Små barn i risiko

1. Små barn i risiko - styrket kompetanse hos pedagogisk personale Charlotte U. Johannessen Bærum kommune 2013 CUJ-2013

2. Mål for opplæringen • Å styrke de pedagogiske ledernes kompetanse i å identifisere tegn på omsorgssvikt hos barn i førskolealder • Pedagogiske ledere skal bli styrke i: • Å bli bevisst og observant på barnas signaler • Å forstå det de ser i lys av økt forståelse og kunnskap om barns som er i faresonen for å blir utsatt for/ utsettes for omsorgssvikt • Å forstå hvordan omsorgssvikt påvirker barns videre utvikling Dette vil bidra til å gi barn optimale lærings- og utviklingsbetingelser i barnehage • Bidra til og hjelpe barn som strever i hverdagen på et tidligere tidspunkt • Arbeidet i prosjektperioden skal danne grunnlag for videre implementering i PPTs arbeid med temaet overfor barnehagene og erfaringsutveksling med samarbeidspartnere i kommunen CUJ-2013

3. Utviklingsarbeid • Utvalg: 48 barnehager • 2 førskolelærere som delta fra hver barnehage • Styrer/ faglig veileder tilknyttet barnehagene deltar på del 1 for forankring i ledelsen i barnehagen • Del 1: 4 kursdager med bakgrunnsteori • Del 2: Veiledningsgrupper med 7 møter i år 1 • Del 3: 3 nettverksgruppesamlinger i år 2 • Evaluering: Prosessevaluering ved bruk av spørreskjema ved oppstart/ avslutning CUJ-2013

4. Definisjonsavklaring • Hva er omsorgssvikt? • Foreldre eller de som har omsorgen for barnet påfører det fysisk eller psykisk skade eller forsømmer det så alvorlig at barnets fysiske/ psykiske helse og utvikling er i fare. • Eller de utsetter barnet for seksuelle overgrep • Eller barn er i fare for på grunn av samlivsvold eller foreldrenes tilstand, som ved rusmiddbruk, alvorlige psykiske lidelser eller utviklingshemming (Kempe, 1979, Killén, 2009, Lundén, 2004) • Det har vokst frem flere kategorier som i dag kan plasseres langs et kontinuum fra svært god omsorg til svært alvorlig grad av omsorgssvikt (Kvello, 2010) CUJ-2013

5. Omfang • Stor variasjon i omfang av barn som utsettes for omsorgssvikt i ulike undersøkelser • Varierer fra 4% til 25 % i ulike undersøkelser • Mest sannsynlig mellom 5% og 8% i Norge (Kvello, 2010) • Tall fra Sverige 2004 (Lundén, 2004) • 28 barnehager med totalt 1516 barn i alderen 1-6 år • Identifiserte 10% av barna som de trodde ble utsatt for omsorgssvikt • Fortsatt store mørketall… • Barn i alderen 3 måneder til 3 år (5 år) er mest utsatt.. CUJ-2013

6. Fysiske overgrep • ”Fysisk skade som er uført av andre og som ikke skyldes et uhell” (Barnett mfl, 1997) • Vanligste tegn: blåmerker, brannsår og bruddskader, men også ulike former for hodeskader og hjerneskader • Vær obs på plassering av skade på kroppen og foreldrenes forklaringer - stemmer oftest ikke overens • De fysiske skadene leges, men barna har store psykiske belastninger • Münchausen-by proxy: ” barnemishandling gjennom forfalskning av symptomer” (Falk, 2010, Killén, 2009, Meadow, 2000) CUJ-2013

7. Vanskjøtsel • ”Refererer til manglende dekning av barnas nødvendige behov over tid” (Barnett m.fl, 1997) • Følelsesmessig vanskjøtsel: • Foreldrenes manglende evne til å engasjere seg positivt følelsesmessig i barnet; følelsesmessig utilgjengelighet • Kan velge andre behov fremfor å være sammen med barnet, barnet blir oversett og opplever ikke å ha en verdi for foreldrene • Foreldrene kompenserer ofte for dette ved å dekke andre behov barna har på en overdreven måte; materielt, ernæringsmessig, sosialt • Tildekket eller åpent • Store konsekvenser for barnas sosiale, følelsesmessige, atferdsmessige og kognitive utvikling (Killén, 2009, Klette, 1998) • Ernæringsmessig vanskjøtsel • Medisinsk vanskjøtsel • Utdanningsmessig vanskjøtsel CUJ-2013

