1 / 31

TINNITUS RESUS

H.Arnesen. 2. TINNITUS (

jaden
Télécharger la présentation

TINNITUS RESUS

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

    1. H.Arnesen 1 TINNITUS (RESUS) NETMTE 20.02.03: Haakon Arnesen, NH-avd., St.Olavs hospital

    2. H.Arnesen 2

    3. H.Arnesen 3 TINNITUS (RESUS) Konstant/periodisk Kontinuerlig(oftest)/pulserende (pulssynkron). Lite spesifikt symptom. Nedsatt hrsel vanligst, men sees ogs blandt normalthrende.

    4. H.Arnesen 4 TINNITUS (RESUS) Organisk karsykdom sjelden rsak til pulserende tinnitus Tinnitus kan vre invalidiserende Viktig skille plagsom og ikke-plagsom tinnitus.

    5. H.Arnesen 5 FOREKOMST -TINNITUS: Funksjonsnivet i hverdagen betydelig pvirket hos ca. 30.000 tinnituspas. i Norge (Birkeland). Langt flere tinnitusplaget i mindre grad. Kontinuerlig tinnitus mye hyppigere enn pulssynkron.

    6. H.Arnesen 6 ETIOLOGI / PATOGENESE - Hrseltap ofte et viktig grunnlag for utvikling av tinnituslyden ? det kompliserte samspillet mellom afferente og efferente nervesignaler i hrselnerven/sentrale hrebaner kommer i ubalanse. Generelt stress gir nedsatt efferent dempning av afferente lydimpulser langs hrselnerven til auditive cortex ? unsket lyd nr auditive cortex, oppleves som tinnitus. Tanken p tinnituslyden oppfattes som er faresignal i auditive cortex ? flere afferente nervefibre i hrselnerven aktiviseres ? kt flsomhet for tinnituslyden i auditive cortex.

    7. H.Arnesen 7 UTREDNING PLAGSOM TINNITUS: 1.Legekonsult. med audiogram 2 Teknisk utredning hos audioingenir 3 ERA i utredning av evt. retrocochler patologi 4 MR/CT cerebrum/tinningbein 5 Pulssynkron tinnitus ? supplerende underskelser.

    8. H.Arnesen 8 1.Legekonsultasjon med audiogram Forml: Utelukke alvorlig bakenforliggende patologi (svrt sjelden). Viktig for fjerne frykt. Grundig generell anamnese / spesifikk tinnitusanamnese (psykososial utredning); Nrhet i tid mellom debut av plagsom tinnitus og mulige utlsende psykosoiale belastninger? Otomikroskopi; Obs glomustumor i mellomret ved pulssynkron tinnitus, men svrt sjelden. Ytterligere klinisk underskelse etter symptomer. Audiogram: Asymmetrisk hrseltap? Typisk diskanttap som ved styskade/presbyacusis?

    9. H.Arnesen 9 2 Teknisk utredning hos audioingenir bl.a. tinnitusanalyse; Nyttig fortrinnsvis for evaluere effekt av behandling, men ogs for gi et mltall p tinnituslyden. Tinnitusanalyse gir dog lite uttrykk for pasientens plager; utfres per i dag ikke hos oss.

    10. H.Arnesen 10 3 ERA i utredning av evt. retrocochler patologi; Indisert v/asymmetrisk hrseltap.

    11. H.Arnesen 11 4 MR/CT cerebrum/tinningbein Liberal med billeddiagnostikk, spesielt hvis pas. er engstelig/cancrofob, men normal ERA-us. (med tanke p retrocochler patologi) reduserer indikasjonen for billeddiagnostikk.

    12. H.Arnesen 12 5 Pulssynkron tinnitus Supplerende utredning som Dopplerus. av halskar, MR angio av cerebrum (ikke invasiv) eller cerebral angiografi (invasiv).

    13. H.Arnesen 13 Ikke-plagsom tinnitus - trenger knapt nok utredes, i alle fall ikke ndvendig med grundig psykosoial utredning)

    14. H.Arnesen 14 BEHANDLING Tverrfaglig oppgave Lege, Audioingenir, Audiograf, Audiopedagog, Psykolog, Psykomotorisk fysioterapeut, m.fl. Tilvenning til tinnituslyden (habituering) og mestring av tinnitusplagen. Utgangspunktet for denne behandlingsstrategien er Jastebroffs TRT = Tinnitus Retrainig Terapi: Hovedforml gjennopptrene auditive cortex til normalfunksjon.

    15. H.Arnesen 15 BEHANDLINGSALTERNATIVER: 1. Nevrofysiologisk forklaringsmodell til pas. om hvordan tinnitus/plagsom tinnitus oppstr 2. Jobbing med tankeprosessen 3. Tekniske hjelpemidler 4. Fysisk aktivitet 5. Generell avspenning 6.Lokalisert avspenning 7. Behandling i mestringsgruppe for tinnituspas 8.Endring av livssituasjon 9.Alternative behandlingsformer

    16. H.Arnesen 16 1. Nevrofysiologisk forklaringsmodell til pas. om hvordan tinnitus oppstr. Forklare evt. hrseltap som et grunnlag for tinnituslyden. Manglende nedadgende (efferent) nervehemning av hrselimpulser ved all form for stress. Viktig i utvikling av plagsom tinnitus. Tinnituslyden oppleves av auditive cortex som et faresignal. Stadig tankedreining mot tinnituslyden ? aktivering av kende antall nervefibre i hrselnerven ? kt flsomhet for tinnituslyden i auditive cortex. Som tr opp en sti av nervefibre rettet mot tinnituslyden. Mlsetning at denne stien gror igjen. Unng stillhet. kt bakgrunnssty reduserer kontrasten mellom intensiteten p tinnituslyden og bakgrunnsstyen ? redusert tinnitusopplevelse.

