1 / 25

Allment om direktekrav

Allment om direktekrav. A B C Dersom kontrakten mellom B og C misligholdes oppstår et spørsmål om B`s medkontrahent, A kan gjøre krav gjeldende direkte mot C ,selv om C strengt tatt ikke står i et kontraktsforhold med A. Tre grunnlag for direktekrav. Kontrakt Delikt/rettsbrudd

donoma
Télécharger la présentation

Allment om direktekrav

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Allment om direktekrav • A • B • C • Dersom kontrakten mellom B og C misligholdes oppstår et spørsmål om B`s medkontrahent, A kan gjøre krav gjeldende direkte mot C ,selv om C strengt tatt ikke står i et kontraktsforhold med A.

  2. Tre grunnlag for direktekrav • Kontrakt • Delikt/rettsbrudd • Ugrunnet berikelse • Bare et kontraktsansvar gir rett til å kreve misligholdsbeføyelser som retting, prisavslag, omlevering, heving med mer • Ellers bare erstatning/tilbakeføring av berikelse

  3. Kontraktsbaserte direktekrav • 3 måter: • Subrogasjon • Springende regress • Tredjemannsløfte

  4. Subrogasjon • En slags cesjon av misligholdskravet: • B`s krav går automatisk over på A ved cessio legis (i kraft av loven). • Rettsvirkningene av overdragelse av misligholdskravet inntrer, uten at selve kravet er transportert • Ex Kjøpslova § 84 (1) og avhendingslova §4-16

  5. Springende regress • A gjør sitt eget misligholdskrav gjeldende mot C innenfor rammen av de misligholdskrav B hadde hatt mot C dersom A først hadde holdt seg til B. • Den tankemessige konstruksjonen er at A først går til søksmål mot B og får sitt krav oppfylt. B kan så kreve regress overfor C. A”springer over” B, og foregriper det regresskrav B ville hatt mot c. • Ex Bustadsoppføringslova § 37, håndverkertjenestelovea § 27, forbrukerkjøpsloven §35

  6. Tredjemannsløfte • For eksempel; C overfor B forplikter seg til å utføre deler av den transport B har forpliktet seg til overfor A • Gir C`s løfte utvidet virkning

  7. Kursdag 4 Oppgaven Tvisten Holm – Tak Tekk Partene: Byggherre Holm Hovedentreprenør: AS Husbygg (konkurs) Underentreprenør: Tak-Tekk

  8. Hvilket regelsett? • Partenes avtale? • Bakgrunnsretten • Oppføring av lagerbygg – entreprise • Ikke kjøpslov (se §2 (1)) • Ikke håndverkertjenester (htjl §1 (1) • Ikke avhl § 4-16 • NS 8405 pkt 37 ? • Ingen direkte – prinsipper/analogier

  9. 1. Kan Holm rette krav som følge av mangel direkte mot Tak-Tekk? • Ikke direkte kontraktsforhold • Andre grunnlag? • Aksept • Deklaratoriske regler om direkte krav -bakgrunnsretten?

  10. a) Aksept • Har Tak-Tekk godtatt at Holm har trådt inn i Husbyggs krav ved å foreta reparasjoner uten protester i mange år? • Tapt retten til å protester mot dette ved passivitet? • Ved konkludent adferd: Har Tak-Tekk handlet på en slik måte som er egnet til å gi Holm grunn til å tro at han kan rette sine krav mot Tak-Tekk? • Konklusjon: Kan neppe legge så mye i TakTekks adferd. En praktisk løsning som Tak Tekk i alle fall var forpliktet til overfor Husbygg. Ikke bundet ved konkludent adferd.

  11. b) Deklaratoriske regler om direktekrav • Foreligger det en ulovfestet regel om direktekrav? • Praksis: Rt 1998 s 656 uttaler at det er uklart om det eksisterer en slik regel. Praksis gir ikke grunnlag for en generell ulovfestet regel. Ikke standpunkt til entrepriseretten spesielt. • Bestemmelser om direktekrav finnes i flere kontraktslover – og standardavtaler (bakgrunnsretten) • Juridisk teori: Hagstrøm s 800flg mener det ikke foreligger en alminnelig regel, men den kan etableres med grunnlag i andre regler (springende regress, legal subrogasjon) etter en avveining av behovet og betenkelighetene.

