1 / 101

Mål, opplæring og vurdering

Mål, opplæring og vurdering. Einar A. Størkersen Universitetet i Tromsø Institutt for pedagogikk og lærerutdanning . Karakterer. Opplæring - læreplan, teori og praksis. LOKAL KONTEKST. Norm: Lov, forskrifter, læreplan. Plikt – skal (Deontisk). ORGANISASJON. Praksis. KULTUR.

euphemia
Télécharger la présentation

Mål, opplæring og vurdering

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Mål, opplæring og vurdering Einar A. Størkersen Universitetet i Tromsø Institutt for pedagogikk og lærerutdanning

  2. Karakterer

  3. Opplæring - læreplan, teori og praksis LOKAL KONTEKST Norm: Lov, forskrifter, læreplan Plikt – skal (Deontisk) ORGANISASJON Praksis KULTUR Valg – kan (Epistemisk) Teori Kunnskap Grunnleggende antakelser om livsoppfatning, menneskesyn, kunnskap og læring

  4. Samfunnsvitenskapelige spørsmålstyper • Konstaterende • Hva er det eleven kan eller ikke kan? • Vurderende • Hvordan forholder det eleven kan seg i forhold til forventninger på et gitt alderstrinn • Konstruktive • Vi vet hva eleven kan og hvordan det forholder seg til forventningene. Hvordan kan vi legge arbeidet til rette for at eleven skal kunne lære mer? (Etter Kalleberg 1996)

  5. Tylers rasjonale Hvilke pædagogiske formål skal skolen stræbe efter at opnå? Hvilke mulige erfaringer og oplevelser hos eleverne kan tænkes at føre til opnåelse af disse formål? Hvordan kan disse erfaringer og oplevelser organiseres effektivt? Hvordan kan man afgøre , om de opstillede formål er nået? (Tyler 74:12-13)(1949)

  6. Pedagogisk vurdering "Att värdera och uttala sig om resultatet av ett program för uppfostran eller undervisning" (Franke-Wikberg og Lundgren 1980:10) Hver vurdering må forutsette to forhold: 1. En analyse av det forventede resultat 2. En analyse av det erfarte resultat

  7. Den doble relasjonsmodellen Mål Prosess Resultat (Franke-Wikberg og Lundgren 1990

  8. Vurdering Hver vurdering forutsetter etter denne modellen tre forhold: En analyse av det forventede resultat En analyse av undervisnings- og læringsprosessen En analyse av det erfarte resultat

  9. Pedagogisk plattformMenneskesyn – læringssyn - opplæring LIVSOPPFATNING GRUNNLEGGENDE VERDIER MENNESKESYN KUNNSKAPSSYN LÆRINGSSYN OPPLÆRING

  10. Menneskesyn VOLUNTARISME Fri vilje bygd på evnen til å tenke Det konstruktive menneske Det vurderende menneske AKTIV PASSIV Det reaktive menneske Det virksomme menneske DETERMINISME Alt som skjer har en årsak

  11. Læring • ”Med læring forstår vi i psykologien de forholdsvis varige endringer i opplevelse og atferd som er et resultat av sansepåvirkning og erfaring" (Helstrup 1975:207) .

  12. Læringens tre faser • læring (prosess – bearbeiding) • retensjon (lagring) • gjenhenting Helstrup 1975

  13. Læringsteorier KOGNITIVE TEORIER Vygotsky Piaget Ausubel Bandura Dewey AKTIV PASSIV Thorndike Watson Skinner Pavlov MEKANISTISKE TEORIER

  14. Opplæring Skolen er opprettet for målrettet og systematisk læring. I skolene blir elevene undervist av et personale som har dette som sin jobb og er utdannet med dette som formål. Men læring og undervisning er ikke det samme. Læring er noe som skjer med eleven. Undervisning er noe som blir gjort av en annen. God undervisning setter læring i gang - men den fullbyrdes ved elevenes egen innsats. (Lp93:18)

  15. Opplæringsrelasjoner Kontekst LÆRER Aktør - Rolle Forutsetninger Forventninger Komplementær og assymetrisk relasjon ELEV Aktør - Rolle Forutsetninger Forventninger UNDERVISNING Rasjonelle handlinger LÆRINGSARBEID Rasjonelle handlinger SAMSPILL LÆREPLAN MÅL LÆRINGSRESULTAT VURDERING Grunnleggende antakelser om livsoppfatning, menneskesyn, kunnskap og læring

  16. Karakterer og forventning

  17. Elevers læringskompetanse • Hva er viktig, nyttig, nødvendig etc. for meg å lære og hva har jeg lyst til å lære? • Hvorfor er dette viktig osv. for meg å lære? • Hva kreves av meg og hvordan skal jeg arbeide for at å lære dette? • Hvilke krav og forventninger til hjelp osv. kan jeg ha til læreren min? • Hvordan skal vi finne ut hva jeg har lært?

