2.25k likes | 2.73k Vues
E N D
1. Juridisk rammeverk og lokal handlefrihet Molde, 4. og 5. november 2008 v/ advokatene yvind Renslo, Nina Ramstad Aatlo og advokatfullmektig
Jostein Selle, KS Advokatene Nrmere om kurset pilot rettet mot ledere grunnleggende forstelse for det rettslige regelverket hvilke hensyn, logikken verkty for ledelse i kommunen hva du som leder br kjenne til og ha forstelse for forsvidt uansett hvilken sektor arbeider innenfor. Hvis lykkes med arbeidet i kommunen mange suksessfaktorer. Men ogs viktig ha en mer grunnleggende forstelse for regelverket. Emnene plukket ut ut fra det vi som advokater og medlemsservice for kommuner erfarer er viktige rettsomrder.
KS Advokatrene 14 advokater arbeider med alle sentrale rettsomrder for kommunene advokater, prosederer saker for kommunene, yter medlemmsservice over telefon, arbeider med interessepolitikk.
Tre foredragsholdere meg 4 r i KS leder faggruppen forvaltnings og kommunal rett, tidligere erfaring som advokat fra privat advokatfirma, ogs kommuneadvokatene i Oslo mine kollegaer Jostein Selle og Nina Ramstad Aatlo presenterer seg selv.
Dette er ikke kurs om arbeidsrett men det kan kalle sivilrett de andre praktiske rettsomrdet enn arbeidsrett
Nr det gjelder arbeidrett viser til kurs vre kollegaer arrangerer rlige arbeidsrettskurset p Gardemoen.
Dette er en pilot - Veldig lydhre for tilbakemeldinger f gjerne underveis, eventuelt evalueringsskjema.Nrmere om kurset pilot rettet mot ledere grunnleggende forstelse for det rettslige regelverket hvilke hensyn, logikken verkty for ledelse i kommunen hva du som leder br kjenne til og ha forstelse for forsvidt uansett hvilken sektor arbeider innenfor. Hvis lykkes med arbeidet i kommunen mange suksessfaktorer. Men ogs viktig ha en mer grunnleggende forstelse for regelverket. Emnene plukket ut ut fra det vi som advokater og medlemsservice for kommuner erfarer er viktige rettsomrder.
KS Advokatrene 14 advokater arbeider med alle sentrale rettsomrder for kommunene advokater, prosederer saker for kommunene, yter medlemmsservice over telefon, arbeider med interessepolitikk.
Tre foredragsholdere meg 4 r i KS leder faggruppen forvaltnings og kommunal rett, tidligere erfaring som advokat fra privat advokatfirma, ogs kommuneadvokatene i Oslo mine kollegaer Jostein Selle og Nina Ramstad Aatlo presenterer seg selv.
Dette er ikke kurs om arbeidsrett men det kan kalle sivilrett de andre praktiske rettsomrdet enn arbeidsrett
Nr det gjelder arbeidrett viser til kurs vre kollegaer arrangerer rlige arbeidsrettskurset p Gardemoen.
Dette er en pilot - Veldig lydhre for tilbakemeldinger f gjerne underveis, eventuelt evalueringsskjema.
2. Hvilken rettslig handlefrihet harkommunene? v/ advokat yvind Renslo, KS Advokatene Det frste temaet Ikke det konomiske handlingsrommet - se p jussen
Det frste temaet Ikke det konomiske handlingsrommet - se p jussen
3. Presentasjon | 2008 Utgangspunktet vrt for nrmere oss tema er at vi har tro p det kommunale selvstyre og kommunale myndighet kommuner skal vre verdensmester i skape trivsel og utvikling, herunder levere tjenester det kommunale selvstyre ndvendig for f det til - kinesiske akrobater hydehopp OL kommunen ogs legge listen hyt for utvikle kommunen tror vi det er ndvendig se handlingsrommet og forst det handlingsrommet som ligger i regelverket Utgangspunktet vrt for nrmere oss tema er at vi har tro p det kommunale selvstyre og kommunale myndighet kommuner skal vre verdensmester i skape trivsel og utvikling, herunder levere tjenester det kommunale selvstyre ndvendig for f det til - kinesiske akrobater hydehopp OL kommunen ogs legge listen hyt for utvikle kommunen tror vi det er ndvendig se handlingsrommet og forst det handlingsrommet som ligger i regelverket
4. Kommunerett Kommunens virksomhet mangartet dele inn i tre hovedgrupper arbeidsgiver myndighet (myndighet typisk offentligrettslig) kommunen som et privat rettssbubjekt kjper varer, bygger mv grsoner her
For alle gjelder saksbehandlingsregler for alle et sprsml om hvilke handlefrihet kommunen har
Kommunens virksomhet mangartet dele inn i tre hovedgrupper arbeidsgiver myndighet (myndighet typisk offentligrettslig) kommunen som et privat rettssbubjekt kjper varer, bygger mv grsoner her
For alle gjelder saksbehandlingsregler for alle et sprsml om hvilke handlefrihet kommunen har
5. Presentasjon | 2008 Regelverket forholdet deg til mangartet og m sees i sammenheng ofte ulike rettslige barometer de fleste av disse skal vi innom i lpet av disse to dager. Nr jobber med srlover flinke til detaljer, men mangler kanskje oversikt over det samlede regelverk og helhet dette kurset er ment gi slik helhet og forstelse som ogs nyttig nr jobber med enkelte srlover.Regelverket forholdet deg til mangartet og m sees i sammenheng ofte ulike rettslige barometer de fleste av disse skal vi innom i lpet av disse to dager. Nr jobber med srlover flinke til detaljer, men mangler kanskje oversikt over det samlede regelverk og helhet dette kurset er ment gi slik helhet og forstelse som ogs nyttig nr jobber med enkelte srlover.
6. Presentasjon | 2008 Kommunens rettslige handlefrihet Hvilken handlefrihet har kommunen?
Nr drfter hvilken handlefrihet kommunene har to perspektiver
Det ene stat og kommune behandles som ett sprsml er hvilke handlefrihet har det offentlige vis a vis private for at det offentlig skal kunne handle m man ha et rettslig grunnlag kompetansegrunnlag hvilke kompetansegrunnlag har kommuner vis a vis innbyggerne
Nr man drfter kommunens handlefrihet m man ogs for s vidt se oppover se mot staten hvilken frihet har kommuner vis a vis staten
Kommunens handlingsrom handlingsrom angripes sledes bde fra innbygger og staten
For forst dette og ogs se hvilken betydning dette har i den praktiske hverdag - jeg skal komme til den praktiske hverdag tror jeg det er hensiktsmessig se sprsmlet om det rettslig handlefrihet i et historisk perspektiv Nr drfter hvilken handlefrihet kommunene har to perspektiver
Det ene stat og kommune behandles som ett sprsml er hvilke handlefrihet har det offentlige vis a vis private for at det offentlig skal kunne handle m man ha et rettslig grunnlag kompetansegrunnlag hvilke kompetansegrunnlag har kommuner vis a vis innbyggerne
Nr man drfter kommunens handlefrihet m man ogs for s vidt se oppover se mot staten hvilken frihet har kommuner vis a vis staten
Kommunens handlingsrom handlingsrom angripes sledes bde fra innbygger og staten
For forst dette og ogs se hvilken betydning dette har i den praktiske hverdag - jeg skal komme til den praktiske hverdag tror jeg det er hensiktsmessig se sprsmlet om det rettslig handlefrihet i et historisk perspektiv
7. Presentasjon | 2008 Historikk mv (I) det offentlige vis a vis private Det grunnleggende rettsprinsipp om at direkte inngrep fra det offentlige overfor borgerne krever hjemmel i lov
Professor Aschehoug i statsrettslre: Kjernepunkter i alle frie forfatninger er at visse tiltak overfor borgerne m skje i medhold av beslutning av nasjonalforsamlingen (legalitetsprinsippet)
Det offentlige er til for borgerne Det grunnleggende utgangspunktet det offentlig er til for private uansett hvilken ideologi man har man for s vidt det som utgangspunktet men det nrmere innholdet/myndighet det offentlig skal ha da vil ulike politiske retninger skille seg men hvis det offentlige gripe inn m nasjonalforsamlingen nske det folket har bestemt at det offentlig skal kunne gripe inn grunnleggende prinsipp at direkte inngrep krever hjemmel i lov hvis gripe inn hjemmel i lov legalitetsprinsipp
S vet dere kommunen er velferdsytelser ikke gripe inn men tildele tjenetser hvordan forholde dette seg til legalitetsprinsippet det kommer jeg til.
S dere ogs har sett kommunen er jo ikke bare myndighet privat rettsubjekt avtale og kjp da ikke inngrep - andre rettsgrunnlag enn lovDet grunnleggende utgangspunktet det offentlig er til for private uansett hvilken ideologi man har man for s vidt det som utgangspunktet men det nrmere innholdet/myndighet det offentlig skal ha da vil ulike politiske retninger skille seg men hvis det offentlige gripe inn m nasjonalforsamlingen nske det folket har bestemt at det offentlig skal kunne gripe inn grunnleggende prinsipp at direkte inngrep krever hjemmel i lov hvis gripe inn hjemmel i lov legalitetsprinsipp
S vet dere kommunen er velferdsytelser ikke gripe inn men tildele tjenetser hvordan forholde dette seg til legalitetsprinsippet det kommer jeg til.
S dere ogs har sett kommunen er jo ikke bare myndighet privat rettsubjekt avtale og kjp da ikke inngrep - andre rettsgrunnlag enn lov
8. Presentasjon | 2008 En moderne definisjon av legalitetsprinsippet Et prinsipp en alminnelig regel om at desto mer byrdefulle inngrepet/beslutningen er, desto mer inngrepet/beslutningen har karakter av straff, og desto mer uvanlig og uventet inngrepet mv er desto mer bastant m det rettskildemessige grunnlaget for handlingen vre
Men kommunen m ha rettslig grunnlag for sine vedtak/avgjrelser, herunder forskrift
Ofte et sprsml om tilstrekkelig hjemmel Den klassiske definisjonen av legalitetsprinsippet knyttet til typiske offentligrettslig inngrepen straff, skatt, avgift, ekspropriasjon hvor kravet til hjemmel er lov vedtatt av Stortinget. - En mer moderne definisjon knytter prinsippet til alle typer beslutninger fra kommunen ogs knyttet til velferdslovgivningen og interne beslutninger i kommunen hvor det samtidig sier at ogs andre rettsgrunnlag enn lov kan gi hjemmel/grunnlag for handling
Men ogs ved denne definisjonen m ha et rettslig grunnlag desto sterkere inngrep/desto mer negativt for innbyggerne desto klarere m hjemmels/kompetanse grunnlaget vre. Ikke bare enkelt avgjrelser men ogs forskrifter som regulerer rettigheter og plikter
Jeg kommer nrmere tilbake til ulike kompetansegrunnlag for kommunen, og skal ogs vise hvordan dette prinsippet har betydning nr dere skal ta stilling til sprsml i den praktiske kommunehverdagen. Den klassiske definisjonen av legalitetsprinsippet knyttet til typiske offentligrettslig inngrepen straff, skatt, avgift, ekspropriasjon hvor kravet til hjemmel er lov vedtatt av Stortinget. - En mer moderne definisjon knytter prinsippet til alle typer beslutninger fra kommunen ogs knyttet til velferdslovgivningen og interne beslutninger i kommunen hvor det samtidig sier at ogs andre rettsgrunnlag enn lov kan gi hjemmel/grunnlag for handling
Men ogs ved denne definisjonen m ha et rettslig grunnlag desto sterkere inngrep/desto mer negativt for innbyggerne desto klarere m hjemmels/kompetanse grunnlaget vre. Ikke bare enkelt avgjrelser men ogs forskrifter som regulerer rettigheter og plikter
Jeg kommer nrmere tilbake til ulike kompetansegrunnlag for kommunen, og skal ogs vise hvordan dette prinsippet har betydning nr dere skal ta stilling til sprsml i den praktiske kommunehverdagen.
9. Presentasjon | 2008 Historikk (II) staten vis a vis kommunene Fra rikssamlingen til ca. 1800 tallet: Styrking av den sentrale kongemakt ved embetsverket p bekostning av tradisjonelle lokale styringsorganer som bygdeting og byborgmter
1800 tallet franske revolusjon hvor innfring av lokalt selvstyre ble oppfattet som en helt sentral demokratisk reform frte kun til mindre endringer i Norge For ta stilling til kommunen handlefrihet m ogs forholdet til staten vurderes hvor staten kan sette til side kommunale beslutninger foreligger ingen reell handlefrihet, selv om kommunen har et iverksettingsfunksjon
Ogs her tilnrme meg sprsmlet med se p historikken.
De gode gamle dager da stor lokal handlefrihet
1800 tallet franske revolusjon lokalet selvstyret en helt sentral demokratisk reform mindre endringer i Norge For ta stilling til kommunen handlefrihet m ogs forholdet til staten vurderes hvor staten kan sette til side kommunale beslutninger foreligger ingen reell handlefrihet, selv om kommunen har et iverksettingsfunksjon
Ogs her tilnrme meg sprsmlet med se p historikken.
De gode gamle dager da stor lokal handlefrihet
1800 tallet franske revolusjon lokalet selvstyret en helt sentral demokratisk reform mindre endringer i Norge
10. Presentasjon | 2008 (forts) Formannskapslovene i 1837 flere oppgaver tillagt kommunene, men staten hadde en generell myndighet til sette kommunale vedtak til side bortfalt for byene i 1921, men ikke for herredene
Kommuneloven av 1954 og 1992 staten ikke lenger generell godkjenningsmyndighet, men utve lovlighetskontroll
Kommunen stadig tillagt flere oppgaver kommunen som velferdsleverandren i samfunnet
Rettsliggjringen ogs av kommunesektoren
Tilsynreformen 2006
Utviklingen senere - har gtt i begge retninger
Formannskapslovene flere oppgaver tillagt kommunen men staten generell beslutning sette kommunale beslutninger til side
Denne veto retten falt senere bort frst for byene og senere for herredede
Kommunen tillagt stadig flere oppgaver velferdsleverandren gitt mer kompetanse vis a vis innbyggerne, men samtidig gitt staten mulighet til kontroll rundt kommunen for kommunen mer kompetanse vis a vis innbyggerne, men kontroll/tilsyn spenningsfeltet kommer tilbake til.
Rettsliggjringen begrenser handlefriheten, men samtidig tillegger kommunen myndighet
Tilsynsreformen prinsippiell oppstramning i forholdet mellom stat og kommuner klargjr at staten ikke overordnet kommunen, men kommunen selvstendige oppgaver og selvstendig myndighet det er lovmessigheten staten skal prve, men da ikke i strre grad enn domstolene prver kommunene
Utviklingen senere - har gtt i begge retninger
Formannskapslovene flere oppgaver tillagt kommunen men staten generell beslutning sette kommunale beslutninger til side
Denne veto retten falt senere bort frst for byene og senere for herredede
Kommunen tillagt stadig flere oppgaver velferdsleverandren gitt mer kompetanse vis a vis innbyggerne, men samtidig gitt staten mulighet til kontroll rundt kommunen for kommunen mer kompetanse vis a vis innbyggerne, men kontroll/tilsyn spenningsfeltet kommer tilbake til.
Rettsliggjringen begrenser handlefriheten, men samtidig tillegger kommunen myndighet
Tilsynsreformen prinsippiell oppstramning i forholdet mellom stat og kommuner klargjr at staten ikke overordnet kommunen, men kommunen selvstendige oppgaver og selvstendig myndighet det er lovmessigheten staten skal prve, men da ikke i strre grad enn domstolene prver kommunene
11. Presentasjon | 2008 Hvilke kompetansegrunnlag har kommunene? Grunnloven?
3:Den udvende Makt er hos Kongen
49Folket udver den lovgivende Magt ved Stortinghinget
Kommuneloven?
Det Europeiske charteret for lokalt selvstyre?
