1 / 60

Bearbeiding av innlegg i Sikkerhetsforum 12.juni og 11. Desember 2003 Utarbeidet februar 2004

Informasjon til Sikkerhetsforum. Hva er mye og lite i arbeidsmiljøet? Vurdering av kjemisk helserisiko; Administrative normer, IDLH, risikovurdering ved termisk dekomponering, luktgrenser, bruk og begrensninger ved filtrende åndedrettsvern.

fuller
Télécharger la présentation

Bearbeiding av innlegg i Sikkerhetsforum 12.juni og 11. Desember 2003 Utarbeidet februar 2004

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Informasjon til Sikkerhetsforum.Hva er mye og lite i arbeidsmiljøet? Vurdering av kjemisk helserisiko; Administrative normer, IDLH, risikovurdering ved termisk dekomponering, luktgrenser, bruk og begrensninger ved filtrende åndedrettsvern Bearbeiding av innlegg i Sikkerhetsforum 12.juni og 11. Desember 2003 Utarbeidet februar 2004 Halvor Erikstein Oljearbeidernes Fellessammenslutning (OFS) www.ofsa.no halvor@ofsa.no

  2. Døgnforbruk av luft • 1 kubikkmeter (m3) luft veier ca 1,3 kg. • Ved forbruk på 10 liter i minuttet, blir døgnforbruket 10 liter luft x 60 minutter x 24 timer = 14.400 liter =14,4 m3. • Vekten av luften vi puster inn blir; 14,4 m3 x 1,3 kg døgn/ m3 = 18,7 kg/døgn

  3. Hva sier loven?

  4. Aktivitetsforskriften §34 Kjemisk helsefare • Arbeidsgiveren skal sikre at helseskadelig kjemisk eksponering ved lagring, bruk, håndtering og avhending av kjemikalier, og ved arbeidsoperasjoner og prosesser som avgir kjemiske komponenter, unngås, jf. innretningsforskriften § 14 om kjemikalier og kjemisk påvirkning. • Før helsefarlige stoffer tas i bruk eller lagres skal det opprettes et stoffkartotek med HMS-datablad som nevnt i forskrift 14. april 2000 nr. 412 om oppbygging og bruk av stoffkartotek for helsefarlige stoffer og i virksomheter (stoffkartotekforskriften) §§ 1, 2, 5, 6, 7, 8 og 9. • Kjemikalier som omfattes av § 2, jf § 4 i forskrift 30. april 2001 nr.443 om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen( kjemikalieforskriften), sist endret 20. mars 2003 nr. 415,skal håndteres etter bestemmelsene i kjemikalieforskriften. • Ved arbeid der det foreligger biologiske faktorer som omfattes av § 2 og § 3 i forskrift 19. desember 1997 nr. 1322 om vern av arbeidstakere mot farer ved arbeid med biologiske faktorer, med endringer 7. september 1998 nr. 864, skal arbeidet utføres etter bestemmelsene i den forskriften.

  5. Kjemikalieforskriften §6 a-e Arbeidsgiver skal kartlegge og dokumentere forekomsten av kjemikalier og vurdere enhver risiko for arbeidstakernes helse og sikkerhet forbundet med disse. Risikovurderingen skal særlig ta hensyn til: • a) kjemikalienes farlige egenskaper • b) leverandørens informasjon om risiko for helse, miljø og sikkerhet • c) forholdene på arbeidsplassen der kjemikaliene forekommer • d) mengden og bruksmåten av kjemikalier • e) om arbeidsprosessene og arbeidsutstyret er hensiktsmessig http://www.lovdata.no/for/sf/aa/xa-20010430-0443.html#4

  6. Kjemikalieforskriften §6 f-k • f) antall arbeidstakere som antas å bli eksponert • g) eksponeringens type, nivå, varighet, hyppighet og eksponeringsveier • h) grenseverdier og administrative normer • i) effekten av iverksatte og planlagte forebyggende tiltak • j) konklusjoner fra gjennomførte helseundersøkelser • k) skader, sykdommer, arbeidsulykker og tilløp til slike ulykker. Ytterligere opplysninger som er nødvendig må innhentes. Nye arbeidsaktiviteter som omfatter farlige kjemikalier, skal ikke settes i gang før risiko er vurdert og nødvendige forebyggende tiltak er iverksatt. For midlertidige arbeidsplasser gjelder kravet om risikovurdering for alle nye arbeidssteder.