  18. Fire opplæringstradisjoner Voluntarisme Kognitivt læringssyn Den demokratiske skolen Den dannede skolen Passiv Aktiv Den moralske skolen Den samfunnsnyttige skolen Determinisme Mekanistisk læringssyn

  19. Arbeidsmåter og vurderingsformer Voluntaristisk - Kognitive Arbeidsmåter: utforskende opplegg, prosjektarbeid, prosessorientert skrivepedagogikk Vurderingsformer: åpne oppgaver, åpen bok, mappevurdering, egenvurdering Arbeidsmåter: leksegjennomgang, arbeid med oppgaver, klassesamtale Vurderingsformer: kunnskapsprøver med både lukkede oppgaver og oppgaver hvor det forventes forklaringer, leksehøringer Passiv Aktiv Arbeidsmåter: kyndig lærer som tilrettelegger arbeidsoppgaver til eleven selvinstruerende og selvkontrollerende oppgaver, drill Vurderingsformer: flervalgsprøver, utkryssingsoppgaver, lukkede småoppgaver Arbeidsmåter: lærergjennomgang av lekser, utenatlæring, gjentakelser etter læreren, avskrift, Vurderingsformer: kunnskapsprøver med lukkede spørsmål, leksehøring, diktater, gjenfortellinger Deterministisk - Mekanistisk

  20. Fire grunnleggende spørsmål ved vurdering • Hva skal vurderes? • Hvilket formål og for hvem skjer vurderingen? • Hvordan skal vurderingen skje? • Hvem utfører vurderingen? (Franke-Wikberg og Lundgren 1980)

  21. Vurderingsrelasjoner Individ Gruppe (normbasert) Mål (standarbasert) Krav

  22. Hvem skal vurdere En selv Medelever Lærer Andre

  23. Forskriften om vurdering Vurdering - målene i fagene Underveisvurdering – veiledning (§3-3) Sluttvurdering – nivå ved avslutninga av grunnskolopplæringa(§3-3) Karakter – begrunnelse og veiledning (§3-5) Uten karakter – beskrivende/veiledning (§3-4) Egenvurdering (§3-1 og 3-4) Foreldresamtalen (§3-2)

  24. F - § 3-4a.Dialog om anna utvikling Læraren skal jamnleg ha dialog med eleven om utviklinga i lys av § 1-2 i opplæringslova, generell del og prinsipper for opplæringa i Læreplanverket for Kunnskapsløftet.

  25. Utvikling av vurderingskultur Didaktisk helhetsforståelse Tolking av mål Utvikle faglig begrunna kriterier for måloppnåelse Dialog om vurderinga

  26. UndervisningPlanlegging Tolke og klargjøre målene Utvikle kriterier for måloppnåelse Vurdere ressurser Vurdere og planlegge arbeids- og vurderingsmetode

  27. Undervisning Klargjøring og læringsaktiviteter Drøfte og klargjøre sammen med elevene: Mål, kriterier, ressurser, arbeids og vurderingsformer Arbeide for å utvikle kompetansen Elevenes egenvurdering

  28. UndervisningVurdering Vurdere Prøve elevenes kompetanse – elevarbeider, prøver Beskrive kompetansen Vurdere kompetansen i forhold til målene. Grad av måloppnåelse. Uttrykke vurderinga med og uten karakter Begrunne vurderinga

  29. UndervisningVeileding for økt læringsutbytte • Tilbakemeldinga må uttrykke: • Hva eleven kan • Graden av måloppnåelse og begrunnelse for den • Hva en sammen kan gjøre for at eleven kan utvikle sin kompetanse • Motivere eleven • Dialogisk tilbakemelding

  30. Mål • Noe en arbeider mot • Noe en kan vite om en nærmer seg eller ikke L93:4

  31. ”Uppnåendemål” ”Strevandemål” Prosessmål Resultatmål Kvantitative mål Kvalitative mål Aspekt ved mål

