1 / 23

Hypotermi hos operasjonspasienter

Hypotermi hos operasjonspasienter. Vivi-Ann Sandersen, fagutviklingssykepleier Akuttklinikken, Operasjonsavdelingen November 2012. Hva menes med hypotermi?. Normotermi = 37 ° C (Torossian 2008) / 36,5-37,7 ° C (Young & Watson 2006)

lafayette-isai
Télécharger la présentation

Hypotermi hos operasjonspasienter

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Hypotermi hos operasjonspasienter Vivi-Ann Sandersen,fagutviklingssykepleierAkuttklinikken, Operasjonsavdelingen November 2012 Operasjonsavdelingen, Akuttklinikken

  2. Hva menes med hypotermi? • Normotermi = 37 °C(Torossian 2008) / 36,5-37,7 °C(Young & Watson 2006) • Karl Wunderlich 1886: 25000 pasienters axilletemp. 37 °C • Støttes av moderne temperaturmåling rectalt • Hypotermi = kjernetemperatur< 36 °C (Torossian 2008) / < 36,4 °C(Young & Watson 2006) • Kroppens indre organer, nervesystem og store blodkar • Mild hypotermi = kjernetemperatur 33/34-36 °C (Reynolds et al 2008, Kurz 2008, Young & Watson 2006) Operasjonsavdelingen, Akuttklinikken

  3. Alvorlig hypotermi • Alvorlig hypotermi = < 28 °C • Spontan ventrikkelflimmer starter ved ca 25 °C • Hjertestans oppstår ved ca 21 °C • Mild hypotermi er det som er vanlig i forbindelse med kirurgi Operasjonsavdelingen, Akuttklinikken

  4. Normal temperaturregulering • Temperaturen reguleres via feedbacksystem mellom perifert område og kjerneområde og styres hovedsakelig fra hypothalamus: ↓ kroppstemperatur; autonomiske og adferdsmessige reaksjoner → vasokonstriksjon og raske muskelkontraksjoner (skjelving) for å øke temperaturen ↑ kroppstemperatur → vasodilatasjon og svetting • Perifer temperatur er normalt 2-4 °C lavere enn kjernetemperaturen (Torrosian 2008, Sessler 2998, Young & Watson 2006) Operasjonsavdelingen, Akuttklinikken

  5. Hypotermi under anestesi • Indre terskel for å utløse temperaturregulering i hypothalamus har normalt et spenn på ca. 0,2 °C • Kjernetemperatur 37 °C +/- 0,2 °C → normal temperatur-regulering starter • Ved generell og regional anestesi utvides denne indre terskelen til 2-4 °C • Kjernetemperatur 37 °C +/- 2-4 °C før kroppens temperaturregulering igangsettes via hypothalamus Operasjonsavdelingen, Akuttklinikken

  6. Samtidig stimulerer anestesi til: • Vasodilatasjon; slik at varme fra indre organer transporteres perifert • Normal forskjell på 2-4 °C mellom kjernetemperatur og perifer temperatur (armer/ben) øker • Kroppen kompenserer dette ”gapet” med å transportere enda mer varme til perifert område • Paradoks: kjernetemperatur på 36 °C kan vise perifer temperatur 33-35 °C, mens kjernetemp. på 37 °C kan vise 31-35 °C – forsinket oppdagelse av fallende kjernetemperatur • Dette gjelder generell anestesi, men også regional anestesi som spinal- og epiduralanestesi Operasjonsavdelingen, Akuttklinikken

  7. Hypotermi oppstår i tre faser: • 1. time: Vasodilatasjon bidrar til reduksjon av kjernetemperaturen med 1 – 1,5 °C (Core-to-peripheral heat redistribution). • 2.-3. time: Kjernetemperaturen faller da varmetapet er større enn varmeproduksjonen – ca. 90 % tapes via huden (stråling/strømming/ ledning) - fra sentrum mot periferi (Linear core temperature decline). • 3.-5. time: kjernetemperaturen har sunket til 33-35 °C og legger seg på et platå her. Hypotalamus trigges nå til vasokonstriksjon og varme-produksjon og normal forskjell på perifer temperatur og kjernetemperatur på 2-4 °C gjenopprettes på dette nivå (Core temperature plateau). • Ved regional anestesi kan hypotermi øke i fase 4, mens en kombinasjon av generell og regional anestesi gir størst grad av hypotermi, som i tillegg varer lenger. (NICE 2008, Kurz 2008, Torossian 2008, Sessler 2008, Young & Watson 2006) Operasjonsavdelingen, Akuttklinikken

