Rekruttering av tillitsvalgte i landbruket sine organisasjoner

1. Rekruttering av tillitsvalgte i landbruket sine organisasjoner Samarbeidsrådet, Sola, 19.01.2012 Terje Vareberg

2. Bakgrunn • Vedtektene vil generelt omtale organisasjonens hovedoppgaver. • Hovedformålet er ofte « å fremme de økonomiske interessene til medlemmene og landbruket for øvrig på kort og lang sikt ved produksjon og omsetning av varer og tjenester « • Styrets ansvar og oppdrag er på mange måter gitt av vedtektene: • ” Økt lønnsomhet for bonden ” • Styrets ansvar reguleres av vedtektene , men også av den alminnelige lovgivning og god styrepraksis

3. Bakgrunn • ”Bedrift og folkebevegelse” • Samvirkebedrifter er i sin natur komplekse virksomheter å styre • Eierne (medlemmene ) er både eiere og kunder/leverandører • Eierinteressen er oftest underordnet leverandør/kundeinteressen • Samvirkeorganisasjonen er både • Interesseorganisasjon • Bedrift • forvaltningsorgan

4. Bakgrunn • Det følger av dette at styringen av virksomheten er krevende og stiller svært store krav til kvaliteten på styrearbeidet • Temaet godt styrearbeid har vært viet stor oppmerksomhet i debatten i næringslivet de seinere år. Samtidig er det et tankekors at temaet har hatt lite oppmerksomhet i akademiske kretser ved de toneangivende læresteder. • Det fins ingen patentoppskrift på hva som er godt styrearbeid.

5. Styret • Kvaliteten på styret og daglig leder (toppledelse) er avgjørende for bedriftens verdiskaping og prestasjoner • Samspill og samhandling styret – daglig leder • Styrets viktigste oppgave er å ansette og avsette daglig leder • Et godt samspill mellom styret og spesielt styrets leder og daglig leder er avgjørende for å lykkes

6. Styrets arbeid. De vanskelige sakene • Risikoen er ofte stor for at styret bruker for mye tid for å finne ut hvor en har vært og at dette går på bekostning av styrets diskusjon av framtidsperspektivene og hvor en skal videre • Tiltak : Gode rapporter om driften med fokus på avvik og tiltak for å rette opp disse. • Strategiarbeidet • Landbrukets framtid • Landbrukspolitikken. Samvirke som gissel • Samvirkebedriftenes situasjon • Markedsutviklingen • Trening i å se konsekvenser , muligheter og utfordringer som følge av alternative utviklingsbaner

7. Styrets arbeid. De vanskelige sakene • Omdømmearbeid og kommunikasjonsstrategi stadig viktigere , også fordi varemerkene krever det. • Samvirke en del av verden • Hvem står opp for samvirkeforetaket på en regnværsdag ? • Samvirkeforetaket er som oftest en viktig bedrift i regionen , men hvem vet det ? • Etikk og samfunnsansvar

8. Styrets arbeid. De vanskelige sakene • Krisehåndtering . HMS • Praktisk trening • Hvem uttaler seg utad. Arbeidsdeling styreleder – daglig leder • Organisasjon , medarbeiderskap, lederutvikling • I stor grad daglig leders ansvar, men styret må ha et overordnet engasjement. Flinke folk er det knapphet på , og de velger sjefen sin – ikke omvendt. • Risikostyring. • Et vanskelig område , men styret må forstå , og ha et bevisst forhold til , den samlede risiko som selskapet er eksponert for.

9. Markedsregulering versus marked • Tine , Gilde og Prior er svært verdifulle varemerker. Hva betyr det ? • Markedsregulering gjelder alle bønder i Norge,og omfatter råvaremarkeder. • Myndighetene ønsker konkurranse. • Er det bra med konkurranse ? • Er det akseptabelt å gå lens for smør ?

10. Rekruttering av styremedlemmer • Styret skal ikke være en ”overadministrasjon” • Ekspertisen skal finnes i bedriften eller den skal kjøpes • Viktig med ”treningsarenaer” for læring og utvikling. En særlig utfordring for landbrukssamvirket er at en ofte går direkte fra garden til gigantbedrifter i norsk målestokk. • Politisk erfaring og erfaring fra faglag kan være verdifull , men rollen som styremedlem i en bedrift er klart forskjellig fra rollen som politisk valgt eller tillitsvalgt i et faglag. • Valgkomiteens rolle. Kompetansekrav som for styremedlemmer

11. Valgkomiteen • Bør sammensettes slik at kompetanse og erfaring overordnes landsdel , kjønnsdel og dyreslag. • Er minst like viktig som styrene. Medlemmene bør ha fartstid som styremedlem. • Må arbeide kontinuerlig, ikke nok med skippertak før valg skal avholdes . • Må ha et langsiktig perspektiv for sitt arbeid. • Må ha autoritet og integritet og kun ha organisasjonens beste for øyet.

12. Gode styreteam • Et bedriftsstyre er et team ikke et kommunestyre • God rolleforståelse er en forutsetning • Medlemmene bør utfylle hverandre mht kompetanse og erfaring. • God forståelse av samvirkes særpreg , trusler og muligheter. • God styrekultur og eierstyringskultur er viktig.

13. Hvor er kandidatene ? • Er verv som tillitsvalgt / styremedlem attraktivt ? • Det er knapphet på flinke folk. Hva skal til for at flinke bønder skal bruke tid på slike verv ? • Må det bare være bønder i styrene ? Er en for isolasjonistisk i tenkningen ?