Download
slide1 n.
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Kompetansemål, kriterier og kjennetegn Jarl Inge Wærness laeringslaben.no PowerPoint Presentation
Download Presentation
Kompetansemål, kriterier og kjennetegn Jarl Inge Wærness laeringslaben.no

Kompetansemål, kriterier og kjennetegn Jarl Inge Wærness laeringslaben.no

133 Vues Download Presentation
Télécharger la présentation

Kompetansemål, kriterier og kjennetegn Jarl Inge Wærness laeringslaben.no

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript

  1. Kompetansemål, kriterier og kjennetegn Jarl Inge Wærness www.laeringslaben.no Oslo kommune, Utdanningsetaten 15. oktober 2010

  2. Mona Vi har heile tida trudd at Mona var flink på skolen. Læraren hennar på barneskolen har heile tida fortalt oss kor greitt det går med ho. God orden i skolesakene, pen skrift og stadig framgang var meldingane til heimen. Heilt til ho tok til på ungdomsskolen. No blir ho stadig motlaus over dårlege karakterar, og vi skjønner ikkje at ho kan ha endra seg så mykje

  3. Tidligere: to vurderingsregimer • Målrelatert vurdering: • Knyttes til prestasjoner i fag • Vekt på karakterfastsettelse • Individrelatert vurdering: • Knyttes til tilpasset opplæring • Vekt på elevens framgang • Den målrelaterte vurderingen knyttes ikke klart nok til elevens læring, til individets forandring, og den individrelaterte vurderingen rettes ikke tilstrekkelig mot oppnådd kompetanse.

  4. Karaktergivingen har historisk hatt som funksjon å sortere elever bort fra skolen og dens skolefaglige læreprosesser(Erling Lars Dale 2008)

  5. Hva kommer til å skje hvis vi ikke endrer kurs? Forholdet mellom utdanning og sysselsetting 1986-2021 Kilde: SSB, Roger Bjørnstad, Bygd på analyse av 27 yrkes-/utdanningsgrupper

  6. Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Jarl Inge Wærness

  7. Grunnleggende ferdigheter er: Både en forutsetning for utvikling av fagkunnskap og en del av fagkompetansen i ulike fag Viktige redskaper for læring og utvikling i fagene og for å kunne delta i skole, samfunns- og arbeidsliv Viktige for elevers personlige utvikling og allmenndannelse Jarl Inge Wærness

  8. Ferdigheten lesing Evne til å lese, forstå og bruke tekster som elevene kan komme til å møte både på skolen og ellers i livet Kunne forholde seg selvstendig reflekterende til tekstenes form og innhold Det er altså ikke bare evnen til å omsette bokstaver til meningsfulle ord og setninger det handler om Leseferdighet handler om en ferdighet som er en forutsetning for å delta i samfunnet, både i videre utdanning, i arbeidslivet og i fritiden. Kilde: Udir Jarl Inge Wærness

  9. Kilde: Henning Fjørtoft (2009)

  10. Kompetanse – en arbeidsdefinisjon • Kunnskaper: å vite (fakta, informasjon) • Ferdigheter: å gjøre (bruke, skrive, lese, tenke) • Forståelse: å skjønne (abstrahere, overføre mellom sammenhenger, bruke relevante begreper) Kilde: Henning Fjørtoft (2009)

  11. Kunnskaper – å vite • Energi- og næringsinnholdet i mat • Hva et immunforsvar er • Vite hvordan kroppen er bygd opp

  12. Ferdigheter – å gjøre • NB! Skill mellom grunnleggende ferdigheter og fagspesifikke ferdigheter • Bruke rette arbeidsteknikker • Utføre grunnleggende førstehjelp

  13. Forståelse – å skjønne • Hva skjer hvis… • Hva er gyldig bevis for… • Hvordan er dette forskjellig fra… • Hvordan kan jeg løse dette… • Hvordan kan dette forbedres… • Det er ikke snakk om å utføre ferdigheter uten å forstå konsekvenser og sammenhenger de inngår i Kilde: Henning Fjørtoft (2009)

