God barnehagekvalitet for de yngste barna

1. God barnehagekvalitet for de yngste barna May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Bærum Kommune, 16/8-2013

2. OG: Broberg, Hagström & Broberg (2012): Anknytning i förskolan

3. Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) • Trygghet • Å være forankret i en tilknytningsrelasjon – basis for positiv utvikling • Forutsigbarhet • Rutiner og hverdagsliv • Rutiner i hverdagen strukturerer tiden for små barn • Gode og forutsigbare hverdager – viktigere enn ”fancy” prosjekt • Stabilitet • Stabile relasjoner • Små og stabile grupper – skaper tilhørighet og trygghet

4. Ny norsk barnehageforskning Solheim (2013) Tidlig Trygg studien Å begynne tidlig i barnehage – ikke økte atferdsvansker Men heller ikke økt sosial kompetanse Mye tid + store grupper ved 4 år – økt nivå av konflikt i barn-voksen relasjonen

5. DRØFT • KAN barnehageopphold være negativt for noen små barn? • Hvorfor – hvorfor ikke?

6. Forståelse av barns utvikling (Sameroff, 2009) • Barn og miljø påvirker hverandre gjensidig over tid • Utviklingen kan endre kurs • Mange muligheter for ”reparasjon” ved skjevutvikling (utviklingsoptimisme) • Viktig å ha fokus på ressurser i barnet og miljøet • Noen barn er eller blir sårbare – trenger mer optimale utviklingsbetingelser tilpasset sine behov • Selv robuste barn tåler ikke ”alt” • Belastninger i miljøet tapper barnets robusthet

7. Omsorg – mer i fokus? • NOU 2010: 8: For lite fokus på hva omsorg betyr i praksis • Dette er noe alle som jobber med små barn bør snakke sammen om • Omsorg handler mye om hvem man ER • Væremåte og følelser i samspill med små barn • Omsorg for små barn betyr blant annet å møte barnas behov for nære relasjoner og tiknytning • Den voksne må være emosjonelt tilgjengelig for barna • Er alle voksne som jobber med små barn det?

8. Omsorg, forts • Thyssen(1991): Omsorg = det å bry seg om og ta vare på andre menneskers beste • En omsorgsfull relasjon mellom voksen og barn er preget av • Lydhørhet • Nærhet • Ømhet • Hengivenhet • Innlevelse • Evne og vilje til samspill • Den voksne må være personlig, følelsesmessig påkoblet og ha vilje til å la seg berøre av barnet

9. Barnehage og små barns utvikling • Bør trolig ha større fokus på barns sosio-emosjonelle utvikling • Har vært et forsømt område • Langt større fokus på språk og læring • Emosjonell trygghet – helt sentralt for små barn • Utrygge barn • Fungerer dårlig i relasjoner til voksne og i lek med andre barn • Har vansker med å flytte energi over på utforskning og læring

10. Når barna blir eldre • Nærhet og varme ikke nok • Men alltid en sentral del av samspill mellom voksne og barn • Støtte og hjelp til utforskning og mestring på ulike utviklingsområder • Struktur og ledelse • bl.a. hensiktsmessig grensesetting • Støtte til sosialt samspill med andre barn • Å fungere i lek er svært viktig fom. 2-3 årsalder

11. DRØFT Hva legger dere i begrepet omsorg i arbeidet med små barn i barnehagen? Hva betyr det i praksis?

12. Tilknytning – basis for en god utvikling

13. Tilknytning – hva og hvilken betydning? • Små barn har behov for beskyttelse, trøst og trygghet i situasjoner som oppleves som farlige eller krevende • Tilknytningspersoner tilfører barnet denne tryggheten • Små barn greier seg ikke alene – har et sterkt behov for tilknytning • Tilknytning – et psykologisk bånd som utvikler seg gradvis i sosialt samspill mellom barn og nære omsorgspersoner • Tilknytning en viktig utviklingsoppgave de første to årene

14. Tilknytning, forts • Barnets tilknytning til ulike personer kan være forskjellig – basert på kvaliteten av samspill og evnen til å se barnets behov • Tilknytning omfatter både • Nærhet, beskyttelse og omsorg • Selvstendighet, utforskning, finne egen styrke • ”Trygge barn blir kompetente barn”

15. Ulik tilknytningskvalitet • Hvis barnet opplever trygghet og beskyttelse når hun/han søker den voksnes nærhet – TRYGG tilknytning • Hvis barnet ikke opplever følelse av trygghet og beskyttelse ved nærhet til den voksne – UTRYGG tilknytning