Prinsippet om det kommunale selvstyre - ja
Privat autonomi/avtalekompetanse - ja
Srlover ja
Intern styringsrett/organisasjonsrett - ja
Jeg skal da se p ulike kompetansegrunnlag for kommunens utvelse av
Hvis kommunene skal gripe inn overfor innbyggerne m ha et kompetansegrunnlag hvilke grunnlag har kommunen
Sensor ved kommunalrett UIO studentene stor problemer her hva slags kompetansegrunnlag har kommunen for sine handlinger svrt drlig besvarelser
Grunnloven - nei utvende makt og lovgivningsmakt
Kommuneloven nei lov om organisering Jostein dra dere igjennom kommuneloven
Det europeiske charteret for lokalt selvstyret europeiske stater traktfestet det lokale selvstyret men dette binder staten og ikke intern lovgivning
Prinsippet om det kommunale selvstyret ja det at kommunen er selvstendig rettssubjekt gir penbart rett til pta seg oppgaver, gjreml. prinsippet om det lokale selvstyret - tolkningsmoment
Det at eget rettssubjekt medfrer at kan inng avtaler avtalekompetanse
Srlover viktige kompetansegrunnlag
Internt arbeidsgivers ulovestet styringsrett gir selvstendige grunnlag Jeg skal da se p ulike kompetansegrunnlag for kommunens utvelse av
Hvis kommunene skal gripe inn overfor innbyggerne m ha et kompetansegrunnlag hvilke grunnlag har kommunen
Sensor ved kommunalrett UIO studentene stor problemer her hva slags kompetansegrunnlag har kommunen for sine handlinger svrt drlig besvarelser
Grunnloven - nei utvende makt og lovgivningsmakt
Kommuneloven nei lov om organisering Jostein dra dere igjennom kommuneloven
Det europeiske charteret for lokalt selvstyret europeiske stater traktfestet det lokale selvstyret men dette binder staten og ikke intern lovgivning
Prinsippet om det kommunale selvstyret ja det at kommunen er selvstendig rettssubjekt gir penbart rett til pta seg oppgaver, gjreml. prinsippet om det lokale selvstyret - tolkningsmoment
Det at eget rettssubjekt medfrer at kan inng avtaler avtalekompetanse
Srlover viktige kompetansegrunnlag
Internt arbeidsgivers ulovestet styringsrett gir selvstendige grunnlag
12. Presentasjon | 2008 Srlovene viktige kompetansegrunnlag Eiendoms og arealutnyttelse i kommunen (plan- og bygningsloven)
Skoleeier (opplringsloven)
Leveranse av sosiale tjenester (lov om sosiale tjeneste)
Leveranse av helsetjenester (legetjenester, eldreomsorg, sykehjem)
(kommunehelsetjenesteloven)
5. Barnehager (barnehageloven)
6. Alkohol (alkoholloven)
13. Presentasjon | 2008 (forts)
Eiendomsskatt (eigedomsskatteloven)
Barnevern (barnevernloven)
Nyankomne innvandrere (introduksjonsloven)
Forurensingsloven
14. Presentasjon | 2008 Europa - ES-avtalens betydning ES-avtalen langt strre betydning for kommunens aktiviteter enn det mange tror
I snitt har 73% av sakene p kommunestyrekartet en ES-tilknytning
Kunnskap om EU-systemet og tolking av EU-/ES-rett viktig for kommunene
Kommunene benytter i for lite grad de mulighetene som ligger i ES-avtalen
Nrhetsprinsippet
15. Presentasjon | 2008 Handlefriheten vis a vis private (I) Kommunen har kompetanse til pta seg og utfre oppgaver/gjreml, rde over eiendom og prioritere midler s lenge begrensninger ikke flger av annet rettslig grunnlag kommunens kompetanse er slik negativt avgrenset dvs. det er begrensningene i kommunens kompetanse som krever en hjemmel
Legalitetsprinsippet dvs inngrep over borgerne som
krever hjemmel i lov - er en slik begrensning
Jeg skal da punktvis forske oppsummere hvilken rettslig handlefrihet som kommunene har
Frst i forhold til innbyggerne i kommunen
S i forhold til staten hvilken frihet har kommunen uten at staten griper inn
Utgangspunktet kan man si kommunen kompetanse til pta seg oppgaver, utfre gjreml mv uten at det krever en egen hjemmel det flger av det kommunale selvstyre
Ingenting i veien for at kommunen ptar seg oppgaver og gjreml, deler ut midler og i den forbindelse ogs fastsetter forskrifter retningslinjer denne kompetansen flger av det kommunale selvstyre.
Kommunen kan ogs vedta slik som appellerer til bedrifter om ikke levere reklame i postkassen i sin alminnelighet men kun til de som nsker det, ikke har spillautmater, at slik som en kommune gjorde alle hilse til hverandre problemet nr inngrep i individet i min kommune forbud med automater da med hjemmel s er sprsmlet om alkoholloven gir slik hjemmel tolke srlover
Men s lenge ikke direkte inngrep mot den enkelte, eller lov sier nei s har kommunen kompetanse viktig utgangspunkt i forhold til det kommunale selvstyreJeg skal da punktvis forske oppsummere hvilken rettslig handlefrihet som kommunene har
Frst i forhold til innbyggerne i kommunen
S i forhold til staten hvilken frihet har kommunen uten at staten griper inn
Utgangspunktet kan man si kommunen kompetanse til pta seg oppgaver, utfre gjreml mv uten at det krever en egen hjemmel det flger av det kommunale selvstyre
Ingenting i veien for at kommunen ptar seg oppgaver og gjreml, deler ut midler og i den forbindelse ogs fastsetter forskrifter retningslinjer denne kompetansen flger av det kommunale selvstyre.
Kommunen kan ogs vedta slik som appellerer til bedrifter om ikke levere reklame i postkassen i sin alminnelighet men kun til de som nsker det, ikke har spillautmater, at slik som en kommune gjorde alle hilse til hverandre problemet nr inngrep i individet i min kommune forbud med automater da med hjemmel s er sprsmlet om alkoholloven gir slik hjemmel tolke srlover
Men s lenge ikke direkte inngrep mot den enkelte, eller lov sier nei s har kommunen kompetanse viktig utgangspunkt i forhold til det kommunale selvstyre
16. Presentasjon | 2008 forts Srlover m normalt tolkes slik at kommunen innenfor lovens omrde er myndighet fremme av lovens forml ofte sentral tolkningsfaktor hvor langt kommunens kompetansegrunnlag gr. Vektlegge prinsippet om det kommunale selvstyre
Men tolke rettskildene knyttet til loven
Kommunen myndighet barnevern, helse, skole, sosialsektoren
Det at kommunen tillagt oppgaver og myndighet da ogs tildelt beslutningskompetanse til fremme lovens forml og ta de beslutninger som trengs i den forbindelse.
Eksempel: Organisering av fysioterapeuttjenester opprettelse av tildelingskontor hvem tildele tjenester og beslutter omfanget er det kommunen eller den enkelte fysioterapeut/lege kommunen sikre lik fordeling, koordinerte ulike tjenetser, og bedre utnyttelse av ressursene Norsk fysioterapeutforbund sa nei, helsedirektoratet knyttet til at tildeling ikke enkeltvedtak uklar uttalelse. Kommunen rett til organisere tjenestene nr begrunnet i godkjente forml rettferdig fordeling av helse, hensyn til bruker at koordinere ytelser, lite inngrep og samfunnsnyttig forml at kontroll og rutiner tildeling
Skole foreldresamtaler, om foreldre rett til ha bndopptaker under foreldresamtaler
Vektlegge det kommunale selvstyret retten til ta avgjrelser innenfor omrder hvor gitt kompetanse
Men tolke loven eksempel plan og bygningsloven hvis vilkrene oppfylt etter plan og plan og bygningslov da skal ha rammetillatelse og igangsettingstillatelse her er loven klar eksempel en kommune byrder med stadig hytteutbygging om kunne legge en avgift p nye hytter nei hvis regulert og ikke rekkeflge bestemmelser til hinder og oppfyller loven krav da rett bygge. M da ha et annet kompetansegrunnlag eiendomsskatt i kommunen, bruke avtaleautonomien i forbindelse med utbyggingsavtaler m den mten kreve bidrag til kostnader for eksempel turnett, lypenett, opparbeidelse av fritdsomrder som badestrand osv hvis kostnader utbygger igjen vil legge p kjper av hyttetomter.
Men poenget her er: Nr kommunen har ftt oppgaver har den ogs myndighet fremme lovens forml, mv Kommunen myndighet barnevern, helse, skole, sosialsektoren
Det at kommunen tillagt oppgaver og myndighet da ogs tildelt beslutningskompetanse til fremme lovens forml og ta de beslutninger som trengs i den forbindelse.
Eksempel: Organisering av fysioterapeuttjenester opprettelse av tildelingskontor hvem tildele tjenester og beslutter omfanget er det kommunen eller den enkelte fysioterapeut/lege kommunen sikre lik fordeling, koordinerte ulike tjenetser, og bedre utnyttelse av ressursene Norsk fysioterapeutforbund sa nei, helsedirektoratet knyttet til at tildeling ikke enkeltvedtak uklar uttalelse. Kommunen rett til organisere tjenestene nr begrunnet i godkjente forml rettferdig fordeling av helse, hensyn til bruker at koordinere ytelser, lite inngrep og samfunnsnyttig forml at kontroll og rutiner tildeling
Skole foreldresamtaler, om foreldre rett til ha bndopptaker under foreldresamtaler
Vektlegge det kommunale selvstyret retten til ta avgjrelser innenfor omrder hvor gitt kompetanse
Men tolke loven eksempel plan og bygningsloven hvis vilkrene oppfylt etter plan og plan og bygningslov da skal ha rammetillatelse og igangsettingstillatelse her er loven klar eksempel en kommune byrder med stadig hytteutbygging om kunne legge en avgift p nye hytter nei hvis regulert og ikke rekkeflge bestemmelser til hinder og oppfyller loven krav da rett bygge. M da ha et annet kompetansegrunnlag eiendomsskatt i kommunen, bruke avtaleautonomien i forbindelse med utbyggingsavtaler m den mten kreve bidrag til kostnader for eksempel turnett, lypenett, opparbeidelse av fritdsomrder som badestrand osv hvis kostnader utbygger igjen vil legge p kjper av hyttetomter.
Men poenget her er: Nr kommunen har ftt oppgaver har den ogs myndighet fremme lovens forml, mv
17. Presentasjon | 2008 (forts) Kommunens tolkningsmargin ved skjnnsmessige lovbestemmelser
Rt. 1993 s. 811, Rt. 1990 s. 874, Rt. 2007 s. 874
Bruk av avtaler mv
som grunnlag for utvide kommunens kompetansegrunnlag
Rt. 2007 s. 431, Rt. 2007 s. 651
I forlengelse av kommunens myndighet hvis uklart hvordan loven tolke skjnnsmessige uttrykk i noen tilfeller tolkningsmargin
Eksempel: Tildeling spesialundervisning , bruk av institusjon eller hjemmebaserte tjenester, mv
Er det aktuelt bruke avtaler for utvide kompetansen fraskrive seg ansvar for forurensning - HR, Hyesterett i vegsak I forlengelse av kommunens myndighet hvis uklart hvordan loven tolke skjnnsmessige uttrykk i noen tilfeller tolkningsmargin
Eksempel: Tildeling spesialundervisning , bruk av institusjon eller hjemmebaserte tjenester, mv
Er det aktuelt bruke avtaler for utvide kompetansen fraskrive seg ansvar for forurensning - HR, Hyesterett i vegsak
18. Presentasjon | 2008 Eksempel: Rt. 2007 s. 651 Saken gjaldt sprsmlet om kommunen ved avtale om overtakelse hadde forpliktet seg til fremtidig vedlikehold av en tidligere privat vegstrekning, n kommunal veg
forvaltningen (m) dersom det ansees ndvendig eller nskelig for fremme hjemmellovens forml ha adgang i en viss utstrekning binde sin fremtidig myndighetsutvelse ved avtale. Bindingen m imidlertid holdes innen forvarlige rammer og hvor langt forvaltningen kan binde seg, stiller seg noe forskjellig p de ulike forvaltningsomrder. Avgjrelsen m bero p en avveining av forvaltningens interesse i til enhver tid kunne forvalte offentlig myndighet og offentlige midler til beste for fellesskapet og behovet for kunne oppn nskede mlsettinger eller lsninger ved binde fremtidig myndighetsutvelse
Binding av fremtidig myndighetsutving m ha klart grunnlag i den avtalen som mtte vre inngtt
19. Presentasjon | 2008 (forts) 5.Bruk av avtaler som selvstendig kompetansegrunnlag
Rene privatrettslige avtaler
Avtaler tilknyttet myndighetsutving - eksempel
utbyggingsavtaler. I rundskriv H-5/02 ppeker
departementet at det gjelder omfattende
avtalefrihet. N regulert i plan og bygningsloven 64
mv. Rt. 2007 s. 651
20. Presentasjon | 2008 Handlefriheten vis a vis staten (I) Staten har ikke instruksrett overfor kommunene staten m ha hjemmel i lov eller forskrift for gripe inn overfor kommuner
Rt. 2003 s. 670,
charteret for lokalt selvstyre art. 3.1
Kommunen er herunder ikke bundet av statlige rundskriv. Statlige rundskriv liten rettskildemessig vekt Rt. 2007 s. 561
21. Presentasjon | 2008 (forts) 3. Statlig tilsyn kap. 10 A
Kun tilsyn av genuine
kommunale plikter
Lovlighetskontroll
Ikke overprve skjnnsmessige
og vage lovbestemmelser i strre
grad enn domstolene gjr.
Skille veiledning og tilsyn - kommunen ikke pliktig flge veiledning velge egne rdgivere
Klagerett, og saksbehandlingsprosedyre
22. Presentasjon | 2008 (forts) Hvor staten er klageorgan kan vre begrensninger i overprvingsretten
Sosialtjenesteloven 8-7, alkoholloven 1-16, forvaltningsloven 34, 2. ledd, Rt. 2007 s. 257 det gjelder en viss terskel ellers full overprvingsrett
5. Srlig om lovlighetskontroll tre ukers frist; hvis ulovlig oppheve vedtaket kommuneloven 59
23. Presentasjon | 2008 (forts)
6. Forvaltningsloven 34, 4. ledd statlig klageorgan kan sette til side ugyldige vedtak fra kommunen selv om innbygger ikke har pklaget vedtaket for eksempel hvor kommunens vedtak var til gunst for private i strid med loven
7. Kommunen har svrt begrenset sksmlskompetanse hvor staten er klageinstans eller tilsynsmyndighet og kommunen er uenig med statens avgjrelse kun ved graverende feil - Rt. 2007 s. 234. For vrig: Vanlig sksmlskompetanse
Visse begrensede tvistelsningsordninger mellom stat og kommune er etablert tvist ved etablering av NAV kontor, innen barnevern (frivillig ordning)
24. Presentasjon | 2008 En rettslig/pedagogisk hovedregel
Kommunene har
handlefrihet s lenge annet
ikke fremgr av lov, forskrift
med hjemmel i lov
eller av ulovfestet rett
25. Presentasjon | 2008 Med andre ord; Kommunen har som hovedregel handlefrihet til beslutte hvilke oppgaver/gjreml som kommunen skal pta seg, treffe vedtak og tildele tjenester og midler, prioritere ressurser og organisere myndighetsutving og tjenester og bruke sin private autonomi som selvstendig kompetansegrunnlag eller for utvide handlingsrommet
26. Presentasjon | 2008 Det kommunale selvstyre Kommune A kan velge annerledes enn kommune B uten at valget blir satt til side av staten eller domstolene som i strid med loven
Valgene kan vre et resultat av ulike politiske prioriteringsvalg, faglige vurderinger av kommunens fagkyndige, hensiktsmessighetsvurderinger, ressursmessige motiverte beslutninger, mv
Det kommunale selvstyre har et reelt innhold
27. Presentasjon | 2008 Begrunnelsen for det kommunale selvstyre 1. Demokratisk begrunnelse
Kommunen er styrt og kan ansvarliggjres av lokalt folkevalgte
2. Funksjonell begrunnelse bedre vedtak, mer optimal anvendelse av midler og ressurser basert p nrhet til innbyggerne og helhetlig tenkning til innbyggernes samlede beste
3. Innbyggerne nsker lokal handlingsfrihet (Per
Stava, Lokalvalg og lokalt folkestyre)
28. Presentasjon | 2008 Oppsummering hvilke rettslig handlefrihet har kommunene Det kommunale selvstyre gir kommunen frihet til pta seg oppgaver og gjreml, rde over egen eiendom, prioritere ressurser mv uten ha grunnlag i lov eller samtykke fra staten
I forhold til inngrep/byrder overfor borgerne kommunen m ha et rettslig grunnlag: Lov eller avtale
Ofte et sprsml om kommunen har tilstrekkelig forankring i loven. Kommunen ofte en viss en skjnnsmargin. Tolke rettskildene - pendel testen
Staten m ha hjemmel for inngrep overfor kommunen
29. Presentasjon | 2008 Pendeltesten I - VI Byrde/tvang/straff------------------------Et gode
Ventet/vanlig---------------------- Uventet/uvanlig
Utpreget offentligrettslig-------------Utpreget privat
Mindre viktig for borger------------stor betydning
Mindre viktig for kommunen-------stor samfunns
betydning
Sentrale hensyn i lov-----------------sidehensyn/mer perifiere hensyn
30. Kommuneloven kommunens organisering v/adv. flm. Jostein Selle
31. Presentasjon | 2008 Formlet med presentasjonen
Gi en oversikt over kommunelovens betydning for kommunens handlingsrom
Hvilke tema som er regulert i loven og hvilke som faller utenfor
32. Presentasjon | 2008 Kommunelovens betydning for Politisk behandling av saker
Handlingsrommet
Administrativ behandling av saker
Handlingsrommet
Forholdet mellom disse to
33. Presentasjon | 2008 De folkevalgte organers myndighet Behandle saker som legges fram
Be om at saker legges fram
Hvilken frihet har kommunestyret til legge opp den folkevalgte styringsstruktur opprette organer osv.