  8. Konsekvenser av mild hypotermi • Økt forekomst av hjerteproblemer inkludert postoperativ ventrikulær tachycardi • Økt kardiovaskulært stress hos yngre og ellers friske personer • Økt blodtap peroperativt → økt transfusjonsbehov • Økt viskositet i blodet og økt vaskulær motstand • Økt risiko for postoperative infeksjoner: tredobling ved redusert kjernetemperatur på 1,9 °C Operasjonsavdelingen, Akuttklinikken

  9. Konsekvenser forts.: • Økt dødelighet hos traumepasienter innen 24 timer • Forsinket sårtilhelingsprosess • Nedsatt metabolisme av medikamenter – anestesi varer lenger • Økt postoperativ skjelving, som er svært ubehagelig for pasienten • Forlenget innleggelsestid i sykehus (NICE 2008, Calcaterra et al 2009, Forbes et al 2009, Hooper et al 2009, Kurz 2008, Reynolds et al 2008) Operasjonsavdelingen, Akuttklinikken

  10. Faktorer som øker risiko for hypotermi • ASA grad II-V: • Grad II: Moderat organisk lidelse eller forstyrrelse som ikke forårsaker funksjonelle begrensninger (>80 år, nyfødte <3 mdr., røyker mer enn 5 sigaretter daglig • Grad III: Alvorlig organisk sykdom eller forstyrrelse som gir definerte funksjonelle begrensninger (diabetes, invalidiserende hjertesykdom, lungesykdom, angina pectoris, gjennomgått hjerteinfarkt) • Grad IV: Livstruende organisk sykdom (malign hypertensjon, stor dysfunksjon i lever, nyre, lunge eller endokrin dysfunksjon, hjertesvikt, subarakn.blødning) • Grad V: Moribund pasient (forventes ikke å overleve 24 t uten kirurgi) • Brannskader og store traumer + risiko for kardiovaskulære komplikasjoner • Pasienter med preoperativ temperatur < 36,0 °C • Kombinasjonen generell og regional anestesi • Stor og middels stor kirurgi • Blodtap på > 30 ml/kg • Operasjonstid > 1 time og stor sårflate/opr.felt • opr.stue temp < 22-23 °C (NICE 2008, Torossian 2008, Young & Watson 2006) Operasjonsavdelingen, Akuttklinikken

  11. Forebygging av hypotermi To basisformer for forebyggende tiltak: • Passiv: å dempe eller forsinke varmetapet ved å dekke kroppen slik at varme ikke stråler ut • varmereflekterende teppe, hette/lue, dress, jakke osv. • Aktiv: å tilføre kroppen varme perifert, sentralt eller begge deler • aktive varmluftstepper, elektriske tepper, sirkulerende vannmadrasser, varmemadrasser, varme geleputer, væskevarmere, oppvarmede bomullstepper osv. Operasjonsavdelingen, Akuttklinikken

  12. Forebygging av hypotermi Metoder som har begrenset effekt: • Bomullstepper, folierte dekklaken, drapes → reduserer varmetap med max. 30 % (holder på varmen) • Varmemadrass med sirkulerende varmtvann → lite varme tapes via ryggen, øker risiko for trykksår og brannskader og er upraktisk bruke. MEN: bedre en ingenting v/laparotomier osv • Infrarøde lamper, O2-varming til innpust, hodevarme for voksne, varme desinfeksjonsvæsker, flere lag tepper (Kurz 2008, Torossian 2008, Young & Watson 2006) Operasjonsavdelingen, Akuttklinikken

  13. Aktivt varmluftsteppe • Ulike undersøkelser viser at aktivt varmluftsteppe har best forebyggende effekt – særlig ved varming av truncus: • Utfordrende ved store inngrep i abdomen og thorax + ved ortopediske inngrep • Må sørge for å redusere varmetap via ekstremiteter – oppvarming med aktivt varmluftsteppe • Undersøkelse; mulig forurensning av luften over operasjonsfeltet via varmluftsteppe? Bedre med trykkavlastende varmemadrass? → nye! • Andre undersøkelser viser til at dette ikke er et problem – avhengig av ventilasjonssystem og bruk av teppe? Mer forskning må til??? • Unngå bruk av varmeelementer som ikke har varmeregulering/termostat (varmeflasker, selvvarme-tepper osv.) på sovende pasienter pga. risiko for brannskader! Operasjonsavdelingen, Akuttklinikken

  14. Forebygging av hypotermi i operasjonsavdelingen • Pasient forvarmes med aktivt varmluftsteppe eller annet varmeutstyr i 20 min. – 1 time preoperativt: → gir langsommere varmetap pga. økt varmetilførsel perifert • Forvarmet opr.stue: 24-25 °C ved start → taper mindre varme via hud • Aktiv varmluftsteppe peroperativt – starte ved ankomst: • MÅ koble til laken; slange alene øker risiko for brannskade • Varme i.v. væsker i mengde 1.0 l/time (37 °C) • Kombinasjonen varme i.v. væsker/aktivt varmluftsteppe gir særlig god effekt • Varme skyllevæsker – særlig effektivt ved laparoscopi • Varmemadrass dersom annet ikke er mulig; risiko trykksår! (NICE 2008, Kurz 2008, Torossian2008, Young & Watson 2006) Operasjonsavdelingen, Akuttklinikken

