1 / 49

Synets betydning for språk, kommunikasjon og sosialisering

Synets betydning for språk, kommunikasjon og sosialisering. Synets betydning for: Tidlig kommunikasjon og samspill Sosialisering Begrepsforståelse. Disposisjon. Konsekvenser av synsnedsettelse - 3 begrensninger Hvem er blind? - definisjoner Hvordan påvirker manglende syn:

rozene
Télécharger la présentation

Synets betydning for språk, kommunikasjon og sosialisering

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Synets betydning for språk, kommunikasjon og sosialisering Synets betydning for: • Tidlig kommunikasjon og samspill • Sosialisering • Begrepsforståelse 18.04.06 Bente Kristiansen

  2. Disposisjon Konsekvenser av synsnedsettelse - 3 begrensninger Hvem er blind? - definisjoner Hvordan påvirker manglende syn: - Tidlig kommunikasjon og samspill - Sosialisering (identitetsutvikling. lek) - Begrepsforsåelse 18.04.06 Bente Kristiansen

  3. Fjernsans og organiseringssans. • synet er en fjern sans • gir oss oversikt • skaper sammenhenger rundt oss - en sans som organiserer og setter sammen deler for oss • samtidig som du gjør andre ting • de andre sansen gir oss i større grad deler eller biter av helheten. 18.04.06 Bente Kristiansen

  4. Taktil/habtisk sans • en nærsans • gir informasjon om trykk, smerte, temperatur, overflatestruktur, tyngde og noe om form og størrelse. • kan ikke oppfatte størrelse som er større enn det vi kan ta rundt eller ting vi kan inni hendene. • må sette sammen delene for å få en helhet (benytter det habtisk, perseptuelle systemet) 18.04.06 Bente Kristiansen

  5. Hørsel - en fjern sans • Hørsel brukes av seende mennesker hovedsaklig til å bli oppmerksom på hendelser. • Identifisere ting, der det er kjente ting. • Hørselen skiller seg fra det taktile ved at det en oppmerksomhetssans 18.04.06 Bente Kristiansen

  6. Hørsel - en fjern sans • Gir blant annet innformasjon som vi kan orientere oss etter. Hørselsinntrykk av ting vi kjenner gir mye innformasjon om både hva det er og hvor det er. • Hørselsinntrykk som vi ikke kjenner, må vi kontrollere med synet for å forstå • Sammen med synet gir lydinntrykk en rekke informasjon. uten synet begrenser det seg. • Dess mer erfaring en har dess mer informasjon gir lydinntrykk. 18.04.06 Bente Kristiansen

  7. Blinde barn og hørsel • Blinde barn blir etter hvert bedre til å bruke hørselen til å lokalisere objekter spatialt. Blinde barn er mer eksakte enn seende barn til dette • Blinde barn er også bedre til å bedømme avstand til en lyd (Ashmed et al. 1998, referert i Lewis 2003) 18.04.06 Bente Kristiansen

  8. ORGANISERINGSSANSEN SYN + LYD + BERØRING SAMLER INNTRYKKENE OG HJELPER OSS Å DANNE HELHET 18.04.06 Bente Kristiansen

  9. GEVINSTER SOM SYNET GIR OSS • HJELPER OSS TIL Å FORBEREDE OSS • HJELPER OSS TIL Å HUSKE • HJELPER OSS TIL Å FORSTÅ 18.04.06 Bente Kristiansen

  10. BEGRENSNINGER VED SYNSHEMNING • BEGRENSNINGER I OMFANG OG VARIASJON AV AKTIVITETER • BEGRENSNINGER I BEVEGELSESEVNE • BEGRENSNINGER I SAMSPILL I MILJØET (Lowenfeld) 18.04.06 Bente Kristiansen

  11. Definisjon av synshemning Synshemmet er den som har så nedsatt syn at det virker hemmende i den daglige livsførsel. En person som betegnes som synshemmet kan: • Helt mangle synsevnen. • Kan orientere seg men kan ikke oppfatte detaljer • Se detaljer, men ikke orientere seg til sidene. (def: World Health Organization , WHO) 18.04.06 Bente Kristiansen

