1 / 41

Miljø- og Samfunnsansvar i offentlige anskaffelser

Miljø- og Samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver, Difi. Klimatrusselen -. Norge har forpliktet seg via internasjonale avtaler til utslippsreduksjoner, mindre bruk av helsefarlige stoffer, mindre avfall

Télécharger la présentation

Miljø- og Samfunnsansvar i offentlige anskaffelser

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Miljø- og Samfunnsansvar i offentlige anskaffelser Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver, Difi

  2. Klimatrusselen - • Norge har forpliktet seg via internasjonale avtaler til utslippsreduksjoner, mindre bruk av helsefarlige stoffer, mindre avfall • Offentlige anskaffelser ca 380 milliarder, 15% av BNP Direktoratet for forvaltning og IKT

  3. Krav i lov og forskrift om offentlige anskaffelser • Oppdragsgiver SKAL under planleggingen av en anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen • Det skal så langt det er mulig stilles konkrete miljøkrav ti ytelsen • Man kan bruke miljø som tildelingskriterier, kvalifikasjonskrav og kontraktskrav

  4. http://www.regjeringen.no/Upload/MD/Vedlegg/Planer/T-1467.pdf • Miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser • Handlingsplan 2007 - 2010

  5. Virkemidler og tiltak i handlingsplanen • Handlingsplanen er rettet mot anskaffelser foretatt av offentlige oppdragsgivere omfattet av lov om offentlige anskaffelser • Egen miljøpolitikk for statlige innkjøp med konkrete krav, med klar oppfordring til kommunale virksomheter • Miljøledelsessystem for alle statlige virksomheter Direktoratet for forvaltning og IKT

  6. MÅL og prioriteringer • Miljøbelastningen knyttet til off anskaffelser skal minimeres • Offentlig sektor skal bidra til etisk forsvarlig produksjon, handel og forbruk • Miljø-, etiske og sosiale krav skal bidra til effektiv offentlig sektor og et konkurransedyktig næringsliv • Fremme tiltak som stimulerer til innovasjon og bærekraftig utvikling Direktoratet for forvaltning og IKT

  7. Mål i handlingsplanen • Sosial dumping - bekjempelse • Etisk handel –ivaretagelse av ILOs kjernekonvensjoner og menneskerettigheter i leveransekjeder ved offentlige anskaffelser • Miljøbelastningen skal minimeres ved offentlige anskaffelserStatlig miljøpolitikk med miljøkrav til anskaffelser • Miljøledelse viktig virkemiddel for å fremme miljøhensyn. Gir ledelsen er verktøy for å følge opp Direktoratet for forvaltning og IKT

  8. Hvorfor stille krav til miljø og samfunnsansvar i anskaffelser • Offentlige anskaffelser har stor markedsandel og dermed påvirkningskraft • Det offentlige bør gå foran som et godt eksempel • Bevaring av godt rykte og image • Hjelpe næringslivet bli mer konkurransedyktig • Bidrar til å transportere miljøhensyn nedover i leveransekjeden • Det forventes av publikum Direktoratet for forvaltning og IKT

  9. Samfunnsansvar • Samfunnsansvar kan defineres som helheten av et • økonomisk • miljømessig • sosialt • etisk ansvar Direktoratet for forvaltning og IKT

  10. Hva betyr dette for offentlige anskaffelser? • Samfunnsansvar • Etisk handel – stille krav til produksjonsprosessen/leveransekjeder • Ivaretagelse av spesielle grupper/formål • Ikke ha leverandører som ikke etterlever regelverkene • Krav til miljø • De konsekvenser anskaffelsen medfører mht utslipp, råvareforbruk, energi, avfall med mer i hele ytelsens livsløp • På det ytre og indre miljø • Nasjonalt og globalt • På kort og lang sikt Direktoratet for forvaltning og IKT

  11. Hvorfor stiller ikke flere innkjøpere miljøkrav og krav etisk handel? • Mangel på kompetanse • Manglende støtte fra ledere • Mangel på praktiske verktøy og informasjon • Manglende kompetansetilbud • Vanskelig å måle effekten, • Manglende fokus på å følge opp kontrakter • Inntrykk av at miljøvennlige produkter er dyrere enn andre Direktoratet for forvaltning og IKT

  12. Hvordan gripe det an? • Ikke anskaffe noe som ikke oppfyller behovet!!

  13. Behov for flyreise? • Er dette mitt verifiserte behov? • Behov for kommunikasjon ? • Kan behovet dekkes på annen måte? • Telefon, mail, videokonferanse? • Hvis fysisk møte – flyreise? • Jernbane? Buss? Direktoratet for forvaltning og IKT

  14. Når behovet er verifisert: • Hvilke overordnede føringer finnes? Lovkrav? • Er det utarbeidede miljøkriterier? • Har Svanen, Eu-blomsten, EU laget kriterier? • Er det visse miljøhensyn som bør ivaretas? • Hvor i prosessen er miljøutfordringene størst? • Hvordan er markedet? • Bør leverandøren ha miljøkompetanse? • Krav under utføring av tjenesten? • Driftskostnader? Direktoratet for forvaltning og IKT

