1 / 9

MATERIALE -alt til sitt bruk

MATERIALE -alt til sitt bruk. Kva materiale kjenner du?. Mål 1.t: Eg kan fortelje om mineral og kva malmar er, og kan fortelje om kopar (s.89-91). Om du var eit av dei første menneska på jorda – korleis skulle du fått tak i mat og klede? Korleis verna deg mot rovdyr?.

linus
Télécharger la présentation

MATERIALE -alt til sitt bruk

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. MATERIALE -alt til sitt bruk Kva materiale kjenner du?

  2. Mål 1.t:Eg kan fortelje om mineral og kva malmar er, og kan fortelje om kopar(s.89-91). Om du var eit av dei første menneska på jorda – korleis skulle du fått tak i mat og klede? Korleis verna deg mot rovdyr? MINERAL: Er stein. Inneheldt det verdifult metall  malmar. LEGERING: Ei jamn blanding av metall. KOPAR Eit mjukt metall – lett å forme. Eit av dei første metalla, i malakitt (bål, rennande ut). I dag: I bronse (m/ tinn) og massing(m/sink) I gull og sølv Leiar varme og elektrisk straum. Det eirar  reagerer med luft  beskyttandesaltlag.

  3. Mål 2.t:Eg kan fortelje om jern før og no, og stål(s.91-93) Kva rekkefølgje er det på aldrane; jernalder, steinalder og bronsealder? JERN Det krevst mykje energi å framstille jern frå jernmalm frå myrmalm • måtte smiast. I dag blir jern framstilt i store masomnar (opp til 40 m høg). Her får ein ut jern m/ 4% karbon • Støypejern • Fjernast karbonet får ein mjukt jern • Tilsett ein litt karbon + litt anna metall  STÅL Eigenskapane til stål kan endrast  Den metallegeringa det finst mest av i verda!

  4. Mål 3.t:Eg kan fortelje om aluminium og titan, og forklare omgrepet korrosjon(s.93-95) ALUMINIUM: Endå vanskelegare å framstille enn jern • Ved elektrolyse (elektrisk straum i aluminiummineral) • Heldt seg godt i luft • Låg vekt (1/3 av tettleiken til jern/kopar) • Duraluminium (alum.+kopar) – sterkt som stål TITAN: Lettmetall, vanskeleg å framstille • Finst i brilleinfatningar, syklar, røyrkonstruksjonar • God motstandsevne mot korrosjon KORROSJON: Kjemisk reaksjon som tærer på metalla. Metall reagerer med stoff i luft og vatn.

  5. Mål 4.t:Eg kan forklare korleis glas, mørtel og betong vert laga (s.95-98) GLAS • Vert laga av fin sand + metalloksid (mineral)  Smeltast, støypast eller blåsast til formar • Lys kan passere gjennom – difor gjennomsiktig ( Partiklar som i væsker, kan flytte seg – ikkje fast struktur.) • Kan tilsetjast ulike stoff – ulike eigenskapar • Glasfiber – nett av syltynne glasstrådar = STERKT KOMPOSITTMATERIALE Blanding av stoff – vert sterke, fleksible og lette (T.d. glasfiberarmert plast i fritidsbåtar.)

  6. Kalkmørtel: Brend kalkstein blanda med vatn og sand – sterkt bindemiddel. Kalkstein mister CO2 ved brenning, men tek det opp igjen v/tørking. NB: Treng luft v/tørking. Sement: Inneheldt leire (m/ aluminiumoksid), blanda med vatn og sand – sterkt bindemiddel. NB: Kan tørke under vatn. Betong: Sement blanda med småstein. Er ikkje elastisk, sprekk lett.  Armert betong: strenger eller matter av stål støypt inn i betongen for å unngå sprekker.

  7. Mål 5.t:Eg kan fortelje om papirproduksjon (s.99-102) BOKTRYKKARKUNSTEN oppfunnen i 1445 i Tyskland (idè: veps) Tre på lokus123.no TRE – Kva vert det nytta til? • Trevirke trekker til seg vatn, og utvidar seg då – TRUTNAR • Kan lett formast • Limtre – fleire tynne plankar vert limt saman, solide bjelkar. PAPIR • Papyrus; for 5000 år sidan laga dei papir av papyrusplanta. • Kinesarane knuste tekstilfibrar, italienarane konstruerte mekaniske stamparar  papirmøllene. • Plantefibrar blir malne opp/knust, så bløytast, pressast og tørkast. • I dag: Laga av papirmasse eller cellulose (ligning fjerna).

  8. Mål 6.t:Eg kan fortelje om ulike typar tekstil og eigenskapanedeira(s.102-104) TEKSTIL Er produkt som vert framstilt ved å nytte tekstilfibre • ULL: Vatn trengjerikkje inn i fibrane, mykje luft mellom dei – isolerer mot kulde. Vert øydelagt ved høg temperatur. • BOMULL: Trekkjer til seg vatn, stel varme. Tolar høg temperatur. • LIN: Same eigenskapar som bomull, men finare glans. Tolarikkje same temperatur som bomull. • SILKE: Laga av ei sommarfugllarve, som spinn ein kokong av silketråd. Eksklusivt stoff. • SYNTETISKE FIBRAR: T.d. nylon, forsøk på å erstatte silke (nytta til fallskjermar u/2. verdskrig). Akryl og gore-texer også syntetiske stoffer framstilt av råolje.

  9. Mål 6.t: Oppsummere via lokus.123 (s.97-98) Lokus 123 om materiale

More Related