1 / 31

konomiforbundet Landsm te 15.09.2006

Dagens temaer:. Endringer i regnskapsf

greta
Télécharger la présentation

konomiforbundet Landsm te 15.09.2006

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


    1. konomiforbundet Landsmte 15.09.2006 Rdgiver Espen Jacobsen

    2. Dagens temaer: Endringer i regnskapsfrerloven og regnskapsfrerforskriften Hvitvaskingsregelverket Statistikk over KTs tilsyn med regnskapsfrerne. Hvordan gjennomfrer KT stedlige regnskapsfrertilsyn

    3. Endringer i regnskapsfrerregelverket Utdanningskravet Praksiskravet Etterutdanningskravet Fornyelsesordningen (hvert 5. r) bortfaller Etablering - gjennomfring avslutning av oppdraget Kravet om autorisert daglig leder Regnskapsfrerregisteret Diverse andre endringer Ikrafttredelse 1. juli 2006

    4. Utdanningskravet 180 studiepoeng. Av disse skal: 90 poeng best av obligatoriske fag iht. rammeplan for konomisk-administrativ utdannig. 60 poeng best av viderefringsemner/profilering som flger: 15 poeng finansregnskap 15 poeng skatte- og avigftsrett 10 poeng rettslere Resterende 20 poeng m ligge innenfor fagfeltene som nevnt i punktene ovenfor. 30 poeng skal vre knyttet til konomiske administrative fag utover det som er nevnt ovenfor. Dersom utdanningen er eldre enn 3 r, m i tillegg etterutdanningskravet oppfylles.

    5. Praksiskravet Det skal dokumenteres relevant praksis fra de siste 5 rene. KT kan unntaksvis godkjenne praksis eldre enn 5 r, dog ikke utover 10 r. Praksisen skal omfatte regnskapsfring etter regnskapsfrerloven 2 frste ledd eller revisjon av slik virksomhet. KT kan godkjenne at inntil ett rsverk omfatter ligningskontroll eller forelesning p universitets- og hyskoleniv i fag som nevnt i 1-1 frste ledd pkt. b. 2 rsverk regnes som 3.200 timer.

    6. Etterutdanningskravet Kravet til yrkesutvelse bortfaller. Hovedregel Minst 77 timer ( 45 minutter) i lpet av de siste tre kalenderr. Unntak Trersfristen forlenges med ett r ved avvikling av fdselspermisjon utover seks mneder. Kredittilsynet kan gi forlenget frist eller godta reduksjon i srlige tilfeller. Reaksjon Grunnlag for tilbakekall av autorisasjon.

    7. Etterutdanningskravet forts. Timene skal vre fordelt som flger: 21 timer finansregnskap, hvorav minst 7 timer innenfor bokfringsregelverket 21 timer skatte/avgiftsrett timer i emner fra regnskapsfrerregelverket og god regnskapsfringsskikk 7 timer rettslre 14 timer valgfritt innen ovennevnte emner timer pluss det som er ndvendig for at regnskapsfringsvirksomheten skal kunne drives forsvarlig.

    8. Etterutdanningskravet forts. Oppfyllelse av kravet kan skje som flger: Deltakelse p etterudanningskurs arrangert av profesjonelle arrangrer Avleggelse av eksamen p universitet eller hyskole (ett studiepoeng tilsvarer fire timer etterutdanning) Delta i undervisning p universitet eller hyskole (75 prosent av dokumentert deltakelse godskrives) Undervisning p kurs eller universitet/hyskole

    9. Etterutdanningskravet forts. Krav om dokumentasjon av etterutdanning: Dokumentasjonens innhold: - kursarrangr - emneomrde - kort beskrivelse av kursets innhold - kursdato og varighet Dokumentasjonskravet gjelder fra og med fjerde r etter autorisering. Overgangsordning, for de som ble autorisert fr 01.01.2007 m dokumentasjon for etterutdanning foreligge innen 01.01.2010. Oppbevaringsplikt for dokumentasjonen i 10 r

