Etikk og etisk analyse

1. Etikk og etisk analyse Ellen-Marie Forsberg De Nasjonale Forskningsetiske Komiteer Bergen, 4. oktober 2004

2. Risiko og etikk • I etisk vurdering av moderne teknologier er risiko et av de mest sentrale elementene. Risiko går inn som et sentralt etisk hensyn på linje med andre etiske hensyn. • Jeg skal ikke snakke så mye om risiko som sådan, men desto mer om etikk. • Vi skal ’gjøre etikk’ i løpet av dette seminaret. Dette foredraget vil danne bakteppet for det vi senere skal arbeide med. • Min bakgrunn: etikk og filosofi, ikke medisin eller naturvitenskaper.

3. Presentasjonens struktur • Del 1. Kjapp introduksjon til etikk • 11 FAQs (Frequently Asked Questions) • Del 2. Etiske verktøy • Etisk matrise • Kasuistikk

4. DEL 1 KJAPP INTRODUKSJON TIL ETIKK

5. FAQ 1: Hva er etikk? • Spørsmål om: • Hva er det gode? • Hva er riktige handlinger? • … hvem er moralsk beskyttet, hvilket moralsk ansvar har vi, etc. …

6. FAQ 2: Hva er forskjellen ml moral og etikk? • En uklar forskjell, så vi kan bruke begrepene om hverandre

7. FAQ 3: Dreier etikk seg om følelser eller fornuft? • Ofte blir etiske innvendinger mot forskning eller teknologier avvist som irrasjonelle og ’basert på følelser’. • Vi forutsetter her at etikk i hvert fall ikke bare dreier seg om følelser! - Etiske standpunkter krever rasjonelle begrunnelser.

8. FAQ 4: Hva gjør en handling til moralsk rett eller gal? Noen klassiske forslag: • Kant: når den respekterer andre menneskers autonomi (rett til selvbestemmelse) • i moderne varianter bør handlingen heller ikke krenke ikke-menneskers verdighet, f.eks dyr eller naturen generelt • Utilitarismen: når den har en overvekt av gode konsekvenser • Prinsipilisme: når den er i overensstemmelse med viktige etiske prinsipper • Det er ingen enighet om en generell regel for rett handling!

9. FAQ 5: Hvordan vet vi hva som er moralsk riktig? - et filosofisk spørsmål om vi kan ha sann moralsk kunnskap. Enkelte hevder at det vi har best grunn til å tro faktisk er det som er sant. Andre mener at vi kanskje aldri kan få vite om vi har nådd frem til en moralsk sannhet… • … men vi kan gjøre vårt beste for å gjøre en mest mulig velbegrunnet vurdering, alle verdier og fakta tatt i betraktning

10. FAQ 6: Hvilke typer etiske problemer finnes? A: Vi vet hva vi burde gjøre, men gjør det ikke B: Vi er usikre på hva som er etisk riktig å gjøre, f.eks - der det er en helt ny type etisk situasjon - der man er usikker på om et gitt etisk prinsipp gjelder - der det er konflikter mellom etiske prinsipper … Forskjellig type problemer krever forskjellig type løsninger

11. FAQ 7: Hva er et etisk prinsipp? Et etisk prinsipp er en handlingsregel • Overordnede prinsipper: • Eks. Kant: ’Du skal behandle mennesker aldri bare som et middel, men også alltid som et mål’ • Prinsipper på mellomnivået: • Man skal respektere andres autonomi og verdighet • Man skal gjøre det gode • Man skal ikke skade andre • Man skal handle rettferdig • Helt konkrete prinsipper: Eks: ’Man skal gi forståelig og tilstrekkelig informasjon når man ber personer om å påta seg risiko’

12. FAQ 8: Hva gjør man hvis prinsipper er i konflikt? • Eksempler: • å lyve til SS-soldater for å redde livet til en jøde. • Å balanserer ønske om å skape samfunnsmessige goder med plikten til ikke å skade andre • … Da må man balansere mellom prinsippene… … Hvordan man kan gjøre dette skal vi jobbe med på dette seminaret!

13. FAQ 9: Hvilke etiske ressurser har man til å løse etiske problemer? • Allmennmoral – vanlige folks oppfatninger om hva som er riktig og galt i enkeltsaker • Generelle etiske prinsipper – bred enighet om • Etiske teorier – teorier som systematiserer og begrunner våre moralske oppfatninger. Alle etiske teorier er kontroversielle.

14. FAQ 10: Hvordan løser man etiske problemer? Man trenger: • Informasjon om relevante etiske verdier (trekker på de tre typer ressurser fra FAQ 9) • Grundig beskrivelse av de faktiske forhold • Etisk dømmekraft eller skjønn

15. FAQ 11: Hva er etisk dømmekraft? • Krever erfaring i å tolke og anvende etiske prinsipper • Krever god kjennskap til saksområdet • Krever logisk, argumentative evner • … dersom man ikke scorer full pott på alle disse punktene kan man rett og slett samle mennesker som besitter forskjellig type ekspertise, f.eks på saksområdet og med etikken, og foreta den etiske vurderingen i en felles argumentativ prosedyre Eks: etiske råd og komiteer legfolkskonferanser stakeholder-workshoper

16. DEL 2 ETISKE VERKTØY - Involverer fakta, verdier og skjønn. Her skal vi jobbe med: • Etisk matrise • En operasjonalisering av føre var-prinsippet • Kasuistikk Det finnes også flere!

