KPMG dagen 2011

1. KPMG dagen2011 Christian Nicolay August H. Wedler Advokat / Leder KPMG Law Stavanger

2. Agenda • Skatt • Statsbudsjettet • Lovendringer • Skattedommer • Uttalelser fra Skattedirektoratet

3. Statsbudsjettet

4. Oversikt • Satsstruktur, formuesskatt, endringer i reglene for beskatning av tomannsboliger og åpning for eiendomsskatt med skjerming av næringseiendom • Lønnsfradraget for enmannsforetak faller bort • Fritaksmetoden – treprosentregelen faller bort i konsern • Avskjæring av fradragsrett ved tap på fordring • Korreksjonsinntekten bortfaller • Endrede avskrivningsregler • Endrede skatteregler for Svalbard • Aktivitetsskatt for finanssektoren • Rettssikkerhet og ligningsforvaltning

5. Ubetydelige endringer i satsstrukturen Fortsatt skjerpelser i formuesskatten, men dreining mot tingsskatter Avvikling av skattefordeler for eiere av tomannsboliger Eier av tomannsbolig kan i dag leie ut inntil halvparten av bolig til egen bruk i tillegg til utleie av den andre boenheten skattefritt Dette representerer en særfordel som departementet ønsker å fjerne De nye foreslåtte reglene vil bl.a. innebære at det blir skattefritak for utleie av den ene av to like store boenheter i en tomannsbolig. Forslaget vil videre innebære bl.a. at eier av tomannsbolig, som etter endringen ikke lenger oppfyller vilkårene for skattefritak for utleieinntekter, må foreta regnskapsligning etter de alminnelige reglene. Kostnader må da fordeles på henholdsvis den skattepliktige og skattefrie delen av boligen, fordi bare kostnader som faller på den skattepliktige utleiedelen er fradragsberettiget. Endringer foreslått fra og med 2012 Åpning for eiendomsskatt med skjerming av næringseiendom I - Satsstruktur, formuesskatt, endringer i reglene for beskatning av tomannsboliger mv.

6. Lønnstakere – maks, 47,8 % (28 % netto skatt + 7,8 % trygdeavgift + 12 % toppskatt til staten) Selvstendig næringsdrivende – maks. 51 % (28 % netto skatt + 11 % trygdeavgift + 12 % toppskatt til staten) Samme satsnivå som i 2011 I - Skattsatser 2012 – Lønnstakere og næringsdriv.

7. 2010; NOK 72 800 2011; NOK 75 150 2012; NOK 78 150 Økning NOK 3 000 fra 2011 til 2012 I - Minstefradrag

8. Trinn 1 (9 %); Innslagspunktet heves fra NOK 471 200 i 2011 til NOK 490 000 i 2012 Trinn 2 (12 %); Innslagspunktet heves fra NOK 765 800 i 2011 til NOK 796 400 i 2012 I - Toppskatt til staten 2012

9. Regjeringen foreslår at fradraget for fagforeningskontingenten økes fra kr 3 660 kr til kr 3 750. Dette er i tråd med hva regjeringen har gjort i tidligere budsjett. Dette utgjør en skattelemping på kr 25. I - Fagforeningskontingent

10. I dag gis det et fradrag på kr 1,50 for reiser opp til 35 000 km. For avstand utover dette gis det kr 0,70 per km Regjeringen foreslår at kilometerfradraget på kr 1,50 skal gis for reiser opp til 50 000 km. For de som har en reisevei på mer enn 152 km tur – retur vil dette medføre økt fradrag på skatten. Dersom en reiser 50 000 km eller mer, gir dette et økt fradrag på kr 3 360 i selvangivelsen. Dette forutsetter at bunnfradraget, som i dag er på kr 13 700, beholdes uendret. I - Pendlerfradrag

11. Lønnsfradraget på 15 % for enkeltpersonforetak med ansatte fjernes Ved beregning av personinntekten for selvstendig næringsdrivende med enkeltpersonforetak innrømmes i dag fradrag i inntekten med 15 % av lønnsutgiftene til ansatte i virksomheten. Fradraget kan maksimalt redusere den beregnede personinntekten til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Departementet foreslår å fjerne lønnsfradraget med virkning fra og med inntektsåret 2012. II - Lønnsfradraget for enkeltpersonforetak