    10. Etablering - gjennomfring avslutning av oppdraget Plikt til pse at det sendes melding til Foretaksregisteret nr oppdragsavtale inngs og opphrer god regnskapsfringsskikk blir en rettslig standard som langt p vei vil utfylles av bransjestandardene krav om dokumentasjon for utfrt arbeid. (Kredittilsynet kan be oppdragsgiver om innsyn i regnskapsmateriale) unntak fra taushetsplikten i forhold til ny regnskapsfrer, kvalitetskontrollen og for politianmeldelser opplysningsplikt i forhold til ny regnskapsfrer som spr om det er forhold som tilsier at denne ikke br pta seg oppdraget plikt til fratre hvis oppdragsgiver vesentlig misligholder sine forpliktelser

    11. Kravet om autorisert daglig leder Hovedregel Daglig leder skal vre autorisert regnskapsfrer Begrunnelse For alle enheter under tilsyn er det stilt krav som skal sikre riktig kompetanse p riktig sted, men ulike lsninger er valgt. Kvaliteten p regnskapsfreroppdragene sikres bedre nr kompetansekravet stilles til den som har det formelle ansvaret for virksomheten Kravet om forsvarlig drift vil kunne innebre en organisering med faglige ledere som er autoriserte, i tillegg til daglig leder, f.eks. avdelingskontorer

    12. Unntak fra kravet om autorisert daglig leder Unntak dersom flgende vilkr er oppfylt: selskapet ikke driver annen virksomhet enn regnskapsfring selskapet har minst 20 rsverk selskapet har en faglig leder som er autorisert og ansatt i selskapet minst ett styremedlem skal vre autorisert det skal foreligger interne skriftlige rutiner for faglig leders oppgaver, kontroll og rapportering Ikke krav om samtykke/tillatelse, men meldeplikt til Kredittilsynet. Dersom daglig leder blir borte m foretaket rette p forholdet Kredittilsynet kan sette frist.

    13. Unntak fra kravet om autorisert daglig leder Andre unntak Unntak for boligbyggelag opprettet i medhold av lov om boligbyggelag (4. februar 1960 nr. 1), men kravet til at faglig leder skal vre autorisert regnskapsfrer og ansatt i selskapet, samt kravet til skriftlige retningslinjer gjelder. Kredittilsynet kan i srlige tilfeller gi dispensasjon fra kravet til at daglig leder skal vre autorisert. Vil bli praktisert strengt!

    14. Diverse andre endringer Krav om regnskapsfring for andre som vedtektsfastsatt forml Autorisasjoner vil ikke lenger bortfalle, men bli tilbakekalt, ogs for regnskapsfrerselskaper Ingen srlig gjeninnfringsadgang. Ny autorisasjon m skes i henhold til de til enhver til gjeldende krav Mulighet for suspensjon av autorisasjon i tilfelle det er tatt ut siktelse for forhold som kan fre til tilbakekall Hjemmel for opprettelse av klagenemnd for vedtak fattet av Kredittilsynet Fritaket for autorisasjon for regnskapslag innen jordbruk m.m. oppheves. Det samme gjelder adgangen til fre regnskap for andre basert p sedvane.

    15. Hvitvaskingsregeleverket Fire sentrale dokumenter: Hvitvaskingsloven (av 20. juni 2003 nr. 41) Hvitvaskingsforskriften (av 10. des. 2003 nr. 1487) Hvitvaskingsrundskrivet (KTs rundskriv 9/2004) Hvitvaskingsrundskrivet for revisorer og regnskapsfrere (KTs rundskriv 13/2006)

    16. Hvitvaskingsregeleverket forts. Fire sentrale plikter: Identitetskontroll ved etablering av kundeforhold Nrmere underskelser dersom det mistenkes at en transaksjon har tilknytning til utbytte av en straffbar handling, terrorvirksomhet eller terrorfinansiering Rapportering til KOKRIM dersom underskelsene ikke avkrefter mistanken Etablering av forsvarlige interne kontroll- og kommunikasjonsrutiner, herunder opplringstiltak.