  7. Administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfæren • Normene for forurensing i arbeidsatmosfæren er adminstrative normer som er satt for bruk ved vurdering av arbeidsmiljøstandarden på arbeidsplassen der luften er forurenset av kjemiske stoffer. • Normene er satt ut fra tekniske, økonomiske og medisinske vurderinger. • Selv om normene overholdes, er man ikke sikret at helsemessige skader og ulemper ikke kan oppstå. • Normene er fastsatt utfra 40 timers arbeidsuke med 8 timers arbeidsdag 5 dager i uken. • Normenen angis i parts pr. million (ppm) og/eller milligram/kubikkmeter (mg/m3) avhengig av om forbindelsene er i gassform eller som aerosol. Kilde; Administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære 2003 http://www.arbeidstilsynet.no/regelverk/veiledninger/full361.html

  8. Volumprosent - parts pr. million (ppm) 1 m3 = 1000 liter 1Volum% = 10000 ppm 1 ppm er en gassboble på 1 cm3 (1 milliliter) tynnet ut i 1m3

  9. Eksempel på bruk av adm.norm • Løsningsmidlet xylen har en adm.norm på 25 ppm (108 mg/m3). • Hvor stort volum luft trenger dampen fra 1 kg av dette kjemikalier for at arbeidsatmosfæren ikke skal overskride adm.norm? • 1kg = 1000 gram = 1000.000 mg • Luftfortynningbehov er mengde/adm.norm. • (1000.000 mg)/(108 mg/m3)= 9259 m3

  10. Anmerkninger • Takverdi (T) • For en del stoffer med fare for akutt forgiftning eller med irriterende ubehagelig virkning er det angitt en maksimalkonsentrasjon som ikke må overskrides. • For disse stoffene kan en følgelig ikke bruke overskridelsesfaktorene. • Normen for stoffer av denne kategorien er merket med T (Takverdi). • Av måletekniske grunner kan det være nødvendig å måle over en viss periode.

  11. Anmerkninger • Kreftfremkallende stoffer (K) • Stoffer som skal betraktes som kreftfremkallende har anmerkningen K. • Arvestoffskadelige stoffer (M) • Stoffer som skal betraktes som arvestoffskadelige (mutagene) har anmerkningen M. • Reproduksjonsskadelige stoffer (R) • Stoffer som skal betraktes som reproduksjonsskadelige har anmerkningen R. • Allergifremkallende stoffer (A) • Stoffer som skal betraktes som at de fremkaller allergi eller annen overfølsomhet i øynene eller luftveier eller som skal betraktes som at de fremkaller allergi ved hudkontakt har anmerkningen A.

  12. Astmaframkallende stoffer Hva skjer ved astma ? Astmatiske luftveier Normale luftveier P. Jeffrey Kilde; Tor B. Aasen, Sonderingsmøte for prosjekt 13.02.04

  13. Anmerkninger • Hudopptak (H) • En del av stoffene kan i stor grad trenge gjennom huden selv om denne er uskadet, og således tas opp i kroppen. • Spesielt gjelder dette væsker og konsentrerte gasser, men også enkelte faste stoffer kan gi et betydelig hudopptak. • Den administrative normen for disse stoffene kan bare brukes som vurderingsgrunnlag dersom huden er beskyttet mot opptak. Stoffer som kan tas opp gjennom huden er merket med H. • Opptaket gjennom huden er avhengig av mange faktorer, f.eks. hudens beskaffenhet (våt, tørr, sår osv.) eller tilstedeværelsen av andre stoffer.

