Forelesninger i selskapsrett JUS3211 - Formuerett II , høsten 2014 , 8-14 i disposisjonen

1. Forelesninger i selskapsrettJUS3211 - Formuerett II, høsten 2014, 8-14 i disposisjonen Professor Mads Andenæs

2. Status så langt • Pensum • Mer om prinsipper og underliggende hensyn • Fokus på norsk selskapslovgivning og rettspraksis • Tilbørlig hensyn til EU-rettens innflytelse og rettsområder som børs- og verdipapirretten, se 8.5 Overdragelse (eierskifte) i aksjeselskaper. • Følger pensum-litteraturen nøye med ett eller to eksempler for å gi et videre perspektiv uten at dette vil bli prøvet direkte ved eksamen.

3. Rettsutviklingen venter ikke på nye utgaver av lærebøkene eller lovsamlingen Viktig å holde seg oppdatert: Lovendringene i 2011 og 2013, se til Prop. 148 L (2010–2011) Endringer i aksjeloven mv. Nedsettelse av kravet til minste aksjekapital mv. og Prop. 111 L (2012–2013) Endringer i aksjelovgivningen mv. (forenklinger), som bør finnes på nettet på egenhånd (Justisdepartementets eller Stortingets nettsider). Rettspraksis fortsetter også, se særlig Rt 2013 s 241 Stangeskovene AS.

4. Prinsipper i selskapsretten I aksjeretten: • Ansvarsbegrensingen; aksjonærene hefter bare for aksjeinnskuddet, og deltar i selskapet gjennom generalforsamlingen. Ingen identifikasjon mellom selskap og aksjonær. • Flertallsbeslutninger • Likebehandlingavaksjonærer; minoritetsvern • Fri omsetningavaksjer; begrensetuttreden • Konsekvenseravmarkedet

5. Prinsipper i selskapsretten I ansvarlige selskaper: • Deltakerne hefter fullt for selskapets forpliktelser. Identifikasjon mellom selskap og aksjonær. • Enstemmighet og veto • Innløsning ikke omsetning • Lojalitetsplikt og deltakelse i drift • Avtalefrihet

6. Innledningen til selskapsretten Beate Sjåfjells sykdomsforfall: hun har bedt meg om å summere opp sin forelesning http://www.uio.no/studier/emner/jus/jus/JUS3211/v14/undervisningsmateriale/selskapsrett_sjafjell_v2014intro.pdf

7. IV Eiere og kreditorerSelskapets eiere og deres rettsstilling i ansvarlig selskap og aksjeselskap • ANSVARLIG SELSKAP 8.1 Eiernes rettsstilling • Selskapsandeler • Eierandelen/eierskapet • Sel. § 2-2 (2) og sel. § 2-28 • Min. to selskapsandeler i et ansvarlig selskap, jfr. sel. § 1-1 (1) (krav om minst to eiere)

8. 8.1 Eiernes rettsstilling (forts.) 8.1.2 Selskapsdeltakerne • Eierne av det ansvarlige selskapet, jfr. for eksempel sel. § 2-2 • Fysiske og juridiske personer, jfr. sel. § 2-2 (1) • Deltakerne skal angis i selskapsavtalen, jfr. sel. § 2-3 (2)(b) • Registreres i Foretaksregisteret, jfr. fregl. § 3-4 (1) nr. 1 og 2 8.1.3. Rettigheter • Organisatoriske rettigheter • Økonomiske rettigheter

9. 8.1 Eiernes rettsstilling (forts.) 8.1.4 Deltakernes innskudd og andre innsatser i selskaper • Krav om hjemmel i selskapsavtalen eller selskapsloven, jfr. sel. § 2-6 (1): • ”Innskudd” = ”innsatser” • Ikke lovfestet krav om kapitalinnskudd • Andre innsatser, feks arbeidsinnsatser • Plikt til å delta i forvaltningen av selskapet • Det følger implisitt av selskapsforhold at alle deltakerne plikter å delta i forvaltningen av selskapet • Andre arbeidsinnsatser • Krav om hjemmel i selskapsavtalen

10. 8.1 Eiernes rettsstilling (forts.) • Den ulovfestede lojalitetsplikten • Plikt til lojalt å samarbeide for å fremme selskapets formål på en slik måte at den enkelte deltaker må avstå fra å utnytte deltakelsen i selskapet til å skaffe seg selv urimelige fordeler på selskapet eller de andre deltakernes bekostning • Handleplikter • Unnlatelsesplikter

