330 likes | 642 Vues
Demenslegemidler. KolinesterasehemmereAricept, Exelon og ReminylNMDA-reseptorblokkereEbixa. Demenslegemidler. Har effekt pMental funksjonFunksjon i hverdagslivetAtferdsproblemer. Antipsykotika til personer med demens. Hos personer med demensGir antipsykotika kt risiko for hjerneslag og dd
E N D
1. Nr demensdiagnosen er et faktum tiltak for stimulere hukommelsen Peter Wetterberg, overlege
Geriatrisk avdeling
Oslo Universitetssykehus, Ullevl
2. Demenslegemidler Kolinesterasehemmere
Aricept, Exelon og Reminyl
NMDA-reseptorblokkere
Ebixa
3. Demenslegemidler Har effekt p
Mental funksjon
Funksjon i hverdagslivet
Atferdsproblemer
4. Antipsykotika til personer med demens Hos personer med demens
Gir antipsykotika kt risiko for hjerneslag og dd (vist ogs i seponeringsstudie)
Har antipsykotika svrt liten positiv effekt
Blir antipsykotika frardet av Legemiddelverket og av internasjonale eksperter
5. Antipsykotika til personer med demens En norsk underskelse av 1.163 pasienter p sykehjem (Geir Selbk)
25,8% av dem med demens fikk antipsykotika
13,5% av dem med demens fikk demensmedisin
6. Demenslegemidler i Norge I Norge gr bruken av demenslegemidler stadig nedover siden 2004
I alle andre land ker bruken
7. Positive tiltak for hukommelsen
8. Hvilken hukommelse? Hukommelse i betydningen innlringsevne
Faktahukommelse
Selvbiografisk (episodisk) hukommelse
Prosedyrehukommelse (implisitt)
9. Ved tidlig (lett) demens Systematisk hukommelsessttte
Forglemmegei-kalender
Talende klokke
Enkel telefon / mobiltelefon
Skrivetavle for notater
Notatblokk / huskelapper p dren
Tavle med bilder, navn og slektskap p alle i familien, og nre venner
10. Hva husker man best? Hendelser med sterkt emosjonelt innhold
Ellers som regel flest minner av det man opplevde ved 15-25 rs alder
Fdt 1915: 1930 1940
Fdt 1925: 1940 1950
Fdt 1930: 1945 1955
11. Hva husker man best? forts
Implisitt eller prosedyrehukommelse
Praktiske ferdigheter
Salmevers, andre vers, rim og regler
Sanger og melodier
12. Hva husker man best? forts
Implisitt eller prosedyrehukommelse
Praktiske ferdigheter
Salmevers, andre vers, rim og regler
Sanger og melodier
13. Hva husker man best? forts
Praktiske ferdigheter
Kjkkenarbeid: Skrelle, skive, hakke, vispe, rre, kna, kjevle
Annet husarbeid: Trke, vaske, brette, stryke
Hndarbeid: Strikke, hekle, spikre, hvle, spikke
14. Hva husker man best? forts
Implisitt eller prosedyrehukommelse
Praktiske ferdigheter
Salmevers, andre vers, rim og regler
Sanger og melodier
15. Hva husker man best? forts
Sanger og melodier
Finn ut av hva slags musikk vedkommende har likt
For dem som er mer alvorlige syke kan smaken ha forandret seg
CD med prvebiter av ulike typer musikk finnes f kjpt fra GERIA, Oslo kommune
16. Hva husker man best? Hendelser med sterkt emosjonelt innhold
Ellers som regel flest minner av det man opplevde ved 15-25 rs alder
Fdt 1915: 1930 1940
Fdt 1925: 1940 1950
Fdt 1930: 1945 1955
17. Reminisens gjenkalle minner fra fortiden
Reminisens brukes av oss alle
For hndtere vanskelige ting, for eksempel sorg.
For redusere skader p vrt selvbilde
For styrke kontakten med familie, kjreste etc.
