Indikatorer – hva, hvorfor og hvordan?

1. Indikatorer – hva, hvorfor og hvordan? Marit Kise. E-post: msk@shdir.no

2. Tema • Hva er en indikator? • Hvorfor indikatorer? • Hvordan utvikler vi indikatorer ? • Muligheter og begrensninger

3. Hva er en indikator? Ordet stammer fra verbet indikere • Anvise • Angi / peke på En vanlig definisjon er ”et observerbart fenomen som viser tilstanden vedrørende et annet, ikke direkte observerbart fenomen” Vi bruker indikatorer når fenomenet i seg selv er for komplisert eller for kostbart å måle direkte

4. Hvorfor (kvalitets)indikatorer ? • Ønske om mer åpenhet om (kvalitet på) offentlige tjenester • Økt fokus på innhold og utføring av tjenestene • Stimulere til læring gjennom refleksjon • Trend i tiden

5. Informasjon som grunnlag for eget forbedringsarbeide Informasjon som grunnlag for påvirkning av tjenestene, valg av tjenester, økt kunnskap Styringsinformasjon Tjenesteytere (alle ledd) Brukere, pårørende, borgere, media Ledere, eiere og politikere Sammenheng formål - målgruppe

6. Når er en indikator til nytte i utviklingsarbeid? • Det vi måler oppleves som viktig • Indikatoren er i overensstemmelse med målsettinger på området • Det er mulig å gjøre endringer på området • Egner seg til å vise de endringer som oppstår som følge av tiltak (”svinge med”) • Koster mindre enn nytteverdien

7. Nasjonal strategis beskrivelse Tjenester av god kvalitet • er virkningsfulle • er trygge og sikre • involverer brukere og gir dem innflytelse • er samordnet og preget av kontinuitet • utnytter ressursene på en god måte • er tilgjengelig og rettferdig fordelt

8. Ressursoverforbruk skal unngås ”God praksis” Endring = forbedring Forbedringsarbeid Forsvarlig Uforsvarlig Endring, men ikke forbedring Kvalitet og forbedring

9. Indikatoren som brikke i en utviklingsprosess • Måling (informasjonshentingen) • Refleksjon (den gode diskusjonen/deling av kunnskap) • Handling (på grunnlag av ny kunnskap) • Ny måling • Effektiviseringsnettverkets metode • Deming`s sirkel

10. Hensikten med utviklingsarbeidet Etablere konkrete indikatorer som kan: • Måle graden av tilgjengelighet • Si noe om effekten av innsatsen over tid

11. Formål og valg av indikatorer • Hva er hovedformål for dere ? • Bli bedre kjent med egen nå-situasjon? • Følge utvikling etter tiltak? • Kanskje også: • Fortelle omverdenen ”hvor gode dere er”? • Sammenligne dere med andre? • Bruke informasjonen i forbedringsprosesser?

12. Formål og målgrupper bestemmer mye…. • Hva skal de brukes til? • Hvem er målgrupper for informasjonen? • Varierer det fra ett samfunnsområd til et annet – eller skal det være felles for alle? Dette bestemmer ofte aggregeringsnivå og hvordan resultater publiseres

13. Datatilgangen og datakvalitet Data • Hvor ofte tilgjengelig? – rapporteringshyppighet • Kan vi stole på tallene, er de komplette? • Være lokal, regional eller nasjonal indikator? • Hva slags type data – førende for type indikator (struktur, prosess, produkt, resultat)

14. Krav til indikatorer • Relevant • Pålitelig • Evne å vise forskjeller (for å sammenligne) • Tolkningsbar • Påvirkbar (vise forbedr.behov og endring) • Dokumentert • Være en del av et indikatorsett som er komplett nok til at de valgte indikatorene til sammen fanger opp de viktigste egenskapene som skal belysespå området

15. Hvordan etablere indikatorer som tilfredsstiller kravene?

16. Prosessen, første steg • Sikre at det er felles forståelse av hva som kjennetegner tilgjengelighet og universell utforming på det aktuelle området • Ha debatt om hva det er mest behov for å fokusere på og følge med målinger – velge de viktigste ut fra • Føringer • Mål/målsettinger • faglige og politiske • Noe som finnes og som kan brukes?

17. Prosessen, annet steg • For hvert fokusområde foreslås indikatorer som kan belyse status og utvikling • Disse bearbeides og beskrives i mal • Definisjon • Begrepsforklaringer • Begrunnelse for indikatoren, inkl referanser og evidensgrunnlag • Datakilde, beskrivelse av teller og nevner • Tolkning og publisering • Ref Joint commision, Rammeverkgruppe SSB sine krav

18. 1 BESKRIVELSE AV INDIKATOREN • METODE FOR INNSAMLING OG BEARBEIDING AV DATA • TOLKNING, PRESENTASJON OG BRUK AV RESULTATER

19. Prosessens tredje steg 1)Lage sammenstilling – hjelp til å se sammenheng mellom fokusområde, indikatorforslag og datatilgang 2)Evaluere om indikatoren er egnet til å si noe om fenomenet • Er kravene tilfredsstilt (Skjema til hjelp?) • Teste innsamling, rapportering og tolking i pilotgruppe

20. 1) Oppsummering i fase3

21. Vurdering ref krav i fase 3

22. Mulige datakilder til indikatorer • Registreringer i KOSTRA • Statistikk om • samferdsel og trafikk • bygg • Offentlig rom/uteareal • IKT • Offentlig planlegging • Internasjonale data/arbeid som kan benyttes?

23. Muligheter og begrensninger • Er ingen absolutt sannhet • Det er et verktøy – ikke et mål i seg selv • Kanskje må den tolkes i lys av flere opplysninger • Må tolkes i den sammenheng den hører hjemme

24. Hensyn ved offentliggjøring • Krav til kvaliteten på data er høyere • Begrensninger ved bruk av data må være tydelig • Tolkninger kan skape ”falsk positive” og ”falsk negative” bilder av tjenesten • Form og innhold av publiserte tall må tilpasses aktuelle målgrupper og formål