Gjennomføring av Samhandlingsreformen

1. Gjennomføring av Samhandlingsreformen Forslag fra Regjeringen 08.04.11

2. Hvorfor samhandlingsreformen?

5. Lovforslag og stortingsmelding fremlagt 08.04.11 • Lov om folkehelsearbeid • Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester • Stortingsmelding om Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) • De to lovene skal danne grunnlaget for Samhandlingsreformen.

6. Lovforslag og stortingsmelding fremlagt 08.04.11 forts. • Nasjonal helse- og omsorgsplan beskriver virkemidlene i Samhandlingsreformen. • I planperioden vil det være behov for å øke innsatsen innenfor kompetanse, folkehelse og utvikling av primærhelsetjenester.

7. Helhet og sammenheng • Med samhandlingsreformen vil regjeringen sikre et bærekraftig, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet og tilpasset den enkelte bruker. • Det skal legges økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, på habilitering og rehabilitering, på økt brukerinnflytelse, på avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus. • Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal styrkes og spesialisthelsetjenesten skal videreutvikles.

8. Regjeringens forslag • Det skal lønne seg å bygge opp tjenester der folk bor og behandle sykdom så tidlig som mulig. Kommunene vil få flere oppgaver, og de vil få midler til å utføre dem. • Regjeringen vil foreslå at fem milliarder kroner flyttes fra staten til kommunene. 

9. Lov om folkehelsearbeid • Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. • Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.

10. Lov om folkehelsearbeid forts. • Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid • Gjennom den nye loven om folkehelsearbeid får kommunen en tydelig plikt til å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og til å gjøre noe med dem

11. Lov om folkehelsearbeid forts. • Kommunene får plikt til å kartlegge innbyggernes helsetilstand for å finne ut hvilke utfordringer de har. Ved hjelp av dette skal de forebygge sykdom og tilrettelegge helsetilbudet for innbyggerne sine. • Det er ikke lenger bare helsesjefen i kommunen som skal ha ansvar for forebygging og folkehelse. Kommunen skal bruke alle sektorer til å fremme folkehelse.    

12. Lov om folkehelsearbeid forts. • Statlige myndigheter får plikt til å støtte kommunene i arbeidet med å få oversikt over helseutfordringene blant egne innbyggere. • Med den nye loven om kommunale helse- og omsorgstjenester får kommunene og sykehusene plikt til å inngå samarbeidsavtaler.

13. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. • Den nye helse- og omsorgstjenesteloven erstatter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven • I forslaget oppheves det juridiske skillet mellom helsetjenester og omsorgstjenester. I stedet foreslås en felles helse- og omsorgstjeneste med felles regelverk, herunder felles klage- og tilsynsinstans, som er Fylkesmannen.

14. Endringer i andre lover • I tillegg foreslås det endringer i andre lover, blant annet i pasientrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven • Helsepersonelloven skal gjelde for alt personell som yter tjenester etter den nye loven, det vil også si sosialtjenesten

15. Kommunens plikter og ansvar forts. • Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. • Kommunen skal blant annet tilby: • Helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder helsetjeneste i skoler og helsestasjonstjeneste • Svangerskaps- og barselomsorgstjenester • Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder legevakt, heldøgns medisinsk akuttberedskap og medisinsk nødmeldetjeneste

16. Kommunens plikter og ansvar forts. • Kommunen skal videre tilby: • Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning • Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering • Andre helse- og omsorgstjenester, herunder helsetjenester i hjemmet, personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt plass i institusjon, herunder sykehjem, samt avlastningstiltak.

17. Kommunens plikter og ansvar forts. • Helsefremmende og forebyggende arbeid • Helse- og omsorgstjenesten skal være en pådriver i kommunens folkehelsearbeid • Plikt til samhandling og samarbeid • Legge til rette for samhandling med ulike deltjenester innad i kommunen og andre tjenesteytere, herunder frivillige organisasjoner • Samarbeide med fylkeskommune, regionalt helseforetak og stat, slik at helse- og omsorgstjenesten i landet best mulig kan virke som en enhet • Samarbeide med brukergruppenes organisasjoner

18. Kommunens plikter og ansvar forts. • Kommunen har videre plikt til å yte • øyeblikkelig hjelp • omsorgslønn • boliger til vanskeligstilte • brukerstyrt personlig assistanse • helse- og omsorgstjenester for innsatte i fengsler i kriminalomsorgen • Kommunen skal også sørge for at representanter for pasienter og brukere blir hørt ved utforming av tjenestene

19. Finansiering • Kommunene har hatt mulighet til å søke statlige etableringsmidler knyttet til utvikling av tilbud sammen med andre kommuner og helseforetak. • Ordningen vil fases ut i takt med at nye finansieringskilder etableres i løpet av planperioden.