18. Reminisens for personer med demens Reminisens styrker ens indre selv
Forbedrer evnen til kommunisere med andre
Bedrer flelse av verdi, viktighet og tilhrighet.
19. Ulike muligheter for reminisens Ulike materialer som stimulerer ulike sanser kan brukes for sttte hukommelsen
Den som har vansker med sprket kan da kommunisere p andre mter
Det handler om etablere og styrke sin identitet
20. Reminisens Men om man har demens, glemmer man da ikke straks etterp hva man har gjort?
21. Visuelt materiale Fotografier
Male bilder
Se p gjenstander som har en selvbiografisk betydning
Tilknytning til tidligere yrke
Allmenne ting: Gamle sedler og mynter f eks.
22. Visuelt materiale TV-program eller DVD-er
Langsomme naturprogram
Gamle spillefilmer (husk fra 15-25 r!)
Stumfilmer
(Lokal-)historiske filmer
Akvarium
23. Lukt eller smak Esker med ulike ting som lukter
Kaffe, roser, 4711, tobakk, salmiakk, mllkuler
Matretter
Kaker
Snop
24. Berring Samlinger med ulike ting til ta og kjenne p
Pels, strikkety, grovt stoff, silke, glasskuler
25. Aktiviteter Kjkkenaktiviteter
Husarbeidsaktiviteter
Sorteringsarbeid
Praktiske aktiviteter for menn
Flytte ting
Reparere ting
26. Fysisk aktivitet Enkle bevegelser i gruppe
Kaste ballong eller en myk gjenstand i ring
Bordhockey
Gturer
Trimsykkel
27. Simulert nrvr For moderat svrt demente personer
Video- eller lydbndopptak av samtale om hendelser fra fortiden med pauser for respons fra pasienten.
Pasientene lytter gjerne til opptakene mange ganger uten miste interessen. Simulert nrvr gir en kilde til trst og fellesskap til moderat til svrt reduserte pasienter nr ingen prrende kan vre til stede. En familiemedlem lager et video- eller lydbndsopptak av samtale om tidligere hendelser med pauser for respons fra pasienten. Studier viser at pasientene lytter gjentatte ganger til bndene uten miste interessen.
Videoavlastning er en masseprodusert versjon av simulert nrvr. En profesjonell skuespiller simulerer der en interaksjon med pasienten. Bndene inneholder budskap som er positive, ker selvflelsen. De relaterer til opplevelser, mennesker og ting som pasienten trolig har lagret i langtidsminnet. Familier bruker disse bndene for f en avlastning fra de stadige kraven til oppmerksomhet pasientene ofte har. De rapporteres at pasientene ikke blir lei av innholdet.
Simulert nrvr gir en kilde til trst og fellesskap til moderat til svrt reduserte pasienter nr ingen prrende kan vre til stede. En familiemedlem lager et video- eller lydbndsopptak av samtale om tidligere hendelser med pauser for respons fra pasienten. Studier viser at pasientene lytter gjentatte ganger til bndene uten miste interessen.
Videoavlastning er en masseprodusert versjon av simulert nrvr. En profesjonell skuespiller simulerer der en interaksjon med pasienten. Bndene inneholder budskap som er positive, ker selvflelsen. De relaterer til opplevelser, mennesker og ting som pasienten trolig har lagret i langtidsminnet. Familier bruker disse bndene for f en avlastning fra de stadige kraven til oppmerksomhet pasientene ofte har. De rapporteres at pasientene ikke blir lei av innholdet.
28. Miljtiltak Beroligende lyd: Rennende bekk, blger, fuglesang
Det finnes CD-er med bakgrunnslyder
Kjledyr, kosedyr
Akvarier Det finnes mye diskusjon i litteraturen om miljrettede tiltak. En del av disse har bevist klinisk effekt for symptomlindring. For eksempel har white noise gitt moderat redusert verbal uro hos en del pasienter. White noise er en kontinuerlig, monoton, svak bakgrunnslyd. Eksempel kan vre lyden av en rennende bekk, havblger eller en hrtrker. Burgin og medarbeidere har rapportert en signifikant reduksjon av lydniv nr sykehjemspasienter fikk lytte til lydopptak fra naturen i brbare bndspillere med hretelefoner.
