Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 4.samling

1. KursoppleggLindrende omsorgKommuneneVest-Agder4.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av Kamilla Steinsvåg 2012

2. Disposisjon av 4.samlingDet gode stellet • Behandle/ikke behandle • Forberedelse • Det gode stellet • Munnstell • Når døden har inntruffet • Identifisering av avdøde • Hvordan ta vare på hverandre?

3. ”Hvordan et menneske dør, forblir viktige minner hos dem som lever videre. Både av hensyn til dem og pasienten, er det vår oppgave og kjenne til hva som forårsaker smerte og plager, og hvordan vi kan behandle disse plagene effektivt. Det som skjer de siste timene før et menneske dør, kan lege mange tidligere sår, eller forbli som uutholdelige erindringer som forhindrer veien gjennom sorg” Cicely Saunders

4. Behandle /ikke behandle • Når er nok – nok ? • Det medisinske ansvar for beslutninger om behandling / ikke behandling vil alltid være hos legen • Mål for all lindrende behandling er å lindre plager – å gi behandling som ikke unødig forlenger en lidelse

5. Forberedelse • Er alle rundt pasienten inneforstått med at pasienten er døende ? • Hvordan ønsker pasient og pårørende å bruke tiden som er igjen? • Hva gjør vi som behandlere? • Seponere unødvendige medikamenter • Seponere unødvendige omsorgstiltak • Ha fokus på lindring av pasientens plager • Lage en plan for lindrende omsorg

6. Sluttfasen -utfordringer • Tørste og væskebehandling * Intravenøs væskebehandling til pasienter som ikke lenger kan eller vil ta til seg drikke eller næring, vil sjelden lindre tørste eller forbedre den sykes livskvalitet * Kan gi ødemer og tungpust

7. Drypp til døende?Husebø

8. Hva gjør det med deg når pasienten ikke vil spise eller drikke? Hva er rutine på din arbeidsplass når pasienten ikke ønsker mat og drikke mer? Refleksjon alene og i gruppe

9. Utfordringer fortsetter • Oksygenbehandling ? - Åndenød ( dyspnoe ) oppstår av en kombinasjon av forhøyet CO2 i blodet og angst. Forhøyet CO2 påvirker respirasjonssenteret og forårsaker en raskere og ofte mer overflatisk respirasjon - Under dette forhøyete respirasjonsarbeidet vil O2 konsentrasjonen være normal, - det foreligger ikke O2 mangel – DET ER IKKE BEHOV FOR OKSYGEN ( for døende pasienter som ikke tidligere har brukt oksygen )

10. Utfordringer fortsetter…….. • Bruk av sug ? - Dødsralling er det hyppigste symptomet de siste timer før pasienten dør Det forårsakes av slim i svelg, luftrør eller øverst i bronkier hos pasienter som verken kan hoste opp eller svelge ned dette - Med sugekateter kommer en bare til i munnhule og svelg. Suging kan forårsake økt produksjon av spytt og slim, og i tillegg gi blødninger SUGING BØR IKKE BRUKES I SLIKE SITUASJONER

11. Utfordringer fortsetter • Seponering av medikamenter ? - Ja, reduksjon og seponering av unødvendige medikamenter - Skal vurderes kontinuerlig - Skifte administrasjonsform dersom pasienten ikke lenger kan svelge - Observasjon -dokumentasjon

12. Det gode stellet • Respekt og ro • Vurder om det er behov for smertestillende før stell • Det er alltid to personer som steller • Rolige bevegelser – si alltid hva du skal gjøre • Stellet skal gjøres enkelt med nødvendig vask – hudkrem, hårstell, barbering, negler • Rent og tørt – unngå ujevnheter som kan gi ubehag og smerte • Avlastning og variasjon. Godt og behagelig sengeleie. Snu jevnlig • Varièr høyden på hodeenden av sengen jevnlig, eventuelt også fotenden • Munnstell

13. Det gode stellet fortsetter • Rent og ryddig på rommet, fjern utstyr som ikke skal brukes • Luft regelmessig • Hva ser pasienten fra sengen? • Dempet belysning, unngå sterkt taklys • Avtal med den som vasker rommet når dette skal gjøres • Dersom situasjonen tillater det kan sengehesten være nedslått • Berøring, holde i hånden, stryke jevnt og rolig over underarm, hånd eller panne. NB – hva ønsker pasienten ? Fotmassasje. • Hørselen er en av de siste sansene som forsvinner. Spill, nynn kjent og kjær musikk for pasienten hvis dette er naturlig