  12. Synshemmede med så nedsatt syn at det er vanskelig eller umulig å lese trykt tekst eller å orientere seg ved hjelp av synet defineres som blinde. Hvem er blind? 18.04.06 Bente Kristiansen

  13. Hvor mange? • 3-4 promille av befolkningen i Norge • årlig reg. ca 1000 synshemmede. 70 % over 70 år • ca 70-80 barn pr. årskull regnes som synshemmede. 6-7 er total blinde • ca 70 % av alle som er født med synshemning har andre funksjonshemninger 18.04.06 Bente Kristiansen

  14. Blinde barn født uten kjente skader på sentralnervesystemet ble vurdert ved 6 års alder. 52% normal utvikling 26% moderat Avvikende utvikling 22% sterkt avvikende utvikling Brandsborg, Synspunkt 1993 18.04.06 Bente Kristiansen

  15. Tidlig kommunikasjon og samspill Litteratur: Barns språk (Tetzchner m.fl.) Utvikling av signaler og uttrykk Tidlig turtaking Betydning av språkmiljø 18.04.06 Bente Kristiansen

  16. Ansikt til ansikt samspillet • De første mnd. er det foreldrenes ansikter som fanger barnets interesse • Omsorgspersonene legger rammene for kommunikasjonen ved å legge til rette situasjonen ut fra barnets premisser • Den voksne tar utgangspunkt i barnets signaler og regulerer samspillet ut fra det • Utgangspunkt i barnets oppmerksomhet 18.04.06 Bente Kristiansen

  17. Den første dialogen • Barnets kommer med initiativ – signaler • Initiativene blir sett og tolket • Det blir gitt respons tilbake • Slik at barnet oppfatter svaret • Barnet erfarer at egne initiativ fører til kommunikasjon 18.04.06 Bente Kristiansen

  18. Ansikt til ansikt samspillet • Har ikke et fast innhold eller en fast handling dreier seg om å skape dette innholdet sammen. • foreldre og barn følger hverandre - de tar tur - de imiterer hverandre - de fører inn variasjon over temaet 18.04.06 Bente Kristiansen

  19. Regulering av samspill er nødvendig. Barnet har behov for: • stimulans • pauser • få tid til å gi respons 18.04.06 Bente Kristiansen

  20. Synets betydning i regulering i tidlig samspill Regulering av samspill skjer mye på signaler som tolkes visuelt som smil og mimikk. Øyekontakt er det viktigste signalet for å regulerer det helt tidlige samspillet. 18.04.06 Bente Kristiansen

  21. Øyekontakt og blikkets betydning for samspill • Regulerende funksjon - foreldre faser seg inn i barnets rytme • Emosjonell funksjon - tolker hvordan barnet har det - tolker hva barnet opplever i relasjonen 18.04.06 Bente Kristiansen

  22. Andre kommunikative uttrykk- hvordan arter det seg hos blinde • Smilet • Ansiktsuttrykk • kroppsuttrykk og bevegelser • Vokalisering, lyd og talespråk. 18.04.06 Bente Kristiansen

  23. Smilet • et viktig kommunikativt signal mellom omsorgs-personen og barnet og har en viktig sosial funksjon • et kvalitetsstemple på samspillet. Fører lett til: - får lyst til å være mer sammen med barnet - snakke mer med og leke med det • følelsesmessig viktig når barnet skiller ut hvem det smiler til - foreldrene er de spesielt utvalgte. • smilet er viktig middel for å utløse omsorg, engasjement og positive følelser til spedbarnet 18.04.06 Bente Kristiansen

  24. smilet • smilet forekommer sjeldnere hos blinde barn enn hos seende barn. (Fraiberg 1977) • det som utløser smilet er mammas stemme og kroppskontakt. Flere undersøkelser viser at foreldrene bruker mye tid og anstrengelser på å få barnet til å smil/le. • når en ikke får denne bekreftelsen gjennom smilet på at jeg liker å være sammen med deg, kan det føre til at en ikke snakker så mye med barnet sitt. 18.04.06 Bente Kristiansen

