1 / 24

Samhandlingsreformen, helse og omsorgs- og folkehelseloven - Konsekvenser for fysioterapeuter

Samhandlingsreformen, helse og omsorgs- og folkehelseloven - Konsekvenser for fysioterapeuter. Fagseminar for faggruppen i barne og ungdomsfysioterapi Kristiansand 23. mars 2011 Anne Kari Thomassen akt@fmaa.no.

latisha
Télécharger la présentation

Samhandlingsreformen, helse og omsorgs- og folkehelseloven - Konsekvenser for fysioterapeuter

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Samhandlingsreformen, helse og omsorgs- og folkehelseloven - Konsekvenser for fysioterapeuter Fagseminar for faggruppen i barne og ungdomsfysioterapi Kristiansand 23. mars 2011 Anne Kari Thomassen akt@fmaa.no

  2. Samhandlingsreformen – RetningsreformLovendringene – forutsetning for gjennomføringenHelse og omsorgsplanen – en politisk plan PARADOKSET • Blant verdens rikeste land • Høy forventet levealder • Høy grad av opplevd lykke og livskvalitet – Alle aldersgrupper • Verdens nest dyreste helsevesen

  3. Bakgrunnen for «kursendringen» Økende gap mellom forventninger og tilbud Brudd og svikt i tjenestene Demografisk utvikling Sykdomsbildet endrer seg Konkurranse om personell og kompetanse

  4. Norge i 2030 • Bruker vi sykehusene på samme måte som nå, må helsevesenet ansette annenhver ungdom – og fremskaffe 5000 nye sengeplasser Årsak – Fra 70 år og oppover brukes spesialisthelsetjenesten mye mer, og vi får flere eldre. Beregningene er basert på forbruk i sykehusene i 2008 Kilde: SINTEF teknologi og samfunn ved Stein Ø. Petersen og Asmund Myrbostad.

  5. Mer helsepersonell er ikke løsningen • Norge gjør det dårligere når man ser på resultater i forhold til ressursinnsats. • 16 plass på helseindeks korrigert for ressursbruk (Av OECD`s 29 land) • Vi har generelt en høy ressursinnsats både målt som utgifter per innbygger, som andel av offentlig og privat forbruk, og som antall leger og sykepleiere per innbygger. • Kilde: St. meld. nr. 9 (2008-2009) ” Perspektivmeldingen 2009”

  6. Økende antall eldre - spesielt fra 2016. Demens Sosial ulikhet i helse Migrasjons helse Flere yngre funksjonshemmede Flere kronisk syke Levevaner og helseadferd Kols, diabetes, kreft Psykisk sykdom Depresjoner, demens Kilde: St. meld.nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen, ”Rett behandling - på rett sted - til rett tid” Hva er utfordringene i Norge?

  7. 24.05.2014

  8. Fra reparasjon til forebygging I dag Diabetes, rus, kols, overvekt, psykiske lidelser Framtid Kostnader Tidligfase Diagnose Kronisksyk Komplikasjoner Forebygging |

  9. De økte utgiftene truer velferdsordningen Helseutfordringene er i stor grad livsstilsrelatert og trenger nye metoder Prioriteringsdebatt…..Hva er det offentliges oppgave ? Fra et sykevesen til et friskvesen Vi er ved et veivalg !

  10. Hva gir helse – og hva er fysioterapeuters rolle i dette?

  11. Eldre…. 3 viktige stikkord: ensomhet - inaktivitet - feilernæring Som gir: funksjonssvikt – fysisk og psykisk og sosialt - fallulykker - frac.colli.fem. - sykehjem…. - depresjon - demens - sykehjem….

  12. Hva kan gjøres ? • Oppsøkende legevirksomet? • Helsestasjon fra fylte 70 år ? • Fallforebyggende arbeid – hjemmebesøk? • Etablere møteplasser – sosialt nettverk • Funksjonstrening

  13. Muskel og skjelett- og lettere psykiske lidelser Stor utgiftspost – 40. mrd. i 2004. Forbruk av helsetjenester og utgifter fra NAV Kilde: «Plager flest, koster mest – muskel-skjelettlidelser i Norge”. Rapport fra Nasjonalt ryggnettverk. 2004» • Vondt i ryggen • Nakken • Generelle «vondter»