Hvilken frihet har man til organisering av administrasjonen
34. Presentasjon | 2008 Kommuneloven av 1992 en helt nyskrevet lov Erstattet to tidligere lover
Kommuneloven av 1954
Fylkeskommuneloven av 1961
Som igjen bygde p kommunelovene av 1921
Som igjen bygde p formannskapslovene av 1837
35. Presentasjon | 2008 Viktige prinsipper til grunn for loven Forfatningslov (styringslov)
Alle makt ligger i utg.p. til kommunestyret
Klarere ansvarsdeling folkevalgt adm. niv
Enhetlig adm. under n ledelse
(P tvers av sektorer, m bl.a. ses p bakgrunn av ordningen fr, med flere rdmenn)
Strre frihet til administrativ oppbygning
Utvidet delegasjonsadgang til adm.
36. Presentasjon | 2008 Viktige prinsipper II Klarere og enklere regler for saksbehandling i folkevalgte organer
Lovfestet konomiplan
Lovfesting av kommunestyrets verste tilsynsansvar
Innfring av egen uavhengig kontrollnemnd
Statlig tilsyn og kontroll nedtones
Vektlegging av penhet og informasjon
Forholdet til srlovgivningens regler om organisatoriske og administrative forhold
37. Presentasjon | 2008 Hva loven ikke sier noe om Kommunal inndeling
Kommunale oppgaver, myndighet
Saksbehandling i administrasjonen
Kommunal selskapsorganisering
Kommunens erstatningsansvar
m.v.m.m.
38. Presentasjon | 2008 Kommuneloven hva den regulerer De kommunale organer deres sammensetning, innbyrdes myndighet, forholdet mellom dem
De folkevalgtes rettigheter og plikter
Saksbehandling i folkevalgte organer
Kommunens administrasjon
konomiforvaltning
Internt tilsyn og kontroll
Statlig tilsyn delvis
Interkommunalt samarbeid delvis
39. Presentasjon | 2008 De kommunale organer All myndighet ligger til kommunestyret
Stor frihet til opprette andre organer og delegere myndighet
Kommunestyret bestemmer styringsstrukturen p folkevalgt niv
Formannskap
Faste utvalg
arbeidsutvalg
kommunestyrekomiteer
40. Presentasjon | 2008 De kommunale organer II Komiteer
Styre for institusjon
Kommunedelsutvalg
Utvidet myndighet i hastesaker
Srlig om kommunalt foretak
Begrepene folkevalgt organ nemnd
Organer i srlov
41. Presentasjon | 2008 Et lite sidespor forholdet til foretak og selskaper Kommuneloven gjelder ikke for
AS
IKS
Stiftelser
Foreninger
Samvirkeforetak
m.v.
Styringsmuligheter
42. Presentasjon | 2008 Parlamentarisme Formannskapsprinsippet siden 1837
1985: adgang til forsk parlamentarisme
Det administrative ledelsesansvar legges til et kollegialt organ kommunerdet
43. Presentasjon | 2008 Kommuneregjeringen Valgt ved flertallsvalg
Rdmannen og formannskapet bortfaller
Adgang til vedta at rdet eller enkeltmedlemmer skal fratre
Rett for rdet eller enkeltmedlemmer til fratre
1991: adgang til ha kommunerder
44. Presentasjon | 2008 Folkevalgtes rettigheter og plikter Plikt til ta imot valg
Med mindre
Gjort tjeneste siste fire r
Sker fritak etter 15, 2 ledd
Rett til fungere i vervet
Med mindre
Taper valgbarheten
Blir utelukket etter 15, 3. ledd
45. Presentasjon | 2008 Rettigheter og plikter II Rett og plikt til delta i mter
Gyldig forfall
Inhabil
Fri fra arbeid ?
Permisjon
Dekning av utgifter og konomisk tap
Arbeidsgodtgjring
Pensjonsordning
46. Presentasjon | 2008 Saksbehandlingen i folkevalgte organer (kap. 6) Supplerer og kommer i tillegg til forvaltningslovens regler
Gjelder bare for organer som er en del av kommunen som juridisk person
Gjelder ikke selskaper
Loven har f saksbehandlingsregler for administrasjonen forvaltningsloven gjelder
47. Presentasjon | 2008 Kommunens administrasjon Ledes av administrasjonssjefen
Administrasjonssjefens rolle etter loven
Administrasjonssjefens myndighet
Rammer fastsatt i lov
Rammer fastsatt av kommunestyret
Myndighet til opprette stillinger ?
48. Presentasjon | 2008 Nrmere om administrasjonssjefens myndighet og ansvar Lederansvar enhetlig
Pse at sakene er forsvarlig utredet
Pse at vedtak blir iverksatt
Fre tilsyn med administrasjonen
Mte og talerett i folkevalgte organer
Beslutningsmyndighet
Representasjon utad
49. Presentasjon | 2008 Ansattes medbestemmelse Ansattes medbestemmelse
hensynene for og mot
sammenligning med bedriftsdemokratiet
Partssammensatt utvalg med mindre annen lsning fr tilslutning fra av de ansatte
Mterett i nemnder i bestemte saker
50. Presentasjon | 2008 konomiforvaltning (kap. 8 og 9) Utgangspunktet: kommunen har konomisk handlefrihet
Men loven legger noen begrensninger
konomiplan
rsbudsjett
rsbudsjettets bindende virkning
rsregnskap og rsberetning
51. Presentasjon | 2008 Begrensninger p friheten til foreta konomiske disposisjoner Lneopptak
Garantier
Finansforvaltning
Motregning
Overdragelse av krav p skatt og avgift
52. Presentasjon | 2008 Hva skjer ved betalingsproblemer Ikke utlegg, arrest, konkurs eller gjeldsforhandling
Betalingsinnstilling og tilsynsnemnd
Nr blir det betalingsinnstilling
Hva skjer under betalingsinnstillingen
53. Presentasjon | 2008 Internt tilsyn og kontroll Kommunestyret verste tilsynsorgan
Kontrollutvalget:
Kontrollutvalgets sammensetning
Kontrollutvalgets oppgave: utve tilsyn p vegne av kommunestyret
Rdmannens internkontroll
Revisjon
Egen
Interkommunal
privat
54. Presentasjon | 2008 Statlig kontroll Statlig kontroll etter kommuneloven
Statlig kontroll etter annen lovgivning
Kommuneloven:
lovlighetskontroll etter krav fra folkevalgt
lovlighetskontroll ex officio
Srlig om betinget kontroll av konomiske forpliktelser - ROBEK
55. Presentasjon | 2008 Interkommunalt samarbeid Kommuneloven tilbyr to organisasjonsformer:
27 (27-styre)
28a flg. (Vertskommunemodellen)
Andre organisasjonsformer finnes i andre lover:
IKS egen lov
AS egen lov
Samvirkelag egen lov
Foreninger ingen lov i det hele tatt
56. Enkeltsaksbehandling Hvordan komme fra A til B v/ advokat yvind Renslo, KS Advokatene
57. Presentasjon | 2008 Saksbehandlingsregler hvordan komme fra A til B Lov om behandlingsmten i forvaltningssaker av 10. februar 1967 (forvaltningsloven)
Srlover
Ulovfestet rett forvaltningen skal ikke opptre uforsvarlig, herunder usaklig
Lex speciales prinsippet spesiell regel gr
foran generell regel
58. Presentasjon | 2008 Et utgangspunkt Kommunen, herunder den enkelte saksbehandler, det kommunale organ eller politikerne bestemmer selv hvordan saksbehandlingen skal gjennomfres hvilke saksbehandling og omfang av saksbehandling
Det er de plagte saksbehandlingsoppgaver som m flge av lov eller ulovfestet rett
Mange saksbehandlingsregler er skjnnsmessige
59. Presentasjon | 2008 Kommunale hensyn; Fornyde brukere og innbyggere
Fornyde medarbeidere
Effektivitet redusere kostnader
Brekraftig utvikling i kommunen, herunder prioritering av ressurser
Juridisk terminologi;
Rettssikkerhet
Effektivitet
Forholdsmessighet
60. Presentasjon | 2008 Pendelen Et gode til borger byrde/tvang?
Hvor ventet/vanlig eller uventet/
uvanlig?
Utpreget offentligrettslig eller utpreget privarettslig avgjrelse?
Mindre viktig for borger eller stor betydning?
Mindre viktig for kommunen eller stor betydning for kommune/samfunnet?
Men alltid tolke rettskildene ordlyd,
forarbeider mv
61. Presentasjon | 2008 Emner Hvilke avgjrelser er enkeltvedtak eller forskrift?
Hvilken utredningsplikt har kommunen?
Hvilke veiledningsplikt mv har kommunen?
Hvilke klageregler gjelder?
Hva er virkning av saksbehandlingsfeil?
Kommunens omgjringsadgang
62. Hvilke avgjrelser er enkeltvedtak eller forskrift ? v/ advokat yvind Renslo
63. Presentasjon | 2008 Enkeltvedtak srlige krav til saksbehandling Forhndsvarsling ( 16)
Utrednings- og informasjonsplikt ( 17)
Adgang til gjre seg kjent med sakens dokumenter ( 18-31)
Saker om tilsetting i den offentlige forvaltning er unntatt fra reglene om dokumentinnsyn i 18. I stedet gjelder forskrift til forvaltningsloven av 15.12.2006 kap. 5
Skriftlig utforming av vedtaket ( 23)
Begrunnelse ( 24-25)
Underretning, herunder om adgang til be om at iverksettelsen utsettes ( 27)
Klageadgang ( 28-36)
64. Presentasjon | 2008 Forvaltningslovens definisjon Den generelle definisjonen i fvl. 2, 1. ledd a og b, jfr. 1
Fvl. 2 andre ledd personalsaker
Fvl 2, 3. ledd avvisning av sak som gjelder enkeltvedtak (likevel som hovedregel ikke adgang til klage over klageinstansens avvisning av en klage jf fvl. 28, 3. ledd)
Fvl 2, 3. ledd bruk av tvangsmidler
Fvl 2, 4. ledd forvaltningsorganers stilling
Fvl 28, 4. ledd avvik fra klagereglene
65. Presentasjon | 2008 Forvaltningslovens generelle definisjon ( 1 og 2, 1. ledd) Avgjrelse, som er
Truffet av forvaltningsorgan
Under utvelse av offentlig myndighet, og som er
Bestemmende for rettigheter eller plikter
Til en eller flere bestemte private personer
(De fire frste kriteriene er felles for alle vedtak, mens det femte skiller enkeltvedtak fra forskrift)
66. Presentasjon | 2008 Kasuistikk Avgjrelse
Ikke uttalelser, rd, innstillinger, fremlegg, faktiske handlinger
Utving av offentlig myndighet
Eksempler; Forbud, pbud, tillatelser, dispensasjoner, kommunale ytelser ?
Bestemmende for rettigheter eller plikter ikke prosessledende beslutninger
Avgrensning mot forskrift ubestemt antall eller krets av personer
67. Presentasjon | 2008 Enkeltvedtak personalsaksavgjrelser uttmmende regulering Tilsettelse
Likevel ikke klageadgang 3, 2. ledd, 2. setning
Oppsigelse
Likevel ikke klageadgang - 3, 2. ledd, 3. setning
Avskjed
Likevel ikke klageadgang, 3,2.ledd, tredje setning
Suspensjon
Men klage m ikke ndvendig gis oppsettende virkning, 42
68. Presentasjon | 2008 (forts) Forflytting
Her menes byrdefull geografisk forflytning av tjenestested
Ordensstraff
Er et begrep fra tjenestemannsloven, som bare gjelder i staten. Men Hyesteretts kjremlsutvalg har likevel i kjennelse av 23. april 2003 kommet til at ogs advarsler til kommunalt tilsatte kan vre enkeltvedtak (de betydningsfulle former for advarsler)
Pensjon
Forvaltningsloven gjelder ikke for behandling av saker som faller inn under trygderetten, jf trygderettsloven 33 a
69. Presentasjon | 2008 Enkeltvedtak srlover og praksis Lov om helsetjenester i kommunen av 19. november 1982
Vedtak om hjemmesykepleie, vedtak om tildeling eller bortfall av sykehjemsplass eller boform i heldgnsomsorg - 2-1
Lov om sosiale tjenester av 13. desember 1991
Tildeling av sosiale tjenester - 8-1
Lov om barnehager av 17. juni 2005
Tildeling av barnehageplass enkeltvedtak ?
Opplringsloven av 17. juli 1998
70. Presentasjon | 2008 Enkeltvedtak - praksis Inngelse og oppsigelse av driftsavtale med fysioterapeut og fastlegeavtale
Tildeling og oppsigelse av omsorgsboliger
Tildeling av kommunale sosialboliger p markedsvilkr
Avslag p sknad om permisjon fra barnehage ikke ansett som enkeltvedtak av sivilombudsmannen (Somb-2003/27)
Beslutning om ikke kreve sknad byggetillatelse (pbl) 93 f (Somb-2005/76)
71.
Ved advokat yvind Renslo, KS Advokatene Forvaltningens utredningsplikt
72. Presentasjon | 2008 Utredningsplikten Gjelder for enkeltvedtak fvl 17,1. ledd
Tilsvarende bestemmelse for forskrifter i 37, 1. ledd.
Kommuneloven 23 nr. 2 rdmannens oppgave utrede saken for folkevalgte organ
Kan ogs flge av det ulovfestede prinsipp om at forvaltningen ikke skal opptre uforsvarlig
Hva er enkeltvedtak - 2 b
Hva er enkeltvedtak - 2 b
73. Presentasjon | 2008 Hensyn Det grunnleggende rettssikkerhetshensyn - omfatter bl.a.:
Forsvarlig saksbehandling
Kontradiksjon
Saklighet og objektivitet
Likebehandling
Forutsigbarhet
Konfidensialitet
Hensynet til effektivitet, herunder ndvendig prioritering av ressurser
Det kontradiktoriske prinsipp: Partene har selv ansvaret for bidra til sakens opplysning.Det kontradiktoriske prinsipp: Partene har selv ansvaret for bidra til sakens opplysning.
74. Presentasjon | 2008 BRIKKENE I PUSLESPILLET Varsel fr vedtak fattes fvl. 16, 1. ledd
Innsynsretten fvl. 18
Retten til uttale seg fvl. 16, 1. ledd
Informasjonsplikten fvl. 17, 2. og 3. ledd
Utredningsplikten fvl. 17, 1. ledd
Begrunnelsesplikten fvl. 24 og 25
Underretning om vedtak fvl. 27
Klageretten fvl. 28
Nedtegningsplikten fvl.11 d, 2.ledd
Veiledningsplikten fvl. 11
Taushetsplikten fvl. 13, flg.
Forvaltningslovens bestemmelser egentlig ikke annet enn en smrbrdliste over hvordan forvaltningen skal jobbe.
Forklare hvordan bestemmelsene spiller sammen!
Varslingsplikten utslag av kontradiksjonsprinsippet. Uten varsling ingen mulighet til si imot!
Forholdet mellom informasjonsplikten og utredningsplikten. Nr faktum er ufullstendig ikke allitd lett si om det er informasjonsplikten eller utredningsplikten som rammer forholdet Uansett plikt til oppklare forholdet. (Forvaltningen skal ikke skjule faktum eller legge avgjrende vekt p uklart faktum til gunst for forvaltningen. Heller ikke unnlate be om opplysninger fordi det kan fre til at sker fr utvidede rettigheter.)
Bruke Klagenemndas sak i rsberetning fra 2004 ad sammenhenger.
Innsynsretten nok et utslag av kontradiksjonsprinsippet hvis man ikke vet hva saken gjelder og hva forvaltningen og evvt. Andre parter mener ingen mulighet til si i mot.
Forvaltningslovens bestemmelser egentlig ikke annet enn en smrbrdliste over hvordan forvaltningen skal jobbe.
Forklare hvordan bestemmelsene spiller sammen!