  14. Eksempel på hudopptak • Styren brukes i framstilling av polyester, og er det som gir den karakteristiske plastlukten. Styren på hud fører til et kraftig hudopptak, og vil gi et veldig stort bidrag til den totale kjemiske belastningen. • *En teskje (3 milliliter) styren sølt på huden, kan gi samme dose som å puste 8 timer i luft med en forurensing på 50 ppm. • Administrativ norm for styren er 25 ppm. *Under your skin. What You Don’t Know About Dermal Exposures Can Make You Sick http://www.ishn.com/CDA/ArticleInformation/features/BNP__Features__Item/0,2162,3347,00.html

  15. Mulighet for stort hudopptak Foto; Halvor Erikstein

  16. Administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfæren;Anvendt på offshore arbeidstid • Offshorenormen for 12 timers arbeidsdag er justert slik at normene offshore er 0,6 av 8 timers normen. • Det er ikke tatt hensyn til offshorerotasjon med 14 dagers sammenhengende arbeid (eksponering).

  17. Brann- og eksplosjonsgrenser • Hydrokarbon/luft-blandinger kan bare antennes i bestemte blandingsforhold. Nedre eksplosjonsgrense (Lower Explosion Level (LEL)) angir den den magreste blandingen, mens øvre eksplosjonsgrense (Upper Explosion Level (UEL)) angir den feteste blandingen. Ethvert blandingsforhold innenfor disse grenser kan tenne. Eksplosjonsgrensenen angis i volumprosent (volum%).

  18. Risikotrappen Konsentrasjon Forbindelse parts pr. million (ppm) Volum% 1.000.000 100.000 10.000 1.000 100 10 1 0,1 0,01 0,001 100 10 1 0,1 0,01 0,001 0,0001 0,00001 0,000001 0,0000001 UEL, LEL. Upper/Lower Expl. Level Karbonmonoksid (74 UEL) Metanol (36 UEL) Metan (15,0 UEL) Karbonmonoksid (12,5 LEL) Propan (9,5 UEL) Benzen (7,9 UEL) Xylen (7,0 UEL) Metanol (6,0 LEL) Metan (5,0 LEL) Propan (2,1 LEL) Benzen (1,3 LEL) Xylen (1,0 LEL) Administrativnorm Metanol (100 ppm) H Diklormetan (25 ppm) K Xylen (25 ppm) H Karbonmonoksid (25 ppm) Ammoniakk (25 ppm) H2S (10 ppm) T Saltsyre (5 ppm) T Blåsyre (5 ppm) HT Nitrogendioksid(2 ppm) T Benzen (0,5 ppm) K Hydrogenfluorid (0,8 ppm) Ozon (0,1 ppm) Fosgen (0,05 ppm) T Diisocyanater (0,005 ppm) A Ref; “Adm.norm” Bestnr. 361 (2000), Eksplosjonsgrenser henetet fra “NIOSH Pocket Guide to Chemical Hazards (1990) og “Sources of Ingition” (J.Bond 1991) Halvor Erikstein rev. Mai.1998

  19. Vurdering av helserisiko ved kortvarig høy eksponering • National Institute of Occupational Safety and Health (NIOSH) har utviklet en parameter (IDLH) til bruk ved risikovurdering av akutt kjemisk eksponering. • http://www.cdc.gov/niosh/idlh/intridl4.html

  20. IDLH defeineres som; Det maksimale nivået en frisk arbeider kan eksponeres for i 30 minutter og rømme fra området, uten at det går utover fluktevnen, eller personen blir påført irreversible helseskader. • I opphold i soner hvor det kan oppstå IDLH nivåer er kun maksimal beskyttelse tilstrekkelig (friskluftsutstyr med overtrykk). Immediately Dangerous to Life and Health (IDLH) • http://www.cdc.gov/niosh/idlh/intridl4.html