  25. Ansiktsmimikk • Det seende barnets ansikt er i konstant variasjon og aktivitet og skiftet foregår raskt. • Studier har vist at blinde barnet har et stort repertoar av ansiktsuttrykk. (Palmer og Preisler) • Det kan avspeiler følelser som undring, forventning, glede, nysgjerrighet og tristhet - men 18.04.06 Bente Kristiansen

  26. Det blinde barnet skifter ikkeansiktsuttrykk så fort Det vanlige uttrykket er en nøytral mellomposisjon som en ikke ser hos seende barn – ”det stille ansikt” Antar at det er uttrykk for at barnet lytter Dette kan være vanskelig for foreldrene å tyde. 18.04.06 Bente Kristiansen

  27. Kroppsuttrykk hos blinde barn • barnets reaksjon på kontakt fra foreldrenes side vises kanskje ikke i ansiktsuttrykk (nøytralt ansiktsuttrykk,) men barna kan vise forventning og nysgjerrighet i kropps-holdning, spesielt kan en se det på hendenes bevegelser • Hos litt eldre blinde barn viser de ofte forventning eller at de er opphisset gjennom raske håndbevegelser. 18.04.06 Bente Kristiansen

  28. Kroppsuttrykk hos blinde barn • Stille kropp og ansiktsuttrykk betyr oppmerksomhet • kan tolkes som avvisning når det motsatte skjer ( barnet har sin fulle oppmerksomhet rettet mot samspillspartneren) 18.04.06 Bente Kristiansen

  29. Når barnet har andre signaler enn de vi forventer • Undersøkelser har vist at foreldre kan føle seg avvist (Fraiberg, Rowland ) • Tar ikke så ofte initiativ til samspill • Blir selv stillere i samspillet 18.04.06 Bente Kristiansen

  30. Vokalisering • Stillere enn seende barn • Lytting er en aktiv prosess som gjør det viktig å være stille for det blinde barnet • Trenger lengre tid for å svare på andres initiativ • Vi må klare å vente på barnets svar 18.04.06 Bente Kristiansen

  31. Viktig med informasjon • Foreldre må få kunnskap om at blinde barns signaler kan se annerledes ut enn seende barn - hva skal de se etter? • Eksempel: Stille i kroppen og ”stille” ansikt fordi barnet lytter intens – er svært oppmerksom - ikke uinteressert. • Bli kjent med barnets signaler – kanskje må en se ekstra nøye etter for å fange initiativene 18.04.06 Bente Kristiansen

  32. identitetsutvikling • Jeg har en kropp, har følelser, kan handle og har en historie • Andre har en kropp, har følelser, kan handle og har en historie 18.04.06 Bente Kristiansen

  33. Meg og de andre • Å oppfatte grensene mellom meg selv og andre • Hva eller hvem forårsaker at ting skjer rundt meg - meg selv eller andre • Er mer krevende å oppfatte når en ikke har synet å støtte seg til 18.04.06 Bente Kristiansen

  34. Tydelig kommunikasjon til barn som er blinde om hvem som gjør hva. • Gi bekreftelse til barnet om at en ser hva det gjør • Fortelle/vise barnet hva en selv gjør • Gi bekreftelse til barnet at en ser hva det opplever, følelser, sanser • Fortelle/vise barnet hva en selv opplever og sanser 18.04.06 Bente Kristiansen

  35. Å ta andres perspektiv sentralt i den sosiale utviklingen Empati – flere trinn i utviklingen • Kognitiv forståelse – forstår at andre tenker/føler • Ta andres perspektiv (”theory of mind”) • Få egne følelsesmessige reaksjoner på andre mennesker reaksjoner • Leve seg inn i andres menneskers reaksjoner - empati 18.04.06 Bente Kristiansen

  36. Ta andres perspektiv ”theory of mind”. • Forståelse av - ”jeg forstår at du forstår at jeg tenker/føler” - ”jeg forstår at du forstår at jeg forstår at du tenker/føler” 18.04.06 Bente Kristiansen