11. 8.1 Eiernes rettsstilling (forts.) 8.1.5. Mislighold. Konfliktløsning • Hvilke misligholdssanksjoner finnes i selskapsloven? • Uttreden med øyeblikkelig virkning, sel. § 2-36 (2) (a) • Oppløsning, sel. § 2-37 (2) (a) • Tvangsutløsning (utelukking) av misligholderen, sel. § 2-36 (1) (b) • Erstatningsansvar, sel. § 2-43 • Misligholdssanksjoner/konfliktløsningsmekanismer i selskapsavtalen

12. 8.1 Eiernes rettsstilling (forts.) 8.1.6 Den innbyrdes fordelingen av rettigheter og plikter mellom deltakerne • Retten til overskudd og plikten til å dekke underskudd • Fordeling av egenkapitalen ved uttreden, utelukkelse og oppløsning • Fordeling av organisatoriske rettigheter

13. 8.2 Overdragelse og annet eierskifte 8.2.1 Adgangen til å overdra selskapsandel • Hovedregel: Selskapsandeler kan bare gå over til ny eier med samtykke fra de øvrige deltakerne, jfr. sel. § 2-28 • ”gå over til ny eier”: enhver form for eierskifte (salg, bytte, gave, arv) • Unntak: selskapsavtalen gir adgang til overdragelse 8.2.2 Forholdet mellom erverver og overdrager • Alminnelige formuerettslige regler om overdragelse av formuesobjekter

14. 8.2 Overdragelse og annet eierskifte pkt. 8.2.3 og 8.2.4 om forholdet til kred etter overdragelse av ANS-andel 8.2.3 Overdragerens stilling overfor selskapet, de øvrige deltakerne og selskapskreditorene • Hva skjer med overdragers stilling som rettighetshaver og forpliktelsessubjekt etter at andelen er overdratt? • Sel. § 2-30 • § 2-30 første ledd • Rettsstillingen overfor selskapet og de øvrige selskapsdeltakerne • Rettigheter: erververen ”trer inn i” overdragers rettigheter ved ”eierskifte” • Forpliktelser: erververen ”trer inn i” overdragers forpliktelser • Eldre forpliktelser: overdrager og erverver hefter sammen

15. 8.2 Overdragelse og annet eierskifte (forts.) • § 2-30 annet ledd • Rettsstillingen overfor selskapets kreditorer • Skillet mellom forpliktelser som påhvilte selskapet ved eierskifte (gamle forpliktelser) og forpliktelser som oppstår etter eierskiftet (nye forpliktelser) • Nye forpliktelser – overdrager hefter ikke • Fregl. § 10-1 (2) • Gamle forpliktelser – debitorskifte må ha samtykke fra kreditor, jfr. sel. § 2-30 (2) • § 2-30 (3)

16. 8. Eiernes rettsstilling (forts.) 8.2.4 Erververens stilling overfor selskapet, de øvrige deltakerne og selskapskreditorene • Sel. § 2-30 (1) – forholdet til selskapet/øvrige selskapsdeltakere • Sel. § 2-30 (2) – forholdet til selskapskreditorene

17. 8.3 Utløsning • Utløsning av selskapsdeltaker • Terminologi: • Utløsning = betegnelse på ulike disposisjoner hvor selskapsdeltakeren får oppgjør mot å tre ut av selskapsforholdet, dvs. deltakeren får utbetalt selskapsandelens verdi, mot å slutte som deltaker • To former for utløsning: • Utløsning etter uttreden (sel. § 2- 32) (frivillig utløsning) • Utløsning etter utelukkelse (sel. § 2-36) (tvungen utløsning)

18. 8.3 Utløsning (forts.) 8.3.1 Uttreden – sel. § 2-32 • Hovedutgangen fra et ansvarlig selskap • To former: • Uttreden etter oppsigelse med 6- mnd. varsel (§ 2-32 (1)) • Uttreden på særlig grunnlag med øyeblikkelig virkning (§ 2-32 (2)) Reklamasjonsfrist, § 2-32 (4)