Varslingsplikten utslag av kontradiksjonsprinsippet. Uten varsling ingen mulighet til si imot!
Forholdet mellom informasjonsplikten og utredningsplikten. Nr faktum er ufullstendig ikke allitd lett si om det er informasjonsplikten eller utredningsplikten som rammer forholdet Uansett plikt til oppklare forholdet. (Forvaltningen skal ikke skjule faktum eller legge avgjrende vekt p uklart faktum til gunst for forvaltningen. Heller ikke unnlate be om opplysninger fordi det kan fre til at sker fr utvidede rettigheter.)
Bruke Klagenemndas sak i rsberetning fra 2004 ad sammenhenger.
Innsynsretten nok et utslag av kontradiksjonsprinsippet hvis man ikke vet hva saken gjelder og hva forvaltningen og evvt. Andre parter mener ingen mulighet til si i mot.
75. Presentasjon | 2008 Det kontradiktoriske prinsipp Utgangspunktet er at partene selv har ansvaret for bidra til sakens opplysning
MEN
Offentligrettslig hensyn at avgjrelsen blir riktig
76. Presentasjon | 2008
Derfor kan [ikke] forvaltningsmyndigheten sl seg til ro med de opplysninger som partene fremskaffer. Forvaltningsorganet har alltid et selvstendig ansvar for sakens opplysning.
Forvaltningskomiteens innstilling s. 159, jfr. s. 44.
77. Presentasjon | 2008 Generelt om utredningsplikten Forvaltningsloven 17, frste ledd:
Forvaltningsorganet skal pse at saken er s godt opplyst som mulig fr vedtak treffes.
Teksten er veldig enkelt forstlig, men den gir kanskje ikke srligveiledning!Teksten er veldig enkelt forstlig, men den gir kanskje ikke srligveiledning!
78. Presentasjon | 2008 Hva betyr s godt som mulig? Innst.O.II (1966/67) side 8:
[R]ette seg etter hva som etter omstendighetene i det enkelte tilfelle er praktisk mulig og konomisk forsvarlig.
Det rettslige vurderingstema: Domstolene foretar en bred, konkret forsvarlighetskontroll av forvaltningens vedtak.
Forvaltningens skjnn stor betydning.
Det man legger vekt p m vre godt underskt begrunnelsen m bre. Ikke snu hver stein/ndvendigvis ha full oversikt over alle relevante fakta
Egentlig tilbake til rettssikkerhetsperspektivene igjen.Egentlig tilbake til rettssikkerhetsperspektivene igjen.
79. Presentasjon | 2008 Momenter av betydning forhold hos parten Sakens viktighet og sakstype
Hvor viktig for innbygger for kommunen?
Hvor vanskelig
Masseproduksjon eller enkeltsak
Haster eller ikke haster
Forholdet til partenes plikt til gi opplysninger
Ikke forvaltningens oppgave alene opplyse saken!
Hvem har tatt initiativet til saken?
Nr en part sker om noe strre krav p partens egen aktivitet
Partens ressurser
Hvor godt kan parten ivareta egne interesser?
Srlig om sprkproblemer Hvem har tatt initiativ til sak: Ved sknad contra passivt utsatt for vedtak v/tjenesteptale, skolesaker.
Sprkproblemer: LOVAVDELINGENS UTTALELSE (1)Hvem har tatt initiativ til sak: Ved sknad contra passivt utsatt for vedtak v/tjenesteptale, skolesaker.
Sprkproblemer: LOVAVDELINGENS UTTALELSE (1)
80. Presentasjon | 2008 Momenter av betydning srlig om usikkerhet i faktum I hvilken grad plikter forvaltningen sjekke opplysninger gitt av en part?
Kan i utgangspunktet ikke fullt ut stole p opplysninger fra en part, men kontrollplikten gr ikke langt.
Forskjell mellom positiv og negativ troverdighet.
I hvilken grad plikter forvaltningen kontrollere opplysninger fra offentlige arkiv?
M i utgangspunktet kunne stole p denne type informasjon. rsmelding 2002: Oslo Horse Show ad antakelser om at arrangementet hadde s god r, mens de var p konkursens rand.
rsmelding 2002?: 17. maifeiring p Cuba avsltt pga. ikke byomfattende, antatt at det er bydel, mens det i realiteten ikke var noen begrensninger.
Nr det er usikkerhet knyttet til hvilket faktum som er lag til grunn og vurdert forholdet til begrunnelsesplikten Rt. 1993:587 (2)
Eidsivating lagmannsrett (3)rsmelding 2002: Oslo Horse Show ad antakelser om at arrangementet hadde s god r, mens de var p konkursens rand.
rsmelding 2002?: 17. maifeiring p Cuba avsltt pga. ikke byomfattende, antatt at det er bydel, mens det i realiteten ikke var noen begrensninger.
Nr det er usikkerhet knyttet til hvilket faktum som er lag til grunn og vurdert forholdet til begrunnelsesplikten Rt. 1993:587 (2)
Eidsivating lagmannsrett (3)
81. Presentasjon | 2008 Momenter av betydning forhold i forvaltningen
Forvaltningens organisering og bemanning
Stiller mindre krav til sm enheter
Forvaltningens arbeidsbyrde
Stor arbeidsbyrde forsvarer raskere tempo og mindre grundighet
Bruk av standardiserte sknadsskjemaer
Store krav til utformingen av skjemaet
Bruk av elektroniske sknadsskjemaer
Fare med skjemaer som ikke pner for tilleggsinformasjon
Forsterkede krav i klageomgangen
I frste instans kan forvaltningen lene seg p klageretten!
82. Presentasjon | 2008 Fokus p begrunnelsen Det faktum som er avgjrende for sakens utfall viktigst. I dette faktum br det ikke vre:
Motstrid
Tolkingsusikkerhet
Manglende opplysninger
Mindre viktig at fyllet i saksfremstillingen er sjekket grundig om ndvendig ta med ?
Nok en gang forholdet til begrunnelsesplikten allerede nevnt HR-dom (2)Nok en gang forholdet til begrunnelsesplikten allerede nevnt HR-dom (2)
83. Kommunens veiledningsplikt mv v/ advokat yvind Renslo
84. Presentasjon | 2008 Veiledningsplikten og mte- /protokolleringsplikten fvl 11 Gjelder generelt ikke bare enkeltvedtak
Forskrift av 15.12.2006
Skal/br forvaltningen hjelpe til med sette opp en skriftlig sknad/klage? Forskriften kap. 2
Kommunens plikter er begrenset Rt. 1974 s. 614.
Momenter i en konkret vurdering
85. Srskilt om klageadgang v/ advokat yvind Renslo
86. Presentasjon | 2008 Klagebehandling Hva er klage formalisert ankeordning
Hvilke avgjrelser kan det klages
over
Enkeltvedtak
Visse prosessuelle avgjrelser ( 14,15,21, 36)
Det tosporede klagesystem
Klage til fylkesmannen (pbl 15, 27-3, 28, sotjl 8-6, khtj 2-4, opplringsloven 15-2, se ogs koml 59
Klage til kommunens eget klageorgan andre enkeltvedtak, mv
Hvem har rett til klage - 28
87. Presentasjon | 2008 Underinstansens klagebehandling Motta klagen
Underske saken ( 17)
Vurdere om vilkrene for klage oppfylt hvis saken avvises klagerett (2,3.ledd)
Kan ta standpunkt, men m ikke
Vurdere om klagen gis oppsettende virkning (42, informere om adgang til be om oppsettende virkning - 27, 3.ledd)
Kan endre vedtaket likevel videresendes til klageinstans?
Hvem er underinstansen ? (KRD`s rundskriv H-12/94 se Bernts Frydenberg, s. 196)
88. Presentasjon | 2008 Klageinstansens Prve alle sider av saken;
- Juss hva er riktig forstelse av loven
Fakta hvilket fakta er riktig/sannsynlig
Skjnn hvordan utve skjnn
Statlige organer kan ha begrensninger i prvelsesretten eks sotjl.8-7 ikke prve kommunens skjnnsutvelse
89. Presentasjon | 2008 Huskeliste for klagesaksbehandling Klagefrist p tre uker - 29-30
Adgang til klagebehandling i inntil ett r - 31
Rettledning til klager - 11
Forelpig svar, pliktig hvis ikke endelig svar innen en mned - 11 a
Varsel til motparter - 33, 3. ledd
Avgjrelse om utsatt iverksettelse - 42, melding om adgang til kreve utsatt iverksettelse 27, 3. ledd
90. Presentasjon | 2008 , Forberedelse og avgjrelse uten ugrunnet opphold - 11 a
Opplysning av saken - 33, 17
Begrunne en avgjrelse i klagesak samtidig med at avgjrelsen tas - 24
Melding om endring til skade for klageren m som hovedregel vre sendt innen tre mneder etter at underinstansen mottok klagen (absolutt frist) - 34, 3. ledd
Dekning av klagesaksomkostninger ( 36) hva hvis opphevelse grunnet saksbehandlingsfeil ?
91. Kommunens omgjringsadgang v/ advokat yvind Renslo
92. Presentasjon | 2008 Kommunens adgang til omgjre utenom klagebehandling - 35 Kommunen kan etter 35, 1. ledd velge ta opp en sak p eget initiativ
1) Endringene er ikke til skade for parten
2)Underretning om vedtaket er ikke kommet frem til parten, og vedtaket er heller ikke offentlig kunngjort
3)Vedtaket m anses som ugyldig
93. Presentasjon | 2008 forts 4)Omgjring med grunnlag i vedtaket selv - 35, siste ledd
Eks: Tatt forbehold om kunne omgjre, tidsbegrenset vedtak (tid, konkrete ytelser)
5)Omgjring med grunnlag i annen lov - 35, siste ledd
Eks; forurensningsloven 18, plbl 28-1
94. Presentasjon | 2008 forts 6)Omgjring etter ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipper ( 35, siste ledd)
Eks; Skrivefeil
Eks; Endrede faktiske forhold (nytt vedtak)
Eks: Interesseavveining hvor de hensyn som taler for omgjring er vesentlig tyngre enn de som taler mot (vesentlig interesseovervekt)
95. Presentasjon | 2008 Merk; Omgjring etter 35, 2. og 3. ledd gjelder ikke for kommunale overordnede organer kun statlige organer
96. Presentasjon | 2008 Momenter i vurderingen av hva som er vesentlig interesseovervekt Om behovet springer ut av nye
faktiske forhold eller kun ny vurdering
Hvor sterke samfunnshensyn som berres
Hvor omfattende endringer det er tale om
Om omgjringen fr tilbakevirkende kraft
Om vedtaket var egnet til gi forventninger om at vedtaket ikke ville bli endret
Om den private part har innrettet seg
Totalvurdering av alle forhold
97. Presentasjon | 2008 Forvaltningsavtaler Er det inngtt en bindende avtale som ogs forplikter kommunen i fremtiden ? (Rt. 2007
s. 651)
Hvorvidt skal krav om omgjring/heving vurderes etter et forvaltningsrettslig
(klage, fvl 35) eller kontraktsrettslig grunnlag (avtl 36 mfl) ?
Hvis ensidig ytelse da et forvaltningsrettslig grunnlag
Hvis gjensidighet, men kommunens forvaltningsytelse det sentrale mer uklart
98. Virkning av saksbehandlingsfeil v/ advokat yvind Renslo
99. Presentasjon | 2008 Medfrer feil at vedtaket blir ugyldig? 41. (virkningen av feil ved behandlingsmten)
Er reglene om behandlingsmten i denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven ikke overholdt ved behandlingen av en sak som gjelder enkeltvedtak, er vedtaket likevel gyldig nr det er grunn til regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende p vedtakets innhold.
Utgangspunktet gyldig, men kan bli ugyldig i enkelte
tilfeller.
Fvl 41 i stor grad anvendes analogisk ved andre en rene
saksbehandlingsfeilmanglende kompetanse, feil faktum,
feil juss
I disse tilfellene gjelder 41 direkte. Men bestemmelsen kan i stor grad anvendes analogisk p andre saksbehandlingsfeil
I disse tilfellene gjelder 41 direkte. Men bestemmelsen kan i stor grad anvendes analogisk p andre saksbehandlingsfeil
100. Presentasjon | 2008 kan ha virket inn Ikke ndvendig at feilen faktisk har virket inn.
Men ikke nok at det er en fjerntliggende mulighet for at den har virket inn.
101. Presentasjon | 2008 Nr kan feilen ha innvirket p vedtaket? Avhenger av typen feil
Manglende rettslig kompetanse og manglende utredning, usaklighet vil lett frer til ugyldighet.
Feil i underinstansens saksbehandling kan vre avhjulpet i klageinstansen.
Srlig om inhabilitet Rt. 2002:683 (4)Rt. 2002:683 (4)
102. Presentasjon | 2008 Men bestemmelsen kan ikke tolkes antitetisk Ikke ndvendig statuere ugyldighet i alle tilfeller der feilen kan ha virket inn.
Gyldighet kan bl.a. bero p:
Omgjring etter eget tiltak eller etter klage
Til gunst for parten
Til gunst for en til skade for en annen
Kan parten bebreides for at feilen har oppsttt?
Tidsperspektivet
Hva slags feil hvor alvorlig
Parten kan sjelden bebreides for saksbehandlingsfeil, men det kan forekomme for eksempel lagt hindringer i veien for forvaltningens underskelser.
Ved motstridende interesser ofte en interesseavveining, som kan fre til ugyldighet.Parten kan sjelden bebreides for saksbehandlingsfeil, men det kan forekomme for eksempel lagt hindringer i veien for forvaltningens underskelser.
Ved motstridende interesser ofte en interesseavveining, som kan fre til ugyldighet.
103. Presentasjon | 2008 Kort om flgene av ugyldighet
Hel eller delvis ugyldighet?
Nullitet angripelighet
Omgjring
Erstatning
Nullitet pbud og forbud og ugyldig tilbakekall av tillatelser som hovedregel nulliteter.
Tillatelser og fritakelser som hovedregel angripelige.Nullitet pbud og forbud og ugyldig tilbakekall av tillatelser som hovedregel nulliteter.
Tillatelser og fritakelser som hovedregel angripelige.
104. Forholdet til media de rettslig rammer herunder ny offentleglov v/Jostein Selle, advokatfullmektig KS advokatene
105. Presentasjon | 2008 Opplegget for presentasjonen Betydningen av ha en mediestrategi
Systematikken i lovverket
Litt om pne mter
Gjennomgang av hovedtrekkene i den nye offentleglova
Litt om ansattes ytringsfrihet
106. Presentasjon | 2008 Aktiv og passiv penhet Reaktiv
Semi-aktiv
Pro-aktiv
Ha en mediestrategi
Diskuter det
Bruk handlingsrommet !
107. Presentasjon | 2008 penhet og innsyn systematikken i lovverket Informasjons- og veiledningsplikt
Overfor den enkelte/parter - fvl 11 og 17
Overfor allmennheten - kl 4
pne mter - kl 31
Innsynsrett i dokumenter
For parter - fvl 18 flg
For folkevalgte - kl 40 nr 5
For kontrollutvalget/revisjon kl kap 10
For allmennheten offentleglova
108. Presentasjon | 2008 Grunnloven 100 (5) og (6) Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at flge Forhandlingerne i Retsmder og folkevalgte Organer. Det kan i Lov faststtes Begrnsninger i denne Ret ud fra Hensyn til Personvern og af andre tungtveiende Grunde.
Det paaligger Statens Myndigheder at lgge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale.
109. Presentasjon | 2008 Kommuneloven 4 Aktiv informasjon
4 stiller Ikke krav til innhold, innhold eller form utover et minstekrav
Legge forholdene til rette for innsyn
En oppfordring til vre romslig
Kan i tillegg vre spesielle krav i srlov
Kommunen m tas stilling til oppfordringen i 4
110. Presentasjon | 2008 Kommuneloven 31 hovedregelen pne mter Mter i folkevalgte organer er pne
Unntak
I kommuneloven selv
Taushetsplikt
Personalsaker
Vedtak med hjemmel i 31
111. Presentasjon | 2008 Unntak i kommuneloven selv Kontrollutvalget
KU kan bestemme pne
m lukkes hvis taushetsplikt
Styret i kommunalt foretak (KF)
Kommunestyret kan bestemme noe annet i vedtektene
M uansett alltid lukkes ved taushetsplikt
Kommunerd/fylkesrd
Rdet selv kan bestemme noe annet
112. Presentasjon | 2008 Taushetsplikt Forvaltningsloven 13
Personopplysninger
Nringsopplysninger
Gjelder bare denne delen av mtet
Betydningen av samtykke
113. Presentasjon | 2008 Kringkasting - 31 nr. 2 Referatadgang flger av at mtet er pent
Mteleder avgjr kringkasting
Kan bare begrenses hvis det virker forstyrrende p gjennomfringen av mtet
sjenerende pga lys, varme, sty, uro
subjektivt ubehag ikke relevant
114. Presentasjon | 2008 I hvilke tilfeller hjemler 31 unntak Hjemmel for organet selv:
Personvern
Andre tungtveiende private eller offentlige interesser
Hjemmel for kommunestyret til lukke i andre organer:
Personvern
Nr organet skal gi innstilling og det er ndvendig pga bestemt angitt forhold
115. Presentasjon | 2008 - Offentleglova -lovens system Et system av skal- og kan-regler
Dokumenter/opplysninger skifter
Taushetsplikt skal
Kan-reglene:
Interne dokumenter kan
Unntak etter innhold kan
Meroffentlighet plikt til vurdere
116. Presentasjon | 2008
117. Presentasjon | 2008 Definisjoner, 4 Dokument
ei logisk avgrensa informasjonsmengd som er lagra p eit medium for seinare lesing, lytting, framsyning, overfring eller liknande.
