Kommunikasjon, læring og sosialisering

1. Kommunikasjon, læring og sosialisering Sped 1010 Vår 2006

2. Leseforslag fra pensum • Hundeide, K. : Barns livsverden – sosiokulturelle rammer for barns utvikling, 2003. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 185 s. • Rommetveit, R.:Læring gjennom dialog. Ei sosiokulturell og sosiokognitiv tilnærming til kunnskap og læring, 1996. I O. Dysthe (red.) Ulike perspektiv pålæring og læringsforskning. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 15 s. • Dysthe, O :Sosiokulturelle teoriperspektiv på kunnskap og læring , 2001. I O. Dysthe (red.) Dialog, samspel og læring. Oslo: Abstrakt forlag. 35 s.

3. Andre leseforslag: • Säljö, Roger (2003) Læring i praksis. Et sosiokulturelt perspektiv. Oslo: J.W. Cappelens forlag. • Säljö, Roger (2005)Läranda & kulturella redskap. Om lärprosesser och det kollektiva minnet. Norstedts Akademiska Förlag, • Cole, Michael (2003) Kulturpsykologi. København: Hans Rietzels Forlag. • Svennevig, J. (2001)Språklig samhandling. Innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse. Oslo: LNU/Cappelen Akademisk Forlag. • Berkaak, O.A., Frønes, I. (2005) Tegn, tekst og samfunn. Oslo: Abstrakt forlag. • Dysthe, Olga (2001) Dialog, samspel og læring. Oslo: Abstrakt forlag

4. Disposisjon • Ulike læringsteorier • Generell introduksjon til sosiokulturelt perspektiv • Situert læring • Læring som et grunnleggende sosialt fenomen • Læring som distribuert • Læring som mediert • Språkets rolle • Læring og deltakelse • Dialogisme • Enhet for analyse

5. James, 5år, kommer inn på kjøkkenet akkurat etter at mor har tatt noen kaker ut av ovnen. En høy og metallisk , ”Crack.”- lyd høres.(Utdrag fra Wells 1999, xi) James: Who did that? Mother: I expect it was that tin contracting James: Which tin? Mother: The one with your pastery in James : Why did it make that noise? Mother: Well, When it was in the oven, it got very hot and stretched a bit. I’ve just taken it out of the oven, and it’s cooling down very quickly, you see, and that noise happens when it gets smaller again and goes back to its ordinary shape James: Oh! Was it a different shape in the oven? Mother: Not very different. Just a little bigger James: Naughty little tin. You might get smacked – if you do it again

6. Ulike kunnskaps- og læringsteorier • Behaviorisme: Særlig før 1950 (Pavlov, Thorndike, Watson, Skinner) • Kognitive teorier: Særlig etter1950 (”den kognitive revolusjon” (Bruner, Piaget) • Sosiokulturelle teorier: 1990 (?) (Vygotsky, Bakhtin, Mead, Dewey, Wertch, Lave & Wenger, Cole, Rogoff, Säljö)

7. Behaviorismen (Atferdspsykologi) • Empirisk (Sann vitenskap kan bare holde seg til det som kan observeres, telles og måles) • Mennesket er fra fødselen en ”tabula rasa” (en ubeskrevet tavle) • kunnskap er objektiv og kvantitativ, og finns utenfor individet • All tilegnelse av kunnskaper og erfaringer er lært: akkumulasjon av stimulus - respons –assosiasjoner. Individ Stimulus Respons

8. Behaviorismen og undervisning Skinner 1954 (i Dysthe 2001): ”Prosessen med å bli kompetent på eit felt må delast inn i eit stort antal små steg med forsterkning etter kvart steg som blir nådd. (…) ved å gjere kvart følgjande steg så lite som mogleg, kan forsterkning skje maksimalt ofte, mens dei negative konsekvensane av og ta feil blir redusert til eit minimum”.