19. 8. Eiernes rettsstilling (forts.) 8.3.1.3 Utløsningssummen – sel. § 2-33 • Hvilket tidspunkt skal legges til grunn for oppgjøret? • Hvilke verdier skal den uttredende deltaker ha andel i? • Hvordan skal disse verdiene beregnes? • Hvor stor skal den uttredendes andel være? • Utbetaling av utløsningssummen – sel. § 2-34

20. 8. Eiernes rettsstilling (forts.) 8.3.1.4 Forholdet mellom den uttredende deltaker og selskapskreditorene: ikke over med uttredenen • Sel. § 2-35 8.3.2 Utelukking - § 2-36 (1) • Tre alternative grunnlag for utelukking

21. 8. AKSJESELSKAP 8.4 Eiernes rettsstilling 8.4.1 Aksjene • Navnet på eierandelen i aksjeselskapet • Asl. § 3-1 • Tilstrekkelig med én aksje i selskapet • Aksjenes pålydende, asl. § 3-1 (2) 2.pkt jfr. § 2-2 (1) nr. 5 • En aksje representerer en andel av selskapskapitalen • No-par-value-aksjer

22. 8. AKSJESELSKAP (forts.) 8.4.2 Aksjeeierne • Fysiske eller juridiske personer • Personklausuler • Aksjeeierboken, jfr. asl. § 4-5 eller verdipapirregister, jfr. asl. § 4-4

23. 8. AKSJESELSKAP (forts.) 8.4.3 Aksjonærrettigheter • Organisatoriske rettigheter • Økonomiske rettigheter • Vilkår for å utøve rettighetene: hovedregel – innføring i aksjeeierboken, jfr. asl. § 4-2 (1)

24. 8. AKSJESELSKAP (forts.) 8.4.4 Aksjeeiernes innskudd og andre innsatser i selskapet • Lovfestet innskuddsplikt, asl. § 1-2 (2) • Andre plikter • Lojalitetsplikt?

25. 8. AKSJESELSKAP (forts.) 8.4.5 Mislighold. Konflikt mellom aksjeeierne Hvilke misligholdsbeføyelser finnes i aksjeloven? • Den krenkede aksjeeieren kan kreve seg selv utløst (uttreden), jfr. asl. § 4-24 (1) nr. 1 og 2 • Vilkår: myndighetsmisbruk eller misbruk av aksjeeierinnflytelse • Den krenkede kan kreve selskapet oppløst, jfr. asl. § 16-19 • Vilkår: myndighetsmisbruk + særlig tungtveiende grunner • Den krenkede kan tvangsutløse misligholderen (utelukkelse), jfr. asl. § 4-25 • Vilkår: vesentlig krenkelse av selskapsforholdet

26. 8. AKSJESELSKAP (forts.) • Den krenkede kan kreve erstatning, jfr. asl. § 17-1 • Vilkår: alminnelige erstatningsvilkår • Anfekte generalforsamlingsbeslutning, jfr. asl. § 5-22 • Vilkår: § 5-22 flg.

27. 8. AKSJESELSKAP (forts.) • Konfliktsituasjon uten mislighold • Rett til å kreve seg selv utløst (uttreden), jfr. asl. § 4-24 (1) nr. 3 • Vilkår: alvorlig og varig motsetningsforhold vedrørende driften av selskapet • Rett til å tvangsutløse aksjeier (utelukkelse), jfr. asl. § 4-25 (1) nr.2 • Vilkår: alvorlig og varig motsetningsforhold vedrørende driften av selskapet eller det foreligger andre tungtveiende grunner som tilsier at aksjeeieren utløses

28. 8. AKSJESELSKAP (forts.) 8.4.6 Likhetsprinsippet, asl. § 4-1 • Følger aksjer, ikke aksjeeiere • Sammenhengen med asl. § 5-21 og § 6-28 8.4.7 Unntak fra likhetsprinsippet: aksjeklasser

29. 8. AKSJESELSKAP (forts.) 8.4.8 Minoritetsbeskyttelse • Utgangspunkt: flertallsprinsippet • Unntak: preseptoriske regler som beskytter den enkelte aksjeeiers økonomiske og forvaltningsmessige interesser