    17. Identitetskontrollen - legitimasjonkrav Kjenn din kunde-prinsippet er sentralt i bekjempelsen av hvitvasking m.m. Gjelder ved nye kundeforhold. Et kundeforhold anses for etablert nr skriftlig oppdragsavtale er (eller burde vrt) inngtt. Identitetskontroll av kunden skal skje ved personlig fremmte hos kunden eller hos regnskapsfrer. Noen unntakstilfeller. Krav om gyldig legitimasjon. Krav til legitimasjonsdokumentene for fysiske personer. For juridiske personer er det krav om firmattest (ikke eldre enn tre mnder). Oppbevaringsplikt for kopi av legitimasjonsdokumenter. Hvis ikke identitetskontroll kan skje, skal kunden avvises.

    18. Underskelsesplikten Det skal foretas nrmere underskelser dersom det foreligger mistanke om at en transaksjon har tilknytning til utbytte av en straffbar handling. Mistanken trenger ikke vre sterk Trenger ikke ha noen formening om vilkrene for straff foreligger eller hvilket straffebud som evnt. er overtrdt Utbyttebegrepet er vidt. Omfatter ikke bare penger men ogs gjenstander, fordringer eller tjenester M foreta de underskelsene som er naturlig ut fra den kunnskap man har om klienten og evnt. offentlige kilder Oppbevaringsplikt for opplysninger fra underskelsen Forholdet til plikter etter god regnskapsfringsskikk

    19. Rapporteringsplikten m.m. Det skal rapporteres til KOKRIM dersom nrmere underskelser ikke avkrefter mistanken. Det som skal rapporteres er mistanke om hvitvasking av utbytte fra straffbare forhold, ikke det straffbare forholdet som sdant. For at det skal anses som hvitvasking m den transaksjonen som skjer, etter den straffbare handlingen, ha som konsekvens at det ulovlige utbyttet fremstr eller kan fremst som lovlige midler som fritt kan benyttes. Kunden eller tredjepersoner skal ikke gjres kjent med rapporteringen. Rapporteringen inngr i KOKRIMs puslespill

    20. Plikten til etablere interne rutiner Det skal etableres rutiner som sikrer oppfyllelse av plikten til foreta identitets/legitimasjons-kontroll, gjre nrmere underskelser og til rapportere Rutinene skal vre skriftlige Rutinene skal fastsettes p verste niv En person i ledelsen skal ha et srlig ansvar for oppflgningen av hvitvaskingsregelverket Skal etableres er opplringsprogram for ansatte Kredittilsynet vil kontrollere at rutinene er etablert og at de blir etterlevet, herunder p stedlig tilsyn

    21. Kredittilsynets tilsyn i 2005 og 2006 I hele 2005 ble det gjennomfrt til sammen 56 tilsyn. Det var 18 vedtak om tilbakekall av autorisasjon og 2 vedtak om skriftlig advarsel. Disse vedtakene er ikke bare etter stedlig tilsyn. Flere av dem gjelder regnskapsfrere som ikke har besvart det dokumentbaserte tilsynet i 2004. Per 30.06.2006 er det gjennomfrt ca 35 stedlige tilsyn. Det er planlagt 75 tilsyn for hele 2006.

    22. Tilsynssamarbeid med NARF KT har inngtt samarbeidsavtale med NARF for gjennomfring av kvalitetskontroll. NARF gjennomfrer i utg. pkt. kontroll med sine medlemmer. KT gjennomfrer kontroll p grunnlag av innrapporteringer, signaler etc. (Bde NARF medlemmer og andre). I tillegg vil KT gjennomfre tilsyn hos regnskapsfrere som ikke er medlem av NARF.

