1 / 81

Grunnkurs i økonomiforvaltning ved UiB

Grunnkurs i økonomiforvaltning ved UiB. Økonomiavdelingen. Kursinnhold. 1. Økonomiteori noen grunnbegreper i bedriftsøkonomi Skal gi en oversikt over viktige begreper og metoder innen bedriftsøkonomi. 2. Økonomiforvaltning i staten

geoff
Télécharger la présentation

Grunnkurs i økonomiforvaltning ved UiB

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Grunnkurs i økonomiforvaltning ved UiB Økonomiavdelingen

  2. Kursinnhold • 1. Økonomiteori noen grunnbegreper i bedriftsøkonomi • Skal gi en oversikt over viktige begreper og metoder innen • bedriftsøkonomi • 2. Økonomiforvaltning i staten • Skal gi en oversikt over rammene for statlig økonomiforvaltning 3. Økonomiforvaltning ved UiB Skal gi en oversikt over rammene for UiBs økonomiforvaltning • 4. Økonomikurs ved UiB • Kurs en kan ta innenfor økonomiområdet ved UiB

  3. Kursinnhold • 1. Økonomiteori noen grunnbegreper i bedriftsøkonomi • Skal gi en oversikt over viktige begreper og metoder innen • bedriftsøkonomi

  4. 1. Økonomiteori – noen grunnbegreper • Hoveddelene i regnskapet • Regnskapsprinsipper • Kostnadstyper • Kalkylemetoder • Investeringsanalyse • Budsjetteringsmetoder • Oppfølgingsmetoder

  5. Bedriftsøkonomi – en startmodell… Investering Hoveddelene i regnskapet Regnskap: Regnskaps-prinsipper Inntekter Kostnads-typer - Kostnader Kalkyle-metoder Investerings-analyse =Overskudd Egenkapital

  6. Bedriftsøkonomi – en startmodell… Investering Hoveddelene i regnskapet Plan/budsjett: Regnskap: Regnskaps-prinsipper Inntekter Inntekter Kostnads-typer - Kostnader - Kostnader Kalkyle-metoder Investerings-analyse =Overskudd =Overskudd Metoder for budsjettering Egenkapital

  7. Bedriftsøkonomi – en startmodell… Investering Hoveddelene i regnskapet Oppfølging: Plan/budsjett: Regnskap: Regnskaps-prinsipper Inntekter Inntekter Inntekts- avvik Kostnads-typer - Kostnader - Kostnader Kostnads- avvik Kalkyle-metoder Investerings-analyse =Overskudd =Overskudd Resultat- avvik Metoder for budsjettering Metoder for oppfølging Egenkapital

  8. 1. Hoveddelene i regnskapet • Hoveddelene i regnskapet • Balansen • Eiendeler (omløpsmidler/anleggsmidler) • Finansieringen av eiendeler (gjeld/egenkapital) • Resultatet • Inntekter • Kostnader • Noter (forklaringer) • Kontantstrømanalyse (likviditetsbevegelser)

  9. Resultat og balanse - eksempel Noter: 1. Regnskapet er satt opp etter regnskapsprinsippet 2. Banklån er i DnB - 10 år Kontantstrømoppstilling: innbetalinger fra salg 1000 Utbetalinger til lønn 400 Utbetalinger til varekjøp550 Kontantstrøm fra driften 50 Kontantstrøm fra finans 50

  10. 2. Regnskapsprinsipper • Definerer hvordan vi fastsetter størrelsene i regnskapet. • To viktige prinsipper for regnskapsføring • Kontantprinsippet • Innbetalinger • Utbetalinger • Regnskapsprinsippet • Inntekter • Kostnader • Inn- og utbetalinger periodiseres

  11. Regnskapsprinsipper - eksempel 27 februar: Kjøper busskort 12 klipp 28. februar: Bruker ett klipp 2 februar: Er på jobb 12 februar: Lønningsdag Tid Opptjener inntekt på 1.500 Innbetaling kr. 30.000 Utbetaling på Kr. 250 Kostnad på Kr. 20,80 Februarresultat etter kontantprinsippet: 30.000 – 250 = 29.750,00 Februarresultat etter regnskapsprinsippet: 30.000 – 20,80 = 29.979,20

  12. 3. Kostnadstyper • Faste/variable kostnader • faste (FK) – faste uavhengig av volum • variable (VK) – varierer etter volum • sprangvis faste • Enhetskostnader • faste enhetskostnader (FEK) • variable enhetskostander (VEK) • Gjennomsnittskostnad (SEK) • Grensekostnader (GK)

  13. Faste og variable kostnader <- Totalkostnad Inntekter og kostnader: Hvilken mengde gir oss dekning for kostnadene? <- Total