20. Kommunal medfinansiering • En kommunal medfinansieringsmodell avgrenset til medisinske behandlingsepisoder (opphold og konsultasjoner) er anslått til om lag 4,2 mrd. 2011-kroner inkludert poliklinisk virksomhet. • Et tilsvarende beløp skal overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunene fra 2012.

21. Utskrivningsklare pasienter • Antall utskrivingsklare liggedøgn i 2007–2009 var om lag 140 000 i gjennomsnitt hvert år, eller om lag 380 døgnplasser (Norsk pasientregister). Gitt en døgnsats på 4 000 kroner innebærer dette om lag 560 mill. 2011-kroner. • Et tilsvarende beløp skal overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunene fra 2012

22. Plikt for kommunene til å etablere øyeblikkelig hjelp-døgntilbud • Plikten fullfinansieres ved at midler overføres gradvis fra de regionale helseforetakene (RHF) til kommunene i perioden 2012 til 2015. • Gradvis overføring skal sikre en forsvarlig innfasing og mulighet for å etablere tilbud. Det er lagt til grunn et måltall for 2012–2013 på om lag 120 000 liggedøgn og en kostnad per liggedøgn på 4 330 kroner (inkludert kapitalkostnader).

23. Behov for ytterligere styrking i kommunene • I tillegg skal en større del av veksten i helsebudsjettene komme i kommunene, blant annet for å ivareta behovet for økt forebygging og styrket folkehelsearbeid.

24. Oppsummering – hva vil reformen si for brukerne? • Samhandlingsreformen skal sikre et bærekraftig, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet og tilpasset den enkelte bruker • Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse

25. Oppsummering – hva vil reformen si for brukerne? • Brukerne får større rett til medvirkning når det gjelder utforming av tjenestetilbudet • Ved å samle de ulike tjenestene i en felles lov blir rettighetene mer entydige og helhetlige for pasientene og brukerne • Bedre samarbeid mellom kommuner og sykehus er til beste for pasienten

26. Samhandlingsreformen Hva skjer i Drammensregionen? Inger Johanne Flingtorp Samhandlingsleder/ Prosjektleder Drammen kommune

27. VV-HF og VV-Kommunehelsesamarbeid • Vestre Viken Helseforetak • Fire somatiske sykehus: Bærum, Drammen, Kongsberg og Ringerike • Sykehusavdelinger innen psykisk helse på Blakstad i Asker og i Lier • Distriktspsykiatriske sentre i Asker, Bærum, Drammen, Kongsberg og Ringerike (mange mindre enheter) • Hallingdal sjukestugu

28. Prosjekt Samhandlingsreformen - Drammensregionen 2012 Prosjekteiere:

29. FORPROSJEKT ”BROBYGGENDE HELSETJENESTER I ET FOLKEHELSEPERSPEKTIV” Helhet – Nærhet – Kompetanse Bygger på erfaringene fra ”Geriatriløft Drammen” Geriatriløft prosjektet omhandles i St.meld. 47 Evaluert av Agenda i 2009

30. Før – I stedet for – Ettersykehusopphold • Bredt perspektiv: • Alle aldersgrupper • Forebyggende og helsefremmende fokus • Lærings- og mestringsfokus / LMS-sentre • Koordinerende funksjoner • Ambulant virksomhet (kompetanseteam) • Legetjenester: Kurativ- og samfunnsmedisin • (Fastlegenes rolle, legevakt osv.) • Rehabilitering • Lindrende behandling og omsorg • Rus og psykisk syke • Senger: Intermediære, observasjons-/akuttplasser • m.v.

31. Organisering – særskilte utfordringer: Kongs-berg sykehus Asker Vestfold

32. SAMHANDLINGSREFORMEN – DRAMMENSREGIONEN 2010 PROSJEKTORGANISERING Vestre Viken - Kommunehelsesamarbeid R E F E R A N S E G R U P P E R

33. Samhandlingsprosjekt Drammensregionen 2012 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Forprosjekt Hovedprosjekt Utredningsfase Hovedprosjekt Gjennomføringsfase Mellom- prosjekt • Utfordringer: • Ansvar – grenseoppgang HF / kommuner • Finansiering • Geografiske samarbeidsarenaer