ICDP-foreldreveiledningsprogram

1. ICDP-foreldreveiledningsprogram Psykososial støtte til foreldre sikrer godt samspill mellom foreldre og barn Fjetland 2013

2. ICDP Foreldreveiledning. Fjetland 2013 Til dere som leser denne presentasjonen. Etter innspill og spørsmål fra deltakere på workshops har jeg lagt til noen bilder her, som jeg tenker kan være av interesse. Viktig å merke seg at bildene er tatt fra en større sammenheng. Dette er ment som en støtte til foredraget samt litt informasjon utover foredraget. Bildene gir kun et lite innblikk i kompleksiteten vedrørende gjennomføring av ICDP foreldreveiledning i grupper. Lysbildene 11-17 er tatt fra Barne,- ungdoms og familiedirektoratets presentasjon av «Program for foreldreveiledning.»

3. Hvorfor satse på ICDP-foreldreveiledning • Nyere forskning viser at barnets samspill med sine nærmeste omsorgsgivere er avgjørende for barnets helhetlige utvikling • Både for psykososial, emosjonell og kognitiv utvikling Fjetland 2013

4. Fjetland 2013

5. ICDP- forelderveiledningsprogram Foreldre er barnets nærmeste omsorgsgivere og eksperter på sine egne barn. Likevel spør mange etter mer kunnskap rundt det å oppdra barn og mange ønsker råd og veiledning. Foreldreveiledning kan gi både mer innsikt og mer trygghet i forelderrollen noe som i neste omgang vil bidra til å fremme barns psykososiale utvikling. Fjetland 2013

6. Utfordringer for foreldre : Fjetland 2013 Mange flytter vekk fra familien, de har lite nettverk rundt som kan hjelpe og støtte – verden er blitt liten Det stilles store krav til den «perfekte foreldrerollen»; press fra media og presse og andre sosiale medier Store krav til oss som mennesker vi skal mestre alt fra jobb/karrierer, utdanning, trening , og i tillegg være perfekte foreldre Tidsklemme/stress Dårlig samvittighet Psykisk og fysisk sykdom Dårlig økonomi Mange samlivsbrudd

7. Nye utfordringer for foreldre Fjetland 2013 Samspillstyver: Sosiale medier Mobiltelefon TV

8. Hvorfor satsning på foreldreveiledning forts. Fjetland 2013 Tilbakemeldinger fra helsesøstre er at stadig flere foreldre tar kontakt og ønsker råd og støtte i foreldrerollen Mange barn tar også kontakt med helsesøster Familiesentrene får mange henvendelser fra foreldre som er usikre i foreldrerollen

9. I gode og mindre gode dager Hun er et faktum 24 timer i døgnet. Krever mat og kontakt og vennlighet, bleieskift og sterke bein som går kilometervis i trang stue med skrikerbarn på armen, på magen og i vogna. Barnet på bleiepakka har rosenhud, nystrøken skjorte på med blondekant og holdes av to velpleide, myke morshender. Ungen min har nuppehud, gulpestriper på skjorta og lysegul rennende bæsjebukse. Mora på bildet smører inn den riktigste kremen i bløt og vakker barnerumpe, velfrisert og delikat i småblomstret kjole. Jeg er trøtt og svett, har vondt i ryggen og melkeskvetter på blå bomullsgenser. Liv Holmen Fjetland 2013

10. Fjetland 2013

11. Program for foreldreveiledningICDP-metodikk Fjetland 2013 • Initiert av daværende Barne- og familiedepartementet i 1995, den gang del av aksjonsprogrammet Barn og helse • Revitalisert fra 2005/2006 • Helsefremmende og primærforebyggende program for alle familier med barn i alderen 0-18 år • Del av programmet – ICDP - kan også benyttes i forhold til sekundærforebygging, eksempelvis tilpasset familier med minoritetsbakgrunn, foreldre til barn med funksjonsnedsettelser etc. • Ansvar for implementering og utvikling tillagt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet fra 01.01.06, i samarbeid med Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet

