1 / 17

KROPPEN

KROPPEN. SAMSPILL OG STYRING. Nervesystemet. Er et av to systemer som styrer kroppens funksjoner (det andre er hormonsystemet) Består av to hoveddeler: Sentralnervesystemet: Hjerne og ryggmargen, delen av nervesystemet som er beskyttet av knokler.

haruko
Télécharger la présentation

KROPPEN

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. KROPPEN SAMSPILL OG STYRING

  2. Nervesystemet • Er et av to systemer som styrer kroppens funksjoner (det andre er hormonsystemet) • Består av to hoveddeler: • Sentralnervesystemet: Hjerne og ryggmargen, delen av nervesystemet som er beskyttet av knokler. • Perifere nervesystemet: Er nerver som går ut fra hjernen og ryggmargen og til kroppens sanseceller, muskler og kjertler

  3. Det perifere nervesystemet • Er delt inn i 3 deler • 1. Sensoriske system: Sender info fra sansene til sentralnervesystemet • 2. Motoriske system: Sender info fra sentralnervesystemet til skjelettmusklene (styrer bevegelser) • 3. Autonome system: Sender info fra sentralnervesystemet til kjertler, glatt muskulatur og hjertet (disse er selvstyrte)

  4. Nerveceller • Viktigste celletypen i hjernen og nervesystemet • Består av cellekropp, korte (dendritter) og lange utløpere (akson) • De står i kontakt med hverandre og med andre celler via nerveutløpere. De elektriske signalene som ledes via nerveutløperne, kalles nerveimpulser

  5. Hjernen • Er sjefen av nervesystemet • Ligger i hodeskallen og deles inn i storhjernen, lillehjernen og hjernestammen • Består av mer enn 100 mrd. nerveceller • All info fra sansecellene overføres til hjernen som nerveimpuls. Her vil de overføres til bestemte områder eller folder i hjernebarken (tale, bevegelse, høre, syn, føle) • Lillehjernen: Hjelper storhjernen med å styre bevegelser, lagrer også bestemte bevegelser (f.eks teknikk i fotball) • Hjernestammen: Kontrollerer hjerteslag, blodtrykk og pustebevegelser.

  6. Reflekser • Er en rask, automatisk reaksjon eller bevegelse • Et eksempel er tilbaketrekkingsrefleks som gjør at vi trekker til oss foten eller hånden hvis den kommer borti noe vondt • En refleksbue er når nervecellene danner en fast rute for nerveimpulser (f.eks hammer mot kne)

  7. Sansene • Gir nervesystemet info om situasjoner i og utenfor kroppen, som er nødvendig for å kunne styre kroppens funksjoner • Lukte og smak: Kalles for kjemisk sans fordi de registrerer kjemiske stoffer i omgivelsene. Det finnes lukteceller øverst i nesen og smaksceller på tungen. • Kroppssanser: Alle sanser som er knyttet til hud, bevegelse og indre organer (muskel og skjelett, involl, trykk og berøring og temperatursansen

  8. Smertesansen: Ødelegger eller er nær på å ødelegge kroppen. • Fører til at pulsen og blodtrykket øker. Noen av reaksjonene kroppen gjør er for å redusere skade eller unngå det som lager smerte • Høresansen: Vi kan høre fordi lyden blir ført inn i øret og øregangen til trommehinna, som lager svinginger. Disse setter hårceller i sneglehuset i bevegelse som blir ført til høresenteret i hjernen av nerveimpulser. Avhengig av hvilke hårceller som beveger seg, vil hjerne tolke om det er lyse eller mørke toner.