  14. Faste og variable kostnader <- Totalkostnad Kostnad pr enhet -> Inntekter og kostnader: Hvilken mengde gir oss dekning for kostnadene? <- Total Pr. enhet ->

  15. Sprangvis faste kostnader (terskelkostnader) <- Totalkostnad Inntekter og kostnader: Hvilken mengde gir oss dekning for kostnadene? <- Total

  16. Sprangvis faste kostnader (terskelkostnader) <- Totalkostnad Kostnad pr enhet -> Inntekter og kostnader: Hvilken mengde gir oss dekning for kostnadene? <- Total Pr. enhet ->

  17. Grensekostnader og Grenseinntekt Grensekostnad og grenseinntekt er for forskjellen i kostnad og inntekt for én enhet til. Ofte stor forskjell på gjennomsnittskostnad (SEK) og grensekostnad (GK) F.eks.: Hva om vi øker antall studenter med 1? <- Totalkostnad Inntekter og kostnader: <- Total

  18. Totalkostnad og fallende grensekostnader <- Totale kostnader <- Variable kostnader <- Faste kostnader Kr. Kr. <- Totale kostnader <- Variable kostnader <- Faste kostnader Volum Volum Virkeligheten er gjerne at det er mer komplekse sammenhenger mellom totalkostnad og mengde. Grensekostnaden er avtakende med økende mengde samtidig som terskelkostnader fører til hopp i kostnadene ved kapasitetsgrenser.

  19. Selvkostmetoden + variable kostnader + andel av faste kostnader = selvkost + fortjeneste = salgspris Bidragsmetoden = Salgspris - variable kostnader = bidrag til dekning av faste kostnader og fortjeneste 4. Kalkylemetoder

  20. 5. Investeringsanalyse Investering overskudd år 1 overskudd år 2 overskudd år 3 0 1 2 3 Tid Kjøper en maskin -400 Innbetaling 1.000 Driftsutgift - 800 Innbetaling 200 Innbetaling 1.000 Driftsutgift - 800 Innbetaling 200 Innbetaling 1.000 Driftsutgift - 800 Innbetaling 200 Pay back Break even Nullpunkt

  21. 6. Budsjettering – planprosessen i tall Budsjettprosesser: • oven-fra-og-ned • nedenfra-og-opp • kombinasjon Budsjettmetoder: • Rammebudsjettering • Konsekvensjustert ramme • Programbudsjettering • Balanced scorecard • Etc. Høyeste Mellomste Laveste • Budsjetter: • Salgsbudsjett • Resultatbudsjett • Likviditetsbudsjett • Investeringsbudsjett

  22. 7. Oppfølgingsmetoder Formål: Sikre oversikt og kontroll gjennom budsjettåret Flere metoder kan brukes: Avviksrapportering Prognose Andel brukt Rest Resultat/nøkkeltall • Fokus på avvik fra plan • Revurdert sluttresultat • Antar lineært forbruk • Ingen plan/dynamisk plan • Hyppig resultatmåling

  23. Oppfølging gjennom avviksrapportering Avviksrapportering sparer tid og bedrer oversikten! 90943 868902 22 8989080da4205840952805824024358240938509485023848980980.. -100.000 !!

  24. Oppfølging gjennom avviksrapportering Klassifisering av avvik • prisavvik • mengdeavvik • periodiseringsavvik … endrede planer Vesentlig avvik skal forklares! -100.000 pga høyere enhetspris!

  25. Oppfølging gjennom avviksrapportering kroner Rapport rapport rapport rapport rapport rapport rapport status plan des Jan.

  26. Oppsummering økonomiteori – noen grunnbegreper • Hoveddelene i regnskapet • Regnskapsprinsipper • Kostnadstyper • Kalkylemetoder • Investeringsanalyse • Budsjetteringsmetoder • Oppfølgingsmetoder

  27. Kursinnhold • 2. Økonomiforvaltning i staten • Skal gi en oversikt over rammene for statlig økonomiforvaltning

  28. 2. Økonomiforvaltning i staten • Regelhierarkiet • Lover • Bevilgningsreglementet • Reglement for økonomistyring i staten • Forskrifter etc. • Statens budsjetter • Nasjonalbudsjettet • Statsbudsjettet • Revidert nasjonalbudsjett • Statsregnskapet • Riksrevisjonen

  29. Regelhierarkiet • Lover – (Stortinget) • Bevilgningsreglementet – (Stortinget) • Reglement for økonomistyring i staten - (Regjeringen) • Bestemmelser om økonomistyring i staten - (Fin.dep) • Instrukser fra departementene (f.eks: Hovedinstruks fra Utdannings- og forskningsdepartementet om økonomiforvaltningen ved universiteter og høyskoler (KD) • Regler/retningslinjer ved institusjonene (f.eks: Hovedregler for økonomiforvaltningen ved UiB)

