Kinas klimapolitikk

1. Kinas klimapolitikk 

2. Dagens presentasjon Hva er Kinas nasjonale prioriteringer relatert til klima? �konomi, energi og s�rbarhet N�kkelakt�rer i klimapolitikken Den globale dimensjon Kyotoprotokollen og CDM Asia Pacific Partnership on Clean Development and Climate Konklusjon

3. Kinas klimautfordringer 15% av globale utslipp i 2000 Kinas GHG utslipp �ker Nr. 1 i 2007 (Netherlands Env Assessm.Agency) �kende energiforbruk og �produksjon Energi er kullbasert: 68% 2004, 2.2 milliarder tonn forbruk i 2005 Veitransport: Hoved�rsak til �kt forbruk av petroleum-produkter; samt utslipp �kt produksjon i industrien (sement, etc) Eksport/produksjon/forbruk: Tyndall Centre

4. Hovedelementer avgj�rende for Kinas klimapolitikk �konomisk utvikling Energi S�rbarhet

5. �konomi Bekjempe fattigdom Stabilitet i samfunnet Kina fremdeles et u-land... ...rask �konomisk vekst f�rt til per capita BNP n�dd USD 1,702 i 2005 Verdensbanken: Mer enn 135 million mennesker har forbruksniv� p� under 1US dollar per dag. Inntektsforskjeller �ker The country has succeeded in reducing the number of poor from 230 million in 1978 to 30 million in 2000. For the first time, in 2003 per capita GDP in China exceeded USD 1,000 Income disparity is increasing between the urban areas and more developed coastal provinces, and the rural areas and the interior provinces of the west. The country has succeeded in reducing the number of poor from 230 million in 1978 to 30 million in 2000. For the first time, in 2003 per capita GDP in China exceeded USD 1,000 Income disparity is increasing between the urban areas and more developed coastal provinces, and the rural areas and the interior provinces of the west.

6. Energi Energibehov �ker 114 milliarder tonn kullreserver Kull forventes � utgj�re 53 prosent av total energiforbruk i 2030 (IEA) Energi er grunnlaget for �konomisk utvikling, men er ogs� �rsaken til b�de lokal forurensning og globale utslipp Energipolitikk er Kinas klimapolitikk Ikke hatt en global klimapolitikk

7. Energipolitikk Energi p� toppen av politisk agenda 11. fem�rsplanen (2006-2010) Forbedre energieffektiviteten med 20% innen 2010 fra 2006-niv� China Medium and Long Term Energy Plan (2004-2020) En ny energilov p� trappene Kontoret for �National Energy Leading Group etablert i 2005, en arbeidsgruppe ledet Statsminister Wen Jiabao Fornybar energilov 2005 15% av energimix innen 2020; vind, sol, hydro,

8. S�rbarhet Effekten av klimaendringene p� Kina og potensielle �konomiske tap skaper bekymring National Assessment Report on Climate Change, kom ut 26. desember 2006: The trend toward a warmer climate is consistent with the global warming trend of the past century, and the warming trend after the mid-1980s is significant. Negative impact on agricultural production could reach 37 per cent by the second half of the 21st century, and seriously impact on food security in China.

9. N�kkelakt�rer i Kinas klimapolitikk Utenriksdepartementet Klima er utenrikspolitikk, Leder klimaforhandlingene National Development and Reform Commission (NDRC) �konomisk politikk og utvikling; 5-�rs planer Leder klimadelegasjonen p� viseminister-niv�; kordinerer klimaarbeid i Kina; Klimakontor Energipolitikk, energibyr� Ministry of Science and Technology (MOST) CDM, CDM EB SEPA State Environmental Protection Administration (SEPA) that has participated in climate change work since the 1980s. With the growing focus on climate change impact, SEPA�s role becomes more important. SEPA was responsible (together with MOST) for overseeing the part on impacts of climate change in China of the National Assessment Report on Climate Change. SEPA State Environmental Protection Administration (SEPA) that has participated in climate change work since the 1980s. With the growing focus on climate change impact, SEPA�s role becomes more important. SEPA was responsible (together with MOST) for overseeing the part on impacts of climate change in China of the National Assessment Report on Climate Change.