  14. Kompetanse • Kompetanse kjennetegnes av å ha vilje og evne til å bruke kunnskaper, til å anvende dem i en gitt situasjon som grunnlag for handling. • Kompetanse viser klarere til grunnlaget for kreativitet, etiske avveininger og utøving av skjønn enn det kunnskapsbegrepet gjør. Jarl Inge Wærness

  15. Hva vil det si å kunne: • Beskrive • Gjøre rede for • Forklare • Drøfte • Eksperimentere • Reflektere • Analysere Jarl Inge Wærness

  16. Eleven skal kunne: • Beskrive: skildre, framstille • Gjøre rede for: forklarende framstilling • Forklare: å gjøre forståelig • Drøfte: behandle en sak, et problem under forskjellige synsvinkler; utveksle meninger om; diskutere • Eksperimentere: gjøre forsøk • Reflektere: Tenke over, overveie • Analysere: dele virkeligheten opp gjennom å fastholde ulike deler av den; forenkle informasjonen som finnes i dataene slik at mønstre avdekkes Jarl Inge Wærness

  17. Kritikk av innholdsorienterte læreplaner Eks L97: ”Møte tekstar av forfattarar som til dømes Henrik Wergeland, Bjørnstjerne Bjørnson og Barbra Ring, høyre eller lese kunsteventyr av H.C. Andersen og regine Norman” Å bestemme innholdselementer som elevene skal befatte seg med spesifiserer ikke en forventning om hva elevene skal gjøre og dermed lære ved å arbeide med disse innholdselementene. Elevenes aktiviteter knyttes ikke til målangivelse av hva eleven skal lære ved ”å lytte, lese, fremføre og dramatisere”

  18. Hvilke konsekvenser får kompetansebeskrivelsene i K06 for vår undervisning og vurderingspraksis? Jarl Inge Wærness

  19. Innhold og kompetanse Det er forskjell på læreplaner som viser progresjon i innhold med aktivitetsangivelser og læreplaner med kompetansemål som viser hva eleven skal kunne etter endt opplæring Men: i begge tilfeller forholder vi oss til en faglig substans

  20. Er det nok med kompetanse? Jarl Inge Wærness

  21. Dannelse i kunnskapssamfunnet Med informasjon menes det som er nytt og som en ikke har hørt før. Kunnskap er knyttet til elevens evne til å sette informasjonen i en sammenheng, slik at denne sammenhengen inngår i en kognitiv struktur hos eleven. Eleven er inne i en læreprosess. Men eleven utvikler ikke kompetanse før eleven er i stand til handle i lys av den nye kunnskapen. Elevene må lære å analysere og stille kritiske spørsmål til sine egne handlinger og den samfunnsmessige konteksten de vokser opp i. Dette er vesentlige dimensjoner i dannelsen. Jarl Inge Wærness

  22. Dannelse • Kritisk og kreativ tenkning • Selvstendighet • Ansvar - medansvar Kilde: Dale (2009) Jarl Inge Wærness

  23. Kompetansemål musikk Elevene skal kunne uttrykke og formidle refleksjon om musikk som kunst- og kulturuttrykk og som underholdnings- og forbruksvare Kilde: Dale (2009) Jarl Inge Wærness

  24. Kompetansemål kunst og håndverk Elevene skal kunne skape klær og drøfte mote, pris og kvalitet i et forbrukerperspektiv Kilde: Dale (2009) Jarl Inge Wærness

  25. Kompetansemål mat og helse Elevene skal kunne vurdere og velge varer ut fra etiske og bærekraftige kriterium Kilde: Dale (2009) Jarl Inge Wærness

  26. Kompetansemål norsk Elevene skal kunne vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder Kilde: Dale (2009) Jarl Inge Wærness

  27. Kompetansemål kroppsøving Elevene skal kunne gjøre greie for sammenhenger mellom ulike fysiske aktiviteter, livsstil og helse Kilde: Dale (2009) Jarl Inge Wærness