  21. Sammenlikning mellom IDLH, Adm.norm, UEL og LEL Eksplosjonsgrenser UEL/LEL Vol% Immediately Dangerous to Life And Health (IDLH) ppm Administrativnorm ppm 6.000 900 500 100 50 30 20 10 3 2 100 50 25 10 5 2 1 0,5 0,05 0,005 Metanol Xylen Benzen Hydrogensulfid (100) Hydrogencyanid (50) Hydrogenklorid (50) Nitrogendioksid (20) Formaldehyd (20) Ozon (5) Metylisocyanat (3) Toluendiisocyanat (2,5) Fosgen (2) 100 Metanol (100 ppm) H Diklormetan (35 ppm) K3 Xylen (25 ppm) H Karbonmonoksid (25 ppm) Ammoniakk (25 ppm) H2S (10 ppm) T Saltsyre (5 ppm) T Blåsyre (5 ppm) HT Nitrogendioksid(2 ppm) T Benzen (1 ppm) K2 Hydrogenfluorid (0,8 ppm) Ozon (0,1 ppm) Fosgen (0,05 ppm) T Isocyanater (0,005 ppm) A Karbonmonoksid (74 UEL) Metanol (36 UEL) Metan (15,0 UEL) Karbonmonoksid (12,5 LEL) Propan (9,5 UEL) Benzen (7,9 UEL) Xylen (7,0 UEL) Metanol (6,0 LEL) Metan (5,0 LEL) Propan (2,1 LEL) Benzen (1,3 LEL) Xylen (1,0 LEL) 50 30 15 10 5 2 1 Ref; “Adm.norm” Bestnr. 361 (1996), Eksp.grenser“NIOSH Pocket Guide to Chemical Hazards (1990) og “Sources of Ingition” (J.Bond 1991). NIOSH IDLH doc. 1999. Halvor Erikstein des.1999

  22. Termisk dekomponering – dannelser av kjemisk forbindelser ved kraftig oppvarming

  23. Termisk dekomponering – dannelser av kjemisk forbindelser ved kraftig oppvarming • Isocyanater ved oppvarming av polyuretan • Skader hos overlevende etter branner (eks. Scandinavian Star) • Nitriller ved oppvarming plaster som innholder styrenakrylnitril (ref. termokannesaken”). • Teflonfeber ved oppvarming av teflon • “Sure gasser” (bl.a HCl) ved oppvarming av PVC

  24. Kortvarig høy eksponering kan gi varig skade • Brannrøyk og branngass • Kortvarig høy eksponering for kjemikalier • Maling, sveising, kjemikalieuhelluhell, søl, hudkontakt, ulykker….. unormale driftsforhold, feil verneutstyr http://tux1.aftenposten.no/nyheter/iriks/d36682.htm

  25. Varmt arbeid som sveising, sliping, brenning, skjæring og kutting utføres over alt, og kan medføre stor helsefare. Pust aldri inn røyken fra maling Les mer; Info fra Arbeidstilsynet; Isocyanater - Arbeider du med sveising? http://www.arbeidstilsynet.no/info/tema/isocyanat3.html Veiledning om sveising, termisk skjæring, termisk sprøyting, kullbuemeisling, lodding og sliping (varmt arbeid) http://www.arbeidstilsynet.no/regelverk/veiledninger/full560.html

  26. Termisk dekomponering av polyuretan - generell mekanisme • Polyuretan isocyanat amin nitriller nitrøs gass (NOx) • R-NH-CO-O-R2 R-NCO R-NHR R-CN NO2/NO • Eksempel på • HDI-dekomp. Metylisocyanat Metylamin Acetonitril Hydrogencyanid • CH3NCO CH3-NH2 CH3-CN / HCN Fremstilling og bruk av polyuretanprodukter (Isocyanater) http://www.arbeidstilsynet.no/publikasjoner/brosjyrer/bros536.html Les mer om isocyanater på; http://www.arbeidstilsynet.no/sok.html?q=isocyanater

  27. EKSEMPEL PÅ LUFTBEHOV VED TERMISK DEKOMPONERING (BRENNING) PÅ MDI-BASERT POLYURETANMALING; 0,10m Tykkelse 100 mikrometer Tetthet =1 mg/m3 100 mikro 0,10m x 0,10m x 0,000001m x1mg/m3 0,10m = 1000 mg = 1 gram Tilbakedanningsgrad 1%. Administrativ norm MDI 0,05mg/m3. Ved en tilbakedanningsgrad på 1% fra 1gram blir det dannet (1000mgx1%)=10mg. Luftfortynningsbehov blir 10mg/0,05mg/m3 = 200 m3