12. Innhold • Basisprogram ICDP-programmet (International Child Development Program), utviklet av professor Karsten Hundeide og professor Henning Rye, Universitetet i Oslo • Informasjonsmateriell for foreldre og fagfolk: Fagbøker, temahefter, videoer (for oversikt over materiell se www.bufetat.no/foreldreveiledning/ Fjetland 2013

13. Målsettinger Forebygge psykososiale problemer blant barn og unge gjennom å støtte og styrke foreldre og andre omsorgsgivere i deres omsorgsrolle Gjennom det universelle tilbudet fange opp de foreldrene som har større utfordringer enn andre og som trenger mer støtte, veiledning og oppfølging Fjetland 2013

14. Særskilte grupper • Familier med minoritetsspråklig bakgrunn • Familier som mottar hjelp fra barnevernet • Familier med minoritetsspråklig bakgrunn som mottar hjelp fra barnevernet. • Foreldre som er i fengsel • Familier med barn med nedsatt funksjonsevne. • Familier i asylmottak Fjetland 2013

15. Program for foreldreveiledning i relasjon til andre tiltak Behandlingstiltak Særskilte tiltakfor risikogrupper: PMTO, Webster-Stratton, MST (atferdsvansker), Marte Meo (for eksempel tilknytningsvansker), ICDP tilpasset særskilte målgrupper (for eksempel innsatte i fengsel, foreldre som mottar hjelp fra barnevernet, minoritetsspråklige foreldre, foreldre til barn m/ nedsatt funksjonsevne) Universelt tilbud for alle foreldre/ omsorgsgivere: Program for foreldreveiledning (ICDP-metodikk) Fjetland 2013

16. Veiledere: Ansatte i kommunale tjenester: Helsestasjon Skolehelsetjeneste Barneverntjeneste Sosialtjeneste PPT Skole / SFO Barnehage Familiesenter / forebyggende enhet Flyktningetjenesten Trenere: Ansatte i statlige tjenester (Bufetat) Utvalgte familiekontor Utvalgte fagteam i barneverntjenesten Ansatte i noen større kommuner Ulike nivå i implementeringen Fjetland 2013

17. Struktur for implementering Trener Veiledere Omsorgsgivere Fjetland 2013

18. Praksis v.s. teori Forskningen ligger trygt forankret i bunn for programmet Hovedfokuset til programmet er imidlertid hvordan disse oppfatningene blir omsatt til praksis. Mange kan mye teori i dag. Men fra teori til praksis har mange av oss fortsatt mye å lære Fjetland 2013

19. Vei Fra hjerne til hjerte… Er bare 40 cm Men allikevel en svært lang vei å gå…. Fjetland 2013

20. Konfucius «Fortell meg og jeg glemmer Vis meg og jeg husker La meg gjøre det og jeg lærer.» Fjetland 2013

21. Fjetland 2013 ICDP programmet har sett på eksisterende forsking på hva som er nødvendig for å kvalitetssikre et best mulig samspill. ICDP programmet har satt disse verdiene i et system « 3 dialoger og 8 tema for godt samspill» ICDP programmet er ment som et redskap som hjelper foreldre å holde fokus på de ulike sider av det gode samspill gjennom hverdagen, og dermed sikre at vi som foreldre gir barna den omsorg de trenger for å utvikle seg optimalt.

22. ICDP programmet er sensitiviserende og universelt Fjetland 2013 • Programmet kan brukes i alle land uten tilpasning da det tar utgangspunkt i grunnleggende prinsipper for god omsorg. • Det er sensitiviserende ved at det kan tilpasses ulike familier. • Ved at foreldrene selv er aktive i prosessen, og deler erfaringer i gruppa, skapes engasjement og større vilje til endring.  