12. Innledning Stoppregel – virkning fra 6. oktober 2011 Varslet i stortingsmeldingen om evaluering av skattereformen Ikke lenger fradragsrett for tap på fordringer mellom nærstående selskap Gjelder selskap omfattet av fritaksmetoden Også lån fra DLS til slike selskap Eierkrav som for konsernbidrag Visse typer av fordringer ikke omfattet Skal motvirke asymmetri mellom egenkapitalfinansiering og lånefinansiering III - Avskjæring av fradragsrett ved tap på fordring

13. Status før lovendringen Fritaksmetoden gir fritak for utbytter og gevinster på aksjer Generelt innenfor EØS, men med begrensninger for lavt beskattede selskap Utenfor EØS kreves 10 % eierandel over to år, men fradragsrett for tap avskjæres ved 10 % eierandel på noe tidspunkt innen en toårsperiode Fradragsrett for endelig konstatert tap på fordring i næring Endelig konstatert – i praksis krav om realisasjon I næring – konkret vurdering og mange tvister III - Avskjæring av fradragsrett ved tap på fordring

14. Kreditorsiden – hvem får begrenset fradragsrett? Kreditor omfattes av fritaksmetoden Kreditor er et deltakerlignet selskap Debitorsiden Debitor omfattes av fritaksmetoden Ingen begrensninger for utenlandske låneforhold III - Avskjæring av fradragsrett ved tap på fordring

15. Tilknytningskrav – skattekonsern Samme definisjon som for konsernbidrag Mer enn 90 % direkte eller indirekte Matematisk eierkrav Omfatter mor- og datterselskap, men også søsterselskap Ingen regulering av konsortier Ingen regulering av effekten av opsjoner III - Avskjæring av fradragsrett ved tap på fordring

16. Typer av fordringer som omfattes er uavklart Kundefordringer omfattes ikke Fordringer oppstått ved trekantfusjon/fisjon etter fordringsmodellen omfattes ikke Fordringer som representerer tidligere skattlagt inntekt omfattes ikke Avgrensninger som skal klarlegges i forskrift – etter høring Avgrensningen av nærstående selskap Avgrensning av type fordringer som omfattes Ikrafttredelse 6. oktober 2011 III -Avskjæring av fradragsrett ved tap på fordring

17. Reglene om korreksjonsinntekt går ut på at det skal beregnes en korreksjonsinntekt dersom det deles ut midler som ennå ikke er beskattet i selskapet Normalt vil det ubeskattede overskuddet uansett komme til beskatning på et senere tidspunkt gjennom ordinære regler, og reglene påvirker derfor i hovedsak bare tidspunktet for skattlegging Foreslåtte endringer og hensyn: Opphevelse av bestemmelsene om korreksjonsinntekt Dagens regler tekniske og kompliserte Store byrder for selskapene og skattemyndighetene Hindrer kapitalmobilitet Andre regler reparerer insolvensrisiko Ikrafttredelse Fra og med inntektsåret 2012 IV - Oppheving av reglene om korreksjonsinntekt

18. Justeringer ift. rederiskatteordningen Basisordningen videreføres uendret (uttaksmodellen) For selskaper som har valgt oppgjørsordningen og som tidligere har foretatt utdeling av ubeskattet inntekt fra før 2007 og som har medført korreksjonsinntekt, vil opphevelsen av bestemmelsene om korreksjonsinntekt innebære at korreksjonsinntekten vil bli reversert fullt ut, senest i 2017 Overgangsregel Korreksjonsinntekt som er beregnet til og med inntektsåret 2011, skal reverseres i samsvar med gjeldende regler Etter hvert som underdekningen utlignes Korreksjonsinntekt som ikke er fradragsført innen 2017, kan fradragføres i sin helhet i 2017 IV - Oppheving av reglene om korreksjonsinntekt