Srlig om databaser:
Ikke dokument
Men innsynsregel i 9
118. Presentasjon | 2008 Definisjoner ( 4) forts. Saksdokument
komne inn til eller lagde fram for
sjlv har oppretta
..som gjeld ansvarsomrdet eller verksemda til organet
Oppretta ?
.. nr det er sendt ut ..
Ellers: ..ferdigstilt.
119. Presentasjon | 2008 Tidspunktet for rett til innsyn Ligger i definisjonen i 4
Utsatt innsyn: 5Vilkr:
direkte misvisende bilete av saka
kan skade klare samfunnsmessige eller private interesser
120. Presentasjon | 2008 Unntak fra innsyn oversikt Taushetsplikt ( 13)
Interne dokumenter ( 14 -16)
Unntak p grunn av dokumentets innhold ( 17 26)
121. Presentasjon | 2008
122. Presentasjon | 2008 Bestemmelser om taushetsplikt Forvaltningsloven 13
Personlige forhold
Opplysninger av konkurransemessig betydning
Profesjonsbaserte regler (yrkesmessig taushetsplikt)
123. Presentasjon | 2008 Interne dokumenter ( 14) dokument som organet har utarbeidd for si eiga interne saksfrebuing
Unntak:
den endelege avgjerda
retningslinjer for saksbehandlinga
fredrag til Kongen i statsrd
presedenskort og liknande
124. Presentasjon | 2008 Interne dokumenter utenfra ( 15) Dokumenter for intern saksforberedelse
Fra underordnet organ
Fra et departement til et annet
Vilkr: nr det er ndvendig for sikre forsvarlege interne avgjerdsprosessar
2. ledd: rd om og vurderingar av korleis eit organ br stille seg i ei sak,
Nr det er pkravd
125. Presentasjon | 2008 Interne dokumenter hos kommuner 16 Unntakene i 14 og 15 gjelder ikke:
Saksframlegg til folkevalgt organ
Sakliste til mte i folkevalgt organ
Dokument fra/til KU, revisjon, klagenemnd
Dokument fra/til KU og sekretariatet kan likevel unntas som internt etter 14
Dok. til/fra KF ikke internt etter 14
126. Presentasjon | 2008 Interne dok. hos kommuner (forts.) Nrmere om det nye utrykket kommunal eining
Der en eining opptrer som ekstern part kan dokument til/fra ikke unntas som interne etter 14
Der en eining har selvstendig avgjrelsesmyndighet kan dok. til/fra ikke unntas som interne etter 14(unntak ved adm. kontrolltiltak)
127. Presentasjon | 2008 Unntak etter innhold - oversikt 17, 19, 20, 21 og 22 gjelder Kongen, Sametinget, utenrikspolitikk, forsvarsinteresser, statsbudsjettet ikke s relevant for kommuner
18 rettssaksdokument
23 forhandlingsposisjon
24 kontroll- og reguleringstiltak
25 tilsettingssaker m.m.
26 eksamenssvar og karakterer m.m.
128. Presentasjon | 2008 Rettssaksdokumenter - 18 Dokument som eit organ har utarbeidd elle motteke som part i ei rettssak for norsk domstol kan unntas
Prosesskriv stevning/tilsvar m.v.
Gjelder ikke dok. Fra fr saken kom for domstolen
Gjelder ikke utenomrettslig forlik
129. Presentasjon | 2008 Forhandlingsposisjon - 23 Fortsettelse og noe innsnevring av 6 nr. 2 a og b i gjeldende lov
Gjelder n bare opplysninger, og bare der det er pkravd
Verner kommunens interesser i forhandlingssituasjoner:
konomi
lnns-
og personalforvaltning
130. Presentasjon | 2008 Kontroll, regulering og lovbrudd 24 Erstatter delvis 6 nr. 2 bokstav c og nr. 5, samt 6a
Kan bidra til skjerme tipsere fra represalier
Skiller mellom tips fra private og fra offentlige organ
131. Presentasjon | 2008 Ansettelsessaker - 25 Generell adgang til unnta dokumenter i saker om tilsetting og forfremmelse
Andre personalsaker flger de andre reglene i loven
Unntaket gjelder ikke skerliste
Bestemmelsen har en utfrlig regulering av skerliste
132. Presentasjon | 2008 Eksamenssvar, karakterer m.m. 26 Unntak for svar til eksamen
Innleverte utkast til konkurranse
Tilhrende oppgaver inntil prve er holdt eller konkurranse lyst ut
Karakterer og vitneml
133. Presentasjon | 2008
134. Presentasjon | 2008 Saksbehandling 28 - 31 Kan kreve innsyn muntlig eller skriftlig
Kan gjelde bestemt sak eller saker av en bestemt type (i rimelig utstrekning)
Kravet m avgjres utan ugrunna opphald
Det kan kreves papirkopi eller el. kopi
betaling ?
Avslag m vre skriftlig m. henvisning til hjemmel
Kan kreves nrmere begrunnelse (nytt)
135. Presentasjon | 2008 Klage - 32 Avslag kan pklages til fylkesmannen
Har man ikke ftt svar innen 5 dager regnes det som avslag som kan pklages (nytt)
136. Ansattes ytringsfrihet v/ advokatfullmektig Jostein Selle
137. Presentasjon | 2008 Ansattes ytringsfrihet og varsling Forholdet mellom begrepene:
Den alminnelige ytringsfrihet
Grunnloven 100 og menneskerettighetskonvensjonene
Ansattes ytringsfrihet
En del av den alm. ytringsfriheten
Varsling
En del av det generelle sprsmlet om ansattes ytringsfrihet
138. Presentasjon | 2008 Ansattes ytringsfrihet - utgangspunktet Etter grunnloven 100 har arbeidstaker fri rett til uttale seg
om faktiske forhold ved virksomheten
delta i politisk og faglig debatt om sprsml som berrer virksomheten
139. Presentasjon | 2008 Begrensninger Begrensninger i ytringsfriheten krever en srskilt begrunnelse
Arbeidstakers lojalitetsplikt kan vre en slik begrunnelse
Arbeidstaker skal ikke uberettiget avgi uttalelser som kan skade virksomhetens interesser
Arbeidstakers lojalitetsplikt flger av ulovfestede regler nedfelt i rettspraksis og utviklet i juridisk teori
140. Presentasjon | 2008 Illojale ytringer Om en ytring er illojal avgjres etter rettspraksis ut fra en skjnnsmessig helhetsvurdering
Sentrale momenter:
forsvarlig faktisk grunnlag
arbeidstakerens stilling
hvem han/hun ytrer seg til
er intern varsling forskt
141. Presentasjon | 2008 Nrmere om vurderingen Minstekrav: skader eller kan skade arbeidsgivers interesser
Eksempler
SOS Rasisme
Rt 79 770 sporveisansatte nazister
Qvigstad-saken
Eksempler fra kommuner ?
142. Presentasjon | 2008 Nrmere om momenter Arbeidstakers stilling eller posisjon
I eller utenfor arbeidssituasjonen
Faktaytring eller meningsytring
Mottaker. Intern eller ekstern varsling
Interne prosedyrer foreskt ?
Forsvarlig grunnlag aktsom god tro ?
Form og mte det varsles p
Allmenn interesse ?
Hensiktsmessig virkemiddel ?
Motivet bak offentliggjringen ?
143. Presentasjon | 2008 Bestemmelsen om varsling i aml 2-4
Innskrenking eller utvidelse ?
Forholdet til de ulovfestede reglene
144. Taushetsplikt ved samarbeid om kommunale tjenester Jeg er bedt om redegjre for status og siste utvikling innenfor temaene egenregi og offentlig sttte.
Dette er to ganske forskjellige temaer fordi det ene dreier seg unntak fra regelverket om offentlige anskaffelser og det andre dreier seg nr det offentlige kan dele ut konomiske midler til nringsdrivende.
Det sier seg selv at jeg ikke kan g i dybden av disse problemstillingene, men jeg skal gi en oversikt over den siste utviklingen p omrdet.
Jeg kommer ogs til forutsette en del kunnskap hos dere.
Jeg er bedt om redegjre for status og siste utvikling innenfor temaene egenregi og offentlig sttte.
Dette er to ganske forskjellige temaer fordi det ene dreier seg unntak fra regelverket om offentlige anskaffelser og det andre dreier seg nr det offentlige kan dele ut konomiske midler til nringsdrivende.
Det sier seg selv at jeg ikke kan g i dybden av disse problemstillingene, men jeg skal gi en oversikt over den siste utviklingen p omrdet.
Jeg kommer ogs til forutsette en del kunnskap hos dere.
145. Presentasjon | 2008 Formlet kt forstelse av begrunnelsen for og betydningen av taushetsplikten
kt trygghet i forhold til at samhandling er mulig
kt bevissthet i forhold til hvordan man kan g frem
146. Presentasjon | 2008 Samarbeid for sikre mer helhetlige tjenester Stort eksternt og internt trykk for sikre bedre samarbeid mellom offentlige tjenesteytere:
Brukers behov for enhetlige tjenester
Kommunens behov for sikre riktigst mulige tjenester
Kommunens behov for sikre konomisk mest fordelaktige tjenester
Trykket er delvis lovfestet: En rekke lover plegger kommunene samarbeide nr samme person mottar tjenester fra flere enheter i kommunen.
Krav til tjenesteyterne om samarbeid med
Brukerne/klientene/pasientene
Med andre tjenesteytere
Konkrete samarbeidskrav til og mellom
Helsetjenesten
Barnehagen, skolen, PPT
Sosialtjenesten
Barneverntjenesten
Krav til dokumentasjon av samarbeid
Krav til internkontroll med samarbeidet
Trykket er delvis lovfestet: En rekke lover plegger kommunene samarbeide nr samme person mottar tjenester fra flere enheter i kommunen.
Krav til tjenesteyterne om samarbeid med
Brukerne/klientene/pasientene
Med andre tjenesteytere
Konkrete samarbeidskrav til og mellom
Helsetjenesten
Barnehagen, skolen, PPT
Sosialtjenesten
Barneverntjenesten
Krav til dokumentasjon av samarbeid
Krav til internkontroll med samarbeidet
147. Presentasjon | 2008 Sentral ordre: Koordiner bedre! Vedtak om bedret koordinering frer ofte til:
Usikkerhet i forhold til taushetsplikten
Hva kan jeg egentlig si?
Hvordan sikrer jeg at jeg ikke bryter min personlige taushetsplikt?
Profesjonsusikkerhet
Hvilket ansvar har egentlig de andre?
Hvordan jobber de og hvilke oppgaver har de?
148. Presentasjon | 2008 Usikkerheten m fjernes for at
samarbeidet skal lykkes!
149. Presentasjon | 2008 Noen innledende postulater
150. Presentasjon | 2008 Samarbeid er viktig for gi best mulige tjenester.
Samarbeid er viktig f bruke kommunens ressurser best mulig.
Det er ikke tvil om at samarbeid er til brukerne beste.
Taushetsplikten m ikke vre til hinder for godt samarbeid.
151. Presentasjon | 2008 Hvorfor har vi egentlig taushetsplikten?
Hvorfor butter det i mot nr etater forsker samarbeide?
Hvorfor fr taushetsplikten skylda?
Hvorfor fler ikke alltid bruker at samarbeid mellom etater er til brukers beste?
152. Presentasjon | 2008 Noen innledende tanker
153. Presentasjon | 2008 Hvem setter premissene for samarbeidet?
154. Presentasjon | 2008 Kan samarbeid fles ptvunget?
155. Presentasjon | 2008 Kan bruker vre trygg p de som skal hjelpe?
156. Presentasjon | 2008
Hva kan jeg egentlig si/gjre?
Hva kan de andre egentlig si/gjre?
Hvordan jobber egentlig de andre?
157. Presentasjon | 2008
Men jeg har jo ikke tid.
Jeg tror jo jeg vet det.
Dessuten
158. Presentasjon | 2008
Det er jo viktig ikke bryte taushetsplikten.
Det er nok best vre forsiktig!
159. Presentasjon | 2008
Vel, hvis det var meg de skulle samarbeid om
160. Presentasjon | 2008
161. Presentasjon | 2008 Taushetsplikten Hensyn for taushetsplikten
Hensynet til privatlivets fred
Hensynet til tillit
Hensynet til maktballanse
Hensyn mot taushetsplikten
Vanskeliggjr samarbeid
Vanskeliggjr god og effektiv hjelp til bruker
Vanskeliggjr effektiv drift i forvaltningen
Hensynet til en person hindrer hjelp til en annen
162. Presentasjon | 2008
163. Presentasjon | 2008 Taushetspliktsreglene noen utgangspunkt = Plikt til ikke spre enkelte typer opplysninger
Ulike regler for ulike tjenesteytere/yrkesgrupper
Reglenes oppbygning
Hovedregel: Taushetsplikt om noens personlige forhold
Unntaksbestemmelser nr andre hensyn er sterkere!
Konsekvenser ved brudd: straff, arbeidsrettslige reaksjoner, erstatningsansvar
164. Presentasjon | 2008 og noen til! Den som opplysningene gjelder har rdighet over dem!
Ikke bare plikt til hindre at opplysningene sies videre plikt til hindre all type spredning
Ikke slik at man har rett til gi opplysningene videre til andre som har taushetsplikt!
Ikke fri rett til spre opplysningene innen ett organ!
165. Presentasjon | 2008 Tre ulike regelsett om taushetsplikt Innholdet i kravet til taushetsplikten til:
Helsepersonell
Sosialtjeneste og barnevern
Barnehage, skole, PPT
166. Presentasjon | 2008 Hovedregel om taushetsplikt (fvl. 13) Enhver som utfrer tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter hindre at andre fr adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet fr vite om noens personlige forhold.
167. Presentasjon | 2008 Ikke beskyttelsesbehov (Fvl. 13a) Taushetsplikten ikke til hinder for;
at opplysningene gis den det gjelder,
at opplysningene gis nr den som har krav p taushet samtykker,
at opplysningene brukes i anonymisert form eller
at opplysningene gis opplysningene for eksempel er allment kjent fra annen kilde.
168. Presentasjon | 2008 Ut i fra private eller offentlige interesser(fvl. 13 b) Taushetsplikten ikke til hinder for;
at sakens parter og deres representanter gjres kjent med opplysningene,
at opplysningene kan bruke for oppn det forml det er gitt eller innhentet for eller
statistikk og lignende.
169. Presentasjon | 2008 Taushetsplikten ikke til hinder for;
4. hensiktsmessig arbeids- og arkivordning internt,
5. at det gis enkelte opplysninger til andre forvaltningsorganer, hvis det er ndvendig for fremme skolens oppgaver eller
6. at det gis opplysninger eller inngis anmeldelse til politiet p visse vilkr. Ut i fra private eller offentlige interesser(fvl. 13 b) - forts.
170. Presentasjon | 2008 Srlig om samtykke Opphever ellers lovplagt taushetsplikt!
Ingen formkrav men dokumentasjon ekstremt viktig
Informert samtykke sikre moden overveielse av;
hva som skal formidles,
til hvem det skal formidles og
hva opplysningene skal brukes til
Fritatt fra taushetsplikt s langt som samtykket rekker men hvor langt er det? Ditt ansvar vre sikker p at du er innenfor grensene!