23. Fjetland 2013

24. Ja, vil mange kanskje si: ”Dette gjør vi jo hele tiden når vi er sammen med barn” • Det er kanskje ikke så mye nytt her, men det er likevel nøkkelen til all god omsorg • Det er ting satt i system • Tenkt som en påminnelse og et utgangspunkt for å aktivere de erfaringer som de fleste foreldre allerede har, men som kan komme i bakgrunnen i livets stress. • Mange foreldre opplever at en del av det vi snakker om i ICDP programmet gjør de allerede når de er sammen med barna sine. Det er svært bra. Det er godt å få bekreftelse på at en er på rett vei som foreldre. Da kan en fokusere på det som fungerer bra, gjøre mer av det sammen med barnet, og mindre av det som ikke fungerer så bra. Fjetland 2013

25. Ledet bevisstgjøring • Foreldreveiledning er en form for ledet bevisstgjøring, reaktivering, av egen positiv omsorgs-praksis • Som de fleste foreldre har iboende i seg, men som av og til kommer i bakgrunnen i livets ”stress” • I motsetning til instruksjon av nye omsorgsidealer og ferdigheter • En hever på denne måten omsorgsgivers omsorgsselvtillit • En omsorgsgiver med god omsorgsselvtillit = ofte en god omsorgsgiver Fjetland 2013

26. Erfaringer fra foreldre som har deltatt i veiledningsgrupper: Hvordan har du opplevd å delta i en foreldreveiledningsgruppe? • Det har opplevdes veldig godt å være del av et felleskap der vi har følt oss trygge på hverandre. Både vi foreldre og veilederne, har åpnet oss for hverandre, og delt både positive og negative erfaringer. • Godt å ha noen å kunne snakke med om de tingene vi har opplevd som vanskelig i forhold til våre barn. Også godt å ha noen å kunne fortelle det som vi er stolte over ved våre barn og oppleve at de andre også syntes det var bra. Det gir en god følelse, en følelse av å lykkes. Fjetland 2013

27. Fjetland 2013 Jeg ser barnet mitt nå på en helt annen måte. Ikke det at jeg ikke så henne før, men nå er det helt annerledes. Det er faktisk blitt mye kjekkere å være sammen med barna å leke. Selv om jeg er trøtt så er det spennende å være sammen med dem når jeg vet hvor viktig jeg er som støtte for dem

28. Fjetland 2013 Har ikke tidligere vært så bevisst mine valg når det gjelder barneoppdragelse Heller ikke vært så klar over det de kaller foreldrenes «pedagogiske rolle» Det med å støtte barnet men også trekke seg tilbake slik at barnet får opplevelsen av å klare selv. Jeg vil gjerne at barnet skal få god selvfølelse. Dette er ikke alltid lett å vite når en skal trekke seg tilbake. Godt å diskutere med de andre i gruppa. Har fått mange gode ideer fra de andre.

29. Fjetland 2013 Dialogen regulering er spennende. Har ikke tenkt på dette med å regulere barn tidligere. Har lært mye om alternative måter til å regulere og sette positive grenser på. Fint å få støtte fra gruppa når vi ikke har klart å gjennomføre, og at det bare er å prøve igjen. Godt å få støtte fra gruppa på at en må være litt «tøff» holde ut ikke gi seg når en skal prøve å endre dårlige rutiner /vaner hos barn

30. Fjetland 2013 Jeg var ikke klar over hvor viktig det var å snakke med barnet benevne ting for det helt fra det var nyfødt. Nå snakker jeg/vi barnet heletiden sammen. Det er ganske spennende.

31. Erfaringer fra foreldre med annen etnisk bakgrunn enn norsk Fjetland 2013 • Det hjelper veldig mye. Som nybakt mamma i hjemlandet får vi mye hjelp av mødrene våre, men her i Norge får vi ikke det, derfor har kurset hjulpet. • ”Veldig bra! Jeg har fått mye ekstra kunnskap som jeg kan benytte meg av. • Jeg vet mye mer nå om hvordan jeg kan forbedre samspillet med barnet.