  14. Levevaner og helseadferdKols, diabetes, kreft – skyldes i hovedsak inaktivitet, feilernæring og tobakksbruk…WHO – 80 % av hjerteinfarktene, 90 % av diabetes 2 og 30 % av kreftforekomsten kan forebygges ved bedre kost, mer mosjon og røykfrihet.Kilde: Innst.212 S (2009-2010)

  15. Hva kan gjøres ? En pille for alt som er ille ? Sykemelding ? Hva er evidensen ? Fysisk aktivitet !! Røykeslutt !! DRIFT AV LOKALE FRISKVERNSSENTRALER

  16. Sosial ulikhet i helse Unge uføre 18-49 år – 51 per 1000. Flest i Norge ! Flere sosialhjelpsmottakere for alle aldersgrupper, men spesielt for gruppen 18-24 år. Unge arbeidsledige - 18- 24 år Flere bosatte personer over 17 år med lav inntekt Dobbelt så mange i aldersgruppen 15-20 år som røyker – over 20 % Alkoholkonsum 5.2 liter - landsgjennomsnittet er på 4,5 liter Unge som har prøvd cannabis nesten på nivå med Oslo Kilde: Nøkkeltall for helsesektoren – Rapport 2000, Kommunehelseprofiler, Fafo rapport 2009-38 og Vedøy T.V og Skretting A, Ungdom og rusmidler. Resultater fra spørreskjemaundersøkelse 1968-2008, SIRUS Rapport 5/2009

  17. Migrasjonshelse Innvandrergrupper kommer dårlig ut på flere levekårsvariabler – Jfr Groruddalen ”Double burden diseases” Språkbarrierer Kulturforskjeller Brutte sosiale nettverk.... og hva gjøres ?

  18. Hva kan gjøres i et forebyggende perspektiv? Tidlig innsats – koordinert oppfølging Gode vaner legges tidlig i livet… Barnehage og skole er viktige utjevnende arena som når så å si alle Kultur og fritidstilbud til alle – gratis ? Gjøres det ?

  19. Viktige stikkord som brukes ifm med reformarbeidet. forebyggende helsetjenester, friskvern, egenmestring, gode pasientforløp, ny kommunerolle, koordinering, ny kompetanse, tidlig intervensjon, BEON, miljørettet folkehelsearbeid, sykevesen/helsevesen

  20. Ny framtidig kommunerolle Kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging slik at helhetlig pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå (BEON). Kommunene skal se helse- og omsorgstjenestene i sammenheng med andre samfunnsområder; som skole, barnehage, arbeidsliv, næringsutvikling, arealplanlegging, kultur m.m. Kommunene skal arbeide mot å styrke den enkeltes mestringsevne og deltakelse i arbeidslivet Oppgavene må løses ut fra lokale forhold, tilgang på nødvendig kompetanse, tilrettelegging og lokal fag - og kompetansutvikling er viktig. Interkommunalt samarbeid er nødvendig. |

  21. Riktig personell i kommunene ?? Hvilke kompetanse trengs i forhold til utfordringene ? • FOREBYGGING • Endringsfokusert rådgiving - Egenmestring • FORLØPSTENKNING - Koordinering samarbeid • Fysisk aktivitet – funksjonstrening • Barnevern • Miljøarbeidere i skolen

  22. Kommunal helse og omsorgslov og folkehelselovenEn grensegang mellom individrettet og befolkningsrettet Krav til funksjoner – ikke profesjoner Krav til pasientsikkerhet og forsvarlighet Krav til kvalitetsforbedringsarbeid Krav til koordinerende enhet og koordinator ved behov Krav til samarbeidsavtaler Hjemmel til å kunne stille krav om - Krav til kvalitet og rapporteringsplikt - Elektronisk dokumentasjon - Funksjonskrav, standarder og sertifisering mht IKT Mindre byråkrati ved tildeling av tjenestene.

  23. Ny folkehelselov Krav til oversikt over helsetilstanden i befolkningen og påvirkningsfaktorer Krav til politisk forankring av mål og strategier Krav til iverksetting av nødvendige tiltak Krav til involvering av alle kommunale sektorer.

  24. Hvilke implikasjoner får dette for fysioterapeuter ? Må ta utgangspunkt i helseutfordringene. Avgi pasientdata/statistikk som et ledd i helseovervåkingen Forebygging versus behandling ??? Faglige veiledere – setter funksjonskrav Dokumentasjon - forskning

More Related