9. Behaviorismen og undervisningShephard 2000 (I Dysthe 2001): • Læring skjer ved å akkumulere små kunnskapsbitar . • Læring må organiserast sekvensielt og hierarkisk. • Overføring er avgrensa, og derfor må kvart mål undervisast eksplisitt. • Testar må givast ofte for å sikre meistring før ein går vidare til neste. • Motivasjonen er ytre og er basert på positiv forsterkning av mange små steg.

10. Er den norske skolen preget av et behavioristisk læringssyn ? • ”Det klassiske behavioristiske læringsprinsippet, med sitt empiriske kunnskapssyn der kunnskap blir oppfatta som objektivt eksisterande utanfor individet, og der læring vert sett på som akkumulasjon av byggesteinar gjennom stimulus – respons – assosiasjoner, pregar all norsk utdanning, frå grunnskule til universitet (Dysthe 2001)”

11. Kognitiv teori (Piaget: konstruktivistisk læringsteori) • En reaksjon på behavioristisk teori: for snevert å avgrense fokus til ytre stimuli og responser. • Mennesket reagerer ikke automatisk (”robotaktig”) på ytre stimuli. • Mennesket streber ikke etter belønning, men mening. • Kognitiv psykologi vender interessen mot indre, høyere mentale prosesser.

12. Sentrale begreper i den intellektuelle utviklingsprosess • Adapsjon (tilpasningsprosess) • Skjer gjennom assimilasjon og akkomodasjon • Equilibrium (Kognitiv balanse, likevekttilstand som organismen stadig sikter mot) • Kognitive strukturer (Skjema) Assimilasjon betegner den tilpasningsprosess hvor individet forsøker å tilpasse omgivelsene til seg selv, mens akkomodasjon er den prosess hvor individet tilpasser seg miljøet.

13. Utviklingsstadier • Den senso-motoriske periode (0 – ca 2 år)Oppmerksomheten mot omverden er begrenset til hva som kan sanses gjennom sansene og motoriske handlinger • Den pre – operasjonelle periode (Ca 2 – ca 7 år)Barnet har mentale representasjoner, men kan ennå ikke resonnere logisk og systematisk • Den konkret – operasjonelle periode (Ca 7 – ca 11 år) Barnet begynner å bruke logiske operasjoner om konkrete objekter 4.Den formelt operasjonelle periode (Ca 11 år – voksen) Evnen til å tenke logisk og systematisk om abstrakte fenomener og hypotetiske problemer

14. Piaget i undervisningen • Læring er en aktiv konstruksjonsprosess der elevene tar imot informasjon, tolker den, knytter denne sammen med det de vet fra før og reorganiserer de mentale strukturene om det er nødvendig for å passe inn ny forståelse. • Ikke lenger en – til – en overføring av objektive kunnskaper, men som prosesser der den lærende går gjennom en progresjon fra enkle til stadig mer komplekse mentale modeller

15. Kritikk av kognitivt perspektiv (Piaget tradisjonen) Blant annet: • Individsentrert, ensidig fokus på den mentale siden av læring. • Forståelsen av kunnskap som noe først og fremst ”i” mennesket og som noe man ”har” • Forholdet mellom tanke og språk og tanke og handling

16. ”Kognitiv vitenskap” (Særlig symbolsk informasjonsprosessering)(Særlig fra ca 1970) • Symbolsk informasjonsprosessering (Chomsky, Miller, Simon) • Vektlegger de kognitive prosessene bak språkforståelse, tenking og problemløsning. • Forener nevro- vitenskap og ”computervitenskap”. Datamaskinen blir sett på som en modell for den menneskelige hjerne og mentale prosesser

17. Informasjonsprosessering Interessen rettes blant annet mot individers: • Oppmerksomhet • Minnespenn, lagring • Fremhenting (memory retrieval)