32. Nyttig med kunnskap om hvordan vi kan takle nye situasjoner vi kommer opp i, i en ny kultur • Viktig å diskutere hvordan gutters og jenters oppdragelse kan være forskjellig i vår og deres kultur • Jeg har blitt tryggere på meg selv! Nå går jeg ut med ryggen rett fordi jeg vet at også det jeg står for er verdt noe. • Jeg har utviklet meg som menneske • ICDP har påvirket mitt forhold til alle rundt meg, når jeg er opptatt av at de rundt meg har det bra får jeg mer positivt tilbake også • Nå føler jeg at sola også skinner i Norge Fjetland 2013

33. Det er lettere hjemme i forhold til å oppdra barna. Mannen min gir meg mye positiv respons. Han ser at jeg er blitt en bedre oppdrager og er interessert i å høre hva jeg har lært for å prøve ut selv. Det har gjort forholdet til både mannen min og barna mine bedre. • Kvinnene opplevde at mannen ble aktiv deltakende sammen med dem – spesielt i forhold til hjemmeleksen • ”Jeg bruker ikke bare ICDP på barna mine, men på alle jeg møter, og jeg synes verden svarer meg mer positivt Fjetland 2013

34. Erfaringer fortsetter: • I mitt land er det vanlig å vokse opp uten noen form for planlegging når det gjelder barneoppdragelse. Kurset har vist meg hvordan jeg kan planlegge og få kontroll over situasjoner • Jeg er mye tryggere når jeg setter grenser for barnet mitt • Jeg har tatt tilbake styringen over barnet mitt Fjetland 2013

35. 2007-2010 Stort forskningsprosjekt på evaluering av efferkt av ICDP programmet • Det er i denne perioden med støtte av Barne,- og likestillingsdepartementet, vært gjennomført et stort evalueringsprosjekt i samarbeide med Universityof London. • Lorraine Sherr ved Universitetet i London har vært prosjektleder Fjetland 2013

36. Foreldreveiledningertil god støtte, viserevaluering Fjetland 2013 Økt foreldre engasjement overfor barna. Mindre angst og sinne. Dette er blant funnene i en fersk evaluering av Program for foreldreveiledning basert på ICDP –programmet. En internasjonal gruppe ledet av Lorraine Sherr, Universtiy college London står bak evalueringen som er bestilt og bekostet av Barne,- og likestillingsdepartementet BLD.

37. Flere funn fra evalueringen: Fjetland 2013 Økt bruk av positiv grensesetting/disiplin Mindre uro i hjemmet Bedre stemning og hyggeligere atmosfære i hjemmet Foreldrestrategi og følelsesmessig engasjement overfor baret økte Barnas vanskeligheter og effekten av disse minsket Omsorgspersonenes holdninger til barneoppdragelse og evnen til å oppdra sine barn økte Angst og sinne minsket Omsorgspersonenes mestringsforventning økte

38. Evaluering av -programmet Omsorgsgivere som deltar i programmet opplever det som positivt, meningsfylt og bevisstgjørende på betydningen av den nære relasjonen med barnet. Flere studier viser forbedringer i samspillet mellom omsorgsgivere og barn. En serie kasuistiske studier viser positive forandringer både i forhold mellom omsorgsgiver og barn og i forbedring av barnets psykososiale tilstand. Langtidseffekten av ICDPs intervensjonsprosjekter foreligger ikke foreløpig. Fjetland 2013

39. Fjetland 2013

40. Kort om praktisk gjennomføring av ICDP-foreldreveiledning Fjetland 2013 Punkt 4 fra «Hovedkomponenter i ICDP» se forrige bilde «Prinsippene for implementering Punkt5 «Praktisk gjennomføring..»