    17. H.Arnesen 17 2. Jobbing med tankeprosessen. A.Tenke seg tinnituslyden som en behagelig lyd; tankeritualer som fjerner tankefokus fra tinnituslyden (kognitiv terapi); Inngr i TRT. B.Lystbetonte/engasjerende aktiviteter som fjerner tankefokus fra tinnituslyden. C.Ikke sjekk om tinnituslyden er til stede, det vet du at den er

    18. H.Arnesen 18 3. Tekniske hjelpemidler

    19. H.Arnesen 19 A. Hreapparat; Bakgrunnsstyen i hreapparatet ofte gunstig for tinnituspas ? hreapparatutprving aktuelt ved lettere hrseltap.

    20. H.Arnesen 20 B.Lydgenerator tilvenning til tinnituslyden; Inngr i TRT. Lydgeneratoren samme apparatet som maskeren. Lydintensiteten p lydgeneratoren skal (i motsetning til ved maskerbehandling) ligge lavere enn lydintensiteten p tinnituslyden. Behandling flere timer daglig gjennom lang tid (mneder/r) Lydgeneratoren konkurrerer med tinnituslyden om oppmerksomheten i auditive cortex ? Redusert flsomhet for tinnituslyden. Andre lyder aktuelle, for eksempel Gregoriansk kirkemusikk. Men: Lydinntrykkene skal kun registreres i underbevisstheten.

    21. H.Arnesen 21 C. Kombiapparat hreapparat/lydgenerator; Hreapparat i en del situasjoner, lydgenerator i andre.

    22. H.Arnesen 22 D. Lydpute; Ved svnplager grunnet tinnituslyden; Overdver tinnituslyden ved innsovning. Puten inneholder hyttaler. Til denne kan tilkobles radio, kasettspiller, CD-spiller eller bordmasker. Bordmasker i 3 utgaver, 2 med 6 forskjellige naturlyder, en med 6 forskjellige bylyder. P lydputen kan lydintensitet og varighet varieres etter behov.

    23. H.Arnesen 23 E. Stybeskyttelse Ved hyperacusis Ved forventet ubehagelig lyd. Sov i ro, silikonpropp eller tilpasse musikerpropper (ER-15/ER-25)

    24. H.Arnesen 24 4. Fysisk aktivitet A.Lystbetonte aktiviteter (trening) p eget initiativ. B.Treningsprogram fra fysioterapeut; gradvis progresjon.

    25. H.Arnesen 25 5. Generell avspenning Reduserer stressnivet. Sentralt i all tinnitusbehandling. A.Avspennings-CD B.Avspenningsvelser fra (psykomotorisk) fysioterapeut.

    26. H.Arnesen 26 6. Lokalisert avspenning Ved smerter i nakke - /skulder - /ansiktsmuskulatur eller kjeveledd. A. Fysioterapi; lokaliserte avspenningsvelser B. Kiropraktikk; mekanisk lsning i muskulatur/kjeveledd

    27. H.Arnesen 27 7. Behandling i mestringsgruppe A. Tverrfaglig informasjon om tinnitus. B. Samtale med andre tinnituspas./veiledere. Vektlegge positive mestringserfaringer. Treffer folk med liknende plager.

    28. H.Arnesen 28 8.Endring av livssituasjon A. Konfliktlsning privat/p jobb. B. Redusere utmattende aktiviteter; Ufretrygd? C. Finne nye livsverdier.

    29. H.Arnesen 29 9. Alternative behandlingsformer A. Akupunktur B. Laser C. Ginko Biloba; Ofte kombinert med laser. D. Otopati (vokslys i ret) E. Tinnex F. Melatonin

    30. H.Arnesen 30 Valentina klinikken i Tallinn Stor mediaoppmerksomhet i Norge Mange nordmenn til Estland for behandling. Tinnituskonferansen i Oslo, 27.09.02. legene, Jaak Muursepp, og Eduard Latsov foreleste om den Estlandske metodikken. Samme synet p kompleksiteten i tinnitusetiologien og driver derfor en allsidig behandling. Hovedforskjellen fra TRT-basert behandling: Forskjellige medikamenter og fysiske metoder i tillegg. De hadde lite vise til med hensyn til effekten av denne tilleggsbehandlingen.

    31. H.Arnesen 31 Konklusjon Formlet med tinnitusbeh: Bidra til gi pas. et bedre liv, ikke ndvendigvis fjerne tinnituslyden. Gi pas. tid, informer om tinnitus og om aktuelle tiltak. Foresl behandlingsplan.

More Related