19. Skattemessige avskrivninger skal så langt mulig gjenspeile driftsmidlets faktiske verdifall Prinsipielt korrekte avskrivningssatser vs. stabilt og enkelt skattesystem Praksis knyttet til saldogruppe d) for maskiner (20 %) og h) bygg og anlegg (4 %). Foreslåtte endringer: Forhøyet avskrivningssats på10 % for bygg og anlegg der brukstiden ikke må anses å overstige 20 år Presisering i skatteloven om at ”hjelpe- og tilleggsinstallasjoner” i industrianlegg skal avskrives i bygg- og anleggsgruppen. Dette innebærer 10 % avskrivning dersom installasjonen har en levetid som ikke overstiger maksimum 20 år. Presisering i skatteloven om at anlegg for overføring og distribusjon av kraft, samt elektronisk utrustning, som benyttes i annen virksomhet enn kraftforetak, skal avskrives i saldogruppe g med en sats på 5 %. Dreier seg ikke bare om anlegg i ”kraftforetak” Økt avskrivningssats på 6 % for husdyrbygg i landbruket. Ikrafttredelse Fra og med inntektsåret 2012 Dette må innebære at også tidligere ervervede anlegg/installasjoner kan avskrives med forhøyet sats fra 2012, såfremt brukstidskravet er oppfylt. V - Endringer i avskrivningsreglene

20. Problemet: Driftsmidler skal plasseres i de saldogruppene de ”naturlig hører hjemme” på bakgrunn av blant annet fysisk beskaffenhet og verdiforringelse Utv. 2008 s. 981 (Hydro Aluminium) – ”bygg og anlegg” 4 % Brannvarslingssystemer Kraftoverføringsanlegg, gassrenseanlegg Strømskinner, røropplegg Utv. 2011 s. 84 (Alcoa) – ”maskin” 20 % Rensesystemer, Likerettere, strømskinner Oppredningsinstallasjoner, våtvasker, tårn Råstofftilførselssystemer, kondensatorbatteri Lagmannsrettsdom 6. oktober 2011 V - Endringer i avskrivningsreglene

21. Løsningen: Forhøyet avskrivningssats på 10 % for anlegg der brukstiden ikke anses å overstige 20 år. Løsningen medfører at avgrensningen i hovedsak foretas på grunnlag av brukstid og driftsmidlets art ”Hjelpe- og tilleggsinstallasjoner i industrianlegg mv.” Grensen mellom faste tekniske installasjoner i bygningen (tjener bygningen) og tekniske hjelpe- og tilleggsinstallasjoner (tjener produksjonen) Eksemplifisering i lovteksten (ikke uttømmende) Sjøpumpeanlegg renseanlegg, trykkluftanlegg, kjølesystem ”Store tunge tekniske installasjoner” med formål å bringe innsatsfaktorer til produksjonsmaskineriet Anlegg/installasjoner som inngår i norske selskapers petroleumsvirksomhet utenfor EØS vil ikke kunne avskrives med forhøyet sats V - Endringer i avskrivningsreglene

22. Etter dagens regler skal tre prosent av netto skattefrie utbytter og gevinster etter fritaksmetoden tas til beskatning som alminnelig inntekt Foreslåtte endringer at treprosentregelen ikke skal gjelde for skattefrie gevinster under fritaksmetoden å fjerne treprosentregelen for utbytter utdelt til konsernselskap å utvide regelen til å gjelde utdeling fra deltakerlignede selskap å utvide regelen til å gjelde utenlandske selskaper Ikrafttredelse Fra og med inntektsåret 2012 VI - Endringer i fritaksmetoden - treprosentregelen

23. Gevinst Gevinster omfattet av fritaksmetoden blir fullt ut skattefrie Regelen gjelder også for gevinster på porteføljeinvesteringer Reglene vil gjøre det vesentlig enklere å omorganisere virksomhet skattenøytralt En kanskje utilsiktet konsekvens av dette er at det kan være gunstig å realisere gevinst på børsnoterte aksjer før utbyttedato! VI - Endringer i fritaksmetoden - treprosentregelen Omfattet av FM Salg Omfattet av FM

