Nasjonal plan for selvhjelp

1. Nasjonal plan for selvhjelp REGIONALE MØTEPLASSER FOR SELVHJELPSARBEID HOVEDMÅL: å styrke selvhjelpsarbeidet generelt 1

2. … spre kunnskap og erfaringskompetanse om … SELVHJELPSFORSTÅELSE OG SELVORGANISERT SELVHJELPSGRUPPEARBEID SELVHJELPSARBEID SKAL FOREGÅ DER FOLK BOR!

3. Utgangspunktet for alt selvhjelpsarbeid er KUNNSKAP OM EGET PROBLEM … problemet som ressurs …

4. Selvhjelpsforståelse og arbeid i selvorganiserte selvhjelpsgrupper er styrkingsarbeid som bidrar til at mennesker tar i bruk og gjenerobrer egne krefter slik at endringer blir varige. … problemet som ressurs …

5. Definisjon ”Selvhjelp er å ta utgangspunkt i opplevelsen av eget problem, gå inn i en prosess sammen med andre, for gjennom denne å erverve innsikt som aktiverer bruk av egne erfaringer for å oppnå forandring.” (NSF)

6. Selvhjelp i 2-deler: Selvhjelpsforståelse = bevisstgjøring og tilstedeværelse i egen hverdag VERKTØY Selvhjelpsgruppe = verksted for bearbeidelse av erkjent livsproblem VERKSTED

7. Hva er selvhjelpsforståelse og selvorganisert selvhjelp? • Selvhjelp er å ta tak i egne muligheter, finne frem ressurser, ta ansvar for livet sitt og selv styre det i den retning en ønsker, sette i gang en prosess fra passiv mottaker til aktiv deltaker. • Selvhjelpforståelse, alle har iboende ressurser som kan aktiveres og tas i bruk. • Selvhjelpsforståelse er også et verktøy i møtet mellom mennesker. NB! Selvhjelp er ikke behandling!

8. Prosessen Å våge å kjenne på egen smerte. Å bli kjent med eget problem. Å sette seg i stand til å målbære eget behov. Å sette seg i stand til å delta.

9. «Jeg bestemte meg for at dette går ikke – jeg må gjøre noe selv også !» … fra passiv mottaker til aktiv deltaker i eget liv … ENDRINGSARBEID Maj-Britt Marie Grevstad – blogger og kronisk syk

10. Selvhjelp i fire setninger … • Jeg erkjennerproblemet og behovet for endring • Jeg eier problemet. • Jeg har ansvar for endring. • Jeg eier mulighetene for endring.

11. Selvhjelpsmålsetting • Hvordan komme videre? - ikke (bare) hvorfor har vi det så ille? • Forandringversus ”løsning”! • Prosess – å komme et stykke på vei. • Håndtering som løsning! • Mestring

12. Selvorganisert selvhjelp erhandling oghåndtering av livet –ikke behandling av sykdom! IKKE ET NYTT OFFENTLIG TILTAK ELLER TJENESTETILBUD!

13. Her & Nå - Øyeblikket • Hva opplever jeg i samspillet med de andre? • Hva lar jeg det gjøre med meg ? • Kjenne etter og ta i bruk opplevelsen • ”Aha-opplevelsen” • Hverdagen vi lever i – hvordan bruke den? ”I selvhjelpssammenheng er det et mål å gjøre fortiden til en ”her og nå”-situasjon. Det er det som skjer i følelseslivet mitt idet fortidsminnene dukker opp som jeg må gripe fatt i. Ikke minnene i seg selv. Greier jeg det, er jeg kommet et skritt videre.” (Gunn, 58) Sette ord på øyeblikket = selvhjelp

14. Hva larjeg ”noe” gjøre med meg …? Diabetes Skilsmisse Kols Infarkt Arbeidsløshet Rus Demens Sorg Foreldrerollen Angst Hjelperrollen

15. Kort om selvorganiserte selvhjelpsgrupper: • Et «verksted for endringsarbeid» – et fellesskap basert på gjensidighet, tillit og respekt. • Deltagerne bringer med seg kunnskap om eget problem inn i gruppen i kraft av egne erfaringer og opplevelser. • Målsetningen er å fremme innsikt, mestringsevne og bedre livskvaliteten hos den enkelte gjennom det samspillet som oppstår mellom deltagerne. • Rammen for arbeidet er at deltakerne tar felles ansvar for gjensidig støtte, motivasjon og utvikling. Ingen leder. • Et hensiktsmessig deltakerantall er 6-8 personer – noen ganger fler, noen ganger færre. Gruppene møtes regelmessig. Gruppens verktøy er rammene.