Hyesteretts dom og kjennelse av 21.6.2006
171. Presentasjon | 2008 Hvordan oppn samarbeid?- Interne tiltak Skape trygghet i forhold til innholdet av egen taushetsplikt
Skape trygghet i forhold til andre enheters arbeidsoppgaver, arbeidsmetoder og ansvar
Skape trygghet i forhold til de andres taushetsplikt
Sikre respekt for hverandres taushetsplikt
172. Presentasjon | 2008 Hvordan oppn samarbeid?- Eksterne tiltak
Etablere gode rutiner for bruk av samtykkeerklringer
Skape tillit til forvaltningens hndtering av taushetsplikten
Skape forstelse for at samarbeid er i brukers interesse
173. Presentasjon | 2008 Veileder om taushetsplikt ved samarbeid (www.ks.no/fou) Forml:
Bidra til at tjenesteyterne og personellet som arbeider hos disse, har ndvendig kunnskap om
Kravene til tjenesteyterne om samarbeide
De ulike tjenesteyternes taushetsplikt
Hvilke muligheter og begrensninger taushetsplikten setter for samarbeidet
174. Presentasjon | 2008 Noen srlige sprsml Kunnskaper, ferdigheter og lovkravene til opplring i arbeidsoppgavene
Forventninger og holdninger hos de ulike tjenesteyterne til samarbeid og taushetsplikt
Barnevernet og de andre
Hva kan oppns med samorganisering?
Muligheten for felles mottak
Muligheten for felles arkiv
175. Anskaffelsesregelverket kommunens handlingsrom
176. Presentasjon | 2008 Forml med gjennomgangen Gi en forstelse av de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesregelverket
Vise kommunens handlingsrom:
Hvor er pvirkningsmulighetene store?
Nr m man vise forsiktighet?
Hvordan organisere virksomhet?
Vise betydningen av lederfokus p anskaffelser
Litt om anskaffelser contra offentlig sttte
177. Presentasjon | 2008 Betydningen av internt arbeid Fokus p offentlige anskaffelser viktig fordi:
Forsvarlig bruk av offentlige midler
Gode rutiner viktig for kommunens omdmme
Gode rutiner viktig for hindre korrupsjon
?
Lederfokus helt avgjrende!!!
178. Presentasjon | 2008 Regelverket Lov om offentlige anskaffelser (LOA)
Forskrift om offentlige anskaffelser (FOA)
Forskrift om offentlige anskaffelser inne forsyningssektorene (VETT)
Forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser (KOFA)
179. Presentasjon | 2008 Lov om offentlige anskaffelser - LOA Formlet - 1
Bidra til kt verdiskapning
Sikre effektiv ressursbruk
Forretningsmessighet og likebehandling
Grunnleggende prinsipper for anskaffelsesprosedyren LOA 5
Hndhevningsregler, herunder regler om erstatning
180. Presentasjon | 2008 Forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) Regler om;
terskelverdier
hvordan anskaffelsen skal gjennomfres
habilitet og taushetsplikt
hvilke krav som kan stilles
kring av vinner
informasjon til deltakerne og klagerett
protokollplikt
avlysning av konkurranse
mm
181. Presentasjon | 2008 De grunnleggende prinsipper Ikke-diskriminering
Konkurranse
Likebehandling
Forutberegnelighet
Gjennomsiktighet
Etterprvbarhet
Forretningsmessighet
Proporsjonalitet/forholdsmessighet
Oppdragsgiver skal opptre i samsvar med god forretningsskikk, sikre hy forretningsetisk standard i den interne saksbehandling og sikre at det ikke finner sted forskjellsbehandling mellom leverandrer.
En anskaffelse skal s langt det er mulig vre basert p konkurranse.
Oppdragsgiver skal sikre at hensynet til forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterprvbarhet ivaretas gjennom anskaffelsesprosessen.
Utvelgelse av kvalifiserte anbydere og tildeling av kontrakter skal skje p grunnlag av objektive og ikke-diskriminerende kriterier.
Oppdragsgiver skal ikke
A) diskriminere mellom leverandrer p grunnlag av nasjonalitet,
B) bruke standarder og tekniske spesifikasjoner som et virkemiddel for hindre konkurranse, eller
C) dele opp en planlagt anskaffelse i den hensikt unng at bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov kommer til anvendelse.
Oppdragsgiver skal opptre i samsvar med god forretningsskikk, sikre hy forretningsetisk standard i den interne saksbehandling og sikre at det ikke finner sted forskjellsbehandling mellom leverandrer.
En anskaffelse skal s langt det er mulig vre basert p konkurranse.
Oppdragsgiver skal sikre at hensynet til forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterprvbarhet ivaretas gjennom anskaffelsesprosessen.
Utvelgelse av kvalifiserte anbydere og tildeling av kontrakter skal skje p grunnlag av objektive og ikke-diskriminerende kriterier.
Oppdragsgiver skal ikke
A) diskriminere mellom leverandrer p grunnlag av nasjonalitet,
B) bruke standarder og tekniske spesifikasjoner som et virkemiddel for hindre konkurranse, eller
C) dele opp en planlagt anskaffelse i den hensikt unng at bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov kommer til anvendelse.
182. Presentasjon | 2008 Kravet til likebehandling Viktigste av de grunnleggende kravene
Gjelder overfor utenlandske og norske leverandrer
Gjelder gjennom hele anbudsprosessen
Faktisk og formell likebehandling
pen og skjult forskjellsbehandling
183. Presentasjon | 2008 Objektiv/ikke-diskriminerende Utslag av likebehandlingsprinsippet
Sikre like muligheter i konkurransen
Saklige og objektive kriterier
Proporsjonalitet
Forbud mot diskriminering p bakgrunn av nasjonalitet
184. Presentasjon | 2008 Kravet til konkurranse
Anskaffelsen skal s langt som mulig vre basert p konkurranse
Hva betyr s det?
Virkemiddel for effektive anskaffelser
Gjelder ogs ved direkte anskaffelser under terskelverdiene
185. Presentasjon | 2008 Kravet til forutberegnelighet Uten regler er utgangspunktet ingen forutberegnelighet
(spiller du fotball, s spiller du fotball)
Alle liker positive overraskelser det er de negative som br unngs
Nr flere konkurrerer m forutsetningene klargjres
Krav til prosedyre
Krav til tildelingsvurdering/krav
Form og innhold graderes ogs etter krav til gjennomsiktighet og god forretningsskikk
186. Presentasjon | 2008 Gjennomsiktighet/etterprvbarhet penhet i anbudsprosessen
Kontroll av at oppdragsgiver opptrer i henhold til reglene
Kravet medfrer at alt i anskaffelsesprosessen skal
kunne dokumenteres.
Dokumentasjonen m vre
klar, entydig og utfyllende
187. Presentasjon | 2008 Anskaffelsesprosessen
188. Presentasjon | 2008 Konsekvenser av brudd p regelveket
Litt om KOFA
Krav om midlertidig forfyning
Sksml for ordinre domstoler:
Erstatning for positiv kontraktsinteresse
Erstatning for negativ kontraktsinteresse
189. Nr gjelder anskaffelsesreglene? Utgangspunkt:
ES-avtalen (og anskaffelsesreglene) regulerer forholdet mellom offentlige organer og markedet.
Lov og forskrift om offentlige anskaffelser kommer til anvendelse p anskaffelser/tildeling av offentlige kontrakter.
?
Nr tildeles det en kontrakt?
Ikke mulig fastlegge hva rettsregelen om utredningsplikten omfatter uten at denne sees i det riktige juridiske perspektiv.
Derfor viktig lfte blikket fr vi gr ls p selve utredningsplikten.
Uskreven rett: bl.a. reglene om myndighetsmisbruk, usaklig forskjellsbehandling m.v.Ikke mulig fastlegge hva rettsregelen om utredningsplikten omfatter uten at denne sees i det riktige juridiske perspektiv.
Derfor viktig lfte blikket fr vi gr ls p selve utredningsplikten.
Uskreven rett: bl.a. reglene om myndighetsmisbruk, usaklig forskjellsbehandling m.v.
190. Alternativ 1:Myndighetsutvelse faller utenfor Det m skilles mellom det utve offentlig myndighet og kommunens bruk av privat autonomi (avtaleinngelse)
Offentlig rett contra privatrett
?
Det frste faller utenfor det andre faller i utgangspunktet innenfor!
Utvelse av administrative stttetjenester innebrer i seg selv ikke myndighetsutvelse
All offentlig myndighetsutvelse faller utenfor.
Det gjenstr da de tjenestene som ikke innebrer utvelse av offentlig myndighet. Er kjp av slike tjenester mellom kommuner omfattet av regelverket? I utgangspunktet JA!
Kan ikke bare se p hva som er lovbestemt for fastlegge hva som er myndighetsutvelse. M se p realitetene opptrer kommunen som offentlig myndighet eller ikke?
Men rene stttefunksjoner som gjelder driften av kommunen vil neppe kunne karakteriseres som offentlig myndighetsutvelse.All offentlig myndighetsutvelse faller utenfor.
Det gjenstr da de tjenestene som ikke innebrer utvelse av offentlig myndighet. Er kjp av slike tjenester mellom kommuner omfattet av regelverket? I utgangspunktet JA!
Kan ikke bare se p hva som er lovbestemt for fastlegge hva som er myndighetsutvelse. M se p realitetene opptrer kommunen som offentlig myndighet eller ikke?
Men rene stttefunksjoner som gjelder driften av kommunen vil neppe kunne karakteriseres som offentlig myndighetsutvelse.
191. Presentasjon | 2008 Alternativ 2:Egenregi faller utenfor Kommunen velger (som hovedregel) selv om de skal produsere en vare eller en tjeneste selv eller om de skal kjpe denne i markedet.
Nr varen/tjenesten produseres av en etat eller en annen enhet som omfattes av rettsubjektet kommunen, kalles det egenregi.
I disse tilfellene foreligger det ingen anskaffelse.
Forutsetningen for se p egenregiproblematikken, er:
1: Det dreier seg ikke om myndighetsutvelsesoppgaver
2: Kjpet av tjenester mellom kommuner omfattes av regelverket. Forutsetningen for se p egenregiproblematikken, er:
1: Det dreier seg ikke om myndighetsutvelsesoppgaver
2: Kjpet av tjenester mellom kommuner omfattes av regelverket.
192. Presentasjon | 2008 Egenregi ogs nr tildelingen ikke skjer til samme rettssubjekt? Nr kommunen gr utover eget rettssubjekt for f varen/tjenesten, vil dette i utgangspunktet vre en anskaffelse.
EF-domstolen har likevel utvidet egenregi-tilfellene til ogs omfatte enkelte tilfeller der varene/tjenestene ytes av et annet rettssubjekt.
Viktig huske p at dette er unntakstilfeller, og at kravene derfor tolkes strengt.
193. Presentasjon | 2008 Kravene til utvidet egenregi Kontrollkriteriet
Tildelende enhet m ha minst like god kontroll over den enhet som skal utfre oppdraget, som de har over egne enheter.
Kun offentlige eiere, men pnet for flere eiere
Ikke avledet eierskap, krav om direkte eierskap med sterk kontroll
Omsetningskriteriet
Enheten som skal utfre oppdraget m ha det alt vesentlige av sin omsetning til sine eiere (ikke ut i markedet).
194. Presentasjon | 2008 Egenregi noen utgangspunkt Frst veldig kort om utgangspunktene:
Anskaffelsesreglene sier ingenting om nr en kommune skal utfre en oppgave selv eller nr den skal utfres av andre - her str kommunen med andre ord fritt.
Dersom en kommune velger utfre oppgaven selv, enten ved hjelp av en etat eller et KF str kommunen fritt til gjre dette uten at oppdraget lyses ut p anbud. Synspunktet her er at det ved egenregi ikke er tale om noen kontrakt mellom to uavhengige parter. faller da ikke inn under regelverket i det hele tatt.
Nr en kommune tildeler en kontrakt til et annet rettsubjekt et IKS eller AS er imidlertid utgangspunktet det motsatte.
I noen tilfeller er det imidlertid en s nr tilknytning mellom kommunen og oppdragstaker at det ikke er naturlig tale om en kontrakt mellom to selvstendige rettsubjekter. EFD har i slike tilfeller kommet til at ogs slike tilfeller er unntatt fra reglenes anvendelsesomrde.
Frst veldig kort om utgangspunktene:
Anskaffelsesreglene sier ingenting om nr en kommune skal utfre en oppgave selv eller nr den skal utfres av andre - her str kommunen med andre ord fritt.
Dersom en kommune velger utfre oppgaven selv, enten ved hjelp av en etat eller et KF str kommunen fritt til gjre dette uten at oppdraget lyses ut p anbud. Synspunktet her er at det ved egenregi ikke er tale om noen kontrakt mellom to uavhengige parter. faller da ikke inn under regelverket i det hele tatt.
Nr en kommune tildeler en kontrakt til et annet rettsubjekt et IKS eller AS er imidlertid utgangspunktet det motsatte.
I noen tilfeller er det imidlertid en s nr tilknytning mellom kommunen og oppdragstaker at det ikke er naturlig tale om en kontrakt mellom to selvstendige rettsubjekter. EFD har i slike tilfeller kommet til at ogs slike tilfeller er unntatt fra reglenes anvendelsesomrde.
195. Presentasjon | 2008 Hva kan videre trekkes ut av egenregi-avgjrelsene?
Det offentlige kan fritt velge mellom egenregi og anbudskonkurranse
Privat eierandel uansett ikke egenregi
Aksepterer likevel at flere kommuner eier sammen
Eierskap gjennom annet selskap godtas ikke
Proforma-arrangementer godtas ikke
?
En helhetsvurdering bde rettslig og faktisk
196. Presentasjon | 2008 Alternativ 3?Kan samarbeid mellom kommuner unntas? Hva nr en kommune kjper av en annen kommune?
Er det mulig si at dette ikke egentlig er en anskaffelse?
Eller mulig si at offentlig sektor er n, og at regelverket derfor ikke gjelder?
Risikabelt!
sannsynlig at anskaffelsesregelverket gjelder hvis det ikke er egenregi, men kan vre unntak
197. Presentasjon | 2008 Enerett Enerett FOA 1-3 (2) bokstav h.
Krav om tildelingsmte, hvem det tildeles og at tildelingen er forenelig med ES-avtalen.
Utenfor forskriften forutsatt at eneretten er forenelig med ES-avtalen.
Enerett er uforenelig med konkurranse.
KOFA-avgjrelser
198. Presentasjon | 2008 Offentlig sttte contra anskaffelser Nr kommunen gir nringssttte
noen ganger sttte
noen ganger anskaffelse
Nr kommunen gir midler som del av budsjettet
Ofte enten eller
Enten anskaffelse
Eller offentlig sttte
Dine valg avgjr hvilket regelverk som m flges!