8. Psykiske overgrep • ”En kronisk holdning eller handling hos foreldrene eller annen omsorgsgiver, som er ødeleggende for, eller forhindrer utviklingen av, et positivt selvbilde hos barnet” (Killén, 2009) • ”Det innebærer et vedvarende, kronisk atferdsmønster overfor barnet, som blir et dominerende trekk ved barnets liv” Kan omfatte avvisning, isolering, terrorisering, ignorering (Garbarino, 1986) • Inngår i alle andre former for omsorgssvikt, og den eneste form som kan opptre alene • Følelsesmessig vanskjøtsel innebærer et manglende følelsesmessig engasjement, mens psykiske overgrep handler om et sterkt irrasjonelt engasjement (Killén, 2009) CUJ-2013

9. Psykiske overgrep Psykiske overgrep kan deles inn i ulike undergrupper: • Barnet oppfattes som annerledes enn de er/ tillegges egenskaper de ikke har • Avvisning / invadering, ”Askepott syndromet” • Barn som utsettes for foreldrenes psykiske lidelser • Forhindrer stabilt følelsesmessige engasjement i barna • Barn som utsettes for voldelige samlivssituasjoner • Det er mer belastende for barn å være observatør enn å bli slått selv • Mange barn strever med bekymring for tap av omsorgsperson • Barn som utsettes for foreldrenes ubearbeidede skilsmisseprosesser – barna lever i ”krigen” mellom foreldrene CUJ-2013

10. Psykiske overgrep • Barn av foreldre med rusmiddelproblemer: innebærer at barna må forholde seg til foreldrenes • Benekting, bagatellisering og projisering • Barn av foreldre med rusproblemer lever med en konstant bekymring for det forutsigbare uforutsigbare i hverdagen - dette er en stor belasting for barna! • Barn med manglende trivsel : • En betegnelse for barn under 2 år som ikke legger på seg tilstrekkelig grunnet utilstrekkelig omsorgsmiljø. Kombinerer to kriterier: • Utelukkelse av organisk årsak • Rask vektøkning etter innleggelse ved hjelp av ernæringssupplement (Smith, 2010) CUJ-2013

11. Seksuelle overgrep • ”Den voksne utnytter barns avhengighet og umodenhet til å skaffe seg seksuell tilfredsstillelse” (NOU, 1982, Finkelhor, 1986) • ”Incest foreligger når fysiske og psykiske krenkelser av barn og unges seksuelle integritet er begått av noen som de står i et avhengighetsforhold til, eller utøves av noen med nær sosial familietilnytning” (Kvello, 2010) • Overgriper er i hovedsak en kjent person for barnet • Utnytter barnas sårbarhet på ulikt vis • Blir ofte ført inn i seksuelle aktiviteter via lek, deretter presses barnet til taushet og hemmeligholdelse med bestikkelser og trusler • Barna viser i varierende grad signaler på sine opplevelser; seksualisert atferd, seksualisert lek, noen barn forteller, noen barn tegner, ulike former for kontaktforstyrrelser overfor voksne og barn CUJ-2013

12. Foreldrefunksjoner • Realistisk oppfatning av barna • Realistiske forventninger til hvilke behov barna skal dekke • Realistiske forventninger til barns mestring • Positivt engasjement i samspill med barna • Empati med barna • Prioritering av barnas behov fremfor egne • Unnlate å avreagere på barna (Killén, 2009,2012) CUJ-2013

13. CUJ-2013 Hentet fra ”Sveket”, 2009 s. 105

14. Tilknytningsteori som forståelsesramme • Bowlby (1969/1988) utviklet 2 hovedhypoteser: • Barn vil knytte seg til sine omsorgspersoner, men de gjør dette på ulike måter med bakgrunn i de samspillserfaringer de har med de voksne. Noen utvikler trygg tilknytning, og andre utrygg tilknytning • På bakgrunn av dette dannes indre arbeidsmodeller; mentale forestillinger av barnet og tilknytingspersonen, grad av aksept, omsorgspersonens planer og tilgjengelighet • Tilknytningssystemets funksjon er å fungere som : • Trygg base: barnet kan anvende foreldrene som en trygg base å utforske sine omgivelser ut i fra • Sikker havn: barnet kan vende tilbake til foreldrene for å få trøst og trygghet når de opplever noe som truende/farlig (Broberg, 2007) CUJ-2013

15. CUJ-2013

16. Utvikling av tilknytningsteori • Mary Ainsworth(1978, 1991) utviklet ”Fremmedsituasjonen”; en konstruert setting der kvalitet på tilknytningen mellom barn og omsorgsperson måles • Moderat grad av stress, der fokus er på barnas reaksjoner i atskillelse - og gjenforeningssekvenser • Ut fra dette klassifiseres ulike tilknytningsmønstre; organiserte strategier barna anvender for å søke nærhet til omsorgspersonen eller unngår denne • Måler individuelle forskjeller i barns tilknytningsmønstre CUJ-2013