Lysintensitet pvirker penbart demenspasienter p flere mter. Det er interessant at Ford og medarbeidere har vist redusert uro ved mltider og kt matinntak nr lyset i spiserommet ble dempet ved mltiden. Pasienter med demens mister ofte evnen til skille mellom lignende farger og kan ha problem se mrkfarget mat servert p en mrk tallerken eller en svart strmpe som ligger p et mrkebltt sengetrekk. Farger blir derfor brukbare visuelle signaler kun nr objektet og bakgrunnen er i skarp kontrast. Skilt for finne veien som er vanlig i institusjoner kan ogs trenges i pasientens hjem. Minneproblemer kan gi problem med kjenne igjen pasientens nvrende hjem nr pasienten leter etter et hjem som er kjent fra barndommen eller tidlige voksenr. Bilder kan vre mer effektive p skilt enn ord.
Demenspasienter har nedsatt stresstoleranse, og milj som over- eller understimulerer dem kan bidra til vanskelige symptom. Tiltak rettede mot dette problem fokuserer p finne utlsende faktorer for symptom og s suksessivt eliminere disse faktorene. Differensiert forsterkning inngr ofte i stressreduserende strategier. Det innebr at pleiere lr seg oppmuntre positiv atferd og ignorere unsket atferd.Det finnes mye diskusjon i litteraturen om miljrettede tiltak. En del av disse har bevist klinisk effekt for symptomlindring. For eksempel har white noise gitt moderat redusert verbal uro hos en del pasienter. White noise er en kontinuerlig, monoton, svak bakgrunnslyd. Eksempel kan vre lyden av en rennende bekk, havblger eller en hrtrker. Burgin og medarbeidere har rapportert en signifikant reduksjon av lydniv nr sykehjemspasienter fikk lytte til lydopptak fra naturen i brbare bndspillere med hretelefoner.
Lysintensitet pvirker penbart demenspasienter p flere mter. Det er interessant at Ford og medarbeidere har vist redusert uro ved mltider og kt matinntak nr lyset i spiserommet ble dempet ved mltiden. Pasienter med demens mister ofte evnen til skille mellom lignende farger og kan ha problem se mrkfarget mat servert p en mrk tallerken eller en svart strmpe som ligger p et mrkebltt sengetrekk. Farger blir derfor brukbare visuelle signaler kun nr objektet og bakgrunnen er i skarp kontrast. Skilt for finne veien som er vanlig i institusjoner kan ogs trenges i pasientens hjem. Minneproblemer kan gi problem med kjenne igjen pasientens nvrende hjem nr pasienten leter etter et hjem som er kjent fra barndommen eller tidlige voksenr. Bilder kan vre mer effektive p skilt enn ord.
Demenspasienter har nedsatt stresstoleranse, og milj som over- eller understimulerer dem kan bidra til vanskelige symptom. Tiltak rettede mot dette problem fokuserer p finne utlsende faktorer for symptom og s suksessivt eliminere disse faktorene. Differensiert forsterkning inngr ofte i stressreduserende strategier. Det innebr at pleiere lr seg oppmuntre positiv atferd og ignorere unsket atferd.
29. Generelle retningslinjer
30. Kontakt Ta tydelig, men forsiktig kontakt
Presenter deg ikke spr
Optimal kommunikasjon
Rene briller
Hreapparat med batteri, uten voks
31. Hflig samtale Ikke korrigere pne for samtale
Ikke argumentere om fakta
Ved konflikt skift tema eller g ut
32. Demente er ikke barn De kan ikke lre
De kan ikke oppdras
De blir ikke flinkere med tiden
33. Legg til rette for atferd Minimere risiko
Kamuflere drer
Aktivitetsforkle eller duk