MIDNOR TIA

1. MIDNOR TIA Yngve MüllerSeljeseth Overlege Slag og alderdomssjukdommar Ålesund Sjukehus

2. Bakgrunn • 20-25% av hjerneinfarkt har hatt TIA i dagene/ukene før • Historisk er risiko for hjerneinfarkt 10% etter et TIA i løpet av den neste uken (OR 30 første mnd i forhold til normalbefolkning) • Riktig og tidlig behandling kan redusere risikoen med 80% • Risiko for hjerneinfarkt varierer med type TIA og tilleggsfaktorer • Utviklet ulike risikoscoringer ABCD2 best validert og enkel, videreutviklet til betydelig mer ressurskrevende ABCD3-I. • Norge har god overlevelse etter hjerneinfarkt med generelt godt organisert slagomsorg, godt utbygd primærhelsetjeneste, godt utdannet befolkning • Likevel få som kjenner symptom på hjerneslag og TIA • Erkjennelsen av at TIA haster mangler hos både pasienter og en del leger – ”det gikk heldigvis over” • Mangler dokumentasjon på scoringssystem og risikoen for følgende hjerneinfarkt i Norge, er poliklinisk behandling trygt? • Ressursspørsmål mtp hvor, hvor mye og hvor raskt pasienten skal undersøkes etter et TIA – hva er trygt og kostnadseffektivt

3. Slikt må undersøkes i studier • Regional studie med etablert hjerneslagregister –planlagt inkludert 600 pasienter. Ligger over inklusjonstakt • Samtidig informasjon til befolkning og leger i området – tilleggsgevinst • Får betalt studiesykepleier ved deltagende sykehus etter forventet antall pasienter • Undersøker etablert praksis ved sykehuset

4. ABCD2 score

5. Gjennomføring • Anslår sannsynlighet for TIA i akuttmottak • Ved ABCD2 4-7 innlegges pasienten • Ved ABCD2 0-3 kan pasienten håndteres poliklinisk innen (48) 72 timer hvis etablert tilbud om TIA poliklinikk, får ASA akutt • Skal tas standard blodprøvepakke samt til biobank • EKG/telemetri • Helst MR med diffusjon, alternativt CT caput • Ultralyd halskar – eget prosjekt med plakkmorfologi Ev. MR/CT angiografi • Ekko cor • Sluttevaluering mtp sannsynlighet for TIA, gås senere gjennom av diagnosekomite med 3 medlemmer

6. Mål • 4.4 Evaluering/analyser i hovedstudien • Primær evaluering • Andel pasienter med sannsynlig TIA som har hatt nytt slag i løpet av første uke (primært endepunkt) og sammenheng mellom risiko for slag første uke og ABCD2 skår. • Sekundær evaluering • Andel pasienter med sannsynlig TIA + mulig TIA, som har hatt nytt slag i løpet av første uke etter TIA og sammenheng mellom risiko for slag og ABCD2 skår i samme tidsperiode • Andel pasienter innlagt med akutt slag som har hatt TIA siste uke før slaget • Andel pasienter med TIA som får slag på lengre sikt 3 mndr og 1 år etter TIA • Andel pasienter med TIA med kjente risikofaktorer for hjerte kar sykdom • Andel pasienter med TIA som opplever andre vaskulære hendelser første året etter slaget. • Andel pasienter med TIA som er utredet i henhold til de nasjonale retningslinjer • Andel pasienter med TIA som har fått og fortsatt benytter et forebyggende opplegg etter 3 mnd og 1 år i samsvar med de nasjonale retningslinjer. • Forbruk av helsetjenester og beregning av kostnader i spesialisthelsetjenesten ved TIA • Validering av diagnosen TIA. .Er det samsvar når det gjelder diagnosen TIA mellom primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og en dedikert diagnosekomite.

7. Substudie 1: • Analysere sammenheng mellom typer av plakk og risiko for slag på kort og lang sikt. • Analysere sammenheng mellom inflammasjonsmarkører og risiko for slag på kort og lang. • Sammenligne om utvidede risikoskår med informasjon om bildediagnostikk av hjerne og/eller kar systemet og/eller inflammasjonsmarkører gir mer presis vurdering av risiko for slag. • Substudie 2. Farmasøytisk rådgivning • Evaluering: • Undersøke om en farmasøytisk oppfølging ved TIA er gjennomførbar. • Sammenligne ressursbruk med og uten en farmasøytisk oppfølging. • Sammenligne pasienttilfredshet, re-innlegelser og forekomst av nye vaskulære hendelser.