17. Tilknytningsmønstre • Trygg tilknytning • Utrygg/unnvikende tilknytning • Utrygg/ambivalent tilknytning • Desorganisert tilknyting CUJ-2013

18. Observasjon av samspill • Barnas samspill med foreldrene ; Vurderes etter foreldrenes holdninger, atferd og verbal kommunikasjon overfor barna. Ulike samspillmønstre: • Foreldrene: sensitivt, kontroll/invadering, passive/manglende respondering og eller uforutsigbarhet • Barna: samarbeidende, motstand, passivt eller anstrenger seg for å tilpasse seg foreldrene • Barnas samspill med andre voksne • Barnas samspill med andre barn i lek og aktivitet CUJ-2013

19. Samspill voksen-barn Voksenbetegnelser Sensitiv, tilgjengelig Kontrollerende, invaderende Utilgjengelig, passiv Barnebetegnelser Samarbeid Vanskelig, motstand Passiv 4. Underkastende; bestrebe seg på å tilpasse seg de voksne (Killén, Klette og Arnevik, 2006) CUJ-2013

20. 3 samspillskategorier • ”Godt nok” samspill; • Hovedvekten i samspillet ligger på sensitivitet • Foreldrene er sensitive, fleksible, fanger opp barnas signaler og responderer på disse, de er positivt engasjert i barnet • Barna er samarbeidende • ”Risiko” samspill; • Hovedvekt på begrenset sensitiv respondering, stor tyngde på kontroll og/eller passivitet • Foreldrenes atferd kan virke adekvat på overflaten, men de mangler gjensidighet i samspill med barna • Foreldrene gjennomfører sin atferd uavhengig av barnas behov • Barna reagerer med avvisning, sutring eller motstand CUJ-2013

21. 3 samspillskategorier • ”Omsorgssviktsamspill”: • Svært begrenset respondering på barnas signaler • Hovedtyngden i samspillet ligger på kontroll/invadering eller passivitet/manglende respondering • Foreldrene handler ut fra egne ønsker og behov, de sender forvirrende og blandede budskap og gir lite adekvat respons på barnas signaler • Barna viser motstand, de kan oppfattes som vanskelige og vil etter hvert resignere å bruke krefter på å tilpasse seg foreldrene, eller barna resignerer og blir passive og viser tilbaketrukkethet på grunn av manglende stimulering (Killén, 2009) CUJ-2013

22. Signaler på omsorgssvikt • Atskillelse og sorgreaksjoner • Angst og aggresjon • Traumer, post-traumatisk stressyndrom(PTSS) • Depresjon; vær obs på barns lek og fysiske aktivitetsnivå! • Avhengighetsproblemer • Selvbilde – selvfølelse – selvtillit • Opplevelse av ansvar og skyld • Utviklingsforsinkelser, atferdsproblemer, innlæringsproblemer • Somatiske reaksjoner (Killén, 2009,2012) CUJ-2013

23. Hvordan går det med barna? • Sårbarhet og motstandsdyktighet er viktige faktorer • Hva karakteriserer motstandsdyktige barn? • Barnas personlige egenskaper; selvstendighet, positiv selvfølelse, sosial orientering • Et støttende miljø; en viss sammenheng i familien og liten grad av uoverensstemmelse og disharmoni • Et ytre støttende miljø som gir barnet mulighet til å knytte seg til én person utenfor familien, som oppmuntrer og forsterker barnas mestringsinnsats og styrker disse ved å innprente positive verdier (Garmezy 1987) • Disse faktorene virker beskyttende og kan forutsi barnas motstandsdyktighet i stressende situasjoner CUJ-2013

24. Voksnes overlevelsesstrategier • Overidentifisering • Bagatellisering • Problemforflytning • Projisering av utilstrekkelighet • Introjisering av handlingslammelse, uhensiktsmessig aktivitet • Distansering og ansvarsfraskrivelser • Reduksjon av kompleksitet • Normtenkning • Rolleforvirring eller rollebytte • Sekundær traumatisering - utbrendthet (Killén, 2009, 2012) CUJ-2013