16. Målet er bedre helse! «Helse er evnen til å mestre hverdagens krav» Peter Hjort – lege, professor og folkehelse-opplyser (23. mars 1924 - 1. januar 2011)

19. «BLINDGATER»

20. • Alt "utenfor" seg selv er lett å ty til … distanse og analyse – avstand til seg selv og egne opplevelser. • Diskusjonsforum eller temagruppe uten tilstedeværelse med/i egen opplevelse. • «Klage-gruppe» der en ”dyrker” egne og hverandres problemer uten å komme videre. 1 «BLINDGATER»

21. Hvem kan delta? Alle som har et problem i livet sitt og som har tatt et eget, aktivt valg om å gjøre noe med dette problemet for å kunne takle hverdagens krav på en bedre måte. Har jeg behov for å gjøre endringer i livet mitt?

22. Hva kjennetegner en selvorganisert selvhjelpsgruppe? • Det bygger på den enkelte deltagers iboende ressurser – kjente og ukjente ressurser. • Det tar utgangspunkt i deltagernes erkjente problem – men kanskje problemet ikke er så klart? • Det bygger på at den enkelte deltager opplever et behov for å bearbeide sitt problem, er motivert og har foretatt et valg om å delta aktivt – gjøre bevisste valg for å gjøre endringer. Kjennetegn 1

23. Alle deltar på eget ansvar. • Gruppene bygger på gjensidighet, likeverd og toleranse. • Gruppene bygger på aktiv deltagerrolle, ikke passiv mottakerrolle –bruke oss selv og de vi er sammen med for læring, erfaring og bevisstgjøring. • Gruppene bygger på kommunikasjon om følelser og tanker vi har om det vi står i, opplever og har opplevd. Kjennetegn 2

24. Arbeidet bygger på åpenhet, men ikke mer enn deltagerne selv vil eller er klare til. • Deltagerne har taushetsplikt og meldeplikt. • Gruppene legger opp til vekst for den enkelte innenfra. Ikke ved at det kommer noen utenfra eller ovenfra som skal hjelpe eller lære opp. • Arbeidet bygger på å hente ressurser fra et erkjent problem. Kjennetegn 3

25. RAMMER FOR EN SELVORGANISERT SELVHJELPSGRUPPE Gruppestørrelse Erfaringer viser at 5–8 deltagere gir det beste resultatet og sikrer stabilitet i gruppen. Kvinner – menn Hvis det er mulig, sikres dynamikken i gruppene best ved at begge kjønn er representert, både på grunn av ulike erfaringer og innfallsvinkler. Alder Alder på deltagerne varierer fra gruppe til gruppe. Deltagerne må ha fylt 18 år. Rammer 1

26. Rammer 2 Lederløse grupper Selvorganiserte selvhjelpsgrupper er lederløse. Ledelsen ligger i rammene presentert her, og i prinsippene vi kommer til senere.

27. Lederløshet - hvorfor? Det handler ikke så mye om frykt for at lederen kan misbruke sin makt. Det handler først og fremst om prinsippet om at veien blir til mens du går. - En leder kan styre deg og gruppa gjennom vanskeligheter. Problemer kan unngås. Men det betyr at gruppa mister den verdifulle læringen som ligger i å løse sine egne problemer – som for eksempel kan oppstå rundt lederløsheten. Det er vanlig at noen prøver å gjøre en annen gruppedeltaker til leder, fordi de ønsker seg en å legge ansvaret på. Andre kan ønske å gjøre seg selv til leder. I begge tilfeller er det viktig å se hva som foregår, og viktig å gjøre noe med det.

28. … vi må våge å feile Ansvaret for at gruppa fungerer må ligge hos den enkelte deltaker. «Jeg tror at "feilene" vi gjør underveis i gruppa er verdifulle».

29. Faste og jevnlige møter Selvhjelpsarbeid er prosessarbeid. Går det for lang tid mellom møtene i gruppen blir prosessene vanskelig å følge. Den enkelte gruppe må selv finne frem til den hyppighet som på best mulig måte sikrer både prosessen og stabiliteten i gruppen.

30. Tid og varighet 2 timer er satt som varigheten for et gruppemøte. Dette gir tid nok for alle og skaper forutsigbarhet for når møtet skal avsluttes. Ikke tidsbegrenset Gruppen varer ikke en tidsbestemt periode. Deltagerne deltar så lenge de har behov. Rammer 2

31. Rammer 3 Lukkede grupper Gruppene er lukkede – det kommer ikke nye deltagere inn uten at gruppen i fellesskap har bestemt å ta inn nye. Det er viktig å huske på at hvis det kommer en eller to nye deltagere inn, er det faktisk en NY gruppe.

32. Rammer 4 Taushetsplikt – meldeplikt Taushetsplikt; alle deltagere må skrive under på at de forplikter seg til å holde alt som dreier seg om gruppearbeidet og menneskene man treffer der, innenfor gruppen. Jeg skal vite at det jeg forteller forblir innenfor gruppens ”fire vegger”. Dette gjøres skriftlig.