199. Inhabilitet v/ advokat yvind Renslo
200. Presentasjon | 2008 Begrepsavklaringer Inhabilitetsregler forvaltningsloven 6, kommuneloven 40 nr. 3 fratre fra forberedelse og ikke treffe avgjrelse
Regler om valgbarhet mv kommuneloven 15, 16 mv
Generelle krav til at saksbehandling ikke skal vre uforsvarlig forholdet til rolleblandinger, srlig engasjement i saken p et tidligere stadiet
Etiske vurderinger
Straffeloven
201. Presentasjon | 2008 Noen etiske betraktninger Ikke klanderverdig eller uetisk vre inhabil
Inhabilitet er ikke det samme som smring, korrupsjon eller myndighetsmisbruk
Uetisk blir det frst dersom man later som ingenting , og ikke tar de ndvendige konsekvenser av at man er inhabil, eller har mistanke om at man kan vre det
En god id kan vre opprette et offentlig register over verv, stillinger, eierinteresser mv til bde folkevalgte og saksbehandlere
Kan vre uetisk/problematisk sette seg i en stilling hvor habilitetsproblemer ofte vil oppst
For vrig vil den etiske og rettslige vurderingen av habilitetssprsmlet vre sammenfallende
Kan ogs vre utetisk med for streng praktisering av reglene
202. Presentasjon | 2008 Hva omfattes av fvls. regler om inhabilitet? Treffe avgjrelse i en forvaltningssak favner langt videre enn enkeltvedtak og forskrift ogs inngelse av avtaler
Tilrettelegge grunnlaget for avgjrelsen
Omfattes ikke:
Faktiske handlinger (legen kan delta i behandlingen av sin snn, lreren i undervisningen av sin datter)
Uttalelser
Unntak for uttalelser som er viktige og kan volde tvil og som i kraft av dens autoritet kan forventes fulgt i senere saker
Ved tvil om anvendelsesomrdet br det legges vekt
p behovet for habilitetsregler
Uttrykket forvaltningssak omfatter saker som er til behandling i forvaltningen, og favner vesentlig videre enn enkeltvedtak eller forskrift. Begrepet omfatter ogs privatrettslige disposisjoner, som inngelse av avtaler
Tilrettelegger grunnlaget for:
Saksbehandlingen for organet som skal treffe avgjrelsen
Uttalelse fra andre forvaltningsorgaer som har srlig autoritet eller rett til bli hrt i saken og saksbehandling for slike saker
Ogs unnlatelser omfattes
Uttrykket forvaltningssak omfatter saker som er til behandling i forvaltningen, og favner vesentlig videre enn enkeltvedtak eller forskrift. Begrepet omfatter ogs privatrettslige disposisjoner, som inngelse av avtaler
Tilrettelegger grunnlaget for:
Saksbehandlingen for organet som skal treffe avgjrelsen
Uttalelse fra andre forvaltningsorgaer som har srlig autoritet eller rett til bli hrt i saken og saksbehandling for slike saker
Ogs unnlatelser omfattes
203. Presentasjon | 2008 Hvorfor har vi regler om inhabilitet? Sikre materielt riktige avgjrelser
Styrke folks tillit til forvaltningen
Hensynet til tjenestemannen selv
Hensyn som taler mot ha for stenge habilitetsregler
Hensynet til effektivitet i saksbehandlingen
Kan medfre praktiske problemer
Habilitetsreglene kan utelukke de ansatte med god fagkunnskap
204. Presentasjon | 2008 Oversikt over habilitetsgrunnene Fvl. 6 frste ledd: Inhabil uansett
Fvl. 6 annet ledd: Inhabil hvis tillit kan svekkes
Fvl. 6 tredje ledd: Avledet inhabilitet
Kommuneloven 40 nr 3:Inhabilitet for folkevalgte i kommunen
Unntak
Fvl. 6 fjerde ledd (kurante avgjrelser)
Fvl. 7 (hastesaker)
205. Presentasjon | 2008 Hvem omfattes av habilitetsreglene ? Enhver som utfrer tjeneste eller arbeid for et
forvaltningsorgan, jf fvl. 10
Ansatte
Folkevalgte
Oppdragstakere (for eksempel sakkyndige)
Private (for eksempel et kommunalt eid selskap) nr de treffer enkeltvedtak eller gir forskrifter, jf fvl. 1
206. Presentasjon | 2008 Hvem avgjr sprsml om habilitet ?(fvl 8) Den enkelte ansatt avgjr selv om han er inhabil
Unntak:
- Hvis en part krever det, og det kan gjres uten vesentlig tidsspille, skal sprsmlet overlates til den overordnede
- Dersom tjenestemannen selv finner grunn for det, skal sprsmlet forelegges den overordnede
Interne retningslinjer ?
Hvis hovedsaken er et enkeltvedtak, vil partene ha krav p innsyn i dokumenter som gjelder habilitetssprsmlet
Overordnede br konsulteres hvis avgjrelsen kan vre tvilsom
Hvis parten har krevd at tjenestemannen skal fratre br dette alltid nedtegnes i et notat. Hvis saken er forelagt overordnede br ogs dette fremgHvis hovedsaken er et enkeltvedtak, vil partene ha krav p innsyn i dokumenter som gjelder habilitetssprsmlet
Overordnede br konsulteres hvis avgjrelsen kan vre tvilsom
Hvis parten har krevd at tjenestemannen skal fratre br dette alltid nedtegnes i et notat. Hvis saken er forelagt overordnede br ogs dette fremg
207. Presentasjon | 2008 Kollegiale organer Organet behandler habilitetssprsml
Vedkommende deltar ikke i avgjrelsen om inhabilitet. Varamedlemmet kan kalles inn
Unntak: Det er habilitetssprsml knyttet til flere og organet ellers ikke vil vre vedtaksfrt
208. Presentasjon | 2008 Rt. 1966 s. 64(Hegnar-Hotell) HR kom til at det ikke gjelder mindre strenge habilitetsregler for folkevalgte enn ansatte nr det gjelder private srinteresser
Uten betydning om vdk. uansett ville stemt p samme mte ut fra andre hensyn, for eksempel alkoholpolitiske
209. Presentasjon | 2008 Hegnar-Hotell forts. Det forhold at kommunestyret selv hadde vurdert habilitetssprsmlet var ikke avgjrende:
Hvordan kommunestyret selv har vurdert habilitetssprsmlet, kan vre et moment i tvilstilfeller. I vr sak legger jeg imidlertid liten vekt p dette. Jeg viser srlig til at kommunestyret fikk sprsmlet opp over bordet uten tid til nrmere overveielser
210. Presentasjon | 2008 Automatiske inhabilitetsregler Forvaltningsloven 6 frste ledd: Nr tjenestemannen er:
Part i saken (a)
I slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedadstigende linje eller i sidelinje s nr som ssken (b)
6,1 gir en positiv oppregning av situasjoner hvor inhabilitet uten videre foreligger. Oppregningen m som utgangspunkt bety at der hvor forbindelsen er fjernere enn det som fremgr, vil tjenestemannen7 den folkevalgte ikke vre inhabil. Men hvis noe kommer i tillegg til dette tilknytningsforholdet kan vdk bli inhabil etter annet ledd. Vdk tjenestemann eller folkevalgt m selv ha slik tilknytning til en part som angitt. Ordlyden dekker ikke tilfelle hvor for eksempel. hans barn eller ektefelle har det.
Part er den som et vedtak er rettet mot eller ellers direkte gjelder, jf 2 1. ledd e.. Noen ganger kan det by p tvis om partsstatus foreligger. Her m utgangspunktet vre at hvis vdk har en klar, hndfast og ikke uvesentlig partslignende interesse i sakens utfall vil han kunne bli inhabil etter 2. ledd, slik at det ikke er ndvendig avgjre om partsstatus foreligger.
6,1 gir en positiv oppregning av situasjoner hvor inhabilitet uten videre foreligger. Oppregningen m som utgangspunkt bety at der hvor forbindelsen er fjernere enn det som fremgr, vil tjenestemannen7 den folkevalgte ikke vre inhabil. Men hvis noe kommer i tillegg til dette tilknytningsforholdet kan vdk bli inhabil etter annet ledd. Vdk tjenestemann eller folkevalgt m selv ha slik tilknytning til en part som angitt. Ordlyden dekker ikke tilfelle hvor for eksempel. hans barn eller ektefelle har det.
Part er den som et vedtak er rettet mot eller ellers direkte gjelder, jf 2 1. ledd e.. Noen ganger kan det by p tvis om partsstatus foreligger. Her m utgangspunktet vre at hvis vdk har en klar, hndfast og ikke uvesentlig partslignende interesse i sakens utfall vil han kunne bli inhabil etter 2. ledd, slik at det ikke er ndvendig avgjre om partsstatus foreligger.
211. Presentasjon | 2008
212. Presentasjon | 2008 Forts.
Er eller har vrt gift med eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til en part (c)
Er verge eller fullmektig for en part, eller har vrt verge eller fullmektig for parten etter at saken begynte (d)
Er leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for et selskap som er part i saken og ikke helt ut eies at stat eller kommune eller forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken (e)
Bokstav
Bare den som er (n) verge eller har vrt etter saken startet
Omfatter kun vergen selv, ikke de som er i nr slekt med vergen
Alternativer fullmektig omfatter advokater og andre typer fullmaktsforhold
- Gjelder ogs nr fullmaktsforholdet ikke gjelder den aktuelle saken Bokstav
Bare den som er (n) verge eller har vrt etter saken startet
Omfatter kun vergen selv, ikke de som er i nr slekt med vergen
Alternativer fullmektig omfatter advokater og andre typer fullmaktsforhold
- Gjelder ogs nr fullmaktsforholdet ikke gjelder den aktuelle saken
213. Presentasjon | 2008 Hvem omfattes av inhabilitetsbestemmelsen i fvl. 6 e ? Anvendes nr parten er en juridisk person:
Selskaper (aksjeselskaper, ansvarlige selskaper) hvor det er private eierinteresser
Foreninger
Sparebanker
Stiftelser
Inhabilitet inntrer nr tjenestemannen er:
Leder
Innehaver av ledende stilling (har avgjrelsesmyndighet, kan pvirke avgjrelser)
- medlem av styret
- medlem av bedriftsforsamling
214. Presentasjon | 2008 Den skjnnsmessige ugildhetsbestemmelsen, 6 annet ledd Det foreligger sregne forhold som er egnet til svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet
Oppgave
Bestemmelsen er en naturlig viderefring av bokstav a og d
-nrliggende at de personer som omfattes identifiserer seg med selskapet
- Den som bare er ansatt eller har aksjer i et selskap er ikke uten videre inhabilBestemmelsen er en naturlig viderefring av bokstav a og d
-nrliggende at de personer som omfattes identifiserer seg med selskapet
- Den som bare er ansatt eller har aksjer i et selskap er ikke uten videre inhabil
215. Presentasjon | 2008 Sregne forhold
Er forholdet omhandlet i 1. ledd? Hvis ja, da m normalt noe komme i tillegg for at saksbehandler mv er inhabil
Er forholdet tilsvarende nrt som i 1. ledd, eller fjernere ?
Foreligger det en srlig fordel, tap eller ulempe eller mer generell/interessepolitisk interesse?
Bruk hensynene bak inhabilitetsreglene hvilken retning trekker de?
Er inhabilitetsinnsigelse reist av en part?
216. Presentasjon | 2008 egnet til svekke tilliten til hans upartiskhet Loven krever ikke at de aktuelle forholdene rent faktisk vil svekke allmennhetens tillit det er tilstrekkelig at de er egnet til gjre det
Om dette vilkret er oppfylt, vil bero p arten og styrken av de srlige forholdene
217. Presentasjon | 2008 Nrmere om habilitetsvurderingen I praksis vil habilitetsvurderingen bero p en totalvurdering av en rekke momenter:
Hvor viktig er saken for partene
Hvor store mulige fordeler/ulemper foreligger
Hvor nrliggende er det at fordelen/ulempen vil inntre
Hvor nrt er forholdet mellom tjenestemann og den som vil f en fordel eller ulempe
Hvor store muligheter har tjenestemannen til pvirke avgjrelsen
218. Presentasjon | 2008 Hegnar-Hotell-saken (Rt. 1996 s. 64) Saken gjaldt om HH skulle f skjenke til kl 23.30 eller 24.00. Kommunestyret vedtok med 15 mot 14 stemmer at skjenketiden skulle vare til 23.30. Blant flertallet var en representant som forhandlet om kjp av tomt som grenset til hotellet. Etter klage ble saken behandlet p nytt, og kommunestyret fattet samme vedtak med 18 mot 11 stemmer
219. Presentasjon | 2008 Hegnar-Hotell forts. HR kom til at det forel inhabilitet, og uttalte:
Riktig nok er bebyggelsen p ya Lyngr tett, og mange beboere blir berrt av virksomheten p skjenkestedeneUlempene ved sty mv fra hotellet m likevel vre srlig ptakelig for de aller nrmeste naboene, slik at de kan ha en srlig interesse i hva skjenketiden for hotellet er
220. Presentasjon | 2008 Torghatten-saken (Rt. 1998 s. 1398) Mre- og Romsdal fylkeskommune lyste i 1994 ut en hurtigbtforbindelse p anbud. Forutsetningen var at den som vant anbudskonkurransen, ville f tildelt konsesjon og et tilskudd for drive ruta. Tidligere ble ruta drevet av MRF, som var heleid av kommunen. De laveste anbudene ble inngitt av Torghatten AS og MRF. Samferdselsutvalget vedtok enstemmig gi MRF konsesjonen. Torghatten klagde over vedtaket, og fylkesutvalget som klageinstans vedtok med 12 mot 1 stemme forkaste klagen.
Tre av medlemmene i fylkesutvalget var styremedlemmer i MRF. Sprsml om disse var inhabile ved klagebehandlingen
221. Presentasjon | 2008 Torghatten forts. HR kom til at de tre styrerepresentantene var inhabile:
Siden MRF var heleid av fylkeskommunen mtte saken vurderes etter 6 annet ledd (ikke frste ledd bokstav e)
Pga 6, 1. ledd e) er hovedregel at verv i heleide offentlige foretak ikke medfrer inhabilitet
Etter en konkret vurdering kan det vre grunnlag for motsatt konklusjon
Nr det dreier seg om en konkurransesituasjon skal det mindre til fr det foreligger inhabilitet
Dette gjelder srlig nr et kommunalt selskap opptrer i konkurranse eller konflikt med et ikke kommunalt selskap
222. Presentasjon | 2008 Forts. Fylkeskommunen fikk ikke gehr for sin anfrsel om at politikere som oppnevnes som styremedlemmer i offentlige selskaper primrt ivaretar hensynet til publikum. HR viste til at styremedlemmer har en klar plikt til ivareta selskapets konomi.
223. Presentasjon | 2008 Noen typetilfelle Tilfeller som ligger nr men faller utenfor 1. ledd
Nre familieforhold (samboere, tanter/onkler, sskenbarn, uegentlige svogerskap)
Ens ektefelle er leder i et selskap som er part
Barn eller ektefelle har betydelig konomisk interesse i utfallet uten at de er part
224. Presentasjon | 2008 Forts. Nrt vennskap eller srlig motsetnings-forhold med part
Inhabilitet nr noen man har en nr personlig (motsetnings)forhold til har en srlig personlig eller konomisk interesse i utfallet
Vurdering m bygge p objektivt konstaterbare forhold
Terskelen m settes relativt hyt:
Nytral kontakt i selskaps-, forenings eller friluftsliv omfattes ikke
Personlig kontakt gjennom arbeidsforhold omfattes normalt ikke
Motsetningsforhold m vre sterkt og uttrykt
Eks. NOU 1990: 26 s 51-55: Tidligere varaordfrer i Oslo ansett inhabil til behandle sak om flytteutgifter til et blikkenslagerverksted. Verkstedet ble drevet av en partifelle som hadde ytet betydelige tjenester til partiet, som hadde bidratt med vennetjenester ved ombygging av varaordfrers bolig, og som hun hadde hatt omfattende kontakt med gjennom rene
Eks. NOU 1990: 26 s 51-55: Tidligere varaordfrer i Oslo ansett inhabil til behandle sak om flytteutgifter til et blikkenslagerverksted. Verkstedet ble drevet av en partifelle som hadde ytet betydelige tjenester til partiet, som hadde bidratt med vennetjenester ved ombygging av varaordfrers bolig, og som hun hadde hatt omfattende kontakt med gjennom rene
Eks. NOU 1990: 26 s 51-55: Tidligere varaordfrer i Oslo ansett inhabil til behandle sak om flytteutgifter til et blikkenslagerverksted. Verkstedet ble drevet av en partifelle som hadde ytet betydelige tjenester til partiet, som hadde bidratt med vennetjenester ved ombygging av varaordfrers bolig, og som hun hadde hatt omfattende kontakt med gjennom rene
Eks. NOU 1990: 26 s 51-55: Tidligere varaordfrer i Oslo ansett inhabil til behandle sak om flytteutgifter til et blikkenslagerverksted. Verkstedet ble drevet av en partifelle som hadde ytet betydelige tjenester til partiet, som hadde bidratt med vennetjenester ved ombygging av varaordfrers bolig, og som hun hadde hatt omfattende kontakt med gjennom rene
225. Presentasjon | 2008 Forts. En tjenestemanns tidligere befatning med saken
Inhabilitet kan inntre hvis tjenestemannen selv har havnet i et motsetningsforhold til parten, og utad har vist dette eller har opptrdt p slik mte at parten med rette kan klandre ham (for eksempel hvis tjenestemannen har kommet med ubeherskede angrep i pressen)
Hvis tjenestemannen p irregulr mte har grepet inn i saksbehandlingen og tatt direkte forhndsstandpunkt
226. Presentasjon | 2008 Typetilfelle forts. Eiendomsinteresser
Kommunale planer kun inhabilitet dersom man blir berrt i vesentlig strre grad enn alle andre
Nabointeresser, se Hegnar Hotell
Arbeidstakerrepresentanter og andre interesserepresentanter i kommunale organer
Her er poenget nettopp at disse skal ivareta arbeidstakerinteresser.
Inhabilitet inntrer frst nr representanten selv er part, eller nrstende til part
Inhabilitet vil som utgangspunkt ikke foreligge hvor saken gjelder gruppeinteresser
Til andre kulepunkt kan nevnes sak om lovlighetskontroll for fylkesmannen i Telemark i juni 2005. Formannskapet i Porsgrunn hadde til behandling sprsmlet om kommunen skulle kjpe det lokale Folkets Hus, som var eid av LO. Det ble hevdet at Aps representanter var inhabile fordi Lo har plass i Aps sentralstyre og at partiet mottar valgkampsttte fra LO. Fylkesmannen kom til at det ikke var adgang til hindre partirepresentanter fra delta i folkevalgte organer fordi partiorganisasjonen kunne ses som inhabil. Til andre kulepunkt kan nevnes sak om lovlighetskontroll for fylkesmannen i Telemark i juni 2005. Formannskapet i Porsgrunn hadde til behandling sprsmlet om kommunen skulle kjpe det lokale Folkets Hus, som var eid av LO. Det ble hevdet at Aps representanter var inhabile fordi Lo har plass i Aps sentralstyre og at partiet mottar valgkampsttte fra LO. Fylkesmannen kom til at det ikke var adgang til hindre partirepresentanter fra delta i folkevalgte organer fordi partiorganisasjonen kunne ses som inhabil.
