satt til 20,47, skulle vært 22,97 - for rask vekst i delings- og forholdstall de første årene

  12. Nytt element ihøringsnotatet:arvegevinst: • Beregnes som det beløpet pensjonskassen sparer ved at noen dør før de pensjoneres • Tillegges årskullets opptjeningsprosent, som dermed settes tilsvarende lavere (18,1 og ikke 20,47 %) • Svekkes over tid pga. forventet reduksjon i dødelighet • Mindre gevinst ved tidlig uttak, økes opp til uttak 75 år • Innarbeides i delingstallene, som settes lavere enn hva levealderen skulle tilsi

  13. Reduksjon i årlig ytelse ved pensjonering 67 år Svekket opptjeningsprosent i ny modell, fra (2021-2029) av: 0,52 %-poeng, eller 2,5 % av 2010-pensjonen

  14. Effekter for folketrygdens økonomi, høringsnotatets endringer - redusert opptjening som effekt av beregningen av delingstall: 5 mrd. kr i 2050 - innføring av arvegevinst: 4,5 mrd. kr i 2050 Ble lovet tilbakeført

  15. Hva sier ot.prop om dette? - Viser til innstrammingen på 9 mrd. i 2050 - trekker fra 1 mrd. pga. endret levealdersjustering i forb. med tariffoppgjøret 2008 - trekker fra 3 mrd. pga. økt minstepensjon 2010 havner på 5 mrd, gjentar ikke løftet om tilbakeføring

  16. Ny AFP i privat sektor • Påslagsmodell fra og med 1949-kullet • Påslag på folketrygden med 0,314 % pr. år i tillegg til folketrygden, levealderjusteres • Påslaget 19 200 kr høyere før 67 år enn etter, nominelt avvik • 10 000 kr ekstra fram til gradvis avvikling for kullene 1954-1962, øker 400 kr årlig for å motvirke levealdersjusteringen, lønnsreguleres • Inntil 1948-kullet: opprettholder dagens ordning

  17. Inntektskravet for tidlig avgang: • Den livsvarige delen av AFP-påslaget skal medregnes i inntektskravet • Tilleggshøringen: illustrerer med hva kravet blir om også kompensasjonstillegget medregnes, men foreslår at det skal det ikke • Garantipensjonen avkortes mot inntektspensjon, men ikke mot AFP-påslaget.

  18. Inntektskrav for avgang 62 år (ved jevn inntekt, 2008-kr.)

  19. Oppsummering AFP • like god som dagens for de med 40 års jevn opptjening og for årskullene 1943-1953 • et tap for de med kortere opptjening • et tap for senere årskull som får redusert utbetaling ved levealdersjustering • fra tidligpensjon for sliterne til påslag for de som vil jobbe lenge

  20. Tariffavtalenes føringer for offentlig AFP: etter mønster fra privat sektor vurdere utformingen av tonivåuttak vurdere innretningen av kompensasjonstillegget skal ikke tape rettigheter ved å bytte arbeids-giver innen offentlig og mellom offentlig og privat sektor

  21. Avtalene i 2008-oppgjøret gir føringer som gjentas i utvalgsmandatet. ”Tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler av sluttlønn i offentlig sektor (bruttoordninger) videreføres” ”tilpasses den nye folketrygdmodellen, uten at dette svekker de offentlige tjenestepensjonsordningene” ”omfattes av delingstall og ny indeksering” ”tjene opp mer pensjon hvis man jobber lenger, og den årlige pensjonen skal være høyere desto senere den tas ut” ”skal kunne kombinere arbeid og pensjon uten avkorting” ”vurdere bredden i yrkesmønstrene i offentlig sektor”, dvs utdanningslengde, deltid, kvinneandel Offentlige tjenestepensjoner: utvalg

  22. 2. Utvalgets mandat (forts.) • Øvrige forhold som skal vurderes: • vurdere særaldersgrensene • vurdere hvordan uføredelen av offentlig tjenestepensjon kan tilpasses en overgang til uførestønad i folketrygden. • utvalget skal vurdere når nye regler skal tre i kraft, hvem de skal omfatte og hva slags overgangsordninger en skal ha. • utvalgets forslag skal ikke føre til at kostnadene knyttet til offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor øker.

  23. Pensjon 62 65 67

  24. Momenter til vurdering offentlig: • sterkere grunnlovsvern tjenestepensjoner • større andel med lengre utdannelse uten lønnsmessig uttelling • offentlig sektor trenger gode pensjons-ordninger for å rekruttere og holde på kvalifisert arbeidskraft • viktig å beholde 30-årsregelen • sektoriell likelønn: krever oppjustering av nivå

  25. Hva kan vi vente fra utvalget? • modeller, hvor partene ikke tar stilling • bruttomodell og påslagsmodell (påslag er utenfor mandatet, men vil nok like fullt bli lagt fram som et alternativ) • vil alternative utforminger av brutto-modellen bli illustrert? Eks. skille før/etter 65 år? • omfordeling av betalingsfordelingen? Mye vil forbli uavklart etter 27. februar

  26. UNIOs REPRESENTANTSKAP desember 2008: • OFFENTLEGE TENESTEPENSJONAR MÅ SIKRAST • BRUTTOPRINSIPPET STÅR FAST • MINST 66 % AV SLUTTLØN • FRÅ 65 ÅR SOM I DAG (UDF) • 30 ÅR OPPTENING

More Related