14. Munnstell • Munnen er et sentralt organ. Tenner, proteser, slimhinner og lepper må inspiseres jevnlig • Liste over munnstell – prosedyre – flere ganger i timen. - Utstyr på plass ( hansker – pussbekken – usterile kompresser – godt polstrede vattpinner – NaCl 0,9%/ vann / farris, hvit vaselin, aloe vera gel) • Fremgangsmåte • Fjern eventuelle tannproteser, pasienten skyller munnen med NaCl hvis mulig. Bruk godt polstrede vattpinner og rens munnen – husk ganen,under tungen,tannkjøttet og innenfor leppene. Bruk våte kompresser til å tørke munnen med etter munnstell. Vi kan smøre munnhulen med hvit vaselin. Husk eventuelt Mycostatin ved sopp

15. Munnstell fortsetter • Som en del av munnstellet er jevnlig fukting viktig. Pasienten skal få lindret tørste, og oppleve friskhet i munnen • Fukting x 2-8 / time • Sitter pårørende hos pasienten kan disse være en ressurs. Gi god informasjon om viktigheten av godt munnstell / fukting. • Forslag til blanding for fukting: - Blande lunket vann og 2-3 dråper NaCl. Eventuelt tilsett litt sitron for friskere smak - Rent vann tilsatt fruktsaft - Suge på isbiter - Fløte og mikstur ved såre slimhinner

16. Når døden har inntruffet • Noter klokkeslett, varsle sykepleier • Noter i pasientdokumentasjon hvordan pasienten døde og hvem som var tilstede • Ring og informer de pårørende om dødsfallet dersom de ikke er tilstede. Spør om de ønsker å se avdøde, gjør eventuelt avtale • Hvis pasienten dør sent om kvelden / natten og det er et forventet dødsfall, kontaktes tilsynslegen eller fastlegen morgenen etter, slik at det kan bekreftes at pasienten er død • Ved uventet / unaturlig dødsfall skal lege alltid kontaktes.

17. Stell av den døde • Det er alltid to personer som steller den døde • Når vi steller en død person er det en ” hellig stund” der vi snakker til, og omtaler avdøde som om hun eller han var ved full bevissthet • Veneflon, kateter og lignende fjernes • Ved smittefare følges gjeldende smitteregime • Lett vask • Stell av hår, negler, om nødvendig foretas barbering • Det er vanligvis nok å legge bleie under avdøde • Sett inn tannproteser hvis denne har vært ute av munnen • Øyelokk trykkes varsomt igjen – eventuelt legge en fuktet tupfer oppå øyelokkene

18. Stell av den døde fortsetter • Haken bindes opp – hakebind, bøyle eller ved å støtte opp under avdødes hake med et sammenrullet håndkle • Den døde legges i ryggleie med en liten pute under hodet • Rett ut bena så godt som mulig • Hendende plasseres langs siden av kroppen, foldes på brystet, eller legges sammen på brystet • Er det avtalt på forhånd hva slags tøy avdøde skal ha på seg ? Eventuelt legges en løs skjorte over overkroppen

19. Identifisering av avdøde • Merkingen er ment som sikkerhet for å hindre forveksling av personer • To merkelapper påføres navn og personnummer • Den ene merkelappen festes på avdødes høyre stortå. • Den andre festes på lakenet i brysthøyde på avdøde • To personer kjører avdøde i en seng til bårerommet • Hvis sykehjemmet har båreteppe brukes dette • Ansatte som er på vakt, skal være tilgjengelige for å kunne samtale med beboere som ser, spør eller kommer med reaksjoner • Hvis dødsfallet skjer i eget hjem er det begravelsesbyrå som henter avdøde og det er da ikke rutine å sette på merkelapp.

20. Hva gjør dere på din arbeidsplass for å ta vare på hverandre etter dødsfall? Fungerer det bra eller savner du noe? Refleksjon alene og i gruppe

21. Hvordan ta vare på hverandre ? • Lederansvar – system/rutiner • Det er lov å reagere følelsesmessig. Snakk sammen om følelsesmessige påkjenninger og stressende situasjoner • Klar ansvars- og arbeidsdeling. • Kunnskap og informasjon • Gi seg selv og andre tilbakemelding på vel utført arbeid !

22. Oppsummering • Mål for all lindrende behandling er å lindre plager og gi behandling som ikke unødig forlenger lidelse • God livskvalitet • Stellet skal uttrykke nærhet og omtanke. • ” Av og til helbrede – ofte lindre – alltid trøste ”

23. Referanser • Helsedirektoratet (2012), Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen. IS-1529 • Husebø, B.S og Husebø,S., (2001). De siste dager og timer. Behandling, pleie og omsorg ved livets slutt. Medlex, norsk helseinformasjon • Stiftelsen Kirkens Bymisjon, Oslo. (2007). Omsorg ved livets slutt- en veileder til hjelp i det daglige arbeid • Wille, I.L. og Nyrønning, S. (Nr. 10- 2012).Omsorg og behandling ved livets slutt i sykehjem. Geriatrisk sykepleie (tidsskrift)