24. Utbytter i konsern Utbytter fra konsernselskaper vil ikke lenger falle inn under treprosentregelen Konserndefinisjonen som ved konsernbidrag, det kreves mer enn 90 % eierandel og stemmerett Konsernunntaket er også foreslått for utbytter mottatt fra konsernselskap hjemmehørende i EØS Må tilsvare et norsk selskap omfattet av fritaksmetoden Selskapet må være reelt etablert og drive reell økonomisk aktivitet (mulig strid med EØS-avtalen) VI - Endringer i fritaksmetoden - treprosentregelen Omfattet av FM Over 90 % Utbytte Omfattet av FM

25. Treprosentbeskatning av utdeling fra deltakerlignede selskap Etter forslaget skal tre prosent av utdelinger fra DLS-er medtas som alminnelig inntekt VI - Endringer i fritaksmetoden - treprosentregelen Omfattet av FM Utdeling DLS Utbytte Omfattet av FM

26. Treprosentbeskatning i norsk filial av utenlandske selskaper Dette betyr at en filial som er skattepliktig til Norge, som har inntekter som faller inn under fritaksmetoden, vil beskattes for 3 % av disse inntektene Konsernunntaket gjelder også for norske filialer VI - Endringer i fritaksmetoden - treprosentregelen Mor Norsk filial Utbytte Omfattet av FM

27. Landskattesats for virksomhet som ikke er stedbunden på Svalbard All inntekt ut over MNOK 15 som overstiger Ti ganger lønnskostnader som skattlegges etter lønnstrekkordningen på Svalbard; tillagt 0,2 ganger skattemessig verdi av selskapets realkapital på Svalbard Med realkapital menes fast eiendom og anlegg og andre fysiske eiendeler som befinner seg fysisk på Svalbard ved utgangen av inntektsåret Kildeskatten på Svalbard reduseres fra 25 % til 20 % Presisering av at Svalbard ikke skal anses som lavskatteland etter NOKUS-reglene VII - Endrede skatteregler for Svalbard

28. Lite konkrete forslag til endringer To konkrete tiltak Gjeninnføring av adgang til å ilegge 15 % tilleggsskatt dersom skattyter ikke har rettet feil i den forhåndsutfylte selvangivelsen Opphevelse av regler om tap av klagerett Mulig forslag til lovendringer våren 2012 VIII - Rettssikkerhet og ligningsforvaltning

29. Lovendringer

30. Lovlighetsvilkåret Det foreslås at det ikke lenger skal være et krav om selskapsrettslig og regnskapsrettslig lovlig gjennomføring for at en fusjon eller fisjon skal kunne skje skattefritt Dette gjennomføres ved endring i skatteloven § 11-1 annet ledd Fusjoner og fisjoner etter skatteloven kapittel 11

31. Presisering av skattemessig behandling av fusjons-/fisjonsfordringer oppstått ved trekantfusjoner som gjennomføres etter fordringsmodellen: Skattemessig verdi på fordringen skal tilsvare skattemessig verdi av den egenkapital som overføres ved transaksjonen Gevinst er skattepliktig og tap er fradragsberettiget når morselskapet realiserer fordringen Gevinst er skattepliktig og tap er fradragsberettiget for datterselskapet når fordringen innfris Fusjons-/fisjonsfordringer

32. Utvidelse av skattefritaket for fusjon mv. slik at grenseoverskridende fusjoner, fisjoner og aksjebytter kan gjennomføres skattefritt på nærmere vilkår Et grunnleggende vilkår for skattefrihet er at transaksjonene gjennomføres med skattemessig kontinuitet To hovedtyper transaksjoner Grenseoverskridende fusjon og fisjon Aksjebytte Grenseoverskridende fusjoner, fisjoner og aksjebytte

33. – Grenseoverskridende fusjon og fisjon mellom norske aksjeselskap/allmennaksjeselskap og utenlandske selskap med begrenset ansvar hjemmehørende innenfor EØS, kan gjennomføres uten skattemessige konsekvenser for aksjonærene og selskapene Det samme gjelder for stiftelse av et europeisk samvirkeforetak ved fusjon etter SCE-loven § 5 Skattefritak for eiendeler, rettigheter og forpliktelser i overdragende norsk selskap forutsetter imidlertid at eiendelene, rettighetene og forpliktelsene ikke tas ut av norsk beskatningsområde ved fusjonen eller fisjonen Grenseoverskridende fusjon og fisjon

