310 likes | 593 Vues
Etikk og klinisk kommunikasjon. Profesjonsetikk i praksis Klinisk intervju. Cato Grønnerød PSYC1202 Takk til Olav Vassend for plansjer. Betydningen av etiske teorier og begreper. Gjør oss mer oppmerksomme på etiske problemer, stimulerer til refleksjon Saker Personer/relasjoner
E N D
Etikk og klinisk kommunikasjon Profesjonsetikk i praksis Klinisk intervju Cato Grønnerød PSYC1202 Takk til Olav Vassend for plansjer
Betydningen av etiske teorier og begreper • Gjør oss mer oppmerksomme på etiske problemer, stimulerer til refleksjon • Saker • Personer/relasjoner • Gjør oss mer vare overfor dem som berøres av det vi gjør • Det vi gjør eller ikke gjør kan ha store konsekvenser • ”Psykologen viser respekt for og arbeider for å fremme utviklingen av hvert menneskes rettigheter, verdighet og integritet” (Vedtatt av NPFs landsmøte 1998)
etisk argumentasjon • Tradisjon • Følelser • Dogmatiske overveielser • Argumentativ strategi • Undersøke handlingens motivasjon, konsekvenser, alternativer • Finne ut hvilke synspunkter og avgjørelser som er bedre enn andre • Stimulerer til videre forskning/undersøkelse
Grunnlaget for profesjonell autoritet og troverdighet • Ekspertise • Kontrakt • Moralsk forpliktelse • Klientens beste • Se hele personen • Profesjonell integritet • Gjensidig tillit (Koehn, 1994)
Profesjonsbegrepet • Behandler er hjelperen, klienten mottar hjelp • Behandler utfører et faglig begrunnet oppdrag • Behandler er lønnet for oppdraget • Forholdet er tidsbegrenset • Begge parter har rettigheter og plikter • Forholdet er styrt av fagspesifikke og etiske regler og konvensjoner
Etisk-psykologiske grunndimensjoner • Respekt • Omsorg • Forståelse • Autonomi (Smedslund, 1997)
Fagetisk ABC • Når du er på jobb er dette overordnet alle andre interesser • Du må kunne ta klientens perspektiv – desentrere • Du skal hele tiden ha klientens selvfølelse og autonomi i tankene Smedslund (1998)
Fagetisk ABC • Utarbeidelse og oppfølging av et profesjonelt oppdrag er en sentral oppgave i arbeidet med klienter • Det unike andre mennesket kan bare erkjennes ved å lytte og se så åpent som mulig • Forståelsen vokser fram spontant • Du skal behandle klienten med respekt Smedslund (1998)
Fagetisk ABC • For å arbeide profesjonelt må du forstå klienten så nøyaktig som mulig • Det er en forutsetning for profesjonelt arbeid at behandler har egenkontroll og selvkontroll • Ektefølt empati forutsetter genuin omsorg for klienten
Fagetisk ABC • Hvis du er i tvil om du greier å følge de foregående retningslinjene i enkelte saker, er det din plikt å konsultere en kollega (eller annen kompetent rådgiver) for støtte og hjelp
Hva er et klinisk intervju? • ”Clinicalinterviewinginvolvesthedevelopment and maintenanceof a professionalrelationship in which an intervieweractively listens to a client in an effort to evaluate and understand theclient’s problems and concerns” • Sommers-Flanagan & Sommers-Flanagan (1999)
Det kliniske intervju Introduksjon Åpningsfase Sentralfase/ undersøkelse Avslutning
Introduksjon • Få klienten til å føle seg vel, redusere angst • Første kontakt, avtale, forberedelse • Hilse og introdusere deg selv • Vise plass, evt. småprate • Informere, forklare • Hensikten med intervjuet • Sjekke forventninger
Åpningsfasen • Etablere/styrke kontakt og tillit • Fokusere på klientens problem og perspektiv • Gi struktur og støtte hvis nødvendig • Veksle mellom intern-ekstern referanseramme • Evaluere intervjuprosessen, forberede sentralfase
Åpningsfasen • Åpningsspørsmålet: • ”Fortell meg hva som fikk deg til å søke hjelp/rådgivning/terapi nå” • ”Hva brakte deg hit?” • ”Hva kan jeg hjelpe deg med?” • ”Kanskje du kan begynne med å fortelle noe om deg selv eller om livssituasjonen din som du synes er viktig”
Åpningsfasen • Sette seg inn i klientens unike problem og behov • Observere klientens personlige stil og respons på situasjonen • Lytte og observere så åpent som mulig • Ta klientens perspektiv - desentrere • Tåle midlertidig usikkerhet og uklarhet
Sentralfasen • Innhente informasjon for å få en mer detaljert og fokusert forståelse av problemet og planlegge tiltak • Mest behandlerstyrt, veksling mellom ”følge”/ ”lede”, åpne/lukkede spørsmål • Diagnose, tester
Avslutningen • Oppsummere viktig informasjon og gjøre eksplisitt hva man er enige om • Gi støtte og vise empati • Klientens behov settes i sentrum • Mest behandlerstyrt, oppsummering, empati, videre kontakt • Avskjed
Intervjusituasjonen • Relasjonsopplevelse: • Innhold • Faglig oppdrag • Metoder • Verbalt • Relasjon • Følelser • Holdninger • Non-verbalt
Intervjusituasjonen • Klientens perspektiv: • ”Vil du lytte og forstå?” • ”Bryr du deg om meg?” • ”Er du kompetent?” • ”Er jeg trygg her?” • ”Er det verdt det?” (Basert på Wright, 1997)
Intervjuteknikker • Åpent vs. lukket spørsmål • Stillhet • Fasilitering/aktiv lytting • Empati • Oppsummering • Omformulering (parafrasering) • Klargjøring/sondering • Temaskifte
Empati • Å vise empati vil si å: • Oppfatte og reflektere andres følelser • Knytte følelsene til relevant kontekst • Akseptere følelsene som reelle og viktige • Vise en ikke-dømmende holdning • Empatisk lytting • Terapeutisk grunnholdning og teknikk
Empatisk lytting • Undersøke om man har oppfattet og forstått • Hjelpe klienten til å uttrykke følelser og generelt lette kommunikasjonen • Redusere negativ affekt og stress • Styrke kontakt og tillit
”Vil du lytte og forstå?” • Bruk intervjuteknikker bevisst • Åpne/lukkede spørsmål, fasilitering, oppsummering, empati • Forsøk å fange opp skjulte temaer • Lytt etter mer enn bare fakta: ”Er det vanlig å ha slike problemer?” • Hold tråden, unngå distraksjoner • Ytre distraksjon (telefoner, manglende skjerming) • Forstyrrende førsteinntrykk og holdninger • Ikke avbryt • Oppmerksomhet uten lytting - og omvendt
”Vil du lytte og forstå?” • Kroppsspråk som sier ”Jeg lytter”:
”Bryr du deg om meg?” • Aktiv lytting: få tak i klientens opplevelse og perspektiv • ”Så du føler…” • ”Jeg hører du sier at…” • ”Hvis jeg forstår deg rett…” • ”Kan det være at…”
Unngå overdrivelser • Nikking • ”Mm” • Blikk-kontakt • Repetere klientens siste ord • Speiling • Å måtte ”gjøre noe”