30. 8.4.8 Minoritetsbeskyttelse (forts.) • Individuelle rettigheter • Kan gjøres gjeldende av hver enkelt aksjeeier • Eks. § 5-20 • Minoritetsrettigheter • Kan gjøres gjeldende av et visst mindretall av aksjeeierne • Eks § 5-6 (2), § 5-25 (2), § 7-3 (2), § 8-4, § 16-14 (1) nr.2, §§ 17-4 og 17-7

31. 8.5 Overdragelse (eierskifte) i aksjeselskaper 8.5.1 Hovedregel: Aksjer kan omsettes fritt, jfr. asl. § 4-15 (1) 8.5.2 Unntak: omsetningsbegrensninger • Lovfestede: krav om styresamtykke, asl. § 4-15 (2) og aksjeeiernes forkjøpsrett, asl. § 4-15 (3) • Vedtektsfestede omsetningsbegrensninger • Aksjonæravtalte omsetningsbegrensninger

32. Hva er igjen av hovedprinsippet? ”Aksjer kan omsettes fritt”, går unntakene eller innskrenkningene så langt at det blir lite igjen av hovedregelen eller hovedprinsippet?

33. Agent-teori og markedet for selskapskontroll • Selskapsledelsen (styret) som agent for aksjonærene. • Selskapets formål: å maksimere velferden for aksjonærene. • Andre formål som får rettslig betydning • Prinsipal-agent problem: aksjonærene kan ikke sikre seg at styret ivaretar deres interesser.

34. Agent-teori og markedet for selskapskontroll Markedet for selskapskontroll: HG Manne, ‘Mergers and the Market for Corporate Control’ (1965): “The lower the stock price, relative to what it could be with more efficient management, the more attractive the take-over becomes to those who believe that they can manage the company more efficiently. And the potential return from the successful takeover and revitalization of a poorly run company can be enormous.”

35. 8.5.1 EU retten og unntak fra fri omsetning i norsk aksjelovgivning • Setter fri bevegelse i EU-retten grenser for unntak fra fri omsetning i norsk lovgivning? • Hensynene i EU-retten • Hensynene i norsk lovgivningspraksis • Hvordan kan EU-retten her gripe inn i forholdet mellom private parter?

36. 8.5.2 Mer om forholdet mellom erverver og overdrager Alminnelige formuerettslige regler om overdragelse av formuesobjekter

37. 8.5.3 Erververens selskapsrettslige stilling • Erververs meldeplikt, jfr asl. § 4-12 • Innføring i aksjeeierboken, jfr. asl. § 4-7 • Innføring i aksjeeierboken som vilkår for å utøve aksjeeierrettigheter, jfr. asl.§ 4-2 • Forpliktelser: Erververen trer inn i overdragers, jfr. § 4-13. Derunder bundet av vedtektene slik de er på overdragelsestidspunktet.

38. 8.5.4 Tidligere eiers selskapsrettslige stilling • Asl. § 4-2 annet ledd

39. 8.5.5 Samtykkekrav ved eierskifte • Asl. § 4-15 (2) jfr. §§ 4-16 og 4-17 • Samtykkekravet gjelder i utgangspunktet ved alle eierskifter • Unntak: overgang til personlig nærstående eller visse slektninger, jfr. § 4-16 (2) 2.pkt.

40. 8.5.5 Samtykkekrav ved eierskifte (hvem gir eller nekter samtykke) • Normalt ligger myndigheten til å samtykke i et aksjeerverv hos styret. • Vedtekter kan bestemme at samtykke må gis av selskapets generalforsamling, av ett eller flere styremedlemmer eller av daglig leder.

41. 8.5.5 Samtykkekrav ved eierskifte (hvem gir eller nekter samtykke) Generalforsamlingen kan uten at det står i vedtektene utøve myndigheten til å nekte samtykke. Generalforsamlingen kan dermed gi samtykke eller gi instruks om at styret skal innvilge eller nekte samtykke.

42. 8.5.5 Samtykkekrav ved eierskifte: kravet om ”saklig grunn” Konkret saklighetsvurdering Aksjeloven sier ikke hva som skal til for at det foreligger saklig grunn til å nekte samtykke til et aksjeerverv. Nærmere vilkår for å nekte eller gi samtykke kan imidlertid være fastsatt i selskapets vedtekter, enten direkte ved en regulering av samtykkemyndigheten eller mer indirekte gjennom vedtektenes angivelse av selskapets formål. Østlendingen: Det skal «forholdsvis tungtveiende grunner» til for en tilsidesettelse av en samtykkenektelse.