25. Hva fremmer godt samarbeid? • Refleksjon over egne holdninger; til foreldrene og foreldresamarbeid • Start før barnet starter; sende informasjon til foreldre om barnehagen, avdeling, rutiner, ansatte før oppstart • Ha en plan for samarbeidet; lage en felles plan for barnehagens foreldresamarbeid, som gjennomgås på avdelingen, lager plan for implementering • Avklare forventinger; utgangspunkt i at foreldre er en gjensidig samarbeidspartner! Inviter foreldre til dialog! • Positiv kontakt; gi bevisst positiv informasjon til foreldre om barnets utvikling og positive episoder • Åpen kommunikasjon – også om problemer; vektlegge stor grad av åpenhet i kommunikasjon med foreldrene, viktig for å bygge tillit. Ta opp bekymringer på et tidlig tidspunkt! (Drugli, 2010) CUJ-2013

26. Tidlig samarbeid ved bekymring • Innledningsfasen er avgjørende for videre samarbeid med foreldrene • Viktig å skape relasjon til foreldrene, og vise støtte og omsorg overfor dem i den videre prosessen • Beskrivbarnet og ulike situasjoner - ikke presenter din tolkning! • Forsøk å forstå barnet i den konkrete situasjonen; hva er det barnet forteller oss med sine uttrykk? • Formulere hva barnet trenger hjelp til; hvordan kan barnet forstås, hva er det barnet trenger hjelp til å utvikle og mestre? Hva gjør de vokse for å støtte barnet?(Hafstad og Øvreeide, 2011) CUJ-2013

27. Foreldrearbeid i bekymringsfase 3 trinnsprosess i vurdering av bekymring • Trinn 1: vurdere bekymring i forhold til konkrete observasjoner og opplevde utsagn mellom foreldre og barn • Konsultasjon med kollegaer eller andre for å teste grunnlaget for bekymringen • Trinn 2: egen bevisstgjøring av de reaksjoner vi har overfor foreldre og barn; • Hva gjør foreldre og barn med meg? • Hvilke følelser utløser de i meg? CUJ-2013

28. Foreldrearbeid i bekymringsfase • Trinn 3: Leve seg inn i hvordan foreldre og barn har det • Se den konkrete situasjon fra en annens synsvinkel er en forutsetning for godt faglig arbeid • Hvilke følelser skapes i foreldrene i denne situasjonen? • Hvilke overlevelsesstrategier anvende de med bakgrunn i sine egne erfaringer og opplevelser? • Hvordan oppfatter de seg selv som foreldre og omsorgsperson? • Faglig veiledning gjennom denne prosessen er viktig • Vil gjennom en slik prosess være godt forberedt til å ta opp bekymring med foreldre på en profesjonell måte (Killén, 2009) CUJ-2013

29. Litteraturliste • Ainsworth, M, Blehar, M. C., Waters, E og Wall, S. (1978). Patternsofattachment. A psychologicalstudyofthe strange situation. Hillsdale, N.J.: Lawrence Erlbaum • Ainsworth, M (1985). Patterns og infant-motherattachment: antecedents and effectsondevelopment • Bowlby, J. (1969). Attachment and loss I: Attachment. London: HogarthPress • Bowlby,J (1988). A secure base. Clinicalapplicationsofattachmenttheory. London: Routledge • Broberg, A. m.fl (2007). Anknytningsteori. Betydelsen av närakänslomässigarelationer. Natur & Kultur • Crittenden, P.M. (2004). CareIndex manual. Miami: Familyrelationsinstitute • Finkelhor, D. (1986). A sourcebookonchildsexualabuse. BeverlyHills, CA;SAGE • Garbarino, J., Gutternann, E. and Seely,W. (1986): The psychologicallybatteredchild. Jossey-Bass Publishers • Kempe,R.S. og Kempe, C.H. (1979). Barnemishandling. Barn i utvikling. Universitetsforlaget CUJ-2013

30. Litteraturliste • Killén, K. (2007). Barndommen varer i generasjoner. Oslo: Kommuneforlaget • Killén, K. (2009). Sveket 1. Oslo. Kommuneforlaget • Killén, K. og Olofsson, M. (2003). Det sårbare barnet. Barn, foreldre og rusmiddelproblemer. Oslo: Killén, K.Klette, T. og Arnevik, E. (2006). Tidlig samspill mor-barn i norske familier. Tidsskrift for norsk psykologforening • Lundén, K. (2004): Att identifiera omsorgssvikt hos förskolebarn. Göteborg: Psykologiske institusjonen, Göteborgs Universitet. Kommuneforlaget • Killén, K. (2006). Seminar for PPT, Storefjell juni 2006 • Normann, E.K.(1993). Barn og seksuelle overgrep. Ad notam Gyldendal • NOU 1982:26: Barnemishandling og omsorgssvikt • Smith, L.(2002). Tilknytning og barns utvikling.Høyskoleforlaget CUJ-2013