Syntaktisk utvikling

1. Syntaktisk utvikling • Syntaktisk utvikling handler om hvordan barn lærer seg å stille ord sammen til større innholdsmessige enheter som setningsledd og setninger: • ”bam”  ”Den store bamsen” • ”mekk”  ”Jeg vil ha melk”

2. Holofraser eller ettordshelheter • Ofte mener barnet med sine ettordsytringer å uttrykke noe som i voksenspråket uttrykkes med en hel setning: ball Gi meg ballen ball  Se der er en ball • Slike ytringer som kan endre betydning avhengig av situasjonen kaller vi holofraser eller ettordsytringer

3. Overgangsfasen til toordsytringer Forut for toordsytringen har barna gjerne en overgangsfase der de kan bruke: • en gest og et ord • en fast lyd og et ord • to-tre ettordsytringer etter hverandre (intonasjonen viser at ordene ikke utgjør noen syntaktisk enhet)

4. De første toordsytringene • Ragnhild Söderbergh mener at de første toordsytringene er et ekko av voksenytringer som ofte brukes i samspillet mellom barn og voksen • Snart begynner barna å analysere språket og lage ytringer de ikke kan ha hørt: Mer ape!

5. Leddstillingen i de første flerordsytringene • I toordsytringene er leddstillingen ikke fast: Sove mann= Mann sove • Etter hvert faller SVO-strukturen på plass: Stian spise skive • Men enkelte barn holder lenge på en egen rekkefølge med subjektet til slutt: Spise skive Stian

6. Utviding • De voksne gjentar ikke bare sine egne ytringer når de snakker med barn. De gjentar også barnets ytringer. Ofte gjentar de ordet i korrekt form satt inn i en passende setning. Dette kalles å utvide barnets ytring. (Høigård s.39) Barn: mamma goa Mamma: Ja, det er mamma sin sko

7. Reduksjon • Voksne gjentar ofte barns ytringer med utviding, men barn gjør det motsatte: De gjentar med reduksjon: Mamma: Nå skal mamma og Olav gå til bilen Olav: Mamma Olav gå bilen Det er først og fremst funksjonsordene som forsvinner når barnet gjentar.

8. Innholdsord, utpekende ord og funksjonsord • Innholdsord er ord som viser til gjenstander, egenskaper, hendelser, tilstander: ball, stor, løpe, sove • Utpekende ord har en utpekende funksjon: jeg, denne, der, før • Funksjonsord utrykker grammatiske forhold og forhold mellom setninger eller leddene i en setning: på, men, er, en, hvilken

9. Manglende funksjonsord • Funksjonsorda får lite oppmerksomhet fordi de er trykklette • Funksjonsorda viser ikke til noe i her-og-nå-situasjonen, men uttrykker forhold innenfor ledd og mellom ledd i en setning. • Voksne bør ikke utelate funksjonsord når de snakker til barn, men være språklige modeller.

10. Funksjonsordetog • Funksjonsordet og mangler ofte i barnets tidlige syntaks • Dette kan være et uttrykk for at de bare klarer å innlemme en ”ting” i samme ytring • Rundt 3-årsalderen oppdager barnet for alvor funksjonsordet og • I en lang periode innleder barnet svært mange ytringer med og – som gjerne blir gjentatt flere ganger får å få tid til å planlegge neste ytring

11. Spørsmål Det fins ulike måter å formulere spørsmål på: • Ja-nei-spørsmål: Kommer du til middag? • Spørreordspørsmål: Når kommer du til middag? • Etterhengsspørsmål: Du kommer til middag, ikke sant? • Intonasjonsspørsmål: Du kommer til middag?

12. Barns måter å lage spørsmål på • Barn tar i bruk språkhandlingen å spørre allerede på ettordsstadiet. Det er intonasjonen som markerer spørsmålet. • Mange barn bruker lenge spørretonen som markering av spørsmål • Det er betydelige individuelle forskjeller for når barna begynner å markere spørsmål med funksjonsord og/eller leddstilling

13. Syntaktisk utvikling og alder • I tre- til fireårsalderen er det vanligvis en sterk språklig utvikling ikke minst på det syntaktiske området • 2-åringen: Korte ytringer med lite informasjon • 4-åringen: Lange ytringer med mye informasjon De grunnleggende strukturene er på plass, men er fremdeles relativt enkle

14. Kompleks syntaks • En kompleks syntaks kjennetegnes av • Utbygde setningsledd: ball den store ballen  den store ballen som ligger på gulvet • Hypotaktisk uttrykksmåte En person som bruker mye leddsetninger, har en hypotaktisk uttrykksmåte. Barn i småskolealderen bruker i hovedsak en parataktisk uttrykksmåte – dvs at de bruker hovedsakelig sideordnede helsetninger med ingen eller få leddsetninger.

15. Å bruke leddsetninger • De første leddsetningstypene barna mestrer er som-setninger og at-setninger • Etter hvert kommer enkelte tidssetninger: Når vi kommer til byen, vil jeg ha en is • Leddsetninger som betegner årsak, betingelse, innrømmelse, hensikt, følge og sammenlikning læres seinere. Disse krever en kognitiv modenhet som gjør barnet i stand til å skjønne begrepskategoriene, og til å knytte disse mot funksjonsord (fordi, siden, hvis, dersom osv)

16. Behovet for en utbygd syntaks • Syntaktisk kompleksitet henger sammen med hvor sterkt behovet er for å uttrykke seg så presist som mulig: KAN JEG FÅ EN DOKEVOGN OG EN LITEN BIL SOM KIFTERARGER NÅR VI TAR DEN I VATEN (Høigård s. 137)

17. Ordleiting, avbrudd og korrigeringer • Et stort antall påbegynte, men ikke fullførte setninger er typisk for barn som har begynt å bruke en mer kompleks syntaks: Mamma på torsdag/ på torsdag må/ skal jeg og Ast-/ skal jeg/ må ikke du komme hjem så veldig tidlig/ måk / kanke jeg gå i barnehagen for det atte da må jeg/ da vil jeg/ da må jeg –ø- Hanne/ vi må lave/ vi skal lave boller da. Så da kan jeg ikke gå i barnehagen. Erlend 5 år (Høigård s.137)

18. Vanskelige syntaktiske konstruksjoner for 6-åringer • To setningskonstruksjoner faller vanskelig for mange barn i 6-årsalderen: • Passiv: Gutten ble dytta av jenta • Manglende samsvar mellom rekkefølgen handlingene nevnes i og den rekkefølgen de skal utføres i: Dere kan gå ut og leke når dere har ryddet bort lekene