18. Informasjonsprosessering”The magical number seven plus minus two” (Miller1956) • Informasjonsinntak i korttidsminne har et omfang på 7 +/- 2 • Hvis vi f.eks lytter på et ukjent språk på lydband, kan vi repetere kun omtrent 7 enkeltlyder (Fonem: Minste betydningsskillende enhet i et språks lydsystem. Antallet fonemer i forskjellige språk varierer fra 12 til under 100. • Hører vi på meningsfylt tale på vårt eget språk er vi i stand til repetere lange sekvenser av språklyder, gjerne 6-7 ytringer på over hundre fonem. • Informasjonssammenknytning (chunks). (Eksempel: Smiths sekvenser på 0 – 1 tall, 01010 = 10, 10001= 17, osv.)

19. Vår språkforståelse forklares som en slik sammenknipping av fonemer til ord, fra ord til setningsdeler, fra setningsdeler til setninger osv. Informasjonen i språklydsekvensen /l/,/a/,/p/ er å finne i fortettet form i det engelske ordet ’lap’, på samme måte som 01010 er ’kondensert’ i tallet 10. Prosessanalytisk språkforståelse(Se Rommetveit 1996: 89)

20. Informasjonsprosesseringsmodell av læringsprosessen

21. Computermetaforen

22. Informasjonsprosesseringsmodell av kommunikasjonThe Conduit paradigme (Ledningsparadigme) Rommetveit (1996) Signal transmitted Signal received Sender Channel Receiver Tankeinnhold Kodes i tale eller skrift Dekoder ved å knippe Sammen lyder eller bokstaver til ord til setn. deler, til setninger osv.

23. Kritikk av kognitiv vitenskap (Informasjonsprosessering) • Jerome Bruner (1990) (”den kognitive revolusjonens far”): ”Den kognitive revolusjon skulle fokusere på meningsskapende prosesser og være noe annet enn forbedring av behaviorismen og reduksjon av psyker til maskiner” • Avhumanisering av forståelsen av den menneskelige psyken

24. Kritikk av kognitiv vitenskap (Informasjonsprosessering) • Hvor er meningsaspektet? • Var det egentlig noen kognitiv revolusjon? ” Ved å tolka språkforståing som ”information processing” tilslører han (Miller) i røynda essensen i tilhøvet mellom meining og språklyd, nemleg at fonemet får sin identitet ut frå sin meiningsformidlande, ’dialogiske’ funksjon” (Rommetveit 1996).

25. ”Det dialogiske alternativet- ein kontra-revolusjon mot den kognitive tradisjonen”(Rommetveit 1996:90) • Hvordan oppstår mening ? ”Det den hermeneutisk – dialogiske språkforskaren vender vår merksemd mot, er såleis korleis den (minimale) skilnaden i fonetisk informasjon mellom fonema /p/ og /b/ i engelsk er vesentlig fordi - og berre fordi – ord som ’lap’ og ’lab’ har ulike meiningsinnhald. Konkret: Fordi eg i ein dialog med ein kvinneleg engelsk gjesteførelesar truleg ville vere ille ute dersom eg ville invitera henne til laboratoriet mitt og sa ”come in my lap” i staden for ”come in my lab”!

26. ”Fokusskifte” innen kognitiv forskning : Fra individ til læringsmiljø (Dreining av fokus eller paradigmeskifte ?) • De fleste kognitivister legger nå mer vekt på sosiale og kulturelle sider ved læring. • Ledende forskere innen det sosiokulturelle perspektivet har sin bakgrunn i kognitiv forskning

27. Sosiokulturelt perspektiv • Ingen egen ”skole” eller ”krets”. Men består av en rekke ulike perspektiver og teorier (interdisiplinært felt) men med felles grunnleggende antagelser om kunnskap, læring og utvikling. • Sosiokulturelt , sosiohistorisk, kulturhistorisk, situert, dialogisme, kulturpsykologi, sosiokognitiv.

