1 / 18

Articulatio Coxae

Articulatio Coxae. Hofteleddets oppbygging og funksjon. Laget av: Trine, Karoline, Lars Rune, Henrik og Kine. Oppbygging av leddet. Stabilt kuleledd Store mekaniske krav Dypere leddskål enn den tilsvarende leddflaten, stram leddkapsel og tre sterke leddbånd.

domani
Télécharger la présentation

Articulatio Coxae

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. ArticulatioCoxae Hofteleddets oppbygging og funksjon Laget av: Trine, Karoline, Lars Rune, Henrik og Kine

  2. Oppbygging av leddet • Stabilt kuleledd • Store mekaniske krav • Dypere leddskål enn den tilsvarende leddflaten, stram leddkapsel og tre sterke leddbånd. • I tillegg til leddbåndene – et sterkt bånd inne i leddet. • Mange likheter med skulderleddet

  3. Hofteleddet Caputfemoris Foveacapitisfemoris Lig. Capitisfemoris Lig. Transversumacetabuli Os pubis Tuber ischiadicum Leddhulen Zonaorbicularis Femurskaftet Trochanter major Zonaorbicularis Fiberkapselen Labrumacetabulare Os ilium (Kilde: ”Menneskets funksjonelle anatomi” s. 509 (frontalsnitt gjennom høyre hofteledd sett forfra.)

  4. Oversiktsbilde Kilde: ”Treningslære” s.247

  5. Leddflatenes form og størrelse • Leddskålen er dypere enn det leddhodet ”trenger”. En del av lårhalsen får også plass. • Skålen er krummet konkav, og hodet er konveks. • Hodet og skålen passer til hverandre, takket være leddleppe og leddkapsel. • Pga størrelsesforholdet mellom leddflatene, er bevegeligheten mer innskrenket i hofteleddet enn i skulderleddet.

  6. Artikulerende flater • Acetabulum – den store halvkuleformede hofteleddsskålen • CaputFemoris – leddhodet på lårbeinet • Leddleppen gjør Acetabulum dypere – mer stabilt • Brusk og fettvev ligger mellom for å dempe og beskytte • Leddet har også et beinete framspring, Trochanter Major, som er en slags forlengelse av Femur, til venstre for der leddhodet stikker ut.

  7. Trochanter Major – Beinete framspring  Trochanter Major

  8. Båndapparatet • Holder knoklene på plass • Tre viktigste: LigamentumIliofemorale, Pubofemorale og Ischiofemorale

  9. Ligamentumlliofemorale • - Iliofemorale ligger på forsiden av hofteleddet. • - Strekkes når hofteleddet ekstenderes, umulig å ekstendere leddet særlig mer enn 10-15 grader. • - Utspring fra SpinaIliacaAnteriorInferior og beinet omkring. • - Feste over Linea Intertrochantrica • -Sterkeste båndet; tåler strekkbelastning inntil 300 kg!

  10. LigamentumPubofemorale • - Båndet ligger på undersiden av leddet • - Utspring fra Ramus Superior OssisPubis • - Feste på Iigamentum Iliofemorale på Linea Intertrochanterica

  11. LigamentumIschiofemorale • - Båndet ligger på baksiden av hofteleddet • - Utspring fra Corpus OssisIschii ved Acetabulum • - Fletter seg inn på den bakre kapselveggen, dreier så fremover over lårhalsen mot sitt feste på Linea Intertrochanterica, lateralt for de øverste fibrene i LigamentumIliofemorale

  12. Figur over båndapparatet

  13. Funksjon • Bøye, strekke eller vri, et eller begge beina • Abduksjon og adduksjon (utover og innover) • Fleksjon og ekstensjon (fremover og bakover) • Lateralt og medialt (vri beinet utover og innover) • Nullstilling: underekstremitetens lengdeakse parallell med truncus’ lengdeakse (anatomisk grunnstilling). Hvor bevegelig?

  14. Abduksjon og adduksjon • AB(duksjon) = fra, bevege noe vekk fra kroppen • AD(duksjon) = mot, bevege noe mot kroppen • Abduksjon forekommer ved for eksempel et karatespark fra siden. • Adduksjonen kommer ofte som en følgebevegelse, når man skal trekke beinet inntil det andre igjen. • Adduksjon er svært begrenset pga ligamentene på utsiden av hofta er stramme.

  15. Fleksjon og ekstensjon • Fleksjon er en ventral bevegelse av beinet, foran kroppen. • Ekstensjon er en dorsal bevegelse, når man strekker beinet bak kroppen. • Fleksjon har et bevegelsesutslag i hofteleddet på 120 grader, fordi ligamentene og kapselen på baksiden av leddet er slappere. • Om kneet er strakt, begrenses dette ned mot ca. 50 grader, pga muskler i låret. • Ekstensjon har et bevegelsesutslag i hofteleddet på ca. 15 grader, pga lig. Iliofemorale.

  16. Laterale og mediale bevegelser • Vrir man foten og beinet utover (som turner/ballettdanser), har man den laterale bevegelsen i hoften. • Om man vrir foten og beinet innover (kalvbeint), bruker man den mediale bevegelsen i hofteleddet. • Bevegeligheten i disse bevegelsene er svært begrenset.

  17. Bevegelighet • Leddbåndene begrenser bevegeligheten • Store, sterke muskler stabiliserer • Stram/kraftig leddkapsel som går helt ned mot Trochanter Major og Minor. • Stort og sentralt ledd, skal tåle mye • Bevegelighet ikke ”prioritert”, heller ikke så viktig som i andre ledd.

  18. Kilder: • ”Menneskets funksjonelle anatomi” av Hans A. Dahl og Eric Rinvik, 2. utgave 2007. • I all hovedsak er det kapittelet om ”Skjellettet i underekstremiteten” som har vært brukt. • Bildet på side 3 er hentet fra læreboken, men ble lagret i nåværende format fra internett på siden: www.fag.hiof.no/lu/fag/idrett/arstudium_60/emne1/1Hofteleddet(1).ppt. (Vi legger til at vi like gjerne kunne ha scannet dette inn selv.) • ”Treningslære” av A.Gjerset, K.Haugen og P. Holmstad, 2. utgave 2001 • ”Anatomisk Atlas” universitetsforlaget, av Budowick, Bjålie, Rolstad og Toverud

More Related