  28. Kompetansemål engelsk Elevene skal kunne drøfte unge menneskers levesett, omgangsformer, livssyn og verdier i Storbritannia, USA, andre engelskspråklige land og Norge Kilde: Dale (2009) Jarl Inge Wærness

  29. Kompetansemål naturfag Observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner Å foreslå tiltak dreier seg om å komme med anbefalinger og berører ansvarsdimensjonen Kilde: Dale (2009) Jarl Inge Wærness

  30. Vurderinger av holdninger? Eleven skal ikke få ”karakter” på sine holdninger som ”ansvarsfølelse”, men en kan vurdere elevens ”anbefalinger” og hvilken naturfaglig kompetanse vi gjenfinner i elevens forslag til tiltak. Kilde: Dale (2009) Jarl Inge Wærness

  31. § 3-11 Undervegsvurdering Vurdering av kompetanse: Rollespill om Bangladesh Kompetansemål: • sammenlikne former for makt og maktbruk og vurdere internasjonale aktørers rolle i verdenssamfunnet • diskutere massemedienes rolle som internasjonal aktør • drøfte problemstillinger om fred og sikkerhet, økonomi, miljø, utvikling og bistand i tilknytning til internasjonalt samarbeid • beskrive og vurdere internasjonale konflikt- og problemområder Bangladesh er et av verdens fattigste land. Befolkningen lever stort sett av jordbruk, men jorda samles p stadig færre hender og forskjellene mellom fattig og rik øker. Relatert til dette finner vi utfordringer som høy grad av analfabetisme, helseproblemer osv. I tillegg går det to store elver gjennom landet og Bangladesh utsettes årlig for oversvømmelse. Dette gjør også forholdene for jordbruk vanskelige. • Vi skal arrangere en konferanse der utfordringene til Bangladesh skal diskuteres. Du vil få en rolle som en aktør i verdenssamfunnet. Oppgaven til den enkelte aktør er: • Hva mener du er de viktigste utfordringene for Bangladesh? • Sett fra ditt ståsted, hvordan mener du disse bør løses? • Du vil på konferansen møte de andre aktørene, og bør derfor også ha tenkt gjennom hvilke utfordringer og løsninger disse vil se for seg.  Aktører: Bangladesh, WTO, Framtiden i våre hender, Den norske regjering, Norad, Hennes og Mauritz, Media og Attac •  Hver aktør skal forberede en framføring av sitt syn på utfordringene på ca. 5 min. Til presentasjonen skal det være knyttet en PP som kan legges ut på fagsiden. • Deretter må en være forberedt på å delta i debatten. Kilde: Rosenvilde vgs

  32. Kilde: Rosenvilde vgs

  33. Kjennetegn og kriterier Jarl Inge Wærness

  34. Skolenettet: Ny side om vurdering for læring

  35. Kompetanse: det man gjør og får til i møte med utfordringer – evnen til å mestre komplekse utfordringer. Utdanningsdirektoratets begrepsavklaringer - FØR Kompetansemål: angir hva elevene skal kunne mestre etter endt opplæring på ulike årstrinn. Elevene vil i ulik grad nå, eller kunne nå de fastsatte kompetansemålene. Kjennetegn på måloppnåelse: en beskrivelse av kvaliteten på det eleven mestrer i forhold til kompetansemål i læreplanen – oppfattes synonymt med begrepene kriterium og standard.