  28. Brenning av 1 kg polyuretanskum • Møbel- og madrasskum er gjerne framstilt av en reaksjon mellom diisocyanat og polyoler. Ved termisk dekomponering (kraftig oppvarming) til temperaturer høyere enn 150 Celsius spaltes skummet og store mengder isocyanater blir frigjort. • Tilbakedanningsgraden vil være avhengig av bl.a temperatur og branntype, men for å få et enkelt regnestykke antar vi en tilbakedanningsgrad av toluendiisocyanat på 1% (kan være betydelig høyere). 1kg = 1000gram = 1000.000mg. 1% = 10.000mg. Administrativ norm 0,005 ppm og 0,035mg/m3. 1ppm=7,13mg/m3 *IDLH = 2,5ppm=17,8mg/m3 LUFTFORTYNNINGSBEHOV IDLH atmosfære: 10000mg/17,8mg/m3= 561 m3 Adm.norm atmosfære 10.000mg/ 0,035mg/m3 = 285.714m3 *http://www.cdc.gov/niosh/idlh/584849.html

  29. Luktesansen

  30. Det lukter et kjemikalie - hva kan vi finne ut om luktgrensen? • Det er svært viktig å kjenne til at en oppgitt luktgrense ikke er en absolutt verdi, men er en gjennomsnittsverdi etter uttesting på en gruppe mennesker. • Det er publisert mange studier for å finne luktgrensen til kjemikalier. • Kilde: Odor Thresholds for Chemicals with Established Occupational Health Standards. American Industrial Hygiene Association, 1995. ISBN 0-932627-34-X

  31. Ved bruk av luktverdiene må en huske at grenseverdiene kun er statistiske verdier som satt som gjennomsnittsverdier. I en stor gruppe mennesker regner man med at 96% av menneskene har "normal" luktesans. • 2% av menneskene regner en som hypersensitive og2% regner en være ute av stand til å kjenne lukt. Individuelle forskjeller ved luktesansen

  32. Normalfordeling Populasjon% ”Normal” luktesans Ute av stand til å kjenne lukt Overfølsomme til lukt 96% definert som ”normale” 2% Normalområde 2%

  33. Forskjell mellom folk ”ufølsom for lukt” • I gruppen av ufølsomme for lukt inkluderes mennesker som er ANOSMISKE (ute av stand til å kjenne lukt) og HYPOSMISK (delvis ute av stand til å kjenne lukt).

  34. Sensitive for lukt • I den sensitive gruppen hører folk som er HYPEROSMISKE (veldig følsomme) og folk som er blitt sensibilisert til spesielle lukter gjennom gjentatte eksponeringer.

  35. Fordeling • Individuelle grenseverdier kan distribueres rundt gjennomsnittsverdien med en størrelse på flere 10er potenser. • En person kan være hyposmisk til en lukt, og hyperosmisk til en annen lukt.

  36. Eksempler på luktdata Odor Thresholds for Chemicals with Established Occupational Health Standards. American Industrial Hygiene Association, 1995. ISBN 0-932627-34-X *http://www.basf.com/businesses/polymers/urethanes/pdfs/chemicals/Other/2000tdihandbook.pdf ** Maslansky and Maslansk, Health and Safety at hazardous waste Sites, 1997, ISBN 0-442-02398-7, side 102

  37. Odor fatigue 3 minutter i lukten fører til at en persons oppfatning av lukt redusere med omkring 75%

  38. Åndedrettsvern – bruk og begrensningerFilterlevetid, maskelekkasje, aerosoler og gass Les mer; Åndedrettsvern, best.nr. 539. http://www.arbeidstilsynet.no/publikasjoner/brosjyrer/pdf/539.pdf

  39. Krav ved bruk av filtermasker • Være glattbarbert • Kjenne type og konsentrasjon av forurensningen • Kjenne lufttemperatur og luftfuktighet • Kjenne luktgrensene for stoffene • Bruke riktige filter og filterkombinasjoner • Ha helt klare rutiner for filterbytte • Gjennomføre tilpasningstester • Vedlikeholde utstyret

  40. MASKELEKKASJE • Maskelekkasjen er den delen av luften som slipper urenset inn i masken under bruk. I hovedsak vil lekkasjen komme fra manglende tetning mellom ansikt og maske. Dette variere med med; • masketype, • maskeutforming, • ansiktsform, • ansiktsglatthet, • ansiktshår, • fysisk aktivitet og bevegelse, • luftforbruk og pustemotstand, • om masken er justert riktig til ansiktet.