28. Sosiokulturelt perspektiv på kunnskap • Hva er kunnskap? • Hva gjelder som kunnskap? • Hvor er kunnskapen? • Hvordan skapes kunnskap?

29. Sosialkonstruksjonisme: Kunnskap er et produkt av konstruksjoner og Konvensjoner. Virkeligheten forhandles. Pragmatisme: Kunnskap fremtrer i interaksjon med objekter i verden. ”Knowing how” i stedet for ”knowing that”. Sannhet intet kriterium Hvordan skapes kunnskap? (Epistemologi)

30. Kunnskapssyn Kunnskap blir konstruert gjennom samhandling og praktisk aktivitet i en Kulturell kontekst. John Dewey (1859-1952), Georg Herbert Mead (1868-1931), Lev Vygotsky (1886-1934), Mikhail Bakhtin (1895-1975)

31. 6 sentale aspekt ved sosiokulturelt syn på læring (Dysthe 2001: 43) • Læring er situert • Læring er grunnleggende sosial • Læring er distribuert • Læring er mediert • Språket er sentralt i læringsprosesser • Læring er deltagelse i praksisfellesskap

32. Læring er situert i spesifikke fysiske og sosiale kontekster • Læring kan ikke være uavhengig av kontekst og formålet… men: Vi blir ikke ”påvirket” av konteksten, fordi alle våre handlinger og forståelse er deler (integrert i) av kontekster. • Det finnes ikke først en kontekst og så en handling; våre handlinger inngår i, skaper og gjenskaper kontekster. Deler og helheter definerer hverandre, og Konteksten kan sees på det som gjør den til en identifiserbar helhet.

33. Lave’s bidrag • “Situated Learning”: learning that occurs in a participative framework, in a community of experts, peers, and more capable others; learning that involves the whole person engaged in a particular situation

34. Læringens situerte natur: • Menneskelige handlinger er situert i sosiale praksiser. Vi handler med utgangspunkt i våre kunnskaper og erfaringer og det vi bevisst eller ubevisst oppfatter at omgivelsene krever, tillater eller gjør mulig i en bestemt virksomhet. Dette er den grunnleggende analyseenheten i en sosiokulturell tradisjon; handlinger og praksiser konstituerer hverandre.

35. Eksperiment: Stå stille under ulike betingelser (Säljö 2003:135) (Gjennomsnittlig tid) Oppfordring Voksen 2 min. 15 s 5 min. 12 s 12 min Vakt ved Fabrikk 4 min.17 s 9 min. 12 min. Konkur- ranse 2 min. 12 s 8 min. 14 s 15 min. Barnas alder 4 til 5 år 5 til 6 år 6 til 7 år

36. Eksperiment: Huske ord(Säljö 2003:137) Gjennomsnittlig antall korrekt huskede ord: Hukommelses Eksperiment 0,6 1, 5 2,0 2,3 Innkjøp Lek 1 3 3,2 3,8 Alder 3 -4 år 4-5 år 5-6 år 6-7 år

37. Hva med tradisjonelle tester? • Hundeide (2003): (…) Dette betyr videre at det aldri er mulig å beskrive mentale prosesser uavhengig av den sosiale, situasjonelle og kommunikative konteksten. Det finnes ikke noe ”nøytralt” kikkehull inn til de kognitive operasjonene, fordi kikkehullet selv (dvs. (…) testen (…) ) er medskaper av hva en ser (s.9)

38. Læring er grunnleggende sosial • Kunnskap og ferdigheter har ikke sitt utspring i hjernen som biologisk fenomen • Vygotsky: Kunnskap, språk, begreper har sitt opphav i sosial aktivitet og oppstår på to plan; Blir dannet i samhandling med andre (intermentalt) før de blir ”flyttet” inn og oppstår på et indre (Intramentalt) plan. • Den sosiale bevisthetsfunksjonen er primær, den individuelle er avledet og omformet fra den sosiale

39. Internalisering, appropriering, mestring ? • Internalisering (Vygotsky) som ”passiv” og mekanisk overføring ? • Mestring : Overtakelse • Appropriering: Å gjøre det man mestrer til sitt eget.