  15. Hva slags miljøhensyn? • Regelverket er taust • Regjeringens handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar • Klima, CO2 • Biologisk mangfold • Helse- og miljøfarlige kjemikalier • Biologisk mangfold • Avfall • Nye regler med spesifikke krav

  16. Verktøy • Veiledere • Anskaffelsesprosess, regelverk • LCC, evaluering av tilbud, kjøp av konsulenttjenester etc • Bruk av miljøkrav og kriterier, etisk risiko • Miljøkriterier • IKT, biler, kontorrekvisita, B/A, trykksaker, tekstiler, rengjøring, vask…………. • Maler • Konkurransegrunnlag • Kontrakter • Risikoverktøy Direktoratet for forvaltning og IKT

  17. Prosessen bak verktøyene • Utarbeidelse av bakgrunnsrapport • Etablering av referansegruppe • Miljøaspekter analyseres og prioriteres • Offentlig høringsrunde Direktoratet for forvaltning og IKT

  18. Krav og kriterier i konkurransegrunnlaget • Definisjon av kontrakts gjenstanden • Krav til leverandørens kompetanse (kvalifikasjonskrav) • Krav til ytelsen (spesifikasjon) • Tildelingskriterier • Kontraktskrav (krav til gjennomføring) Direktoratet for forvaltning og IKT

  19. Krav til utformingen av krav og kriterier • Krav, kriterier eller kontraktskrav må være lovlige • knyttes til kontraktens gjenstand (volum, ansatte som medvirker) • være relevante • Være proposjonale • Være forutberegnelige og etterprøvbare • Likebehandle og ikke-diskriminere • Dvs det må foretas en konkret vurdering

  20. 1. Definisjon av kontraktens gjenstand • Anskaffelse av: • Økologisk mat • Miljøvennlig rengjøringskontrakt • Energieffektive bygg • El-bil • Miljøvennlig varmesystem • Energi fra fornybare kilder

  21. 2. Kvalifikasjonskrav • Krav til leverandørens tekniske, økonomiske eller finansielle stilling • Økonomisk eller finansiell stilling • Ranking tilsvarende AAAA av et kredittvurderingsselskap • En viss X % egenkapitalgrad • Ha en omsetning på x kr • Være økonomisk solid/ha god soliditet • Dokumentasjonskrav • Regnskaper • Bankerklæring /garanti • Kredittrating

  22. 2. kvalifikasjonskrav Krav til leverandørens tekniske, økonomiske eller finansielle stilling(faglig kompetanse, effektivitet, erfaring og pålitelighet) • Leverandøren skal ha • erfaring fra tilsvarende oppdrag (angi mer presist) • Kvalitetssikringssystem som sikrer sporbarhet i leveransekjeden • Kompetanse på håndtering av kjemikalier • Dokumentasjon • Vedlegge referanse fra 3 oppdrag siste 3 år • Beskrivelse av kvalitetssikringssystem • Beskrivelse av rutiner, sertifikat ol Direktoratet for forvaltning og IKT

  23. 2. Kvalifikasjonskrav renhold Lav miljøbelastning Det kreves kompetanse som sikrer lav miljøbelastning ved utførelse av tjenesten. Leverandøren skal ha: Plan for opplæring av personalet i HMS, herunder avfallshåndtering, renholdsmetoder, bruk av rengjøringsmidler og utstyr Skriftlige arbeidsinstrukser

  24. Andre eksempler kvalifikasjonskrav • Hotelltjenester • For å sikre lav miljøbelastning av hotelltjenesten i en eventuell kontraktsperiode, kreves det at leverandøren har: • System for måling og oppfølging av energiforbruket, avfallshåndtering/kildesortering, kjemikalieforbruk og vannforbruk • Trykksaker: • Leverandøren skal ha kvalitetsrutiner for å sikre at de ferdige produktene: • ikke inneholder forbudte kjemikalier, og at • høsting og produksjon av produktenes materialer skjer gjennom bærekraftigskogbruk i kontrollerte former og med sporbarhet. Direktoratet for forvaltning og IKT

  25. 3 Teknisk spesifikasjon (Ytelsen) • Miljøvennlig varmesystem: - spesifikasjon av ønsket temperatur (natt/dag) i stedet for detaljerte, komplekse spesifikasjoner. Tillater flere alternativer. • Papiret skal være av minst 75% resirkulert papir(Svanens krav) • Bygget skal ha minimum energiklasse B • Maks 20 g CO2 pr km (krav for bil)

  26. 4. Tildelingskriterier • De samme krav som brukes til teknisk spesifikasjon kan alternativt brukes som tildelingskriterier • EksLavere CO2 pr km utslipp enn maksimumskravet Direktoratet for forvaltning og IKT