  41. TOTALLEKKASJE • Totallekkasje er summen av filterlekkasje og maskelekkasje. Denne er ofte uttrykt i prosent (%). Beskyttelsesfaktor beregnes på følgende måte: • Totallekkasje for en maske er 2%. "Beskyttelsesfaktoren" blir; (100%)/(2%) = 50 • Totallekkasjen for en masker er 0.05%. "Beskyttelsesfaktoren" blir; (100%)/(0.05%) = 2000 Åndedrettsvern, best.nr. 539. http://www.arbeidstilsynet.no/publikasjoner/brosjyrer/pdf/539.pdf

  42. Uttesting av maskelekkasje i laboratorium. • I en studie ble maskelekkasjen målt hos 370 personer ved bruk av helmasker og halvmasker. 67 stykker hadde fullt utvokst skjegg. Testpersonene ble gitt opplæring i bruk av utstyret, og det ble lagt stor vekt på best mulig tilpassning. På tross av dette ble det målt ekstremt stor lekkasje hos de som hadde skjegg; Kilde; Effect of Facial Hair on the Face Seal of Negative-Pressure Respirators. Am. Ind. Hug. Assoc. J. 45(1):63-66 (1984). O.T. Skredtvedt and J.G. Loschiavo

  43. GLATTBARBERTE halvmasker, helmaske. Fullskjegg helskjegg hadde i snitt en beskyttelsesfaktor på GJENNOMSNITTLIG BESKYTTELSESFAKTOR 2950 > 10.000 12 ved bruk av halvmaske, og 30 ved bruk av helmaske (Tallene er gjennomsnitt og kunne være betydelig dårligere) Resultat av måling av maskelekkasje bruk av skjegg eller være glattbarbert Effect of Facial Hair on the Face Seal of Negative-Pressure Respirators. Am. Ind. Hug. Assoc. J. 45(1):63-66 (1984). O.T. Skredtvedt and J.G. Loschiavo

  44. Støvfilter er ikke gassfilter – gassfilter er ikke støvfilter • Partikkelfilter stopper aerosoler ”mekanisk”, mens gassfilter ”absorberer” forurensningen (kjemiske og fysiske mekanismer). • Derfor vil ikke et støvfilter gir beskyttelse mot gass, og et gassfilter vil ikke gi beskyttelse mot aerosoler (partikler).

  45. Størrelse av aerosoler I • En person kan med blottet, normalt øye se enkeltpartikler ned til ca. 50 mikrometer. • Mindre partikler er kun synlig i sterkt lys. • Partikler mindre enn 10 mikrometer sees som tåke.

  46. Størrelse av aerosoler II • Til sammenlikning er et • hårstrå 60 –100 mikrometer. • bakterier 0,3 – 50 mikrometer • virus 0,01 - 0,05 mikrometer. • Partikler med aerodynamisk diameter på mindre enn 10 mikrometer kalles svevestøv.

  47. Aerodynamisk diameter (mikrometer) 100 40 10 5 1 Fallhastighet m/h 1080 172 11 3 0,11 Hvor fort faller dråper og støvpartikler i luften?

  48. Størrelsen på aerosolene avgjør hvor de avsettes i luftveiene PartikkelstørrelseAvsetningssted (mikrometer) 10 - 5 Nese og hals 5 - 3 Luftrør 3 -2 Bronkier 2 - 1 Bronkier 1 - 0,1 Alveolene < 0,1 Kan pustes ut igjen

  49. Gassfiltre slipper igjennom aerosoler Aktivt kull

  50. Hvor lenge varer et gassfilter? Bruk av filterlevetidskalkulator Verneutstyrsprodusenten MSA har utviklet en hendig kalkulator for beregning av filterlevetid. Den finners på; http://www.msanet.com/msanorthamerica/msaunitedstates/cartlife/index.html Foto; MSA www.msa.net

More Related