Vurdering i praksis

1. Vurdering i praksis Vi vurderer – vi lærer! Bjørndal skole – Oslo

2. Mål Å bruke ”ny” kunnskap i eksisterende praksis Kriterier/kjennetegn:  At presentasjonen skal bidra til å gi: • Refleksjon over egen praksis • Økt bruk av systematiske vurderingsverktøy • Økt elevdeltakelse i vurderingsarbeidet

3. Innhold • Inside the black box – en studie fra Skotland • Planleggingsfaser – VFL • Klasseromseksempler – VFL • Vurderingseksempler - VFL • Verktøykasse: - læringsstrategier - egenvurdering - kameratvurdering - sluttvurdering

4. Holdning til læring – læringssyn – elevsyn – lærerrollen

5. ”Insidetheblackbox” – (Fra en stor engelsk undersøkelse om vurdering i regi av Department of education & professional studies) ”Effektiv læring” • Lærerinitierte tester forsterker den overfladiske læringen (selv når lærere er bevisste på at de ønsker å fremme læringen og ikke testingen). • Test- og læringsmetoder og erfaringer i forhold til tester blir sjelden diskutert av lærerne på samme skole. • Barneskolelærere spesielt, tenderer til å fokusere på kvantitet og presentasjon av arbeid. Det er mindre fokus på kvaliteten i forhold til læringen.

6. ”Insidetheblackbox” – (Fra en stor engelsk undersøkelse om vurdering i regi av Department of education & professional studies) • Retting og karaktersetting har for stor plass, mens nyttig veiledning i forhold til læringsprosessen har for liten plass. • Vurderingen vektlegger i for stor grad måling og sammenlikning. Særlig elever med svak kompetanse lærer at de ikke mestrer, noe som igjen fører til mangel på motivasjon.

7. Vurdering FOR læring • Når kokken smaker på suppen mens den lages, er det formativ Vurdering • Kokken kan tilføye ingredienser med formål om å forbedre kvaliteten på produktet.

8. Vurdering AV læring • Når gjesten smaker på suppen, er det summativ vurdering • Sluttproduktet er vurdert og en konklusjon er tatt. Kokken blir vurdert, men kan ikke forandre produktet.

9. ”If students cannot learn the way we teach; we must teach the way they can learn”

10. Modell hentet fra Alberta, Canada

11. Ulike tidsspenn i vurderinga – Mål og kriterier Det lange tidsspennet: ein termin - eit år Formålet er å følgje utviklinga over tid, for eventuelt å ta større grep. Nasjonale prøver, diagnostiske testar er viktige element. Elevsamtalen sentralt reiskap. MÅL: Årsplaner – halvårsplaner. Nedbrutte mål frå LK (jfr Direktoratets arbeid med kriterier for måloppnåelse i hht KL) Det mellomlange tidsspennet: ein periode (t.d. 1-4 ve.) Det handlar om å justere nivå og opplegg undervegs, og få elevane sjølve involverte vurderinga. Ulike former for vurdering avsluttar kvar bolk. MÅL: Kompetansemål for perioden.Samarbeid med elevar ved utarbeiding av kriterier for måloppnåelse for det som er viktigast. Det korte tidsspennet: dag for dag, time for time Kontinuerleg vurdering og tilpassing av undervisninga. Det handlar om å ha ein plan, men vere klar til å til å fråvike han når det trengs. MÅL: Mål for timen/dagen. Stadig fokus på kriterier for viktige arbeid i perioden

12. Fag: trinn: skoleår:

13. Fag: Engelsk trinn:6 skoleår: 2008/09

14. Mål og kriterier det mellomlange og korte tidsspennet: tema, dag for dag eller time for time Elevene kjenner læringsmålene Elevene deltar i diskusjoner om mål og kriterier Elevene har eierskap til egen læreprosess

15. Hvordan utforme vurderingskriterier? • Læreren kan sette kriterier selv. • Læreren kan sette vurderingskriterier sammen med elevene. Elevene lager sine egne vurderingskriterier og setter sine egne læringsmål. - Elevene får da reflektert rundt sin egen mestring og får trening i å ta del i sin egen læringsprosess.

16. Modell hentet fra Alberta, Canada

17. Læringsstrategier • Hva er egentlig læringsstrategier? Stortingsmelding 30 ”Kultur for læring” definerer læringsstrategier på denne måten: Læringsstrategier defineres som evne til å organisere og regulere egen læring, kunne anvende tid effektivt, kunne løse problemer, planlegge, gjennomføre, evaluere, reflektere og erverve ny kunnskap og viten, og kunne tilpasse og anvende dette i nye situasjoner i utdanning, arbeid og fritid. (Kultur for læring, St.meld. nr. 30 (2003-2004):36)