43. 8.5.5 Samtykkekrav ved eierskifte: kravet om ”saklig grunn”. Grenser for hva slags begrunnelser som kan godtas Myndighetsmisbruk fra flertallet i styret eller generalforsamlingen, herunder om samtykke nektes fordi styret er interessert i å gjøre aksjene lite omsettelige, slik at styret selv eller andre som styret ønsker å tilgodese, kunne kjøpe aksjene til en gunstig pris.

44. Rt. 1999, s. 1682 Østlendingen De to aksjeerververne kjøpe i 1991 seg opp til 28,2 prosent. Styret nektet å godkjenne aksjeervervet og viste til «selskapets eierstrategi, som bl.a. vektlegger lokalt og spredt eierskap». HR: Selskapet kunne etter sitt formål ikke vurderes på linje med selskaper som har et rent kommersielt formål. AS Østlendingen var fortsatt «en virksomhet med lokal eierforankring og med en praksis som reflekterte bevisst styring med hvem som til enhver tid skulle ha eierstatus i selskapet og hvordan man til enhver tid skulle balansere de ulike eiergrupper blant aksjonærene mot hverandre, så som småaksjonærer i forhold til investorer og mediaoperatører».

45. Rt 2013 s 241 Stangeskovene AS Stangeskovene påberopte seg at selskapets kultur og særpreg er saklige hensyn ved utøvelsen av samtykkemyndigheten, og at dette fulgte av Østlendingen, hvor førstvoterendes uttalte at domstolene skulle vise tilbakeholdenhet ved utøvelse av kontroll med selskapsstrategiske vurderinger i spørsmål om hvem som skal ha aksjer i selskapet. Et selskaps ønske om å hindre at aksjonærer oppnår en eierandel som kan gi negativt flertall i selskapet, kunne være saklig.

46. Rt 2013 s 241 Stangeskovene AS Stangeskovene påberopte seg videre at rettssetningene som følger av dommen, var lagt til grunn både i rettspraksis og en ganske ukritisk teori. Dommen stod derfor sentralt som rettskilde. Også støtte i forarbeidene til gjeldende aksjelov for at aksjonærene må ha adgang til å føre kontroll med aksjonærsammensetningen, jf. Innst. O. nr. 80 (1996–1997) side 23.

47. Rt 2013 s 241 Stangeskovene AS: Førstvoterende i Stangeskovene siterte Østlendingen om tilbakeholdenhet og la til: Det som her uttales, er jeg i utgangspunktet enig i. Jeg tilføyer imidlertid at det vil inngå i saklighetskontrollen å påse at det som styret anfører som selskapsstrategiske vurderinger, har tilstrekkelig og reell rot i selskapets formål og virksomhet. Augdahl er inne på dette når han i sin bok Aksjeselskapet efter norsk rett (1959) på side 221 uttaler at "det nytter ikke da styret bare å anføre at vedkommende aksjeerhverver ikke er ønskelig for selskapet. Det må også oplyses hvorfor han ikke er ønskelig. Og er de anførte grunner åpenbart utilstrekkelige, vil domstolen gå ut fra at de bare er påskudd, og avgjørelsen vil da regulært uten videre måtte gå selskapet imot". Høyesterett fant ikke at det forelå tilstrekkelige grunner for nektelsen.

48. Stangeskovene markerer et skifte i alminnelig tilnærming. Avveiningmellom interessene til ledelse/majoritet og minoritetsaksjonærer. Sammenhengen med selskapsovertakelser.

49. 8.5.5 Samtykkekrav ved eierskifte (forts.) • Samtykkekrav i forkjøpsrettsomgangen, jfr. Rt. 2008 side 298 ”Halden Arbeiderblad”, nedenfor.

50. 8.5 Overdragelse (eierskifte) i aksjeselskaper (forts.) 8.5.6 Personklausuler • Asl. § 4-18 • Krav om aksjeeierne skal oppfylle visse kvalifikasjonskrav, eks. ha tilknytning til et parti eller geografisk område (illustrasjon: «Østlendingen» og «Halden Arbeiderblad») • Krav om aksjeeiernes eierforhold i selskapet eller andre selskaper, eks. ikke eie mer enn 10% av aksjene i selskapet