  36. Utdanningsdirektoratets begrepsavklaringer - NÅ Kjennetegn på måloppnåelse er beskrivelser av hva som kjennetegner kompetanse på ulike nivå sett i forhold til mål/kompetansemål. Et kriterium er beskrivelse av hva som kreves av et spesifikt arbeid  eller en oppgave Jarl Inge Wærness

  37. Oppgave: • Fagsamtale i historie, eksempel på bruk av kriterier og kjennetegn • Alle forbereder et innlegg knyttet til hvert av de kompetansemålene som skal tas opp i samtalen. • Klassen deles i to. Halve klassen samtaler om kompetansemålene, mens resten løser en • selvstendig skriftlig oppgave. Deretter bytter gruppene. Læreren gir hver enkelt elev en vurdering basert på kriteriene nedenfor. • Regler for diskusjon (kriterier) • Vi snakker en av gangen • Læreren avgjør hvem som skal snakke og fanger opp vesentlige trekk ved diskusjonen • En skiller mellom innlegg og replikk – en og to fingrer • Replikk på replikk er ikke lov • Innlegg: en finger i været • Replikk: to fingrer i været • Replikk kan bare vare i 30 sekunder • Både replikk og innlegg skal tilføre debatten nye perspektiv, ikke gjenta det andre har sagt. Kilde: Rosenvilde vgs

  38. Kilde: Rosenvilde vgs

  39. Kriterier og kjennetegn (Udir) Forskriften krever ikke at man skal utvikle kriterier eller kjennetegn til alt som gjøres i opplæringen, men elevene skal kjenne til hva det legges vekt på i vurderingen.  Det vil ikke være hensiktsmessig å bruke nivådelte kjennetegn i alle lærings- og vurderingssituasjoner. Kjennetegn på måloppnåelse med beskrivelse av kompetanse på ulike nivå kan være mest hensiktsmessig å bruke ved for eksempel halvårsvurdering og standpunktvurdering. Jarl Inge Wærness

  40. Kriterier og kjennetegn (Udir) I arbeid med mindre oppgaver kan det være vel så hensiktsmessig å definere spesifikke kriterier som sier noe om krav til for eksempel form og innhold. Et annet alternativ er å vise elevene eksempler på lignende oppgaver som er vurdert tidligere.   Jarl Inge Wærness

  41. Problemene med Bloom

  42. Bloom Kunnskap knyttes til det kognitive området - kunnskap - redegjørelse - anvendelse - analyse - syntese - vurdering Verdier og holdninger knyttes til det affektive området Ferdigheter knyttes til det psykomotoriske området Kilde: Dale (2008)

  43. Bloom – problem 1 Målene skulle formuleres slik at de beskrev elevenes atferd Bloom oppfattet det som vanskelig å sette opp mål som gjaldt verdispørsmål, holdningsdannelse og utvikling av elevenes interesser Konsekvens: elevenes verdi- og holdningsdannelse faller utenfor området for kunnskap hvor en er opptatt av å utvikle elevenes intellektuelle evner Konsekvens: Undervisning knyttes til ”kunnskap”, mens ”verdi- og holdningsdannelse” knyttes til sosialisering Kilde: Dale (2008)

  44. Bloom – problem 2 Kunnskap på de laveste taksonominivåene knyttes til hukommelse; gjenkjennelse av ideer, materialer og fenomener Hukommelse knyttes til spesifikke og isolerte biter av informasjon og refererer hovedsakelig til faktainformasjoner – konkrete fenomener med relativt lavt abstraksjonsnivå Problem: En konkret referanse i en spesifikk informasjon kan fungere svært abstrakt for elever som ikke setter det konkrete inn i en meningssammenheng Problem: Kunnskapen defineres av læreren som konkret, men i formidlingen fungerer den abstrakt Kilde: Dale (2008)

  45. Bloom – problem 3 Den hierarkiske taksonomitenkningen anser analyse, syntese og vurdering til å være på et høyere nivå enn redegjørelse og anvendelse Problem: Elever som sliter på skolen kan bli sittende med konkrete faktaoppgaver som fungerer abstrakt for dem Alle elever kan foreta en analyse En redegjørelse kan være kompleks, mens en drøfting kan være enkel Kilde: Dale (2008)

  46. Skala i nasjonale prøver (lesing) Finne: å finne informasjon i teksten Tolke: å forstå og tolke teksten Reflektere: å reflektere over og vurdere teksten Fem mestringsnivåer for å finne, tolke og reflektere