34. Aksjebytte ved overføring av minst 90 % av aksjene i norsk overdragende aksjeselskap/ allmennaksjeselskap mot vederlag i aksjer i overtakende selskap med begrenset ansvar hjemmehørende i en annen stat, kan gjennomføres uten skattemessige konsekvenser for norske aksjonærer Tilsvarende gjelder der overtakende aksjeselskap / allmennaksjeselskap er hjemmehørende i Norge og overdragende selskap med begrenset ansvar er hjemmehørende i en annen stat Aksjebytte

35. Fusjon, fisjon og aksjebytte i utlandet skal på nærmere vilkår kunne gjennomføres skattefritt for norske aksjonærer i utenlandsk selskap og for eiendeler, rettigheter og forpliktelser i utenlandsk selskap som har tilknytning til norsk beskatningsområde, for eksempel gjennom filial i Norge Fritak forutsetter at transaksjonene gjennomføres i samsvar med prinsipper for skattemessig kontinuitet for slike transaksjoner i den stat hvor det overdragende selskap er hjemmehørende Videre forutsetter skattefritak for det overdragende utenlandske selskapets eiendeler mv. i Norge, at eiendelene mv. ikke tas ut av norsk beskatningsområde ved fusjonen eller fisjonen Det foreslås videre at det settes som vilkår at grenseoverskridende fusjon, fisjon eller aksjebytte bare kan gjennomføres skattefritt dersom selskapene som deltar i transaksjonen ikke er hjemmehørende i et lavskatteland utenfor EØS, jf. § 10-63 Det samme gjelder for selskap hjemmehørende i et lavskatteland innenfor EØS med mindre selskapet eller selskapene er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i EØS-staten Norske aksjonærer i utenlandsk selskap Eiendeler m.m. med tilknytning til norsk beskatningsområde

36. Det foreslås at stiftelse av europeisk selskap (SE-selskap) skal kunne gjennomføres skattefritt ved fusjon etter de samme regler som foreslås for fusjon av allmennaksjeselskap For europeisk samvirkeforetak (SCE-foretak) foreslås det at stiftelse ved fusjon skal kunne gjennomføres på tilsvarende vilkår som for SE-selskap Omdanning av allmennaksjeselskap til SE-selskap vil kunne skje skattefritt Tilsvarende vil gjelde ved omdanning av samvirkeforetak til SCE-foretak SE-selskaper og SCE-foretak

37. Det foreslås endringer i reglene om skattlegging ved utflytting av selskaper, herunder SE-selskaper og SCE-foretak I samsvar med høringsnotatet foreslås skattefritak på selskaps- og foretaksnivå ved utflytting av SE-selskaper og SCE-foretak Det foreslås også tilsvarende skattefritak ved utflytting av andre selskaper til EØS Vilkårene for skattefritak på selskaps- eller foretaksnivå skal være de samme som etter forslaget om skattefritak ved grenseoverskridende fusjoner og fisjoner innenfor EØS Utflytting av selskaper

38. Det foreslås at anvendelsesområdet for skattefri omdanning etter skatteloven § 11-20, jf. skattelovforskriften § 11-20, utvides Utvidelsen omfatter omdanning til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap fra statsforetak, interkommunalt selskap og samvirkeforetak Omdanning

39. Det foreslås utvidet adgang til å gi forskrift om skattefri overføring av virksomhet mv. i grenseoverskridende tilfeller Overføring av virksomhet i filial til aksjeselskap mv. vil etter forslaget kunne foretas uten at umiddelbar skatteplikt utløses Fullmakten i § 11-21 om skattefri overføring av eiendeler mellom selskaper mv. foreslås derfor utvidet, slik at det også kan gis forskriftsbestemmelser om følgende tilfeller: Overføring av virksomhet i norsk selskaps filial i utlandet til aksjeselskap i samme stat Overføring av virksomhet i norsk filial av utenlandsk selskap til norsk aksjeselskap Overføring mellom filialer av tilknyttede eiendeler, gjeld og virksomhet, forutsatt at de utenlandske eierselskapene inngår i et konsern Grenseoverskridende overføring av virksomhet

