Etikk – ”Best Practice” for industrijurister

1. Etikk – ”Best Practice” for industrijurister Merete Smith Industrijuristseminaret 2012

2. Temaet • Jurister og advokater • Regler for god advokatskikk gjelder advokater • For jurister kan RGA være rettesnor for god praksis • Praktisk tilnærming med utgangspunkt i særlige utfordringer for bedriftsadvokater

3. Større forhandlings-kraft internt Hvorfor ansette en advokat? • Hvorfor ikke ansette en jurist? • Regler for god advokatskikk • Taushetsplikt • Uavhengighet • Prosess Det gir autoritet til stillingen Gjennomslags-kraft

4. Hvorfor ansette en advokat? (forts.) • Hvorfor ikke kjøpe eksterne advokattjenester? • Kjennskap til bedriften • Økonomi • Tilgjengelighet og terskel for bruk av advokattjenester

5. Særlige problemstillinger for bedriftsadvokater • Uavhengighet • Taushetsplikt • Compliance • Styreverv

6. Uavhengighet

7. Basic Principles on the Role of Lawyers ...requires that all persons have effective access to legal services provided by an independent legal profession…”

8. Hvorfor er uavhengighet viktig? • Den enkelte advokat og advokatstanden • Regulatorisk /institusjonelt • Klientens interesser skal settes fremst • Hvorfor er uavhengighet viktig også for bedriftsadvokaten? • Advokater skal fremme den lovmessige opptreden • Rettspolitisk perspektiv

9. Er bedriftsadvokater uavhengige? • Den siste tids debatt • Internasjonalt • Eksistensen av bedriftsadvokater i andre land • Uttalelser i Akzo Nobel-avgjørelsen: “…the concept of the independence of lawyers is determined not only positively, that is by reference to professional ethical obligations, but also negatively, by the absence of an employment relationship.”

10. Er bedriftsadvokater uavhengige? (forts.) • Situasjonen i Norge: • Bedriftsadvokater er likestilt med privatpraktiserende advokater • Samme krav til uavhengighet • Unntak i dstl. § 233 for bedriftsadvokater fra kravene til eierskap og styrerepresentasjon i § 231

11. Er bedriftsadvokater uavhengige? (forts.)

12. Advokatenes plassering i organisasjonen • Plasseringen kan gjøre det enklere å håndtere uavhengigheten • Plasseringen kan sørge for at rådene gis større slagkraft

13. Deltakelse i ledelsen

14. Deltakelse i ledelsen (forts.)

15. Forretningsmessige beslutninger • Konsekvenser for uavhengigheten?

16. Arbeidsgivers instruering av advokaten • Arbeidsgivers alminnelige instruksjonsrett • Instruering av advokatens faglige utførelse • Domstolloven § 232 første ledd i.f: «Selskapet kan ikke instruere den utpekte advokaten om den faglige utførelsen av oppdraget.» • Domstolloven § 233 tredje ledd: «For advokatvirksomhet som nevnt i første ledd bokstav a gjelder reglene i § 232 første til fjerde ledd bare for bistand som ytes til andre enn advokatens arbeidsgiver og selskaper som tilhører samme konsern.»

18. Hva hvis dine råd ikke blir fulgt?

19. Hva hvis dine råd ikke blir fulgt? (forts.) «Det er uproblematisk så lenge det ikke er i strid med lov, etikk osv.»

20. Hva hvis dine råd ikke blir fulgt? (forts.) «Sørger for at de involverte er oppmerksom på de mulige juridiske konsekvenser av deres beslutning. Dersom jeg anser at den juridiske risikoen ved å ikke følge mitt råd er svært høy, vil saken tas opp med relevante overordnede.»

21. Hva hvis dine råd ikke blir fulgt? (forts.) «Jeg har orientert min leder om det skriftlig.»

22. Hva hvis du oppdager noe ulovlig ved driften? • Enkelttilfelle • Eksempler • Kontraktsvilkår i salgsavtale • Brudd på anbudsregler ved inngåelse av handel • Generelt ved driften • Eksempler • Drift i strid med konsesjon/utover konsesjon • Arbeidstidsbestemmelser

23. Hva hvis du oppdager noe ulovlig ved driften? (forts.) «Jeg ville tatt dette opp med ledelsen samt compliance-f1unksjonen (og evt. konsernrevisor avhengig av type sak)» «Jeg ville konsultert leder/juridisk direktør» «Sørget for at mitt råd nedfelles skriftlig, slik at notoritet sikres.»