  27. 5. Kontraktskrav • FDV-dokumentasjon av tekniske anlegg og drift skal ved overlevering foreligge samlet i en driftshåndbok. (elektronisk utgave aksepteres) • Det skal etableres tilfredsstillende systemer for vurdering av farlige kjemikalier med sikte på substitusjon (utskifting) innen…………... • Kurs i miljøkunnskap og økonomisk kjøring . • Utførlig bruksanvisning og produktinformasjon på norsk med bl.a. bruk og miljøinformasjon på de enkelte produktene som leveres. Direktoratet for forvaltning og IKT

  28. 5. Kontraktskrav om emballasje Emballasje: Hvis norsk leverandør (produsent eller importør) benytter emballasje, skal det senest ved kontraktsinngåelse fremlegges dokumentasjon for at leverandøren er medlem i en returordning eller oppfyller forpliktelsen gjennom egen returordning med egen ordning for sluttbehandling hvor emballasjen blir tatt hånd om på en miljømessig forsvarlig måte (Grønt Punkt Norge AS eller tilsvarende returordning).

  29. Hvor bør miljøkrav stilles? Formålet: minimere den totale miljøbelastningen Kunnskap om markedet – modenhet Absolutte krav Til ytelsen - vil utelukke de tilbud som ikke oppfyller kravene Til leverandøren – vil utelukke de leverandører som ikke oppfyller kravene 29

  30. Hvor bør miljøkrav stilles? • Tildelingskriterier (konkurransekriterier) • Økonomisk mest fordelaktige • Lavest pris • Fremmer innovasjon • Viser vei • Premierer leverandører som satser på miljø • Vekting

  31. Som kontraktskrav Kontraktskrav er krav som skal oppfylles i kontraktsperioden • For et umodent marked • Der det vil være konkurransevridende å stille det som et absolutt krav • Der man ønsker endring i kontraktsperioden Direktoratet for forvaltning og IKT

  32. Kan man kreve at ytelsen er Svanemerket eller leverandøren ISO sertifisert? • Kan stille krav og kriterier tilsvarende krav i • Miljømerkeordninger • Sertifiseringsordninger • Kan ikke kreve at leverandøren er sertifisert eller er medlem eller at produktet er Svanemerket • Men kan åpne for at miljømerke eller sertifiseringsordning kan brukes som dokumentasjon (bevis) – må alltid åpne opp for annen måte å dokumentere at kravet er oppfylt

  33. Etisk handel /sosial dumping Problematisk Kina-granitt Trygg arbeidsplass

  34. Hvorfor stille krav til miljø og samfunnsansvar i anskaffelser Lov om offentlige anskaffelser 16. juli 1999 nr 69 • Regelverket skal også bidra til at det offentlige opptrer med stor integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte.

  35. Sosial dumping • Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser - 2008-02-08 nr 112 • Alle kontrakter over kr 1 mill eks mva (statlige virksomheter) 1.6 mill eks mva (andre) ved tjenestekontrakter og bygg- og anleggskontrakter • Kontraktsklausul • sikre lønns og arbeidsvilkår • sikre rett til dokumentasjon av at kravene oppfylles og rett til å gjennomføre sanksjoner • Kontrollplikt – tilpasses behovet i vedkommende bransje, geografiske område

  36. Etisk handel innebærer • at grunnleggendeMenneskerettigheter blir respektert i produksjon og handel av varer • at ILOs kjernekonvensjoner blir ivaretatt på arbeidsplasser i verden • at hensyn blir tatt til arbeiderne som produserer varene, deres levevilkår og behandling gjennom hele verdikjeden Direktoratet for forvaltning og IKT

  37. Stille krav; eksempler på etiske krav • Arbeidsforhold er tryggeoghygieniske(HMS) • Barnearbeid skal ikke forekomme • Retten til fagorganisering og kollektive forhandlinger er respektert • Tvangsarbeidskal ikke forekomme • Sosial dumping skal ikke forekomme (arbeidsforhold, timer og lønn skal være regulerte og i tråd med nasjonale lover) • Diskriminering skal ikke forekomme • Brutal behandling skal ikke forekomme • Produksjon og uttak av råvarer til produksjon skal ikke bidra til å ødelegge ressurs og inntektsgrunnlag for marginaliserte folkegrupper. Difi har utarbeidet kontraktsklausuler med veiledning Direktoratet for forvaltning og IKT

  38. Prioriteringsverktøy • Utviklet for å hjelpe i planleggingsfasen • Prioritere: • I hvilke innkjøp er det viktig å stille krav? • Hvilke krav er relevante? • Basert på sannsynlighet av forekomst av brudd, ikke alvorlighet av eventuelle brudd Direktoratet for forvaltning og IKT

  39. Prioriteringsverktøy Input: • Produktgruppe (CPV-kode) • Kontraktinformasjon – lengde, verdi • Kommersiell betydning Output: • Risikoprofil • Innflytelse (Kilder er basert på bl.a ILOs sektorrapporter, felterfaring fra Impactt, akademiske journaler, rapporter fra media og interessegrupper) Direktoratet for forvaltning og IKT

  40. Grunnleggende krav – LOA § 5, FOA § 3-1 Likebehandling - Ikke-diskriminering Konkurranse Forutberegnelighet Etterprøvbarhet Gjennomsiktighet Forholdsmessighet Forretningsmessighet

More Related