16. Tilknytning, forts • Det er barnet som tilknyttes den voksne (ikke motsatt) • Barnet knytter seg til voksne for å få trygghet og beskyttelse • ”Den som er liten søker trygghet og beskyttelse hos en som er større og sterkere enn barnet” • Tilknytning er ikke sterk eller svak – den er trygg eller utrygg utfra den voksnes svar på barnets behov • Tilknytningssystemet er som en termostat – slås av eller på basert på barnets behov

17. Tilknytning, fort • Små barn kan knytte seg til 4-5 voksne • Gjelder i alle kulturer • Minst en av disse bør være en ansatt i barnehagen • Til yngre og nyere et barn er i barnehagen – til viktigere er det å ha en tilknytningsperson der • Det er da tilkytingssystemet er mest aktivert • I tillegg bør barnet ha en nær relasjon til de andre ansatte slik at barnet også kan vise tilknytningsatferd mot disse (når det trengs)

18. Trygg base • Det viktigste begrepet i tilknytningsteorien • Rommer to aspekter • Trygg base for barnets utforskning • Trygg havn som barnet kan oppsøke når hun/han opplever vansker eller fare • For å støtte barnets trygghet må den voksne • Alltid være: større, sterkere, klokere og snill • Når det er mulig: følge barnets behov • Når det trengs: ta ansvar og bestemme

19. DRØFT • DRØFT BEGREPENE TRYGG HAVN OG TRYGG BASE? • HVA BETYR DE I PRAKSIS

20. Trygg tilknytning • Barnet har stort sett tilknytningssystemet ”slått av” – pga opplevd trygghet • Trenger ikke å klenge eller mase om oppmerksomhet • Har erfart at voksne ”forstår og vil hjelpe barnet” • Alle følelser er tillatt – vant til å få hjelp til regulering av negative følelser • Fører til en trygg og fleksibel relasjon mellom barn og voksen • Indre visshet om at ”trygg havn” kan oppsøkes ved behov – gir trygghet • Barnet kan bruke sin energi på utforskning • 60-70% har trygg tilkytning til sine foreldre

21. Utrygg tilknytning • Unnvikende tilknytning • Bruker ikke voksne som trygg base • Søker ikke trøst eller omsorg – er ikke vant til å motta dette • Kan fremstå som svært selvstendige og selvhjulpne • Barnets følelsesmessige behov er ikke forstått eller tatt i mot • Barnet blir vant til å takle sine vansker og frustrasjoner selv – også situasjoner de ikke er modne nok til å takle • Ca. 20 % har utrygg unnvikende tilknytning til forelder

22. Utrygg ambivalent tilknytning • Utvikles når samspillet er uforutsigbart • Noen ganger blir barnets behov møtt, andre ganger ikke • Avhenger av den voksnes behov eller motivasjon – ikke barnets • Barnet erfarer ikke at det selv, basert på sine behov kan regulere samspillet • Kan bli passive barn, tror ikke de selv kan påvirke voksne • Andre slår tilknytningstermostaten på for fullt – i håp om at det skal virke på den voksne • Maser, klenger, er negativt avhengig, gjør alt for å oppnå fysisk nærhet til den voksne • 10% har utrygg unnvikende tilknytning til en forelder

23. Desorganisert tilknytning • Redsel en del av samspillet • Barnet får ikke til å etablere et tydelig tilknytningsmønster • Foreldrene er fysisk eller psykisk utilgjengelige, eller utøver grov omsorgssvikt (mishandling) • Barnets emosjonelle utvikling tar skade • Barnet må søke nærhet til den som ”skremmer” barnet • Indre kaos • Strever med sosiale relasjoner

24. Indre arbeidsmodeller • Etableres i samspill med nære omsorgspersoner • Forestillinger eller indre bilder om seg selv, andre mennesker og sine relasjoner til andre • Forventninger til hva som skjer når barnet viser ulike signaler/atferd/uttrykk – basert på erfaringer • Kommer til uttrykk når barnet skal bli kjent med nye mennesker • Bidrar til å skape barnets sosiale miljø • Merkes når barnet begynner i barnehagen

