1 / 12

Den norske språksituasjonen – komedie, tragedie eller lykketilstand?

Den norske språksituasjonen – komedie, tragedie eller lykketilstand?. A. Den politisk-historiske bakgrunnen 1. Dansketida: ca. 1450-1814 2. Nasjonsbyggingstida: 1814-1945 2.1. ”Svensketida”: 1814-1905 2.2. ”Fristatstida”: 1905-1940 2.3. ”Tyskartida”: 1940-1945 3. Etterkrigstida: 1945 –.

hansel
Télécharger la présentation

Den norske språksituasjonen – komedie, tragedie eller lykketilstand?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Den norske språksituasjonen –komedie, tragedie eller lykketilstand? • A. Den politisk-historiske bakgrunnen • 1. Dansketida: ca. 1450-1814 • 2. Nasjonsbyggingstida: 1814-1945 • 2.1. ”Svensketida”: 1814-1905 • 2.2. ”Fristatstida”: 1905-1940 • 2.3. ”Tyskartida”: 1940-1945 • 3. Etterkrigstida: 1945 –

  2. B. Skriftspråkssituasjonen • 1. Dansketida: “Norsk” –> norsk-dansk (fullført ca. 1600) • 2. Nasjonsbyggingstida • 2.1. ”Svensketida”: To nasjonale prosjekt: • a. målreisinga (Ivar Aasen: landsmålet 1853 (etter 1929 = nynorsk); offisiell godkjenning 1885) • b. fornorskinga (Knud Knudsen: “den landsgyldige norske uttale”) • 2.2. ”Fristatstida”: Samnorskperioden • 1907: Norsk-dansk –> riksmål (etter 1929 = bokmål) • 1917 og 1938: Dei to store samnorskreformene • Motivasjon: Nasjonal og sosial samling. Sosialdemokratisk forankra program. • 2.3. ”Tyskartida” (= andre verdskrigen): • 1944: 34 % av folkeskoleelevane har nynorsk som hovudmål (i dag: ca. 14 %; i vidaregåande skole under 10 %)

  3. Andre verdskrigen som språkpolitisk vendepunkt: • Med okkupasjonsåra og det som hende da kan vi seie at det nye Noreg, 1814-Noreg, fullførte nasjonsbygginga. Den norske nasjonen fanst, og han hadde bevist sin eksistens gjennom fem harde og vanskelege krigsår. Men dermed måtte språket som nasjonalt symbol bli mindre viktig. […] Det nasjonale argumentet, at nynorsken var meir norsk enn bokmålet, og at dei som brukte og støtta nynorsk, dermed var meir nasjonale enn dei som ikkje gjorde det, var ikkje lenger brukande. Å vere nasjonal no var å vise – eller å ha vist – nasjonal holdning. Og det gjekk på forholdet til tyskarane og NS [det norske nazipartiet, AT], ikkje på bruken av nynorsk og bokmål. Ernst Håkon Jahr: "Språkutviklinga etter 1814"

  4. 3. a. Etterkrigstida mellom 1945 og 1960 • Rett etter krigen: Sterk stemning for samnorsk mellom folk (jf. nasjonalt samhald i kjølvatnet av krigen) • Heile 1950-talet: Hardkjør frå riksmålsrørsla (den konservative fløyen på bokmålssida) mot den statlege samnorskpolitikken

  5. 3. b. Etterkrigstidaetter ca. 1970 • Samnorskprosjektet blir skrinlagt • Gradvis avvikling frå midten av 1960-talet • 13/12-2002: Stortinget stryk siste delen av § 2 i mandatet for Norsk språkråd: • Norsk språkråd skal følge utviklingen av norsk skriftspråk og talespråk og på dette grunnlag fremme samarbeid i dyrkingen og normeringen av våre to målformer og støtte opp om utviklingstendenser som på lengre sikt fører målformene nærmere sammen. • 31/12-2004: Norsk språkråd blir avvikla og erstatta av Språkrådet(!).

  6. 4. Normsituasjonen kring år 2000 • 4.1. Offisiell normering: Vide normalar (dvs. mange valfrie former) med to slags valfridom (hovudformer/lærebokformer : sideformer/[klamme-former]) i begge målformene (raude former: radikalt alternativ; blå former: konservativt alternativ, fiolette former: midt imellom • To eksempel: • 1) Bokmål: beina/[beinene]/[bena]/[benene] Nynorsk: beina/[beini] • 2) Bokmål: hvorfor/[åffer]/[korfor] Nynorsk: korfor/kvifor

  7. 4.2. Skriftleg praksis: På bokmål dominerer ein konservativ (“moderat”) variant i alle kommersielle samanhengar; på nynorsk er praksis prega av mykje vakling, og oftast mange bokmålsinnslag. • Offisiell misnøye med tilstanden: Styresmaktene vil ha innstramming av normalane (dvs. færre valfrie former). Norsk språkråd får i oppdrag å leggje fram eit slikt innstrammingsforslag for begge målformene.

  8. Eksempel på ymse utgåver av norsk, både innanfor og utanfor dei offisielle normalane • 1. Piken melket gjeten sent om aftenen på seteren. • 2. Jenta melket geita sent om kvelden på seteren. • 3. Jenten mjølket geiten seint om kvelden på seteren. • 4. Jenta melket geita seint om kvelden på setra. • 5. Jenta mjølka geita seint om kvelden på setra. • 6. Jenta mjølka geiti seint om kvelden på sætri. • 7. Gjenta mjølka geiti seint um kvelden på sætri.

  9. 4.3. Resultatet: Reformframlegg år 2000 frå Norsk språkråd • Bokmål: • a. Fjerning av ”lite brukte former” (jf. oppdraget) • b. Oppheving av skiljet hovudform/sideform • Nynorsk: • Trong læreboknormal, vid rettskriving (med andre ord framleis skilje hovudform/sideform)

  10. Før 2000-framlegget bokmål nynorsk kua/[kuen] kua/[kui] [benene]/[beinene]/[bena]/beina beina/[beini] fiskere/[fiskerer] fiskarar brøt/braut braut hun/[ho] ho hvorfor/[åffer]/[korfor] korfor/kvifor biter bit/[biter] sunget sunge/sungi

  11. Etter 2000-framlegget bokmål nynorsk kua/kuen kua/[kui] benene/beinene/bena/beina beina/[beini] fiskere fiskarar brøt/brøyt braut hun ho hvorfor korfor/kvifor biter bit sunget sunge/[sungi]

  12. Resultat av behandlinga etter 2000 • 2000: Kulturdepartementet vil at Språkrådet skal vurdere å oppheve skiljet hovudform/sideform også på nynorsk. • 2003: Nytt framlegg frå Rådet – i all hovudsak identisk med det (vraka) framlegget frå 2000 • Februar 2005: Svar frå Kultur- og kyrkjedepartementet – nei til nynorskframlegget, fordi sideformene [klammeformene] ikkje er avskaffa. For nynorsk gjeld altså enno norma frå før 2000. For bokmålet godkjende derimot Departementet det aller meste. • 1. juli 2005: Ny norm for bokmål, i store drag identisk med forslaget frå 2000

More Related