  15. Overvåking av temperaturen Hvordan måle riktig temperatur på riktig måte? • Temperatur bør måles hos alle pasienter som skal opereres i generell og/eller regional anestesi før, under og etter kirurgi • Kjernetemperaturen måles mest presis i: • Lungearterien • Distale oesophagus • Trommehinnen • Nasopharynx Operasjonsavdelingen, Akuttklinikken

  16. Overvåking av temperaturen • Nest nærmest kjernetemperatur (må modifiseres) måles i: • Blære • Rektum • Oralt/sublingualt • Axillen • Ikke anbefalt uten god trening: • Infrarødt øretermometer • Infrarødt tinningarterie måling • Perifer hudtemperatur (Kurz 2008, Sessler 2008) Operasjonsavdelingen, Akuttklinikken

  17. NICE 2008 • Øretemperatur (trommehinnen) er mest nøyaktig mellom 28-40 °C • Blære- og oesophagus-temperatur viser ofte ”kunstig høy temperatur”, og husk at: • Urinblæretemperatur krever god flow - 10 ml/kg/time (Sato et al 2008) • Obs! blæra kan bli avkjølt ved større laparotomier og laparoscopier! • Noen termometere ”legger til” automatisk antatt fysiologisk forskjell mellom kjernetemperatur og sted temperaturen er målt – evt. må en selv gjøre dette for å estimere ”riktig” kjernetemperatur. Operasjonsavdelingen, Akuttklinikken

  18. Nivå 1 prosedyre – Forebygging av hypotermi Arbeidsgruppen har bestått av: • Helene Altinius, anestesisykepleier,/AKU/Avd. for anestesispl. • Berit Haugan, fag- og forskn.sykepleier, Klinikk for kirurgi og nevrofag/ ØNH-avd. • John Hausken, anestesiolog, AKU/Avd. for anestesiologi • Jorunn Hommelstad, fag- og forskn.sykepleier, Klinikk for kirurgi og nevrofag/OPE 2/RH • Egil Lingaas, avd.overlege, Avd. for smittevern • Vivi-Ann Sandersen, fagutviklingssykepleier, AKU/Operasjonsavdelingen Operasjonsavdelingen, Akuttklinikken

  19. Operasjonsavdelingen, Akuttklinikken

  20. Operasjonsavdelingen, Akuttklinikken

  21. Flytdiagrammet Som vist her: Det er ikke endelig godkjent av OUS. Operasjonsavdelingen, Akuttklinikken

  22. Referanser • Calcaterra D., Ricci M., Lombardi P., Katariya K., Panos A. & Salerno T. (2009) Reduction of postoperative hypothermi with a new warming device: a prospective randomized study in off-pump coronary artery surgery. The Journal of Cardiovascular Surgery, vol. 50, no. 6, pp. 813-817 • Forbes et al (2009) Evidence-Based Guidelines for Prevention of Perioperative Hypothermia. The American College of surgeons, vol. 209, no. 4, pp. 492-503 • Hooper et al (2009) ASPAN’s Evidence-Based Clinical Practice guideline for the Promotion of Perioperative Normothermia. Journal of PeriAnesthesia Nursing, vol. 24, no. 5, pp. 271-287 • Kurz A. (2008) Thermal care in the perioperative period. Best Practice & Research Clinical Anaestesiology, vol. 22, no. 1, pp. 39-62 • NICE clinical guideline 65 (2008) Inadvertent perioperative hypothermia, UK Operasjonsavdelingen, Akuttklinikken

  23. Referanser forts.: • Reynolds L., Beckmann J. & Kurz A. (2008) Perioperative complications of hypothermia. Best Practice & Research Clinical Anaestesiology, vol. 22, no. 4, pp. 645-657 • Sessler D. (2008) Temperature Monitoring and Perioperative Thermoregulation. Anesthesiology; Vol.109, No 2, pp. 318-38 • Torossian A. (2008) Thermal management during anaesthesia and thermoregulation standards for the prevention of inadvertent perioperative hypothermia. Best Practice & Research Clinical Anaestesiology, Vol. 22, No. 4, pp. 659-668 • Young L.V. & Watson M.E. (2006) Prevention of Perioperative Hypothermia in Plastic Surgery. Aesthetic Surgery Journal, Vol. 26, No.5, pp. 551-571 Operasjonsavdelingen, Akuttklinikken

More Related