  30. Lover Eksempler på lover som påvirker økonomiforvaltningen i staten • Lov og instruks om Riksrevisjonen • Lov om offentlige anskaffelser • Lov om statens tjenestemenn • Spesifikke områdelover ( Lov om universiteter og høyskoler) • Andre generelle lover

  31. Bevilgningsreglementet • Bevilgningsreglementet inneholder Stortingets bestemmelser om • Statsbudsjett • Statsregnskapet • Viktige prinsipper er nedfelt i bevilgningsreglementet • Ettårsprinsippet • Staten vedtar budsjett for ett år av gangen. • Budsjettet er en ramme for hva en kan bruke i budsjettåret • Budsjettet er også en pålegg om hva en skal skape aktivitet for i budsjettåret.

  32. Bevilgningsreglementetforts. • Bruttoprinsippet • Alle inntekter og kostnader skal budsjetteres brutto • Kontantprinsippet • Budsjettet og regnskap følger inn- og utbetalingstidspunkt • Stortinget må vedta unntak fra bevilgningsreglementet • Universitets- og høgskolesektoren har unntak for bruttoprinsippet og kontantprinsippet (nettobudsjettering)

  33. Reglement for økonomistyring i Staten Har som formål å sikre at: • statlige midler brukes og inntekter oppnås i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger • fastsatte mål og resultatkrav oppnås • statlige midler brukes effektivt • statens materielle verdier forvaltes på en forsvarlig måte

  34. Nasjonalbudsjett (st.mld.nr.1) Statsbudsjett (st.prp.nr.1) Gul bok Fagproposisjoner Rammer Romertallsvedtak Blå bok Revidert nasjonalbudsjett - Makroanalyse - Statsfinansene - Totalbudsjettet (forslaget) - Kapitler med omtale - budsjettrammene - evt tilleggsfullmakter - Vedtatt totalbudsjett Makroanalyse / statsbudsjett-justeringer Statens budsjetter

  35. Statsbudsjettet • Statens viktigste styringsdokument • Mål/forventninger • Rammebevilgninger • Øremerkinger • Tekstlig omtale/signaler • Forutsatt lønns- og priskompensasjon

  36. Statsbudsjettet

  37. Statsbudsjettets inntekter

  38. Statsbudsjettets inntekter

  39. Statsbudsjettets utgifter

  40. Statsbudsjettets utgifter

  41. Statsbudsjettet • Statsbudsjettets viktighet for et stor antall parter har betydning for prosessen: • Lang prosess • Arbeidskrevende prosess • Stor lobbyaktivitet underveis i prosessen

  42. Statsbudsjettkalender

  43. Statsbudsjettkalender

  44. Statsregnskapet • Statsregnskapet består av • Bevilgningsregnskapet • Innbetalinger • Utbetalinger • Overføringer • Kapitalregnskapet • Oversikt over statens eiendeler og gjeld

  45. Riksrevisjonen • Stortingets organ for kontroll av statsforvaltningen • To typer • Ordinær revisjon • Forvaltningsrevisjon • Fremlegger sin rapport ved åpningen av nytt Storting (Dokument nr. 1)

  46. Oppsummering økonomiforvaltning i staten • Regelhierarkiet • Lover • Bevilgningsreglementet • Reglement for økonomistyring i staten • Statens budsjetter • Nasjonalbudsjettet • Statsbudsjettet • Revidert nasjonalbudsjett • Statsregnskapet • Riksrevisjonen

  47. Kursinnhold 3. Økonomiforvaltning ved UiB Skal gi en oversikt over rammene for UiBs økonomiforvaltning

  48. 3. Økonomiforvaltning ved UiB • En oversikt over UiB-økonomien – nøkkeltall • UiB og UiB konsern • KD-inntektene og BOA-inntektene • Kostnadene • Styringen av UiB-økonomien • Regelverket • Organiseringen • Systemene • Økonomimodellen • Budsjettprosessen • Økonomioppfølging/kontroll

  49. UiB Konsern og randsone

  50. UiB konsern Kr. 3.554 mill. netto Uni 453 mill. 81 mill. 372 mill. netto UiB 3.129 mill. brutto 109 mill. 3.020 mill. netto Konsern-handel 16 mill. + 109 mill. + 81 mill. = 206 mill. UiB Eiendom AS 16 mill. brutto 16 mill. 0 mill. netto CMR AS inkl. døtre 162mill. brutto 0 mill. 162 mill netto elimineres UiB konsern 2008 3,5 mrd

More Related