40. Skattedommer

41. Norsk aksjeselskap krevde fradrag i ligningen for tap på salg av aksjer i amerikansk selskap Partene i saken var enige om at skatteavtalen mellom Norge og USA artikkel 12 nr. 1 bokstav c isolert sett førte til at det var USA som hadde rett til å beskatte en tilsvarende gevinst på salg av aksjer Uenigheten gjaldt hvorvidt det også var et vilkår at USA hadde hjemmel i sin interne rett for å beskatte det norske selskapet Høyesterett kom til at en etterfølgende brevveksling mellom statene ikke hadde ført til noen avtale som innebar at intern hjemmel var et vilkår for skattleggingsrett i dette tilfellet Dette var da ikke et vilkår for at Norge ikke hadde rett til å beskatte en eventuell gevinst, og da hadde selskapet heller ikke fradragsrett for tap Kistefos - Rt-2011-755 / UTV-2011-1087

42. Saken gjelder gyldigheten av skatteligning for et sveitsisk rørleggingsselskap som utførte oppdrag på norsk kontinentalsokkel Virksomheten utløste skatteplikt til Norge etter petroleumsskatteloven. Det var på det rene at selskapets hovedkontor hadde hatt en rekke funksjoner av betydning for rørleggingsoppdragene, for eksempel markedsføring, kontraktsforhandlinger og kontraktsslutninger Spørsmålet i saken var om en andel av bruttoinntektene fra oppdragene derfor skulle tilordnes selskapets hovedkontor i Sveits, slik at skatteplikten til Norge bare omfattet den del av bruttoinntekten som kunne knyttes til det som rent fysisk skjedde på norsk sokkel Skatteavtalen mellom Norge og Sveits omfatter ikke virksomhet på kontinentalsokkelen. Saken måtte derfor løses på grunnlag av intern norsk rett Høyesterett fant at ordlyden i petroleumsskatteloven § 1 jf. § 2 tilsa at hele vederlaget var skattepliktig. Denne forståelsen ble underbygget av uttalelser i forarbeider og rettspraksis Selskapet hadde påberopt OECDs mønsteravtale for skatteavtaler, men Høyesterett fant at avtalen ikke her ga bidrag til forståelsen av petroleumsskatteloven Allseas – HR-2011-1309-A / UTV-2011-1111

43. Saken dreide seg om hvilke saldogrupper i skatteloven § 14-41 som skulle anvendes ved avskrivning av investeringer/anskaffelser som var gjort i anledning modernisering og utvidelse av aluminiumsverk Lagmannsretten drøfter kriteriene for hva som skal regnes som et driftsmiddel, grensen mellom saldogruppe d og h, hva som omfattes av saldogruppe g og tolkningen av § 14-41 tredje ledd Alcoa-saken

44. Hva er et driftsmiddel? ”det avgjørende ved vurderingen av hva som skal anses som et driftsmiddel må være hva som – etter en konkret helhetsvurdering – fysisk og funksjonelt utgjør en enhet.” Grensedragning mellom saldogruppe d og h ”[Det] er driftsmiddelets fysiske beskaffenhet [som er] det sentrale kriterium for saldogruppeplasseringen. Funksjonelle kriterier mv. kan få betydning ved tvil om den nærmere kategoriseringen” Alcoa-saken (fortsatt)

45. Uttalelser fra Skattedirektoratet

46. Det var reist spørsmål om skjevdeling av utbytte fra Utland Ltd til Norge AS, medførte utbyttebeskatning av aksjonærene som ikke mottok utbytte ved denne utdelingen Direktoratet la til grunn at aksjonærene som ikke fikk rett til utbytte,  og som hadde akseptert skjevdeling forutsatt at beløpet straks blir innbetalt igjen som aksjekapital, ikke ble tilført noen fordeler og dermed ingen ”vederlagsfri overføring av verdier” etter skatteloven § 10-11 første ledd jf. annet ledd første punktum Når det gjaldt skatteposisjonene innbetalt kapital, inngangsverdi og skjermingsgrunnlag på aksjene til aksjonærene som ikke mottok utbytte, forble disse uendret BFU 5/11 – Skjevdeling av utbytte