25. Indre arbeidsmodeller, forts • Positive indre arbeidsmodeller • Basis i trygg tilknytning • Fremmer nye positive relasjoner – barnet er lett å samhandle med • Negative indre arbeidsmodeller • Basis i utrygg tilknytning • Fører ofte til vansker i samspillet med andre barn og nye voksne • Barnet får bekreftet at andre ikke forstår barnet eller kan ivareta barnets behov • Barn kan utvikle nye indre arbeidsmodeller i samspill med voksne i barnehagen – tålmodig innsats over tid

26. Tilknytning i barnehagen • Små barn vil aktivt forsøke å knytte seg til voksne i barnehagen • Trygg tilknytning krever • Nær, regelmessig og intensiv kontakt • Sensitivitet, tid, engasjement og kontinuitet fra den voksne • Den voksne trøster og hjelper barnet relativt ofte

27. Trøst • Trøst er viktig i tilknytningsprosessen – også i barnehagen • Betyr: • Å gi styrke • Å gi følelsesmessig lindring ved smerte, sorg, fortvilelse • Barnet må føle tillit til sine omsorgspersoner • Bygges opp bla gjennom positive trøsteerfaringer

28. Utfordringer i samspillet • Barn med utrygg eller desorganisert tilknytning vil utfordre samspillet med barnehagepersonalet • Krever at personalet er forberedt og har fokus på å fremme gode relasjoner til alle barn • Krever av og til hardt og målrettet arbeid over tid • Dette ansvaret ligger i rollen som profesjonell • Personalet MÅ jobbe for å like alle barna

29. DRØFT • Hva kan man gjøre hvis en i personalet føler at hun/han ikke liker et barn?

30. Å kjenne igjen trygg tilknytning i barnehagen(Broberg, Hagström & Broberg, 2012) • Barnet søker trøst hos den voksne • Barnet tar i mot trøst av den voksne • Barnet hviler kroppen mot den voksne og blir rolig og avspent når vedk tar barnet inntil seg/løfter opp barnet • Barnet gir den voksne klem, vil sitte i fanget ol • Fungerer som ”ladestasjon” for barnet • Barnet vet hvor den voksne befinner seg • Ber den vokse om hjelp • Er glad og fornøyd sammen med den voksne • Barnet samarbeider som oftest med den voksne • Responderer raskt på adekvat grensesetting fra den voksne • Viser den voksne positive reaksjoner om morgenen

31. Å kjenne igjen unnvikende tilknytning i barnehagen(Broberg, Hagström & Broberg, 2012) • Forsøker å greie seg best mulig selv • Kan fremstå som svært selvstendig • Søker ikke trøst hos voksne • Viker ofte unna ved forsøk på trøst og ”ros” • Kan søke praktisk hjelp, men ikke hjelp i forhold til å takle følelsesmessige reaksjoner • Mer opptatt av leker og det fysiske miljøet enn kontakt og relasjoner • Dette er barn det er lett å overse i hverdagen i barnehagen

32. Å kjenne igjen ambivalent tilknytning i barnehagen(Broberg, Hagström & Broberg, 2012) • Søker trøst og støtte hos voksne, men dette hjelper ikke • Kan for eksempel gli ned av fanget for så å gråte høyt for å bli løftet opp igjen • Barnet kan mase mye på voksne • Kan ofte være irritert uten synlig grunn • Følger ofte ikke opp rutiner i hverdagen • Dette er barn som lett vekker personalets irritasjon og avvisning

33. DRØFT • Kjenner dere igjen barns ulike tilknytningsstiler fra eget arbeid i barnehagen? • Hvordan bør man møte barn med utrygg tilknytningsstil? Bruk gjerne eksempler fra egen praksis

34. Noen relasjoner viktigere enn andre • Små barn har et hierarki i sine tilknytningsrelasjoner • Det er gjerne en person barnet HELST går til når det trenger trøst/støtte • Dette er biologisk betinget – barnet har en indre visshet om hvem som virkelig kan beskytte barnet mot farer (ikke tid til å velge) • Når ”nr 1” er i nærheten vil ikke barnet la seg trøste av andre • Når ”nr 1 ikke er der, er de andre gode nok • Viktig at personalet respekterer dette

35. Avdelingen - en trygg base • Personalet yter omsorg sammen • Barnet kan oppleve alle som del av den trygge basen, selv om hun/han ikke er tilknyttet alle • Dette krever at personalet • Samarbeider og støtter hverandre • Har omtrent samme holdninger og meninger om oppdragelse og omsorgsoppgaven • Deler omsorgsansvaret for barna på hensiktsmessige måter • Har et godt klima og samarbeid seg i mellom