  37. ”false belief” Sally og Anne - forsøketWimmer og Perner (1983) • Forståelse av ”false belief” er det mest brukte målet for å se om barn har tilegnet seg en forståelse av andre menneskers følelser, intensjoner eller handlinger (Theory of mind) • Innebærer barnet forstår at andre kan ha en oppfatning av verden som er forskjellig fra den barnet selv har og handler ut fra det. • 4 års alder kan seende barn klare Sally-Anne forsøket 18.04.06 Bente Kristiansen

  38. ”false-belief” – undersøkelse av synshemmede barnMcAlpine & Moore (1995) • Undersøkelsen viste at blinde barn klarte ”false belief” oppgaver ved 11-årsalederen (samsvarer med undersøkelser gjort av Farrenkopf Davidson, 1992) • Forsinkelsen i forståelsen av ”false-belief” tilskrives graden av synshemming - ikke mental alder 18.04.06 Bente Kristiansen

  39. Begrepsutvikling og språk Utvikle begreper om: • gjenstander/ting/leker • handlinger og opplevelser • følelser 18.04.06 Bente Kristiansen

  40. Kommunikasjon om objekter • Ved 5 måneders alder er det vanlig at barn og foreldre ser på samme ting når de er i samspill med hverandre • Det er foreldrene som følger barnet blikk og fokuserer på det samme - felles oppmerksomhet er sikret • Først ved 1 års alderen er barnet evne å følge voksnes blikkretning godt etablert 18.04.06 Bente Kristiansen

  41. I kommunikasjon om gjenstander • Er avhengig av felles oppmerksomhet • Hva er barnet opptatt av ved gjenstanden? • ”se ” sammen med barnet ved å kjenne sammen med barnet på gjenstanden 18.04.06 Bente Kristiansen

  42. Hvordan kommunisere om gjenstander • Lage lyd med gjenstanden – samtidig eller etter ”tur” • Manipulere med den sammen med barnet • Lære funksjonen av gjenstanden • Snakke om det en gjør – sette ord på det. 18.04.06 Bente Kristiansen

  43. Gjenstander/ting/leker • Barn som er blinde trenger ofte lengre tid for å bli kjent med gjenstander og forstå funksjonen enn seende • Leker som er interessante er ting med variasjon i materialet, overflatestruktur, ting som lager lyd. • Godt å bruke ”bruksting” som: nøkler, børster, kjøkkenredskaper. Det gir stor variasjon – samtidig som de blir kjent med vanlige nyttige ting 18.04.06 Bente Kristiansen

  44. BEGREPER Nivåer i utviklingen Konkret - evne til å identifisere karakteristiske trekk ved objektet Funksjonell - evne til å forstå hva objektet gjør eller hva en kan gjøre med det. Abstrakt -evne til å se alle karakteristika ved objektet i en sammenheng 18.04.06 Bente Kristiansen

  45. Begreper om handlinger • Barnet må gjøre handlingene selv • Være med på hele prosessen for å skjønne hva det dreier seg om • Sette ord på det man gjør og hvem som gjør det • Ha felles oppmerksomhet med barnet slik at en setter ord på det som barnet er opptatt av 18.04.06 Bente Kristiansen

  46. SYNET SOM STARTMOTOR Synet er startmotor og inspirer til å imitere andres handlinger og roller. Barn etterligne og imiterer voksne og andre barn Mangel på synsinntrykk medfører færre rollemodeller og mindre informasjon om hvordan handlinger utføres. Får konsekvenser for parallell-lek og rollelek 18.04.06 Bente Kristiansen

  47. Begreper om opplevelser og føleleser • Barnets følelser, opplevelser og sanser • Andres følelser, opplevelser og sanser • Skille mellom egne andres opplevelser 18.04.06 Bente Kristiansen

  48. Sosialisering gjennom lek • Parallell lek – imitasjon, leker på en annen måte • Rollelek og late som lek – benytter erfaringer inn i historien og leker sosiale situasjoner benytter situasjoner og rollemodeller 18.04.06 Bente Kristiansen

  49. Gi erfaringer som gjør at barnet kan bidra inn i leken • Tema til rolleleken erfares gjennom å egne opplevelser • Lære ”lissom” lek • Roller - forklare og vise hva andre gjør 18.04.06 Bente Kristiansen

More Related