47. Skatteloven § 2-38 femte ledd Et norsk datterselskap ønsket å dele ut utbytte til sitt morselskap hjemmehørende i UK Spørsmålet var om morselskapet oppfylte vilkårene ”reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land…”, jf. skatteloven § 2-38 femte ledd Skattedirektoratet fant, basert på en konkret vurdering, at det ikke forelå skattemotiv for å opprettholde morselskapet i UK, og at morselskapet derfor måtte anses ”reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land…” BFU 6/11 – Kildeskatt til selskap i UK?

48. Om utdeling fra aksjeselskap skal anses som utbytte eller som tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital BFU 15/11, Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet Skatteloven § 10-11 annet ledd og ulovfestet gjennomskjæring Selskapet som hadde aksjer med ujevn fordeling av innbetalt aksjekapital, ønsket å komme i posisjon for skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital. Selskapet planla derfor å splitte aksjene, innløse enkeltaksjer (med lav innbetalt kapital) og foreta nedskrivning av aksjekapitalen med overføring til fond, før utbetaling til aksjonærene. Skattedirektoratet kom til at disposisjonene vurdert enkeltvis ikke ville utløse beskatning, og at forholdet heller ikke ga grunnlag for ulovfestet gjennomskjæring BFU 15/11 utbytte eller tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital

49. Skatteloven § 5-1, jf. §§ 5-20, 5-30 og 5-50 første ledd og ulovfestet gjennomskjæring Giver ønsket å sikre vekst i det lokale næringsliv gjennom investeringer og utlån. Det var planlagt opprettelse av en stiftelse med et heleid investeringsaksjeselskap som igjen skulle ha heleide underfond organisert som aksjeselskaper Strukturen skulle finansieres med overføringer av grunnkapital og kapitaltilskudd til Stiftelsen. Stiftelsen skulle skyte midlene inn som aksjekapital i investeringsselskapet, som igjen ville skyte midlene inn i underfondene Investeringsselskapet skulle forvalte midlene på vegne av underfondene og foreta utlån og investering. Spørsmålet var om overføringene ville utløse inntektsbeskatning av Stiftelsen Skattedirektoratet kom til at overføringene ikke var skattepliktige for Stiftelsen, verken som kapitalinntekt, virksomhetsinntekt eller som tilfeldig inntekt. Direktoratet fant heller ikke grunnlag for å identifisere Stiftelsen med investeringsselskapet, å anse investeringsselskapet som forvalter på Stiftelsens vegne, eller å anse Stiftelsen for å delta i investeringsselskapets virksomhet. Saken ga heller ikke grunnlag for ulovfestet gjennomskjæring BFU 16/11 - Overføring av grunnkapital og kapitaltilskudd til stiftelse, spørsmål om inntektsbeskatning

50. Aksjeloven § 13-2, jf. skatteloven §§ 11-2 flg. og § 10-34 To selskap med identisk eiersits ønsket å gjennomføre en fusjon etter aksjeloven § 13-2 der bytteforholdet ble basert på bokførte verdier. Skattedirektoratet viste til at inngangsverdi og ervervstidspunkt, samt skatteposisjonene skjermingsgrunnlag, ubenyttet skjerming, innbetalt aksjekapital og overkurs, RISK-beløp og begrensninger som følger av § 19-2 annet ledd, må videreføres på aksjene som oppskrives Skatteposisjonene må omfordeles, slik at skatteposisjonene på den eldste aksjen i det overdragende selskapet omfordeles på den/de eldste aksjene i overtakende osv. Direktoratet la til grunn at når to selskaper med identisk eiersits fusjonerer med regnskapsmessig kontinuitet, og vederlaget utstedes ved lik oppskrivning på eksisterende aksjer i det overtakende selskapet, vil skattemessig kontinuitet opprettholdes dersom ovenfor nevnte regler følges. Direktoratet antok derfor at fusjonen kunne gjennomføres til bokførte verdier BFU 17/11 - Bytteforholdet ved fusjon