1 / 28

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling. Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Carina Lauvsland og Tove Torjussen 2008 Revidert av Kamilla Steinsvåg 2012. Disposisjon 2. samling Smerte og symptomlindring.

janna
Télécharger la présentation

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. KursoppleggLindrende omsorgKommuneneVest-Agder2. samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Carina Lauvsland og Tove Torjussen 2008 Revidert av Kamilla Steinsvåg 2012

  2. Disposisjon 2. samling Smerte og symptomlindring • Tegn på at et menneske er døende • Dødsprosessen • Smerte • Tungpust, dyspnoe • ”Dødsralling” • Kvalme • Trøtthet, slapphet, fatigue • Uro, angst • Forvirring, delir • De viktigste medikamenter de siste dager og timer

  3. Tegn på at et menneske er døende • Økt søvnbehov • Tiltakende fysisk svekkelse, økende behov for sengeleie • Mister interessen for omgivelsene og eget liv • Tiltagende forvirring og/eller bevisstløshet • Tiltagende redusert interesse for å ta til seg mat og drikke • Problemer med å svelge tabletter

  4. Planlegging • Sikre oss at pasient og pårørende er forberedt på at pasienten er døende • Avslutte uhensiktsmessig behandling • Lindre plagsomme symptomer best mulig • Ivareta pasientens eksistensielle og åndelige behov • Inkludere og ivareta pårørende • Lage en plan for forventet utvikling og mulige komplikasjoner

  5. Hva er en god død for meg?Hva ville være viktig for meg hvis mine dager var begrensede?Refleksjon alene og i gruppe

  6. Dødsprosessen • Pasienten slutter å drikke og spise fordi vedkommende er døende • Symptomer som uro, smerte, forvirring, surkling, endring i pust, endret hudfarge og temperatur er vanlig hos døende • Varierende bevissthet • Organene inne i kroppen begynner å svikte

  7. Smertelindring - observasjon • Spør om pasienten har vondt noen steder • Få pasienten til å beskrive smerten og vise i hvilket område den er • Observer om pasienten virker smertepåvirket i ro eller ved forskjellige gjøremål som stell, sårstell toalettbesøk, stillingsskifte, forflytning osv. • ESAS, VAS-skala og kroppskart kan være til hjelp i kartleggingen • Smerte er subjektiv, altså det pasienten sier det er

  8. Smertelindring - observasjon • Hos pasienter med demens eller kognitiv svikt blir det viktig å tolke non-verbale tegn som kan tyde på smerte (grimaser, uro, svetting, aggresjon, vandring, avvergende bevegelser osv.) • Endringer i normalt funksjonsnivå kan av og til bunne i smerter

  9. Smertekart/Kroppskart Fyll ut skjemaet for deg selv om en nåværende eller tidligere opplevd smerte (velg EN smerte en konkret plass)

  10. Smertelindring - tiltak • Medikamentelle tiltak • Ikke medikamentelle • Tiltaket vi setter i gang må alltid følges opp og evalueres og justeres etter effekten

  11. Smertelindring - medikamentell • Grunnsmerten behandles med medisin i faste doser gitt som tabletter så lenge pasienten kan svelge. Deretter subcutan injeksjon • Gjennombruddssmerten behandles med medisin etter behov gitt som tabletter så lenge pasienten kan svelge. Deretter subcutan injeksjon

  12. Smertelindring – ikke medikamentell • Godt leie eller god sittestilling • Fysioterapi • Avlastende hjelpemidler • Massasje og berøring • Musikk • Minske uro og angst ved samtale • God omsorg, skape ro og trygghet

  13. Tungpust, dyspnoe - observasjon • Observer om pasienten er tungpusten i ro og/ eller i bevegelse • Er det bestemte ting som utløser tungpusten • Puster pasienten hurtig eller langsomt, dypt eller overfladisk • Pauser i pusten (apnè) • Subjektiv opplevelse av pustebesvær, en følelse av ikke å få nok luft. • Tungpust kan skape angst hos pasienten

  14. Tungpust, dyspnoe - tiltak • Godt leie i seng, heve hjertebrett, evt. puter under armene. Sideleie • Gode hvilestillinger • Frisk luft, vifte, kald klut på pannen • Medikamenter, morfin • Fysioterapi, pusteteknikk, avslappingsøvelser • Opptre rolig – formidle trygghet. Være tilstede • Hos døende pasienter som ikke tidligere har brukt oksygen, har oksygen ingen nytte.