    23. KTs oppgaver ifm. regnskapsfrere Regnskapsfrerregisteret sknader om autorisasjon dispensasjonssknader holde registeret jour forhndsvurderinger Forvaltning av regnskapsfrerloven/forskriften Dokumentbasert tilsyn Stedlig tilsyn

    24. KTs reaksjonsformer ovenfor regnskapsfrer Kredittilsynets merknader (tilsynsloven 3) Sterk kritikk Kritikk Merknad Ingen bemerkninger Plegg om tiltak (tilsynsloven 4) Tilbakekalling av autorisasjon (regnskapsfrerloven 7 frste ledd) Skriftlig advarsel om tilbakekalling av autorisasjon (regnskapsfrerloven 7 annet ledd) Denne bestemmelsen er utgtt etter lovendring i 2006. Suspensjon av autorisasjon. Ny bestemmelse etter lovendring i 2006.

    25. Regnskapsfrertilsynet Prosedyre: Informasjonsinnsamling Signaler Innrapporteringer fra skattemyndnigheter, kunder bostyrer etc. Geografisk utvelgelse Risikobasert utvelgelse Tilfeldig utvelgelse Varsel om tilsyn (ber om forhndsinformasjon) Gjennomfring av stedlig tilsyn Forelpig rapport / varsel om vedtak Endelig rapport / vedtak Evt. Registrering av sanksjon i registeret Tilbakemelding til innrapporterer

    26. Regnskapsfrertilsynet To inspektrer. Tilsynet varer i ca. 5 timer. rsaken til tilsynet, gjennomgang av innrapportering. Kontrollerer det innrapporterte forhold. Gjennomgang av regnskapsfrers eget regnskap. En inspektr gjennomgr sjekkliste ifm. Rutiner og systemer. Den andre inspektren velger ut tre oppdrag for kontroll.

    27. Regnskapsfrertilsynet Kontroll av enkeltregnskaper: Formelt rsoppgjr (rsregnskap, rsberetning, revisjonsberetning og ligningspapirer). Tar utgangspunkt i en saldobalanse. Kontrollerer regnskapsfrers dokumentasjon av vesentlige balanseposter. Inntektslegitimasjon jourhold Etc.

    28. Problemomrder: Uregelmessigheter vedr. egen virksomhet - svak konomi Svakheter ved utvelse av regnskapsfreroppdrag Drlig intern kontroll Kundegrunnlaget.

    29. Uregelmessigheter vedr. egen virksomhet Driver AS uten at selskapet er autorisert Leverer ikke selvangivelse Leverer ikke rsregnskap til regnskapsregisteret Oppbevarer ikke skattetrekksmidler iht. skattebetl.11. Betaler ikke skattetrekk, arbeidsgiveravgift, merverdiavgift og skatt. (Store restanser) Ln i strid med aksjeloven 8-7. (Mellomregning, forskudd lnn, jf. Dekningsloven kap. 5) Regnskapet for egen virksomhet er ikke frt jour

    30. Svakheter ved utvelse av regnskapsfreroppdrag Manglende oppdragsavtaler Ikke jour i forhold til: Regnskapsregistrering Avstemminger Innberetning av mva, skattetrekk og arbeidsgiveravgift Innlevering av selvangivelse og rsregnskap Mangelfull legitimering av kontantomsetning

    31. Svakheter ved utvelse av regnskapsfreroppdrag forts. Skattetrekk er ikke oppbevart iht. skattebetl. 11 Privat vareuttak er ikke registrert i regnskapet Kontante varekjp er ikke frt over reskontro Reiseregninger er ikke tilfredsstillende legitimert Varetelling er ikke tilfredsstillende legitimert Pyntefringer

    32. Drlig intern kontroll Kvalitetskontroll av medarbeidere som ikke er autorisert Oppdragsdokumentasjon Dokumentasjon for mottak og utlevering av grunnlagsmateriale Avstemmingsrutiner (kasse, bank, reskontro, mva, skattetrekk og arbg. Avgift) Informasjon til oppdragsgiver

More Related