36. Avdelingen som trygg base, forts • Personalet må generelt være lydhøre og sensitive overfor barnas signaler • Dette krever at gruppen av barn ikke må være for stor og ikke for mange barn pr. voksen (3 barn pr voksen) • Bruk av smågrupper

37. DRØFT • Hvordan kan dere bidra til at barna opplever avdelingen/gruppen sin som en trygg base?

38. Kvalitetssikring

39. Samarbeid hjem-barnehage • Et godt samarbeid virker i seg selv positivt på barns trivsel i barnehagen • ”Delt omsorg” • Oppdragelse på to arenaer – krever samarbeid • Barnet og barnets behov skal være i fokus for samarbeidet • Start før barnet starter • Forventninger til hverandre bør avklares • Hva kreves av begge parter for et godt samarbeid? • Bør avklares tidlig – må snakke sammen • Barnehagen ansvarlig for kvalitet • Hva betyr det for hver enkelt ansatt? • Strategier for å involvere foreldre som er vanskelig å nå • Vanlige rutiner er ikke tilstrekkelig

40. Fremme gode relasjoner mellom barn og voksne • Ujevn kvalitet – jfr Bratterud mfl, 2012 • Oppøve sensitivitet – aller viktigst • Hva betyr barnets signal/uttrykk • For eksempel drøfte video-opptak fra hverdagssituasjoner • Får barnet den responsen barnet trenger? • Se etter barnets ”svar” • Hvilken annen respons kunne vært bedre for barnet og hvorfor? • Utnytt en-til-en situasjoner – særlig stell • Dette skjer ikke alltid • Sørg for at personalet faktisk er sammen med barna – jfr svensk studie

41. Å begynne i barnehagen • Stressende særlig for små barn og barn som er usikre/engstelige/utrygge – dette må tas hensyn til • Egentlig naturstridig for ettåringer å separeres fra foreldrene • Viktig med fleksibilitet i oppstarten • Barnehagen må se hvert barn an og samarbeide nært med foreldrene • Foreldre må sette av nok tid til oppstart (ikke kun tre dager) • Kontaktperson letter oppstart • Barnet må bli kjent med denne mens foreldrene er tilstede • Foreldrene må hjelpe til • Høyt stressnivå de første to ukene • Bør ha korte dager i denne perioden • Små barn kan bruke nesten ett semester på å bli kjent og trygg i barnehagen • Bør være mest mulig i barnehagen + ikke oppleve mye annet barnepass

42. Bringesituasjonen • Mulighet for daglig kontakt • Gode rutiner om morgenen viktig for barnet • Hjemme: god start på dagen - en viktig foreldreoppgave • Barnehagen: faste rutiner som utøves av alle i personalet + foreldrene • Små barn bør alltid møte på egen avdeling/areal • Kontakt mellom barn og personal bør etableres mens foreldrene er der • Foreldrene bør være rolige og forutsigbare • Egen studie: • Rutiner varierer • Noe foreldre har det svært travelt • Noen foreldre er usikre på hva personalet mener de skal gjøre (gå raskt eller få barnet i gang med aktivitet)

43. Hentesituasjonen • Informasjon om dagen skal gis til foreldrene • Personalet bør ha rutiner – foreldre bør vise interesse • Barnet trenger at dagen henger sammen • Ettermiddagen vil være påvirket av hvordan barnet har hatt det • Handler om å ta barnet på alvor • Egen studie • Noen foreldre ville vite ”alt” • Noen foreldre var helt uinteressert i informasjon om ”bæsjebleier og mat” • Noen foreldre fikk informasjon bare hvis de selv spurte • Personalet hadde det travelt (ofte kun en på jobb) – mange personal syntes selv dette var vanskelig

44. Avslutning • Norske småbarn begynner i barnehagen mens tilknytning er en sentral utviklingsoppgave • Personalet må være villig til å inngå i nære relasjoner med rom for tilknytning • Sensitivitet, omsorg og trøst er sentralt • Gode rammebetingelser er viktig • Ikke for store grupper • Ikke mer enn 3 barn pr voksen • En god tilvenning og godt foreldresamarbeid • Kunnskap om små barns utvikling • Særlig emosjonell utvikling • Trygge barn – et viktig mål i arbeidet med de yngste

45. Tusen takk for oppmerksomheten