18. Læringsstrategier Bråten og Olaussen (1999): Det som først og fremst karakteriserer eksperter på læring, er stor egenaktivitet for å tilegne seg ny kunnskap. Aktiviteten dreier seg om både handlinger og tanker for å innhente, bearbeide og organisere nytt stoff. … Strategier skal altså hjelpe til med å integrere ny kunnskap med det vi kan fra før, og med å lagre denne kunnskapen slik at den lett kan hentes fram fra minnet senere. (ibid.:16). 18

21. Læresamtalen • To og to • Ofte • To minutter • Fast rutine på hvem som begynner • Kjente startspørsmål

22. Egenvurderingsskjema et eksempel på vurdering av tegne oppgave. Basert på 2 stars, onewish. Jeg heter _____________ Mitt bilde er inspirert av Edvard Munchs bilde _________________________ Dette er jeg fornøyd med: Begrunnelse: Dette er jeg fornøyd med: Begrunnelse: Dette ønsker jeg å gjøre annerledes neste gang: Begrunnelse:

23. Egenvurdering av gruppearbeid. • GRUPPEARBEID egenvurdering • Dato: • Navn: • Gruppeoppgaven: • To ting jeg gjør bra som deltaker i gruppa: • 1. • 2. • En ting jeg kan jobbe videre med: • 1. • Gruppas kommentarer:

24. Kameratvurdering • Elevene lærer å gi konstruktive tilbakemeldinger • Elevene lærer av hverandre gjennom samarbeid • Elevene får ideer av hverandre og kan gi ideer til hverandre • Elevene lærer å jobbe sammen og ha tillit til hverandre • Demokratiforståelse

25. Hva gjør gode lesere? • Gode lesere bruker hva de kan fra før av om et emne før de starter opp å lese. • Gode lesere prøver aktivt å få mening ut av det de leser. • Gode lesere snakker med hverandre om hva de lærer. • Gode lesere vet hvordan de skal ta fatt på en tekst for å få mening ut av den. • Gode lesere skriver om hva de lærer. • Gode lesere og skrivere forstår raskt hva forfatteren ønsker å si. • Gode lesere kan organisere opplysninger på mange måter for å lære. • Gode lesere lærer åtenke nårde har lært seg mange ulike måter å lese på. • Gode lesere lærer å forstå ved å kunnegjøre det de leser om i praksis. (fra Santa og Engen 1996:1)

26. Sitater fra elever: VÅR MENING OM VFL • Det hjelper oss til å vite hva vi er gode til og hva vi må øve mer på når vi jobber med fagstoff. • Noen ganger er det litt kjedelig å fylle ut mange skjema, men de hjelper oss til å vite hva vi skal konsentrere oss om når vi jobber. • Når vi vet mål og kriterier for det vi skal jobbe med bruker vi hodet når vi jobber. Før var jeg bare opptatt av å bli ferdig med alle oppgavene på a- plan. Uten å tenke på om jeg hadde lært noe.

27. Modell hentet fra Alberta, Canada

28. Lærers tilbakemeldingspraksis Fire nivåer: • Løste oppgaver – hva er bra/mindre bra, hvorfor • Oppgaveprosessen – hvordan eleven løser oppgaven, strategivalg • Elevens selvstendighet/selvdisiplin – egen læringsaktivitet for å nå læringsmålene • Eleven som person – styrke elevens selvfølelse: ”Nå har du vært flink”

29. En liten øvelse……….

30. Sjekkliste for selvrefleksjon. Les utsagnene og bestem hvor du selv er i din praksis. Grønt lys: Dette er vanlig i min/elevenes praksis Gult lys: Dette gjør jeg/elevene av og til Rødt lys: Dette har jeg/klassen ikke begynt å arbeide med ennå

31. Hva mestrer vi?Hva er veien videre?

32. Veien videre…..

33. Hvordan synes VFL i klasserommet?  Når lærer i sammen med elevene kan: • Sette ord på hva som skal læres • Kan beskrive hva som har blitt lært i etterkant av en læringsprosess • Praktiserer kameratvurdering underveis i læringsprosessen • Gjør egenvurderinger og setter seg mål • Presenterer hva de selv har lært til andre og får tilbakemelding på det Fra Currents and cross-currents – Anne Davies 2004

34. Faser i arbeidet med å fremme formativ vurdering: Læring gjennom utvikling • se eksempler på god praksis • drøfte praksis med andre lærere • tid, støtte, veiledning Spredning • vil ta tid • stadig fokus på deling av erfaringer Redusere hindringer • Fokus på vurdering er ikke kun et ”teknisk” problem, men snarere sosialt og personlig • Forsterke den formative vurderingen, minske den summative.

35. Mål Å bruke ”ny” kunnskap i eksisterende praksis Kriterier/kjennetegn:  At presentasjonen skal bidra til å gi: • Refleksjon over egen praksis • Økt bruk av systematiske vurderingsverktøy • Økt elevdeltakelse i vurderingsarbeidet

36. ” A learner is someone who knows what they know, knows what they don’t know, and knows what to do when they don’t know what to do” Ruth Sutton