24. Hva hvis du blir instruert til å gjøre noe ulovlig? • Eksempler: • Si opp ansatt uten saklig grunn. • Avtale om prissamarbeid • Ulovlig skatteplanlegging • Salg av produkter som ikke møter myndighetenes krav

25. Best practice – uavhengighet • Rutiner som klargjør bedriftsadvokatens rolle • Juridiske råd avgjørelser om forretningsdriften • Policy i bedriften om bruken av advokattjenester • Klargjøring av oppdraget ved behov • Due Dilligence av selskapet før ansettelse

26. Juridisk policy

27. Taushetsplikt

28. Innledningsvis om taushetsplikten • Hensyn • Klienten • Rettspleien • Samfunnet • Hjemmel • Ingen positiv hjemmel • Strl. § 144 • RGA pkt. 2.3.2

29. Innledningsvis om taushetsplikten (forts.) • Vitne- og beslagsforbud • Tvl. § 22-5 • Strpl. §§ 119 og 204 • Unntak fra taushetsplikten - eksempler • Må ha hjemmel • Forebygging av alvorlig kriminalitet, strl. § 139 • Hvitvaskingsreglene om mistenkelige transaksjoner, hvvl. § 18 • Bokettersyn, lignl. § 4-10

30. Bedriftsadvokaters taushetsplikt • Balder- saken, Rt. 2000 s. 2167 (kjennelse) • «Det avgjørende må være om advokaten utfører et arbeid for sin oppdragsgiver eller for det selskapet vedkommende er ansatt i, som er av en slik karakter at det må anses som advokatvirksomhet.» • Akzo Nobel, storkammeravgjørelse, EU-domstolen, 14. september 2010

31. Bedriftsadvokaters taushetsplikt (forts.) • Betydningen av Akzo Nobel-avgjørelsen for norske bedriftsadvokater • Rettslig • Konkurransesaker, men avhengig av hvilke prosessregler som gjelder • Praktisk • Skriftlighet • Ekstern advokat

32. Innvendinger mot at bedriftsadvokater har taushetsplikt • Muliggjør beskyttelse av ulovlig virksomhet • De har ikke en klar advokatfunksjon • De bidrar til sammensatte dokumenter

33. Best practice - taushetsplikt • Separat arkiv – fysisk adskilt fra øvrig virksomhet • Merking av e-post • Kontorlandskap – adgangskontroll • Konkurransesaker

34. Compliance

35. Bedriftsadvokater og compliance

36. Bedriftsadvokater og compliance (forts.) • Hva er compliance? • Utarbeidelse av compliance-programmer/-rutiner • Operativ compliance • Betydning for uavhengigheten?

37. Bedriftsadvokater og styreverv

38. Bedriftsadvokater og styreverv (forts.) • Hovedstyrets anbefaling om kombinasjonen advokat og styremedlem for samme selskap • Utredning av professor dr.juris Johan Giertsen • Ingenting om bedriftsadvokater spesielt • Aksjelovene har ingen rettslige hindre • CorporateGovernance ikke til hinder • Advokaten ikke inhabil når egne juridiske råd behandles av styret, jf. asl./asal. § 6-27: Ingen «fremtredende … særinteresse» • Opp til eierne å vurdere hensiktsmessigheten

39. Bedriftsadvokater og styreverv (forts.) • Styreverv og advokatens uavhengighet • Uavhengigheten utfordres særlig når advokatens råd behandles • Identifikasjon med klient – bildet utad • Hovedstyrets anbefaling: Advokaten må selv vurdere om det oppstår konflikt med kravet til uavhengighet • Bør bedriftsadvokater være ekstra varsomme med å påta seg styreverv for klient?

40. Bedriftsadvokater og styreverv (forts.)

41. Etiske problemstillinger for alle advokater • De overordnede rettesnorene • Fremme rett og hindre urett, RGA pkt. 1.2 • Ivareta klientens interesser, RGA pkt. 3.1.2 • Saklig og korrekt opptreden, RGA 1.3

42. Etiske problemstillinger for alle advokater (forts.) • Forholdet til domstolene og konfliktløsende organer • Opptreden overfor retten, RGA pkt. 4.1 • Rettferdig rettergang, RGA pkt. 4.2 • Forsvarlig oppdragsmengde, RGA pkt. 4.4 • Forlikstilbud, RGA pkt. 4.5 • Forholdet til vitner mv, RGA pkt. 4.6 • Saker hvor advokaten kan bli ført som vitne, RGA pkt. 4.7

43. Etiske problemstillinger for alle advokater (forts.) • Forholdet mellom advokater • Kollegial tillit, RGA pkt. 5.1 • Henvendelser til motpart, RGA pkt. 5.3 • Tvist mellom advokater, RGA pkt. 5.4 • Utilbørlig påvirkning, RGA pkt. 5.5 • Opplæring, RGA pkt. 5.6 • Forholdet til advokatfullmektig, RGA pkt. 5.7