41. Prinsippene for implementering • Viktig å ha støtte fra lokale myndigheter / autoriteter • ”Rom” for prosjektet og institusjonell støtte • Villighet / motivasjon hos mottakerne • Framdriftsplan • Kvalitet og intensivitet av gjennomføring • Plan for oppfølging, selvevaluering og inne-bygget belønningssystem • Analysere faktorer som vanskeliggjør gjennomføring Fjetland 2013

42. ICDP til foreldre i praksis Fjetland 2013 Litt om: Rekruttering Hvorfor satse gruppe basert? 5-8 foreldre i gruppen 1,5 til 2 timer hver gang 8 ganger 1 av de 8 temaene tas opp hver gang 2 veiledere leder gruppen, bytter på å lede og observere 1 gang i uken eller annenhver uke Evaluering

43. Rekruttering av foreldre forts. • En må være en god ”selger” overbevise foreldrene om nytten av veiledningen • Det viser seg at det er av avgjørende betydning å ta personlig kontakt i tillegg til å sende ut invitasjonsbrev • Den beste reklamen er fornøyde foreldre som har deltatt i veiledning • Dette er veiledning tenkt til alle foreldre, vi trenger alle påminning og bevisstgjøring rundt foreldrerollen • Dersom såkalte «ressurssterke» foreldre har deltatt i tilbudet (det viser seg at de trenger veiledning like mye som andre foreldre) er det lettere i etterkant også å få med dem vi tenker virkelig trenger det. Fjetland 2013

44. Aktivering av deltakere i forhold til tema • For at forandring i atferd skal skje må omsorgsgiver selv være aktiv gjennom handling og ved å prøve ut de prinsipper som skal formidles. • Piaget (1972) ”To understand is to invent” • Bare den kunnskap som er så personlig bearbeidet at mottakeren selv kan gjenskape den i en praktisk situasjon, har mulighet til å skape atferdforandring Fjetland 2013

45. Dele erfaringene i gruppe • Ved at omsorgsgivere utveksler erfaringer i gruppe, får dette et mer likeverdig og virkelighetsnært preg enn når de mottar instruksjon fra en veileder (Ekspert) • Indre motivering er mye sterkere en ytre motivering. • Desto mer deltakerne deler og utveksler konkrete erfaringer og eksempler med andre omsorgsgivere desto mer engasjerte blir de og større effekt vil programmet ha Fjetland 2013

46. Kort/stikkord om prinsipper for sensitivisering av omsorgsgivere • Starte med å skape et tillitsfullt «klima» i gruppa som grunnlag for å kunne dele erfaringer • Viktig å diskutere forventninger til opplegget • Samtale om tema • Eksemplifisering av tema • Utforskende spørsmål • Bruk av bilder og/eller video som utgangspunkt for samtale • Rollespill • Hjemmeoppgaver (observasjonsoppgaver, utprøvingsoppgaver) Fjetland 2013

47. Fordeling av tid på hvert møte Fjetland 2013 Det er viktig at veilederen i hver gruppe vurderer gruppens behov og balanserer forholdet mellom teori og praksis. Mesteparten av tiden skal brukes til erfaringsutveksling i gruppen, og til praktiske øvelser forbundet med å øve de «8 temaene» slik at disse etter hvert blir internalisert. Det gis en kort teoretisk innføring i prinsippene.

48. Hjemmeobservasjoner • ICDP har utarbeidet et sett av observasjonsoppgaver og utøvingsoppgaver som omsorgsgiver og foreldre skal gjennomføre som hjemmelekser. • I hvilken grad disse blir gjort, utprøvd, har vist seg å være avgjørende for foreldrenes utbytte av veiledningen, og videre avgjørende for graden av endring i foreldrenes samspill med barna • Dem som har «øvd« hjemme har mer å dele i gruppen Fjetland 2013

49. Foreldrene må observere seg selv og hvordan barnet reagerer på det de sier og gjør! • Hvordan reagerer barnet ditt når det får ros og anerkjennelse? • Hvordan reagerer barnet ditt når du snakker til det med høy sint stemme? • Hvordan reagerer barnet når du berører det og snakker med rolig kjærlig stemme til det? • Hvordan forholder du deg til barnet når det gråter? Fjetland 2013

50. Observasjonsoppgaver eller andre praktiske utprøvinger i forhold til barnet gjøres for å: • få foreldrene til å oppdage / gjenoppdage barnet • få en aktiv og undrende holdning til barna Fjetland 2013