33. Meldeplikt … … innebærer at alle skal gi beskjed dersom de blir forhindret fra å komme på et møte. Dette er av respekt for gruppen, men også for den enkelte deltager. Praktisk organisering av dette med meldeplikten kommer den enkelte gruppe selv frem til. Forslag til taushetserklæring Jeg forplikter meg til absolutt taushet med hensyn til hva jeg måtte få se eller høre i gruppen. Taushetsplikten gjelder for all den informasjon jeg måtte få om enkelt-mennesker i gruppen, deres familie, bekjente eller andre omtalte personer, hendelser og opplevelser, på møter i gruppen eller i andre sammenhenger. Taushetsplikten er moralsk og etisk, ”organisasjonen” kan ikke gjøre brudd på taushetsplikten til gjenstand for strafferettslig oppfølging. Rammer 5

34. Rammer 6 Sosial kontakt mellom møtene?

35. Lokaler I nesten alle lokalsamfunn står det et lokale ledig. Eksempler på dette kan være Frivilligsentraler, bibliotek, kommunale lokaler ... Bevertning Samtalen er gruppens verktøy, mat/bevertning kan ta fokuset bort fra dette. Server eventuelt kaffe og kjeks i en pause. Det er gratis å delta i en selvorganisert selvhjelpsgruppe. Rammer 6

36. PRINSIPPER FOR SELVORGANISERTE SELVHJELPSGRUPPER Fokus på å være tilstede ”her og nå”. * Å våge og ikke gi råd. * Dele smerte – ikke frata. Prinsipper

37. Snakk ut fra deg selv og din egen opplevelse. * Si JEG, ikke MAN, EN og DU * Herfra og framover. * Ikke bare historiefortelling og ”koseklubb”. Prinsipper 1

38. Lytte til deg selv og hverandre. * Våge å være synlig – vise frem egen opplevelse. * Ikke si mer enn du selv er klar for og i ditt eget tempo. * Gruppen har ingen leder – alle må ta ansvar. Se ”Selvhjelp – en innføring” for mer utfyllende kunnskap på disse punktene. Prinsipper 2

39. HVORDAN FINNER JEG DELTAGERE TIL GRUPPEN? Mange selvorganiserte selvhjelpsgrupper er startet opp ved at enkeltmennesker har tatt et initiativ ved for eksempel en annonse i en avis eller på nettet, eller en enkel flyer som henges opp på egnede steder, for å komme i kontakt med andre. Når dere er mange nok kan dere avtale et første møte. Hvordan?

40. FORUTSETNINGER FOR Å FÅ DET TIL: En (eller flere sammen) må invitere til første gruppemøte og legge praktisk til rette. Etter det første møtet deler man på ansvaret for dette. Husk å snakke om å signere taushetsplikt, dette er avgjørende for et trygt arbeids- grunnlag i gruppen. For at en selvorganisert selvhjelpsgruppe skal fungere er det viktig at alle har et eierskap til de rammene og prinsippene du nå har lest om. Retningslinjene og ”Selvhjelp – en innføring” er plattformen for arbeidet i gruppen og av avgjørende betydning for resultatet. Forutsetning

41. PRINSIPPER FOR ORGANISERING AV SELVHJELPSGRUPPA Lederløs Lukkede grupper Treningsarena Taushetsplikt – Meldeplikt Praktiske rammer BYGGER PÅ … Iboende ressurser Erkjent problem Kunnskap innenfra Fellesskap og deling FORUTSETNINGER FOR GODT ARBEID Aksept Mot Motivasjon Forpliktelse Tillit/Trygghet Åpenhet Respekt for andre - og meg selv Toleranse Eierskap VERKTØYKASSE FOR GOD SAMHANDLING Eget problem som ressurs Gjensidighet og speiling ≠ rådgiving Likeverd Her og nå – å være tilstede Si ikke mer enn du vil – vent til du er klar Ansvar for eget liv Ansvar for gruppas utvikling Å sette ord på Å snakke ut fra seg selv (jeg og meg, ikke man og en) Aktiv deltakerrolle Herfra og fremover Målet er prosess - ikke løsning RESULTATER Å sette seg i stand til Motivasjon Bevisstgjøring Egenkraft Forandring Glede/Humor/Latter Styrke Mot/Respekt/Raushet Tryggere jeg Tydeligere identitet Grunnpilarer i selvhjelpsarbeidet

42. www.selvhjelp.no

43. Kontaktinformasjon: • Rita Aud Tveiten, daglegleiar DK Hordaland og Sogn og Fjordane • www.selvhjelp.no • rita@selvhjelp.no • Mobiltelefon:952 27 631