227. Presentasjon | 2008 Forts. Interessegrupperepresentasjon
Medfrer normalt ikke inhabilitet, idet det m foreligge noe som ikke er allment, men noe av mer personlig eller privat art.
konomiske eller forretningsmessige interesser i saken
Vurderes ut fra hvor nr vedkommende str den som kan dra fordel av saksutfallet og hvor sterk den konomiske interessen er
Ved konkurrerende konomiske interesser br vurderingen vre streng, jf Torghatten
Til annet kulepunkt kan ogs nevnes kommuneingenir-saken: En kommuneingenir som var medeier i et ferdighusfirma ble ansett inhabil ikke vare til behandle saker om firmaet men ogs saker om dets konkurrenter (S 1975-24)Til annet kulepunkt kan ogs nevnes kommuneingenir-saken: En kommuneingenir som var medeier i et ferdighusfirma ble ansett inhabil ikke vare til behandle saker om firmaet men ogs saker om dets konkurrenter (S 1975-24)
228. Presentasjon | 2008 Forts. Offentlige anskaffelser
Reglene om inhabilitet praktiseres strengt hvor det kan bli aktuelt med direkte fordeler for en selv eller ens nrmeste
Rolleblanding vil normalt medfre inhabilitet
229. Presentasjon | 2008 Kommunelovens habilitetsregler Kommuneloven 40 nr 3: Visse srregler
Inhabilitet inntrer ikke ved valg til offentlige tillitsverv eller ved fastsettelse av godtgjrelse for slike verv
Ansatte som har medvirket til tilretteleggelse eller avgjrelsen av en sak er inhabile nr saken behandles for folkevalgt organ (Unntak: rsbudsjett, konomiplan og kommuneplan)
Ansatte eller folkevalgte som har vrt med p tilrettelegge eller avgjre en sak er inhabile ved klagebehandlingen
Frste strekpunk innebrer at politikerne kan stemme p seg selv ved valg og vre med fastsette egen godtgjrelse
-Begrunnelsen er praktiske hensyn. Det ville ellers blitt mer eller mindre umulig f fattet vedtak Frste strekpunk innebrer at politikerne kan stemme p seg selv ved valg og vre med fastsette egen godtgjrelse
-Begrunnelsen er praktiske hensyn. Det ville ellers blitt mer eller mindre umulig f fattet vedtak
230. Presentasjon | 2008 Inhabilitet for den inhabiles underordnede, fvl. 6 tredje ledd Avledet inhabilitet for direkte underordnet tjenestemann, jf fvl. 6 tredje ledd
Avledet inhabilitet for den direkte underordnede ved behandling av saken eller tilrettelegging for klageinstansen, kml. 40 nr 3 annet ledd
I forhold til frste strekpunkt er det viktig vre oppmerksom p at den underordnede kan saksforberede saken nr den overordnede er inhabil.
Andre strekpunkt innebrer at nr en overordnet ansatt er inhabil, s kan en underordnet ikke behandle saken i eller tilrettelegge saken for klageinstansen. Bestemmelsen er strengere enn det som er fvls syste, I forhold til frste strekpunkt er det viktig vre oppmerksom p at den underordnede kan saksforberede saken nr den overordnede er inhabil.
Andre strekpunkt innebrer at nr en overordnet ansatt er inhabil, s kan en underordnet ikke behandle saken i eller tilrettelegge saken for klageinstansen. Bestemmelsen er strengere enn det som er fvls syste,
231. Presentasjon | 2008 Forts. Saken overfres til sideordnet eller overordnet
Nr det er ndvendig skal det oppnevnes stedfortreder, jf fvl. 9 frste ledd
232. Presentasjon | 2008 Hegnar-Hotell
Til tross for inhabiliteten ble vedtaket ikke kjent ugyldig
HR la avgjrende vekt p den klare stemmeovervekt ved 2. gangs behangling
233. Presentasjon | 2008 Forts. Torghatten dommen
HR kom til at vedtaket var ugyldig:
Nr tre av tretten medlemmer, herunder lederen, var inhabil, kan det imidlertid heller ikke vre srlig tvilsomt at vedtaket m kjennes ugyldig ogs p dette grunnlag, jf forvaltningsloven 41
- Forholdet til Hegnar-Hotell saken?
234. Nr blir kommunen erstatningsansvarlig? v/ advokat yvind Renslo, KS Advokatene
235. Presentasjon | 2008 Kommunens erstatningsansvar Erstatningsretten tar utgangspunkt i at det er voldt en skade krav p en sum penger
Alt fra trivielle skade-
forvoldelse til omfattende katastrofer
Erstatningsansvar mot kommunen
krever et eget rettslig grunnlag
236. Presentasjon | 2008 Historikk og utviklingslinjer I middelalderen var erstatningsplikt og straffeansvar vevd sammen ye for ye, tann for tann. Senere bter til staten og fornrmede (form for erstatning)
Frste halvdel av 1900 tallet culparegelen Rt. 1900 s. 753Den alminnelige Regel efter vr Rettsoppfatning med Hensyn til Skadeerstatningspligt er at sdan alene inntrder hvor det fra nogen Vedkommendes Side enten foreligger ond Vilje eller er vist Mangel p pliktmessig Omtanke og Forsiktighet
Arbeidsgiveransvaret NL 3-21-2
Srlover/srregulering
Forholdet til billighetserstatninger
237. Presentasjon | 2008 Kasuistikk 1. Erstatningsansvar ved brudd p privatrettslige avtaler og lov om offentlig anskaffelser
(kommunen som privat rettssubjekt hvor inngr avtaler, herunder om forhold til lov om offentlig anskaffelser)
2. Erstatningsansvar knyttet til feil ved vedtak knyttet til myndighetsutving
3. Anfrt manglende utfrelse av kommunale oppgaver/tjenester og bistand/service for vrig, skade tilknyttet kommunale eiendommer
Omrder med srreguleringer
Billighetserstatning
238. Presentasjon | 2008 Hovedregelen: Skyldkrav Rettslig grunnlag : Skadeerstatningsloven 2 1
Arbeidsgiveren svarer for skade som voldes uaktsomt, i det hensyn tas til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten er tilsidesatt
Rt. 2008 s. 184 skade skole lekeutstyr
Rt. 1999 s. 1273 myndighetsutvelse
aktsomhet det skal mye til for at en
kommune skal frifinnes p grunnlag av unnskyldelig rettsvillfarelse ved
myndighetsutvelse
Rt. 2008 s. 755 tyveri hjemmehjelp
239. Presentasjon | 2008 Hovedregelen - uaktsomhetsvurderingen Om rettsstridig handling?
Hvilken forventning kan man ha til kommunen hvor sentral oppgave, tilknytning, kunnskap, praksis, gjenytelse?
Risikovurdering hvor nrliggende at skade skjer?
Hva er den alternative handling hvor lett avverge skade?
Hvem er det rimelig brer risiko for skade?
Forholdet til forsikring?
Om ekstraordinrt/upregnlig - om utenfor det kommunen kan
holdes til ansvar for selv hvor en ansatt har opptrdt
uaktsomt/forsettlig ? (Rt. 2008 s. 755)
240. Presentasjon | 2008 Eksempel skolen - mobbing Frostating lagmannsrett i dom av 22.8.2005:
Erstatningsansvar for kommunen som arbeidsgiver forutsetter at det foreligger en erstatningsbetingede opptreden. Klassestyrer og rektor m derfor kunne bebreides. Det er ikke tilstrekkelig at det kan utves en viss kritikk. Det m vre en viss tyngde i kritikken for at det kan bli sprsml om erstatningsansvar. Det m derfor vre rom for feilvurderinger
241. Presentasjon | 2008 Feil ved vedtak-erstatning? Feil ved vedtak medfrer ikke automatisk ugyldighet fvl 41
Ugyldighet er heller ikke en tilstrekkelig forutsetning for erstatning
Men det skal mye til at kommunens rettsvillfarelse fritar for erstatning
Krav om rsakkssammenheng mellom feil og reelt konomisk tap
Medvirkningansvar?
242. Presentasjon | 2008 Srlige ansvarsgrunnlag tilnrmet objektivt ansvar Forurensingsloven 24 a - Vann, avlp tilnrmet objektiv ansvar adgang fraskrive ansvar for indirekte tap Rt. 2007 s. 651
Ekspropriasjonsrettlig vern - endring av reguleringsplan, byggetillatelser Rt. 1994 s.813
Pasientskadeerstatning lov av 15.juni 2001
Ulovfestet objektivt ansvar Rt. 1939 s. 766 (gesims) risiko m vre stadig, typisk og ekstraordinr - interesseavveining
Kontraktsansvar tilnrmet objektivt ansvar?
Anbudsretten srlige regler Forurensingsloven 24 a Anleggseier ansvarlig uten skyld som flge av et avlpsanlegg fordi kapasiten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet ikke har vrt tilstrekkelig
Pasientskadeerstatningsloven visst objektivt ansvarForurensingsloven 24 a Anleggseier ansvarlig uten skyld som flge av et avlpsanlegg fordi kapasiten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet ikke har vrt tilstrekkelig
Pasientskadeerstatningsloven visst objektivt ansvar
243. Interkommunalt samarbeid
244. Presentasjon | 2008 Formlet med gjennomgangen
Hva er interkommunalt samarbeid?
Hva samarbeides det om?
Hvorfor br kommunene samarbeide?
Hvordan kan kommunene samarbeide?
245. Presentasjon | 2008 Begrepet Samarbeid: En koordinert fellesaktivitet rettet mot et felles ml
?
Samarbeid langt mer enn samorganisering!
246. Presentasjon | 2008 Hva er interkommunalt samarbeid? Lsere samarbeidsformer
Uformelle nettverk, for kompetansebygging, erfaringsutveksling m.v.
Kontakt i enkeltsaker
Samarbeid om enkeltsaker
Samarbeid om et saksomrde
Samarbeid om opplring ol
Avtalebasert samarbeid, inkl. vertskommunemodell
Opprette et felles beslutningsorgan/selskap
egne styrer, selskaper m.v.
247. Presentasjon | 2008 Hva samarbeides det om? Stort sett alle type tjenester
Skille mellom samarbeid om
Samarbeid om myndighetsutvelse
Samarbeid om administrative stttetjenester
Samarbeid om bestilleroppgaver
Samarbeid om utfreroppgaver
248. Presentasjon | 2008 Hvorfor samarbeide? Hensiktsmessig fordi
Jobbe i fellesskap mot felles ml?
Hver kommune for liten til god og effektiv drift?
Samarbeid gir styrket faglighet?
Samarbeid gir personalmessige fordeler?
Samarbeid gir markedsmessige fordeler?
Men samarbeid ikke hensiktsmessig for samarbeidet skyld alene!
249. Presentasjon | 2008 Hvordan kan kommunene samarbeide? Frst vurdere hva det skal samarbeides om
Deretter vurdere hvilken form som er egnet for samarbeidet
Grundig vurdering av
Alternativer
konomi
Jus
Praktiske konsekvenser
250. Presentasjon | 2008 Vurdering av alternativene - 1 Samarbeidet innebrer at en kommune gjr oppgaver for en annen?
Gjelder samarbeidet myndighetsoppgaver?
Gjelder samarbeidet bestilleroppgaver?
Gjelder samarbeidet utfreroppgaver?
251. Presentasjon | 2008
Samarbeidet innebrer ikke at en kommune skal utfre oppgaver for en annen kommune (rene samarbeid)
Kommunene full frihet til organisere denne type samarbeid
Vurdering av alternativene - 2
252. Presentasjon | 2008 Presentasjonen videre Den videre fremstilling gjelder de samarbeidene der kommunen finner det hensiktsmessig organisere samarbeidet
P et formelt avtalegrunnlag
Som et eget styre eller eget selskap
253. Presentasjon | 2008 Hvis overfring av myndighet
Vertskommunemodellen eneste mulighet
Kommuneloven 28a - f
Nye lovbestemmelser pner for samarbeid som medfrer overfring av myndighet til en annen kommune
254. Presentasjon | 2008 Bakgrunnen for lovendringen- Vertskommunemodellen Begrensede muligheter til samarbeide om kommunenes kjerneoppgaver
Ingen tilpasset organisasjonsmodell fantes
Behov for pne for samarbeid ogs om lovplagte oppgaver og myndighetsutvelse
Lovgivers sikteml:
Lage en samarbeidsmodell som ville gjre det forsvarlig delegere kompetanse/myndighet til en vertskommune, rettssikkerhetsmessig og i forhold til folkevalgt innflytelse
255. Presentasjon | 2008 Hovedpunkter - vertskommunemodellen Offentligrettslig samarbeidsmodell for samarbeid om kommunens lovplagte oppgaver
Hva det gjelder: Overlate utfrelsen av oppgaver, og beslutningsmyndigheten knyttet til oppgavelsningen til en annen kommune vertskommunen
Ikke et eget (nytt) rettssubjekt
Basert p en avtale overordnede rammebetingelser vedtas av kommunestyret
256. Presentasjon | 2008 Vertskommunens rolle Vertskommunen er arbeidsgiver, utfrer oppgavene og har beslutnings- myndigheten
Den enkelte kommune er fortsatt ansvarlig overfor innbyggerne
Vertskommunemodellen innebrer ingen ansvarsdifferensiering
257. Presentasjon | 2008 Noen sentrale begreper Vertskommune
Samarbeidskommune(e)
Deltakerkommune(ne)
To varianter:
Administrativt vertskommunesamarbeid
Vertskommune m/nemnd
258. Presentasjon | 2008 Avgrensningskriteriet saker av prinsipiell betydning Flere bestemmelser i kommuneloven bruker dette begrepet, bl.a:
23 (adm. sjefen)
10 (fast utvalg)
Samme innhold i forhold til vertskommunesamarbeid
Politisk skjnn
Kurante saker
259. Presentasjon | 2008 Hvis ikke overfring av myndighet P dette omrdet har kommunene full frihet til velge formen p samarbeidet
Kommunene kan i utgangspunktet velge mellom
Avtalebasert samarbeid en gjr en oppgave for en annen
Etablering av felles styre/selskap
Men anskaffelsesreglene!!!
260. Presentasjon | 2008 Felles beslutningsorgan - oversiktTilbudet av organisasjonsmodeller Felles styre etter kommuneloven 27
Interkommunalt selskap (IKS)
Aksjeselskap (AS)
Forening
Samvirkeforetak ?
Stiftelse ? (ikke samarbeid i eg. forstand!)
261. Presentasjon | 2008 Felles styre - 27 Usikkert om eget rettssubjekt og ifht arbeidsgiveransvaret
Underlagt kommunenes instruksjonsmyndighet
Styret velges av kommunestyrene
Styret kan p myndighet til treffe avgjrelser om drift og organisering
Kommunene ansvarlig for sin andel av forpliktelsene
Budsjettsprsml og vedtektsendringer krever enighet
262. Presentasjon | 2008 Interkommunalt selskap Reguleres av IKS-loven
Eget rettssubjekt, dvs. rettslig og konomisk skilt fra eierkommunene
Kun kommuner og fylkeskommuner kan delta
Styring utves gjennom representantskapet
Valg til representantskapet
Kommunene ansvarlig for sin del av selskapets forpliktelser
263. Presentasjon | 2008 Aksjeselskap Reguleres av akjeselskapsloven
Selvstendig rettssubjekt
Eierstyring via generalforsamling
Generalforsamlingen velger styret og kan begrense styrets fullmakter
Ledes av administrerende direktr
Drives ut i fra selskapets interesser, ikke eierkommunenes
264. Presentasjon | 2008 Forholdet til anskaffelsesreglene Interkommunalt samarbeid om rene stttetjenester organiseres sikrest hvis de tilfredsstiller kravene til egenregi.
Risiko knyttet til om kjp mellom kommuner faller utenfor regelverket
Vertskommunemodellen (kommuneloven 28a-k) er ikke juridisk klarert i forhold til alle typer tjenester.
Det er tvilsomt om det er anledning til tildele en annen kommune enerett p utfrelse av rene stttetjenester, for dermed kunne tildele kontrakt direkte.
265. Presentasjon | 2008 Administrativt vertskommunesamarbeid
266. Presentasjon | 2008 Vertskommune med nemnd