17. Etisk matrise • Har opphav i prinsippbasert etikk, særlig uttrykt gjennom en klassisk tilnærming i biomedisinsk etikk: • Principles of Biomedical Ethics av Tom Beauchamp og James Childress (1971 (1. utg), 2001 (5. utg)) • Videreutviklet av Ben Mepham ved University of Nottingham • Brukt i mange ulike sammenhenger av Mepham og NENT: • Vurdering av ulike typer bioteknologier, i strålingsberedskap, for fiskeriteknologi, osv.

18. Etisk matrise for fiskeriteknologi

19. Steg 1: Fylle ut verdimatrisen • Man innkaller berørte parter til en ’verdi-workshop’ • De berørte partene fyller ut sine rader: d.v.s tolker hva de etiske prinsippene betyr for dem • Rettferdighet – dreier seg om riktig fordeling av goder og byrder • Omsorg for velferd – dreier seg om levevilkår • Respekt for verdighet – dreier seg om krav på å bli tatt alvorlig • Partenes konkretiseringer av disse prinsippene diskuteres også i plenum

20. Steg 2: Vekting av verdier • Deretter forsøker man å komme frem til om man kan enes om at visse av boksene i matrisen er av større viktighet enn andre. • To viktighetskategorier: • Viktig • Enda viktigere • De som er ’enda viktigere’ markeres, og vil påvirke skjønnsvurderingene i slutten av prosessen.

21. Steg 3: Lage konsekvensmatriser Eks. Mer kapitalintensiv fangstflåte

22. Steg 4: Endelig skjønnsvurdering • Basert på den foreliggende konsekvensmatrise gjør man en endelig skjønnsvurdering. Man må spørre seg bl.a.: • Hvilke verdier vektet man tyngst tidligere i prosessen og hvordan er disse påvirket? • Hvorledes er plussene og minusene fordelt? • Får en gruppe alle fordelene og en annen gruppe alle ulempene eller er dette jevnt fordelt? • Dersom det er en forskjell kan denne forsvares? • Blir de skadelidende adekvat kompensert? • Er noen av gruppene spesielt sårbare? • Osv.

23. Fordelene ved en slik etisk matrise-vurdering: • Vurderingen er gjort på en systematisk og gjennomsiktig måte • Ingen viktige argumenter oversees – forutsatt at de viktigste berørte partene inkluderes • Det er lettere å identifisere uenigheter: • Er vi uenige om fakta eller om verdier? Vekter vi verdiene forskjellig? Hvem har best argumenter for sine vektinger? Osv.

24. Kasuistikk • Kasuistikk er en gammel metode som har fått en fornyet interesse siden slutten av 80-tallet • Vi bruker alle en uformell kasuistisk eller sammenlignende metode når vi resonnerer • Der etisk matrise analyserer enkeltsaker brukes kasuistikk til sammenligning mellom saker

25. Steg 1: Situasjonsbeskrivelse av casene Tilfellet/tilfellene som skal vurderes må først beskrives. Situasjonsbeskrivelsen kan f.eks angis som svar på følgende spørsmål: • Hvem handler og hvem er berørt? • Hva består handlingen i? • I hvilken kontekst foregår handlingen? • Hvordan utføres handlingen og med hvilke midler? • Hvorfor utføres handlingen? (etter Aristoteles)

26. Steg 2: Sammenligning av casene • De forskjellige tilfellene sammenlignes. Tradisjonelt tar man utgangspunkt i ett tilfelle man er usikker på og sammenligner med andre tilfeller som er løst tilfredsstillende tidligere. • I den kasuistiske prosessen på dette seminaret vurderer vi alle fire tilfellene opp mot hverandre. • Prinsipp: Dersom tilfellet X ligner tilstrekkelig på et annet tilfelle Y er det rimelig å benytte Ys løsning også på X. X må ligne på Y i etisk relevante henseender! • I vårt tilfelle er det rimelig å sammenligne casene ut fra risiko og nytte. • Man må altså se på de etisk relevante likhetene og forskjellene mellom casene for å se om de skal behandles likt eller forskjellig.

27. Steg 3: Konklusjon Den etiske konklusjonen man kommer frem til vil hvile på at det er konsistens i saksløsningen til alle casene. Dersom man er enige om hvilke tilfeller som er etisk riktig løst vil saksløsninger som er konsistente med disse også være etisk akseptable. Konklusjonen må derfor vise hvorledes tilfellene er konsistente, - d.v.s vise på hvilken måte de er like og på hvilken måte de er forskjellige.

28. Oppsummering om etiske verktøy • Finn ut hvilke behov dere har! • Velg så verktøy (etisk metode) etter behov. • Etisk matrise egner seg for komplekse saker med mange berørte parter • Kasuistikk egner seg for å komme frem til konsistente og akseptable saksløsninger innen et visst felt • Det operasjonaliserte føre var-prinsippet brukes (åpenbart) i en kontekst der dette prinsippet skal anvendes • Der saker er kontroversielle bør en deltagende vurderingsform velges.