  32. Kompetanse (Evne til å møte komplekse utfordringer) Kunnskap Innsikt/forståelse Ferdigheter Holdninger Målkategorier

  33. I Kompetanseberetningen forstås kompetanse som evnen til å møte komplekse utfordringer. Det er oppgaven eller kravet individet, virksomheten eller samfunnet står overfor som er avgjørende for hva slags kompetanse som er påkrevd. Kompetanse er forstått som hva vi gjør og får til i møte med utfordringene. Vi har i mindre grad fokus på hva som kan sies å utgjøre underliggende kunnskaper, ferdigheter og holdninger. (Har kompetanseberetningen et grunnlag? 2003)

  34. Kompetanse • Evnen til å møte komplekse utfordringer • Kunnskaper • Ferdigheter • Holdninger

  35. Målnivåer - Blooms kunnskapstaksonomi • Kunnskap: Lære og kunne gjengi ferdigstrukturert kunnskap • Forståelse: Gjengi med andre ord, tolke • Anvendelse: Bruk av kunnskap i nye situasjoner • Analyse: Dele opp i enkelte bestanddeler. Finne sammenheng. • Syntese: Sette deler sammen til ny struktur. Problemløsninger. • Vurdering: Bedømme noe for et spesielt formål. Fatte beslutning. (Bloom 1956)

  36. Simpsons taksonomi for det psykomotoriske området • Persepsjon • Handlingsberedskap • Imitasjon og veiledet praksis • Innarbeidet praksis • Utføre komplekse operasjoner med stor sikkerhet • Tilpassing til nye situasjoner • Skape nye arbeidsmåter for nye situasjoner (Simpson 1972)

  37. Dreyfus’ ferdighetslæringsmodell • Novice • Advanced beginner • Competent • Proficient • Expert

  38. Fire målmetaforer

  39. Vanskegrad/kompleksitet og vurdering Høg Middels Lav

  40. VURDERING/KOMMENTERING Normativ - Retting av feil i teksten. Markerende - Feil og svake punkter markeres med understrekning eller rettetegn. Spørrende - Læreren stiller spørsmål til moment i teksten som krever utdyping/videre bearbeiding. Alternativ - Læreren foreslår alternativ til svake punkt i teksten. Dette kan gjerne skje i form av spørsmål. Positivt forsterkende - Læreren roser de forhold i teksten som eleven har lyktes med.

  41. Fokus ved vurdering FOKUS PÅ HVA ELEVEN KAN - - 6 5 4 3 2 1 + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + - - - - - - - - - - - - - - - - - - + + FOKUS PÅ HVA ELVEN IKKE KAN

  42. Respons og motivasjon Får du lyst til å arbeide mer med et fag hvis læreren: SKRINDO 1977

  43. Karakterer og selvtillit

  44. Kompetansemålene • Kompetansemålene angir hva elevene skal kunne etter endt opplæring på ulike trinn. • Elevene vil i ulik grad nå, eller kunne nå, de fastsatte kompetansemålene. • Skolen skal gi tilpasset opplæring slik at hver enkelt elev stimuleres til høyest mulig grad av måloppnåelse, jfr. opplæringsloven § 1-2.

  45. Mål og kriterier Mål 1 Mål 2 Læringsopplegg, Vurderingskriterier samlet for flere mål Mål 1 Mål 2 Mål 3

  46. Naturfag • Forskerspiren • Mangfold i naturen • Kropp og helse • Verdensrommet • Fenomener og stoffer • Teknologi og design

  47. ForskerspirenMål for opplæringen er at eleven skal kunne • formulere spørsmål om noe han eller hun lurer på, lage en plan for å undersøke en selvformulert hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet • forklare hvorfor det er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater • bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid • trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster i ulike medier • publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy

  48. Matematikk • Tall og algebra • Geometri • Måling • Statistikk og sannsynlighet

  49. GeometriMål for opplæringa er at eleven skal kunne • analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og beskrive fysiske gjenstandar innanfor teknologi og daglegliv ved hjelp av geometriske omgrep • byggje tredimensjonale modellar og teikne perspektiv med eitt forsvinningspunkt • beskrive og gjennomføre spegling, rotasjon og parallellforskyving • bruke koordinatar til å beskrive plassering og rørsle i eit koordinatsystem, på papiret og digitalt • bruke koordinatar til å berekne avstandar parallelt med aksane i eit koordinatsystem

More Related