  9. Likevektsansen: Holde balansen er en viktig kroppsfunksjon som styres av nervesystemet • Likevektsorganene i buegangen gir beskjed om hodets stilling til resten av kroppen for å kunne holde kroppen i balanse • Synssansen: Viktig for å oppfatte resten av verden rundt oss • Grunnen til at vi kan se er at gjenstandene sender tilbake lys. Linsen i øyet forandrer seg, avhengig om vi ser noe langt vekke eller nærme. Netthinnen registrerer bildet opp-ned ved hjelp av staver (gråtoner) og tapper (farger). Blinde flekken kan ikke oppfatte lys og den gule flekken er veldig viktig for fargesynet vårt

  10. Hormonsystemet • Hormoner er signalmolekyler som lages i kjertler eller i kjertelceller og transporteres rundt i kroppen med blodet • Forskjellen mellom nevre og hormonsignal er hastigheten siden hormon bruker blodet. • Annen forskjell er at nervesignal sendes til bestemt celle, mens hormon går til alle cellene. Men kun de cellene som har mottaker for hormonet vil bli påvirket av det.

  11. Adrenalin • Blir sendt ut av binyrene • Sendes ut i kroppen når fare truer • Flere ting skjer: • Pulsen øker • Raskere pust • Mer sukker i blodet så musklene får mer energi • Mer blod til muskler og hjertet, mindre til mage, tarm og hud • Sansene skjerpes

  12. Hypofysen • Er en kjertel på størrelse med en ert i hjernen • De fleste hormoner hypofysen produserer er ment for å få andre hormonkjertler til å sette i gang sin hormonproduksjon • Dette kan f.eks være kjønnskjertler og veksthormon

  13. Hormonproduksjon • Hypofyseforlappen produserer 6 ulike hormon. • Produksjonen av disse blir regulert veldig nøye, slik at det hele tiden vil være riktig mengde av de ulike hormonene i kroppen • Kroppens behov for hormoner vil variere over tid.

  14. Energiomsetning i kroppen • Alle celler trenger energi for å leve • Det er to typer celler i bukspyttkjertelen, alfa (registrerer og produserer glukagon) og beta (produserer insulin for at celler skal ta opp glukose fra blodet) • Bukspyttkjertelen produserer altså hormonene glukagon og insulin, disse regulerer mengden av glukose i blodet • Disse hormonene har en levetid på under 10 min før de blir brutt ned.

  15. Diabetes • Tidligere kalt sukkersyke, og kjennetegnes blant annet av glukose i urinen • Diabetes 1 – Betaceller slutter å lage insulin. Man kan ikke bli frisk av denne, men kan ta sprøyte ved behov. • Diabetes 2 – Celler i kroppen reagerer ikke på insulin. 9 av 10 har denne typen som er mildere. • Personer som er overvektige og lite aktive, er utsatt for å få type 2.

  16. Hormoner og pubertet • Pubertet er perioden da kroppen utvikler seg fra barn til voksen • Hormoner setter dette i gang, og kan starte for jenter mellom 11 og 13. Mens mellom 13 og 15 for gutter • LH og FSH blir sendt fra hypofysen til kjønnskjertler, som gjør at disse prod. sitt eget hormon • Testiklene lager testosteron som gjør at kroppsformen forandrer seg, penis og pung vokser, hår under armer og skritt, skjegg, større strupehode og stemmeskifte. Gjør også at testiklene lager sædceller • Eggstokkene lager østrogen og progesteron. Disse gjør at kroppsformen forandres, brystene vokser og hoftene blir bredere. Her blir også de ytre kjønnsorganer til jenter større og de får også hår rundt kjønnsorganene • Det blir også sendt ut veksthormon som gjør at skjelett, kropp og muskler vokser. Lengdevekst er størst hos jenter 10-15år og gutter 13-17.

  17. Testosteron som doping • Kunstig testosteron har store skadevirkninger på menn og enda større for damer • Ofte kombinert med trening for å få en muskuløs kropp • Bivirkninger for damer: Uregelmessig menstruasjon, miste evnen til å få barn, mindre bryster, dypere stemme, skjegg og hårvekst på kroppen. Disse vil ikke bli mindre hvis en slutter • For menn: Brystkjertlene vokser, testiklene minker og kan også miste evnen til å få barn.

More Related