FRA DOPING TIL ANTIDOPING

1. FRA DOPING TIL ANTIDOPING

2. Doping er ikke noe nytt… Gamle Hellas: Bruk av naturprodukter for å fremme prestasjonene. Kinesere for 5000 år siden: Ekstrakter av ulike planter for å styrke hjertet og øke blodtrykket. Middelet de brukte var efedrin. Eldste kulturer i Latin-Amerika: Te, kaffe, kokain og et strykninlignende stoff brukt for å dempe sultfølelsen og å øke utholdenheten. Ulike stammer i Vest-Afrika: Spiste planter som inneholdt stimulerende kjemiske komponenter som kokain, efedrin og norpseudo-efedrin.

3. Tidlig på idrettsbanen • Ordet dop kommer fra flamsk - betyr «blanding». • På slutten av 1800-tallet ble en blanding av opium og andre narkotiske stoffer benyttet innen hestesport. • Tidlig utbredt innen sykkel, boksing og hestesport. • Det antatt første kjente dopingdødsfall kom i 1886 da en britisk syklist tok en overdose trimetyl. • Tall fra århundreskiftet viser at mellom 30-50% av alle hester som deltok i veddeløp var dopet.

4. Fra krigskamp til medaljekamp Andre verdenskrig og tiden etter spilte en vesentlig rolle for utviklingen og utbredelsen av dopingmidler. Amfetamin: Utviklet under 2. verdenskrig. Brukt bl.a. for å hindre utmattelse. Anabole steroider:Brukt av tyske soldater, også til å behandle sultofre (en behandling som i ettertid har vist seg å være uten effekt) Stoffer som ble brukt i krig inntok idrettsarenaen >>

5. Stimulerende midler 1960:Den danske toppsyklisten Knut Enemark Jensen dør i OL etter en blanding av nicotynal, alkohol og amfetamin. 1967:Syklisten Tommy Simpson dør brått under Tour de France. Hadde brukt amfetamin. 1968: Fransk syklist og fransk fotball- spiller dør etter inntak av amfetamin. Stort problem i amerikansk fotball på slutten av 60-tallet.

6. Anabole steroider • Anabole steroider fikk sitt gjennombrudd i 1950-årene. Først i Sovjet, senere i USA. • Inntok idretten for fullt gjennom 1960- og 1970-årene. • Omfattende bruk under OL i Tokyo i 1964. • Systematisk, statskontrollert bruk i Øst-Tyskland og Øst-Europa.

7. Bloddoping • Tatt i bruk i 1970-årene i utholdenhetsidretter (løping, langrenn, sykling) • Kunstig erythropoetin (EPO) framstilt som legemiddel på slutten av 1980-tallet. Snart tatt i bruk i idretten. • I 1998 avsløres omfattende misbruk i Tour de France (EPO, veksthormoner, anabole steroider og amfetamin). • Avsløringer i Salt Lake City (2002)

8. Fra doping til antidoping… 1928: IAAF som det første Internasjonale idrettsforbundet setter forbud mot å bruke stimulerende midler. 1961: Den Internasjonale Olympiske Komité (IOC) nedsetter en kommisjon for å se på problemene med doping i idretten. 1963: Frankrike vedtar som første land en antidopinglov. 1964: Europarådet erklærer "krig" mod doping.

9. Fra doping til antidoping… 1966: UCI (sykkel) og FIFA (fotball) innfører dopingtester i sine verdensmesterskap 1967: IOC etablerer sin medisinske komité og gir ut den første dopinglisten som skal gjelde under OL 1968: Første dopingtester i IOC-regi 1970: Mange andre internasjonale idrettsforbund fastsetter at det skal gjennomføres dopingtester.

10. Fra doping til antidoping… 70- og 80-tallet – stoffer/metoder inn på dopinglista 1971: Stimulerende og narkotiske stoffer på dopinglista 1975: Anabole steroider på dopinglista 1985: Bloddoping forbudt 1989: EPO settes på dopinglista

11. Antidoping i Norge Antidopingarbeidet i Norge går i gang på 70-tallet 1973: Idrettstinget tar avstand for bruk av stimulerende midler. 1976: Idrettstinget vedtar at det skal gjøres kontroller. 1977: Første kontroll gjennomført - og første nordmann tas for dopingbruk På 80-tallet skjerpes tiltakene gradvis. Etableres samarbeid med andre land og helsestudiobransjen 1994: OL på Lillehammer: De første blodprøvene tas. 2003: Stiftelsen Antidoping Norge etableres.

12. Fra doping til antidoping… Siste 10-15 år – en antidopingbevegelse vokser fram Til da: Aktørene få og ressursene små: IOC, noen store internasjonale særforbund og et lite antall land. Direkte utslagsgivende: Tour de France-skandalen i 1998 viste at (Hanstad, 2009): 1. Dopingen var ute av kontroll i en del idretter 2. Idrettsbevegelsen klarte ikke å rydde opp selv 3. Vestlige myndigheter bestemte seg for å ta grep >> Verdens antidopingbyrå (WADA) etableres nov. 1999

13. Fra doping til antidoping… Situasjonen i dag: • 146 land har ratifisert UNESCOs antidopingkonvensjon (okt. 2010) • Over 600 idrettsorganisasjoner har akseptert World Anti-Doping Code • Stadig sterkere harmonisering av internasjonalt regelverk; første World Anti-Doping Code iverksatt i 2004 (revidert versjon fra 1. januar 2009) • Nærmere 40 WADA-godkjente laboratorier

14. Fra doping til antidoping… Situasjonen i dag: • Nye nasjonale antidopingorganisasjoner etableres og vokser • Økt antidopingfokus i internasjonale og nasjonale særforbund • Internasjonalt samarbeid mellom organisasjoner • Formelle samarbeid mellom f.eks. Interpol og legemiddelindustri • Eks. på andre aktører som spiller en viktig – og stadig sterkere – rolle i antidopingarbeidet: Sponsorer, media, klubber og lag, utøvere og idrettsledere, arrangører, medisinsk personell ”Antallet som jobbet med antidoping kunne for noen år siden få plass på en buss. I dagtrenger du flere tog for å få plass til alle.”Anders Solheim, daglig leder Antidoping Norge

15. Dopingkampen gir resultater 2001: Lahti – finske langrennsløpere tas for HES 2006: Operation Puerto 2007: Rasmussen 2003: Balco-skandalen 2000 2005 2010 2002: Salt Lake City 2006: Østerrike i Torino 2010: Blodprofiler 2009: Revidert World Anti-Doping Code • 2004: Aten