  15. ”Dødsralling” – hva skjer? • Dødsralling oppstår hos bevisstløse eller bevissthetssvekkede pasienter som verken er i stand til å hoste opp slim fra lungene eller svelge det. • Lyden kommer av slimet som beveger seg opp og ned med pusten. • Dette er en ubehagelig lyd å høre på, og sannsynligvis oppleves det verre for de rundt enn for pasienten.

  16. ”Dødsralling” - tiltak • Godt leie. Rygg eller sideleie. Unngå bakoverbøyd hode. Støtte opp med puter under kne/armer. • Snuing minst hver 4. time • Frisk luft • Ikke suge! • Medikament (Skopolamin e.l.) • God informasjon til de pårørende om at pasienten sannsynligvis ikke kjenner noe. Se på pasienten, er han rolig i ansiktet, formidle dette til pårørende.

  17. Kvalme - årsak • Kroppens forsvarsmekanisme mot giftige stoffer • Kan skyldes forstoppelse • Kan skyldes bivirkninger av medikamenter • Kan skyldes selve sykdommen • Kan bli kvalm av angst/uro og smerte

  18. Kvalme - tiltak • Først prøve å finne årsak og fjerne eller behandle den (f.eks.forstoppelse/uro/smerte/seponere medisin) • Medikamenter mot kvalme: haldol, afipran • Frisk luft • Fjerne det som assosieres med kvalmen • Små hyppige måltider

  19. Trøtthet, slapphet, fatigue - årsak • Redusert energi. En tretthet eller svakhet som ikke forsvinner ved hvile eller søvn • Kan skyldes lav Hb, sykdom, nedbrytningsprodukter som hoper seg opp, stress, strålebehandling, psykologisk reaksjon m.m

  20. Trøtthet, slapphet, fatique - tiltak • Behandle symptomer hvis mulig • God balanse mellom aktivitet og hvile • Dele opp stell/aktiviteter i flere omganger så pasienten ikke blir så utslitt • Snakke med pasienten om hva som er viktig å bruke den sparsomme energien til. Hva er viktig for pasienten å gjøre selv, hva kan det være godt å ta imot hjelp til. • Medikamenter: prednisolon • God dialog med pasient og pårørende for å unngå unødvendig ”mas” på pasienten.

  21. Uro, angst –hva handler det om? • Redd for forverring av sykdommen • Manglende symptomkontroll, smerter, tungpust • Redd for å miste kontroll, at frihet og integritet blir begrenset • Redd for døden, dødsøyeblikket, smerter • Depresjon • Problemer i familien • Bivirkning av medisiner • Andre mulige årsaker?

  22. Uro og angst - tiltak • Å bli møtt av gode medmennesker • Fortrolig og åpen kommunikasjon. • Medikamenter: sobril, vival, midazolam • Hvis angsten skyldes smerter eller tungpust, bør dette behandles med morfin • Ha noen hos seg • Ofte undervurderer vi pårørendes rolle!

  23. Forvirring og delir • Forvirring og uklarhet er vanlig hos døende • Delirium : rask oppstått kognitiv svikt, svingende bevissthetsnivå, forstyrret søvnrytme, redusert eller økt motorisk tempo • Det er dessverre en umulig ønskedrøm at alle pasienter skal være bevisste og klare til det siste

  24. Forvirring og delir - tiltak • God informasjon og støtte til pårørende • Medikamenter: haldol, midazolam • Nærvær

  25. Medikamentertil døende Husebø, B.S og Husebø, S. (2003). De siste dager og timer.

  26. Hva opplever du som mest vanskelig av det vi har snakket om i dag? Refleksjon i gruppe

  27. Oppsummering • Alle våre tiltak må alltid evalueres og justeres etter effekt • Vi setter et tiltak i gang fordi vi ønsker en lindring av et symptom/en plage hos pasienten. • Hvis tiltaket ikke virker må det justeres/seponeres og vi må prøve noe annet. • Best mulig livskvalitet for pasienten skal styre alt vi gjør. • Dokumentasjon er viktig!

  28. Referanser • Helsedirektoratet (2012), Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen. IS-1529 • Husebø, B.S og Husebø,S., (2001). De siste dager og timer. Behandling, pleie og omsorg ved livets slutt. Medlex, norsk helseinformasjon • Stubhaug, F., (2008). Kursopplegg i lindrende omsorg, Grimstad • Wille, I.L. og Nyrønning, S. (Nr. 10- 2012).Omsorg og behandling ved livets slutt i sykehjem. Geriatrisk sykepleie (tidsskrift)

More Related