40. Vygotsky (1978) hevder at vi fra naturens hånd er disponert til å være ”lærlinger” og til å bli rettledet til utvikle oss i samhandling med (viktige)andre. Utvikling er verken identisk med eller uavhengig av læring/undervisning, men innvevd på komplekse måter. Læring er grunnleggende sosial

41. Synet på utvikling: • Utvikling kommer før læring, og er uavhengig av læring. Læring forståes som en ekstern prosess som følger etter utviklingen (eks. Piaget) • Læring og utvikling er samtidige og sammenfallende prosesser; Læring er utvikling (Behaviorisme) • Læring trekker med seg utvikling, en rekke utviklingsprosesser ville vært umulig uten læring

42. ”Sone for nærmeste utvikling” • Kritikk av tradisjonell måte å teste mental utvikling • Man må bestemme to nivåer i barnets utvikling • Hva kan barnet klare uten hjelp ? • Hva kan barnet klare med assistanse ? • Forskjellen i nivåene utgjør sonen for nærmeste utvikling

43. ”Sone for nærmeste utvikling” • Eks (Vygotsky 1982): To 7- åringer greier å løse oppgaver beregnet for 7- åringer. • Men: Det ene barnet kan ved veiledende spørsmål, eksempler og demonstrasjon greie oppgaver som ligger to år fram i tid, mens det andre kan kun løse oppgaver som ligger et halvt år frem. • ”Det som barnet i dag kan klare med den voksnes hjelp, vil det i morgen kunne gjøre selvstendig”

44. Læring er distribuert mellom personer • Fra et situert perspektiv er ikke kognisjon noe som bare individet eier. Kunnskap er er distribuert og skjer i interaksjon med andre innenfor et felleskap (Eksempel ”Xerox” I: Dysthe 2001, eksempel TV/PC spill)

45. Institusjonalisering av læring • Et hvert samfunn har behov for å forsikre seg om at de nødvendige fysiske og teoretiske ferdighetene en har utviklet, kan bevares og føres videre til kommende generasjoner • Institusjonalisert læring (Skole)

46. Tenking som noe vi deltar i • Ikke en ”intern” og privat aktivitet • Tenkingens utvikling: Fra samtale mellom mennesker til samtale i mennesker (inner speech) • Tenkingen blir distribuert mellom mennesker og holder deres aktiviteter sammen, og tjener de praktiske formålene menneskene har.

47. Hvor er tenkingen ? • A 6- year- old child has lost a toy and asks her father for help. The father asks where she last saw the toy; the child says ”I can’t remember” He asks a series of questions – did you have it in your room? Outside? Next door? To each question, the child answers ”no”. When he says ”in the car?”, she says ”I think so” and goes to retrieve the toy (Tharp and Gallimore: Rousing minds to life (1988, s.14).

48. Hvor finnes kunnskapen ? Menneskelige kunnskaper og innsikter, konvensjoner og begreper er bygd inn i apparater og blir derved noe vi samspiller med når vi handler (Leontiev 1981)

49. Læring er mediert • Mennesket står ikke i en direkte, uformidlet og ufortolket kontakt med omverden. • Læringen skjer (formidles) via bruk av redskaper eller verktøy (artefakter) • Med redskaper siktes det til de ressursene, så vel språklige (intellektuelle) som fysiske, som vi bruker når vi forstår omverden, og handler og lærer i den. • Vygotsky: ”Psykologiske redskaper”

50. Læring er mediert • Språk, regnesystemer, memosystemer, formler, regler, begreper, osv. • Den blinde mannen med stokk - hvem ser? • Språket er ”the tool over tools” og kan betraktes som en slags protese for mennesket