  12. b) Deklaratoriske regler om direktekrav • Juridisk teori (NS8406 – kommentar) • ”Siden adgangen til direktekrav er så vidt akseptert i lovgivningen, kan det hevdes at adgangen til direktekrav også følger av ulovfestet rett og at NS 8405 pkt 37 er en kontraktsfesting av denne innenfor entrepriserettens område. Det er derfor å anse som alminnelig entrepriserett, slik at også der partene har valgt NS 8406 vil reglene slik de er nedfelt i NS 8405 pkt 37 få anvendelse” (s. 407)

  13. Særlig om NS 8405 • Standardkontrakten er ikke benyttet direkte • Kan ikke alltid sies å gi uttrykk for deklaratorisk rett (kutyme) • Men sterkt argument for direktekrav • Avveining av behov og betenkeligheter • Konklusjon: må kunne benytte direktekrav her

  14. Innholdet i en regel om direktekrav • Hvilke vilkår må være oppfylt for at Holm skal kunne gå direkte på Tak Tekk? • Både NS 8405 og flere andre bestemmelser bygger på springende regress. Det må da foretas to mangelsvurderinger: • Holm må ha et krav overfor Husbygg. • Husbygg må ha et krav overfor TakTekk. • Kravet må ikke kunne gjøres gjeldende mot entreprenøren. (Oppfyllt. Husbygg er konkurs)

  15. Konklusjon vedr direktekrav • Holm kan gjøre sitt mangelskrav gjeldende mot Tak-Tekk, forutsatt at det foreligger en mangel, (Holm-Husbygg)og at denne mangelen gav Husbygg rett til å rette tilsvarende krav mot Tak-Tekk.(Husbygg-Taktekk)

  16. 1. mangelsvurdering • Foreligger det en mangel i forholdet Holm/Husbygg • Er det en mangel at TakTekk brukte feil materialer (og metode)?

  17. 2.mangelsvurdering • Foreligger det en mangel i forholdet Husbygg/TakTekk? • 2 Er det en mangel at TakTekk har misligholdt eventuell oppplysningsplikt

  18. 1 Foreligger det en mangel ved at det ble brukt feil metode? -Tak Tekk utførte arbeidet etter Husbyggs spesifikasjoner vedr materiale – og da vel også metode? • Husbygg hadde igjen fått instrukser fra Holms arkitekt • Husbygg valgt å legge arkitektens spesifikasjoner til grunn og må ta risikoen for eventuelle feil i spesifikasjonen til TakTekk: Husbygg har prosjekteringsrisiko • Konklusjon: Ikke mangel i forholdet Holm/Husbygg

  19. 2. Har TakTekk misligholdt sin opplysningsplikt? • Grunnlag: generell lojalitetsplikt i kontrakt • Burde Tak Tekk som hadde den største fagkunnskapen ang taktekking ha opplyst Husbygg om at de materialer som skulle brukes var uegnet? • Må være opplysninger om forholdet som har betydning for kontrakten, og som den annen part fra en redelighetsvurdering må ventes å gi fra seg • Her materialenes/metodens egnethet

  20. Opplysningsplikt forts • Profesjonelle parter • Begge med ekspertise på området • TakTekk likevel eksperten • Gjaldt en vesentlig egenskap ved bygget (ikke skjønnhetsfeil) • Problem: Vanskelig å få nødvendig kunnskap om forholdet (noen artikler i fagpressen)

  21. Burde TakTekk kjent til forholdet? • Den relevante informasjonen for usikker til at det kan sies at det var uaktsomt av Tak-Tekk å ikke holde seg oppdatert/gi opplysningen videre. • TakTekk har mao ikke risikoen for at metoden ikke holdt mål. Husbygg må selv ta risikoen for dette • Konklusjon: ingen mangel basert på misligholdt opplysningsplikt (Husbygg/TakTekk)

  22. Kan Holm kreve at Tak-Tekk foretar en ny tekking av taket? • Subsidiært: Forutsatt at det foreligger mangel i begge relasjoner. • Generell regel om at kjøper kan kreve at selger foretar retting • Se NS8405 pkt 36 – generelle prinsipper • ”rett og plikt til å utbedre” • Klart utgangspunkt

  23. Faller plikten bort som følge av misforholdsbegrensningen? Her er misforholdet stort. Utbedringen vil koste dobbelt så mye som den økonomiske interessen kontrakten om taktekking i utgangspunktet representerte for Tak-Tekk. • Avveining: feilen gjaldt en vesentlig funksjon ved bygget (ikke skjønnhetsfeil) • Konklusjon: Åpen/Må rette.

  24. 5. Må TakTekk betale for at en annen foretar rettingen? • Forutsetter at det foreligger utbedringsplikt • NS 8405 pkt 36.3 regulerer tilfellet • Byggherren kan kreve at entreprenøren betaler kostnadene om ”utbedringen skjer på en rimelig og forsvarlig måte” Konklusjon: må betale

  25. 6 Holms subsidiære krav om erstatning • Spørsmålet gjelder om TakTekk er erstatningsansvarlig etter reglene om erstatning utenfor kontrakt • TakTekk har ikke vært uaktsom mht opplysningsplikten/fortielsen jfr ovenfor • Ikke ansvarsgrunnlag • Ikke erstatning

More Related