10. �kt fokus p� klimaendringer China�s National Climate Change Programme Lansert i juni 2007 Ledergruppe for klimaendringer og energi ledet av statsminister Wen Jiabao etablert i 2007 Presentasjoner av kinesiske klimaeksperter for Politbur�et; f�rste gang at studiesesjon er viet klimaendringene Indikerer �kende oppmerksomhet om klimaendringene En endring i Kinas klimapolitikk siden dette n� er l�ftet opp p� h�yeste lederskapsniv�.

11. Kyotoprotokollen Kina ratifiserte Kyotoprotokollen 30. august, 2002 Ingen forpliktelser om � redusere utslipp Kinesiske forhandlere understreker at u-landenes oppf�lging avhenger at i-landene oppfyller m�l, samt finansiering og teknologioverf�ring Utenrikspolitisk sak P�virkes av andre utenrikspolitiske saker USAs klimapolitikk har ogs� gjort det enklere for Kina � motsette seg forpliktelser

12. Kinas argumenter i klima-forhandlingene U-land �kt utslipp m� tillates slik at Kina kan utvikle �konomien og industrien Historisk ikke ansvarlig Kinas industrialsiering kom lenge etter USA og Europa; disse b�r ta ansvar for utslippsreduksjoner Lavt per capita utslipp 1/8 eller 1/6 av USAs; halvparten av verdens-gjennomsnittet Mange tiltak iverksatt Energy efficiency and conservation, pricing, renewable energy and population control have not been implemented to curb global emissions growth. The Chinese argue, however, that they nevertheless have led to emissions reductions � and that is what matters. Energy efficiency and conservation, pricing, renewable energy and population control have not been implemented to curb global emissions growth. The Chinese argue, however, that they nevertheless have led to emissions reductions � and that is what matters.

13. Clean Development Mechanism (CDM) CDM beslutningsapparat og regelverk etablert NDRC og MOST leder r�det for prosjektgodkjenning; MFA ogs� i r�det Fornybar energi og energieffektivisering er prioriterte omr�der for CDM-prosjekter Rask utvikling 842 prosjekter godkjent 21 september/125 i CDM EB Flesteparten fornybar energiprosjekter; some Energy saving/efficiency CDM er en kanal for samarbeid foretrukket av Kina uten forpliktelser Prioriteres av kinesiske myndigheter Konkrete prosjekter 23 obtained issued CERs http://cdm.ccchina.gov.cn/WebSite/CDM/UpFile/File1491.pdf23 obtained issued CERs http://cdm.ccchina.gov.cn/WebSite/CDM/UpFile/File1491.pdf

14. Asia Pacific Partnership on Clean Development and Climate (AP6) Kina ble medlem ved etablering i 2005 Australia, India, Japan, S�r Korea, USA Kinas energibehov og utfordringer Teknologisamarbeid er ett av m�lene Attraktivt for China�. �..da teknologioverf�ring under Kyoto for tregt Kina co-chair: The Cleaner Fossil Energy Task Force The Power Generation and Transmission Task Force AP 6 i tidlig fase enda og tidlig med konklusjoner

15. Konklusjon To hovedinteresser � �konomi og energi � har f�rt til en forsiktig og uvillig holdning i klima-forhandlingene. Men � �kt fokus og bekymring for s�rbarhet � samt energieffektivitet � kan trekke i motsatt retning. St�rre politisk oppmerksomhet mot og prioritering av alternative energikilder kan f�re til reduksjon av utslipp. Kina viser n� politisk vilje til � l�se energi-klimaproblemet p� hjemmebane, men er evnen til gjennomf�re politiske m�l tilstede? Utfordringer vedr energibehov og n�kkelakt�rer (NDRC, MFA)

16. Konklusjon Kinas strategi: ja til b�de KP og AP6 Pga energibehov og politiske prioriteringer Kina forlater ikke Kyotoprotokollen Arena hvor Kina kan �ve innflytelse p� prinsipper om utvikling og rettferdighet CDM gir konkrete prosjekter og reduksjoner AP6 har potensiale for teknologisamarbeid Kina vil delta i det globale klimaarbeid gjennom mekanismer som ikke krever utslippsforpliktelser. Hvordan f� Kina med? Er det mulig n�? Komme Kina i m�te: Anerkjenne tiltak iverksatt Teknologioverf�ring og �samarbeid Samarbeid p� flere plan: Forvaltning, forskning, n�ringsliv Vanskelig � si hvor Kina g�r i de globale klimaforhandlingene Vanskelig � si hvor Kina g�r i de globale klimaforhandlingene